Informasjon om endringer i TJN

Presentasjon om: "Informasjon om endringer i TJN"— Utskrift av presentasjonen:

1 Informasjon om endringer i TJN 12.12.10
Informasjon om endringer i: Trafikkregler for Jernbaneverkets Nett gyldig fra Innledning: Redigering og rettelse av skrivefeil vil ikke bli kommentert i gjennomgangen – kun faglige endringer Bestemmelser for personale som skal betjene signalanlegg – tatt inn i kap. 12 Bilagene til kap. 8 er tatt ut Bilagene til kapittel 8 ligger på banenettet i dokumentet Sikkert arbeid i og ved Jernbaneverkets Infrastruktur

2 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Dokumentasjon, ruter og kommunikasjon Begrepet ”særlige forhold” brukes der det ikke er mulig å overlevere ruteordre skriftlig (kap pkt. 5) Opplisting over forhold i pkt. 6 på forskjellige driftsformer er fjernet, jf. kulepunkt over Når det oppstår særlige forhold som innebærer at underretning ikke kan gis skriftlig som angitt i pkt. 5, gjelder følgende: togleder skal notere underretningen på fastsatt skjema fører kvitterer for mottak av underretningen ved å gjenta hele eller det vesentlige av underretningens innhold og oppgir sitt navn togleder noterer førers navn på skjemaet togleder tegner inn endringen på grafisk rute skjemaet arkiveres som ruteordre Ruteordrer fordeles kun til fører i tog. Fører er ansvarlig for viderefordeling av ruteordren til ombordansvarlig, i persontog fordeles ruteordren i to eksemplarer til fører (kap pkt. 2) På strekning uten fjernstyring fordeles ruteordre om kjøring/innstilling av andre tog også til fører som berøres av dette, innen en time (kap pkt. 2) □ Kulepunkt 1 og 2: Begrepet ”oppstår særlige forhold” brukes i alle tilfeller der det ikke er mulig å tildele toget ruteordre skriftlig via txp eller telefax på en mellomliggende stasjon. NB: Bruk lokale eksempler Kulepunkt 3: Fører og Hovedsikkerhetsvakt skal skrive ned på blankett 4

3 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Dokumentasjon, ruter og kommunikasjon Forenklet rute for arbeidstog (kap pkt 4d) Klargjøring av begrepene ordre, tillatelse, underretning og melding (kap pkt 3) Funksjonelt nummer på skift/arbeidstog inne på stasjoner (kap pkt 5) □ Kulepunkt 1: pkt 4d: For arbeidstog som kjøres på fjernstyrt strekning, og der det er vanskelig å fastsette ruten på forhånd for eksempel ved visitasjon, ved spesielle værforhold eller lignende, kan det i stedet for underpunktene d og e i kap angis at stopp og arbeid underveis avtales mellom togleder og arbeidstoget i hvert enkelt tilfelle.  Utgangsstasjon og endestasjon skal angis med klokkeslett. Kulepunkt 2: Eksempel på bruken av de forskjellige begrepene: ”Ordre” brukes kun i forbindelse med kryssingsordre og forbikjøringsordre. ”Tillatelse” brukes om de tilfellene en fører, skifteleder eller hovedsikkerhetsvakt må ha aksept fra togleder eller togekspeditør for at en aktivitet kan settes i gang, som for eksempel tillatelse til å skifte, tillatelse til å sette i gang arbeid i spor eller tillatelse til å kjøre forbi et hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal. ”Underretning” brukes om beskjeder om endrede forhold eller opplysninger som det er viktig at blir korrekt oppfattet ”Melding” brukes bare om togmeldinger Kulepunkt 3: Skift og arbeidstog inne på en stasjon kan registreres med funksjonelt nummer når dette er hensiktsmessig. Disse tildeles en egen nummerserie til dette bruk. Ikke et absolutt krav, men benyttes der dette er hensiktsmessig

4 Klargjøring av begreper:
Eksempel på bruken av de forskjellige begrepene: ”Ordre” brukes kun i forbindelse med kryssingsordre og forbikjøringsordre. ”Tillatelse” brukes om de tilfellene en fører, skifteleder eller hovedsikkerhetsvakt må ha aksept fra togleder eller togekspeditør for at en aktivitet kan settes i gang, som for eksempel tillatelse til å skifte, tillatelse til å sette i gang arbeid i spor eller tillatelse til å kjøre forbi et hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal. ”Underretning” brukes om beskjeder om endrede forhold eller opplysninger som det er viktig at blir korrekt oppfattet.

5 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Skifting Ordlyder ved oppstart og avslutning av skifting er fjernet Omlegging av sporveksler og sporsperrer er beskrevet (kap ) Parkering av tog i togspor (kap ) □ Kulepunkt 1: Årsaken til dette er at det som skal sies allerede står meget detaljert i togframføringsforskriften, dette gjelder også ordlyd for frigiving av S-lås, E-lås, rigel og A-lås Kulepunkt 2: ”Gamle” bestemmelser fra JD 350 Skifteinstruksen er tatt inn, disse var ”uteglemt” i rev. 1 Kulepunkt 3: Mye ”styr” fra Jernbaneforetakene på denne, så vi måtte sende ut et S-sirkulære for å klargjøre dette. S-sirkulære innarbeidet i rev. 02 Presisert at dette kun gjelder for tog der det er gitt tillatelse eller er avklart i ruteplanen

6 Å legge om en veksel… Ved omlegging av sporveksel skal loddet legges rolig over, og deretter trykkes ned slik at tungen slutter godt inntil stokkskinnen i den nye stilling. Om nødvendig kan man løfte loddet litt og dunke det forsiktig ned. Dette må gjøres særlig forsiktig ved sporveksler som har sporvekselsignaler. Lar sporvekselen seg ikke legge om, skal man undersøke grunnen til det.

7 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Kjøring av tog Uniformering av funksjoner i sikkerhetstjeneste (6.1.5) Togekspeditør – rødt tjenestetegn Fører – hvitt tjenestetegn Ombordansvarlig – blått tjenestetegn □ Denne foilen er animert slik at instruktøren kan spørre deltakerne om hvilket tjenestetegn som brukes for hver enkelt funksjon.

8 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Uregelmessigheter og feil Dersom tog får uforutsett stopp på linjen skal fører alltid kontakte togleder. Dersom toget har stoppet på grunn av en ulykke, uhell eller en annen uønsket hendelse, skal fører alltid kontakte togleder før toget igjen settes i bevegelse (kap pkt. 8) Varsling til togleder eller togekspeditør om feil eller mulige feil ved infrastruktur (kap pkt. 2 ) □ Kulepunkt 1: Dette gjelder ved ulykker, uhell og lignende. Kommer etter en hendelse på Gjøvikbanen, påkjørsel på planovergang, bytte av fører, politiet frigir tog og plo, tog fortsetter kjøringen uten å varsle togleder og kjører nesten på en banearbeider. Kulepunkt 2: På strekning med fjernstyring, strekning uten fjernstyring og fjernstyrte stasjoner skal feil varsles til togleder. På betjente stasjoner varsles feil til togekspeditør.

9 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Uregelmessigheter og feil Arbeid på rullende materiell i sporet (kap 7.1.7) 1. Når arbeid på det rullende materiellet utføres i sporet, skal personen som ….. Før arbeidet påbegynnes skal vedkommende innhente tillatelse fra togleder på fjernstyrt stasjon og fra togekspeditør/driftsoperatør på betjent stasjon/skifteområde. 3. Togleder/togekspeditør/driftsoperatør skal sperre det sporet som det arbeides i og eventuelt nabospor. Hvis nabospor ikke er sperret skal togleder/togekspeditør/ driftsoperatør underrette tog/skift om forholdet dersom det skal kjøres i nabospor. 4. Ved arbeid under eller mellom vogner skal: a. vognen(e) være avbremset eller faststengt på annen betryggende måte b. sporveksel(er) for spor hvor arbeid foregår, ligge i stilling for kjøring i nabospor c. vedkommende sporveksel(er) som ikke er sentralstilt eller kontrollåst, låses (med klave og hengelås), og nøkkel oppbevares av vedkommende som skal utføre arbeidet d. evt. skifteleder(e)/skiftekoordinator og fører(e) underrettes om arbeidet Når arbeidet foregår på driftsbanegård eller i hensettingsspor gjelder bestemmelsene i pkt. 4 a og b. □ Kulepunkt 1: Er forskriftstekst og står som det står i dag. I kommentarene til TFF var det krav om at JBV skulle lage utfyllende bestemmelser om arbeid på rullende materiell i sporet, her er resultatet.

10 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Uregelmessigheter og feil Det kan kun gis tillatelse til å kjøre forbi ett hovedsignal om gangen (kap pkt. 6 og pkt. 5) Tatt inn tekst om at driftsoperatør kan gi tillatelse til å kjøre forbi dvergsignal (kap ) Tatt inn tillatelse til å kjøre forbi utkjør/indre hovedsignal når fører ikke kan se identifikasjonsskilt på signalet (kap ) □ Kulepunkt 1: Tegnes på tavle for å illustrere hva som menes med dette, bruk lokale eksempler (grensestasjon med indre hovedsignal og utkjørhovedsignal som ikke kan vise kjørsignal) Kulepunkt 2: Også rettet tekst i ordlyden, da denne var feil Kulepunkt 3: Tatt inn fra S-sirkulære: Dersom tog på fjernstyrt strekning har stoppet på en stasjon der utkjørhovedsignal/ indre hovedsignal ikke kan vise kjørsignal, og det ikke er mulig for fører å se signalets bokstav, nummer og stedskode, skal tillatelse til videre kjøring i dette tilfelle innhentes slik: Fører fritas fra å angi hovedsignalets bokstav, nummer og stedskode, ved innhenting av togleders tillatelse til kjøring forbi hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal. I de tilfeller hvor tog har stoppet for av- og påstigning, skal fører underrette ombordansvarlig om at toget har fått tillatelse til kjøring forbi hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal før avgangsprosedyre iverksettes. Fører skal stoppe foran hovedsignalet for å kontrollere at togleders angivelse av hovedsignalets bokstav, nummer og stedskode er korrekt. Disse repeteres til togleder før toget kjører forbi signalet. Togleder skal kontrollere at oppgitt bokstav, nummer og stedskode er korrekt i henhold til gitt tillatelse. (NB: her må instruktør tegne på tavlen og fortelle hva som menes)

11 Oppkjørt sporveksel Oppkjørt sporveksel
Kjøres en sporveksel opp skal dette straks meldes til togleder/togekspeditør. Oppkjøring eller mistanke om oppkjøring av sporveksel, skal straks meldes av togekspeditør eller togleder til banemeldingssentralen. Skriftlig rapport sendes banesjefen. Dersom deler av toget står over sporvekselen skal fører kontrollere vekselens tilstand. Togleder/togekspeditør samtykker eventuelt i at toget kan kjøre videre eller bakke tilbake. Oppkjørt sporveksel skal alltid undersøkes av personale fra signal og linjen. Det skal ikke sikres togveier/skifteveier over oppkjørt sporveksel. Eventuell nødvendig kjøring over sporvekselen skal foregå på muntlig eller skriftlig tillatelse. På bestemte strekninger kan en oppkjørt sporveksel ikke passeres før den er kontrollert av ansvarlig vedlikeholdsenhet. Dette er beskrevet i Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett.

12 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Uregelmessigheter og feil Oppkjørt sporveksel skal alltid undersøkes av personale fra signal og linjen. Det skal ikke sikres togveier/skifteveier over oppkjørt sporveksel. (kap ) På enkelte tospors stasjoner med mulighet for samtidig innkjøring kreves det automatisk hastighetsovervåkning for å kunne kjøre to tog inn samtidig. Dette beskrives i ”Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett” (kap ) □ Kulepunkt 1: Flyttet ansvaret for å kontrollere sporvekselen over til fører også på betjent stasjon, ingen krav til låsing med klave og hengelås Kulepunkt 2: Presisering av regel

13 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Uregelmessigheter og feil Tillatelse til videre kjøring etter balisefeil BF2 eller BF3 i forbindelse med hovedsignal (hovedindikator i ATC-panelet viser ”FEL”). (S-sirk. 38/09) Følgende gjelder etter balisefeil BF2 eller BF3 i forbindelse med hovedsignal (hovedindikator i ATC-panelet viser ”FEL”): Toget stoppes umiddelbart. Fører kontakter umiddelbart togleder/togekspeditør, oppgir togets nummer (siffer for siffer), hvor toget har stoppet og informerer om at ATC har gitt balisefeil BF2 eller BF3 i forbindelse med hovedsignal (hovedindikator i ATC-panelet viser ”FEL”). Togleder/togekspeditør forsikrer seg, ved hjelp av togradio og fjernstyringssystemets eller stillerapparatets indikeringer, om at førers angitte posisjon er korrekt. Før videre kjøring gjenopptas, skal fører avklare med togleder/togekspeditør at toget ikke har kjørt forbi et hovedsignal som ikke viste kjørsignal, samt at det ikke er noen andre forhold som er til hinder for at toget kan kjøre videre. Endret: Hvis det viser seg at toget har kjørt forbi et hovedsignal som viste kjørsignal og fått balisefeil BF2 eller BF3, og det ikke er noe til hinder for videre kjøring, gir togleder/ togekspeditør tillatelse (uten bruk av fastsatt ordlyd) til at toget kan kjøres videre (kap 7.5.8) □ Fem første kulepunkt er tekst fra S-sirkulære nr. 038 – 2009 uten endringer Siste kulepunkt: Er omskrevet så det ikke skal være noen tvil om hva en tillatelse betyr i dette tilfellet.

14 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Kapittel 8 Arbeid i spor 8.1.1 pkt 5 Mindre arbeider som ikke kan planlegges og arbeider som ikke påvirker sporet eller sporets stabilitet kan foretas uten ruteordre for arbeidet. Betingelsen er at sporet umiddelbart kan meldes klart. Togleder eller togekspeditør kan tillate dette dersom trafikksituasjonen tilsier det. Dersom det allerede foregår planlagt arbeid i sporet/på strekningen skal togleder/togekspeditør henvise forespørselen til vedkommende hovedsikkerhetsvakt. (8.1.1 pkt 5) □

15 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
8.1.2 Dersom det er satt opp markeringsgjerde/sperrebånd eller tilsvarende, er øvre grense for fastsettelse av hastighet 130 km/h. Dersom det ikke er satt opp noe gjerde/sperrebånd mot tog på nabospor er øvre grense for fastsettelse av hastighet 40 km/h. Dersom det ikke er mulig å sette opp fysisk barriere, markeringsgjerde eller sperrebånd skal dette framgå av bestillingen på arbeidet og endringene skal beskrives i ruteordren. Ved mindre arbeider uten ruteordre, skal hovedsikkerhetsvakt informere togleder dersom det ikke er mulig å etablere en fysisk barriere eller sette opp markeringsgjerde/sperrebånd, slik at togleder kan få underrettet tog i nabospor om hastighetsnedsettelsen. Dersom man i unntakstilfelle vil praktisere andre betingelser for hastighet i nabospor kreves det at det er utført en risikovurdering som viser at risikoen ikke øker i forhold til ovennevnte hastighetsbetingelser. Endringene må framkomme i ruteordren for arbeidet og det skal henvises til vedkommende risikovurdering i ruteordren. Hovedendringer er at det nå tillates benyttes sperrebånd som alternativ til markeringsgjerde. Endringene må framkomme i ruteordren for arbeidet og det skal henvises til vedkommende risikovurdering i ruteordren

16 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Arbeid i spor 8.1.3 Arbeid på eller ved kontaktledningsanlegg Togleder/togekspeditør skal sperre hele den frakoblede strekningen. På dobbeltsporet strekning og/eller stasjoner hvor det ikke er samsvar mellom hovedsignal og seksjonsdele, skal nærmest tilliggende blokkstrekning/spor også sperres. Det skal framgå i ruteordren for arbeidet hvilke(n) strekning(er)/spor som må sperres.(8.1.3 pkt. 2) Det som er viktig er at det ved disponering for arbeid sperres slik at det ikke kan kjøres el. tog eller skift inn på frakoplet område. Illustrasjonen viser en disponering for arbeid på dobbeltsporet strekning der frakoplingen ifbm. arbeidet fører til større begrensninger. Hvordan togleder / TXP sperrer spor strekning: Fjernstyrt stasjon: Togleder må sperre en hel stasjon (togsporene) med unntak for nyere stasjoner der deler av stasjonen kan sperres (ESTW) Betjent stasjon: Her kan togekspeditøren sperre A-feltet og ta inn tog fra motsatt side og inn i togspor som ikke er sperret Det er viktig at dette behovet for sperring blir tatt hensyn til ved planlegging og utarbeidelse av EL – sikkerhetsplan (se felt for begrensning i toggangen) Z - Seksjonsdele Z Disp. for arbeid m/frakopling

17 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Arbeid i spor 8.1.7 pkt 7 På store stasjoner som kan deles opp i flere forhåndsdefinerte områder/sporgrupper kan det være en hovedsikkerhetsvakt for hvert enkelt område/sporgruppe (8.1.7 pkt 7) Dette må beskrives i ”Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett” Her er det gitt mulighet for at det kan være flere arbeidsområder inne på en større stasjon

18 Arbeid i spor Sperring av strekning uten fjernstyring (8.2.4)
2) Txp A setter opp signal 1A/1B (”stopp”) og tar kontakt med txp B som også setter opp signal 1A/1B (”stopp). Deretter sperres strekningen mellom A og B. Dette noteres i togmeldingsboken både på A og B stasjon. Arbeidssted 1, med Hoved - sikkerhetvakt Arbeidssted 2 med Lokal -sikkerhetsvakt Txp A- stasjon Txp B- stasjon 3) Txp B ringer til HS, bekrefter at strekningen er sperret og gir tillatelse til å starte opp disponeringen fram til angitt klokkeslett 1) HS anmoder txp A om å starte opp disp. ihht ruteordre 4) HS gir tillatelse til lokal sikkerhetsvakt om at disponering kan iverksettes, noteres i logg □ Denne har vi i dag og Dere er godt kjent med styringssløyfen ved oppstart, men dessverre laget vi ingen tilsvarende sløyfe ved avslutning, det har vi endret fra den , se neste foil --->

19 Arbeid i spor Opphevelse av sperring på strekning uten fjernstyring (8.2.7 pkt. 8) 5) Togekspeditørene opphever så sperringen med togmelding på togradio. Dette noteres i togmeldingsboken både på A og B stasjon og sikringstiltak fjernes. □ 3) Txp B st. ringer txp på A st. og meddeler at arbeidet mellom B st. og A st. er avsluttet. A-st B-st HSV Txp A st. Txp B st. 2) HSV ringer til Txp på B st. og varsler om at arbeidene er avsluttet og at strekningen er klar for tog. 4) Txp på A – st. ringer til HSV og får bekreftet at arbeidet er avsluttet og at strekningen er klar for tog. 1) Lokal sikkerhetsvakt underretter HSV om at arbeidet er avsluttet på sitt område. HSV noterer i logg. Denne endringen er innført for å etablere flere barrierer ved avslutning av arbeid. Hvis vi ikke har en lukket sløyfe også ved avslutning kan i teorien sperringen av feil blokkstrekning bli opphevet. En annen fordel er at vi har like rutiner ved oppstart og avslutning av arbeid. Hvilken TXP som kontaktes først har ingen betydning! Tegningen er et eksempel

20 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Arbeid i spor Disponering av strekning for kjøring av arbeidstog (8.3.1) Aas- stasjon Li - stasjon Arbeidstog 57101 Disponering av strekning for kjøring av arbeidstog (57101) skjer ved at det opprettes rute for arbeidstoget og at strekningen mellom to stasjoner (betjente eller fjernstyrte) frigis for kjøringen (Det er altså ikke tillatt med flere tog eller disponering for arbeid på strekningen). Kjøring forbi blokksignal foregår ved kjørsignal eller tillatelse. Hvis arbeidstoget har passert blokksignal m/kjørsignal må toget kjøres fram til neste stasjon Ved disponering for kjøring av arbeidstog på spor/område inne på en stasjon skal det foreligge ruteordre på kjøringen og arbeidstoget identifiseres ved bruk av dedikert nummer (på tog eller på skift) som angis i ruteorden. Ved disponering for kjøring av arbeidstog skal alt arbeid foregå i forbindelse med kjøringen, all aktivitet rundt kjøringen skal foregå innenfor siktavstand til arbeidstoget. Det opprettes rute for arbeidstoget og strekningen frigis for kjøringen, etter at toget har kjørt ut, sperres strekningen Ved disponering inne på en stasjon skal det foreligge ruteordre og arbeidstoget identifiseres ved bruk av dedikert nummer Fører skal melde fra til togleder (kommer fra str. m/fjs) og txp (kommer fra str. u/fjs) om at disponeringen er avsluttet.

21 Anleggs område- jernbane
Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra : Anleggsområde- jernbane – Ruteordre Det skal angis hvilken strekning som skal defineres som anleggsområde- jernbane og det skal angis om anleggsområdet blir avgrenset med skilt (skiltene angis i ruteordren) eller ved at det opprettes en sikkerhetssone. Sikkerhetssonen skal angis i ruteordren for arbeidet som strekningen mellom innkjørhovedsignal/enkelt innkjørsignal og utkjørhovedsignal/ytterste sporveksel (Kap pkt. 2b) Nøyaktig tidsrom. Tidsrommet skal angis som: i tiden mellom togene, mellom bestemte tog ved behov og/eller tidspunkt for oppstart og avslutning. (Kap pkt. 2c) Punktene fra ruteordren tar for seg de vesentligste endringene Når anleggsområde- jernbane avgrenses av et hovedsignal/enkelt innkjørsignal og det opprettes en sikkerhetssone mellom ”innkjør og utkjør”, er det identifikasjonsskiltet som angir grensen mellom anleggsområdet og sikkerhetssonen og det er ikke behov for mer merking av grensen. Grensen er angitt i ruteordren for arbeidet der stasjonens navn, signalets bokstav (ev.nummer) og stedskode er benevnt. Dersom det opprettes flere anleggsområder inntil hverandre skal det skiltes i grensen mellom anleggsområdene. Eksisterende skilt med tekst ”Anleggsområde” kan brukes inntil videre. Skiltet settes om mulig opp midt i sporet der anleggsområdet begynner/slutter (i grensen mellom anleggsområdet og trafikkert spor) A 444 MAG Anleggs område- jernbane ELLER

22 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Kap 8.4.3 b. Avgrensningen av anleggsområdet skal som hovedregel skiltes med skilt med påskriften ”Anleggsområde- jernbane” jf Unntak: På enkeltsporet strekning kan skilting unnlates når grensen for anleggsområdet blir lagt ved et innkjørhovedsignal/enkelt innkjørssignal (stasjonsgrense) der det anses å være uhensiktsmessig å skilte på grunn av lange blokkstrekninger og/eller korte disponeringstider. I disse tilfeller skal det skal være opprettet en ”sikkerhetssone” som definert i kap pkt. m. Sikkerhetssonen skal være angitt i ruteordren for arbeidet.

23 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Anleggsområde- jernbane – Avgrensning ved hovedsignal (8.4.3) Mo – st. Li – st. Ås – st. Blå strek viser anleggsområdet B A B A Gul strek viser sikkerhetssonen Her kan togleder, ev. togekspeditør, tillate et tog å kjøre inn på Mo stasjon, men toget kan ikke kjøres ut på strekningen mellom Mo og Li. 8.4.3 b. Avgrensningen av anleggsområdet skal som hovedregel skiltes med skilt med påskriften ”Anleggsområde- jernbane” jf Unntak: På enkeltsporet strekning kan skilting unnlates når grensen for anleggsområdet blir lagt ved et innkjørhovedsignal/enkelt innkjørssignal (stasjonsgrense) der det anses å være uhensiktsmessig å skilte på grunn av lange blokkstrekninger og/eller korte disponeringstider. I disse tilfeller skal det skal være opprettet en ”sikkerhetssone” som definert i kap pkt. m. Sikkerhetssonen skal være angitt i ruteordren for arbeidet. (For å kunne benytte en sikkerhetssone må grensen for anleggsområdet legges ved et innkjørhovedsignal/enkelt innkjørsignal) Det er kun togleder/togekspeditør som etter avtale med hovedsikkerhetsvakt kan gi tillatelse til aktivitet i sikkerhetssonen. RØDE streker på anleggsområde er togleders sperring! Hvis grensen for anleggsområdet legges ved innkjørhovedsignal A på Mo st. kan det opprettes en sikkerhetssone mellom innkjørhovedsignal A og utkjørhovedsignalene M og O på Mo st hvis det er uhensiktsmessig å bruke skilt Avgrensning i forhold til kontaktledningsanlegget: Dersom kontaktledningsanlegget må frakoples, skal seksjonsskillet ligge innenfor grensen for anleggsområdet

24 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Anleggsområde- jernbane – Avgrensning ved hovedsignal (8.4.3) Mo st. Li st. Ås st. Blå strek viser anleggsområdet B N L M 2382 B Tog 2382 må holdes utenfor på Li stasjon til anleggsområdet er avsluttet. Anleggsområdet sikres ved å sette på en sperre på blokkstrekningen ved innkjørhovedsignal B ved Ås stasjon som avgrenser anleggsområdet og en sperre i togsporene ved Li stasjon, anleggsområdet avgrenses av utkjørhovedsignalene L og N med virksom ATC på Li stasjon. Da grensen for anleggsområdet legges ved et utkjørhovedsignal må det skiltes Gul strek viser sikkerhetssonen Togleder ev. togekspeditør kan tillate et tog å kjøre fra Mo stasjon og mot Li stasjon. Grensen på Li st. må skiltes, på Ås st. kan det etableres en ”sikkerhetssone”

25 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Anleggsområde- jernbane – Avgrensning ved sporveksel/dvergsignal (Kap ) Hovin st. Støren st. Soknedal st. Blå strek viser anleggsområdet Orange strek viser fastlagt togvei Grønn strek viser mulig togvei B Anleggs område C Rørosbanen Dovrebanen Sporvekslen(e) som avgrenser anleggsområdet (og som er angitt i ruteordren) inngår i anleggsområdet. 8.4.3 c. Dersom man i unntakstilfelle vil praktisere andre betingelser for angivelse/merking av grensen for et anleggsområde- jernbane enn det som er nevnt i punkt i b, kreves det utført en risikovurdering som viser at risikoen ikke øker i forhold til ovennevnte avgrensningsbetingelser. Avgrensning ved sporveksler er kun tillatt på stasjoner med stillverk Grensen skal skiltes hvis den legges inn på en stasjon. Ved andre former for avgrensning må det utføres en egen risikovurdering.

26 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Anleggsområde- jernbane – Avgrensning ved enkelt innkjørssignal (8.4.3) Li st. Mo st. B A B Ås st. Li stasjon har enkelt innkjørsignal kan grensen for anleggsområdet ligge ved enkelt innkjørssignal B, men det skal da skiltes med anleggsområde- jernbane på baksiden av innkjørssignalet. Txp Li kan ta imot togmelding fra Mo og tog fra Mo kan kjøre fram til 20m foran enkelt innkjørssignal B på Li st. Ikke behov for noe skilt på enkelt innkjørssignal B ved Ås st. da grensen her ligger ved et motstående signal med positivt rødt lys og identifikasjonsskilt som er angitt i ruteordren for anleggsområdet. Her er det sikkerhetssone mellom Enkelt innkjørsignal B og sporveksel 2 på Ås stasjon Grensen for anleggsområdet legges ved enkelt innkjørsignal B på Li st. fordi det er krav om at hele stasjonen må inngå i anleggsområdet når stasjonen ikke har hovedsignaler, men enkelt innkjørssignal. Grensen må skiltes.

27 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Anleggsområde- jernbane – Kjøring inn på, inne på og ut fra Flere skinnegående arbeidsmaskiner kan kjøres samlet inn/ut fra et anleggsområde – jernbane. Tognr for først inn/utkjørende arbeidsmaskin benyttes Automatisk hastighetsovervåking skal være innkoblet ved kjøring inn på, ut fra og ved forflytning inne på et anleggsområde- jernbane (Kap pkt. g.) Ved heving av anleggsområde-jernbane for passering av tog på fjernstyrt strekning, kan den/de skinnegående arbeidsmaskin/tog stå i togspor på en annen stasjon en den som er angitt som oppstart/avslutningsstasjon i ruteordren (Kap pkt. 4 n.) Fører skal melde fra til togleder (når kjøringen avsluttes på en grensestasjon og kommer fra str. m/fjs) eller txp (på betjent stasjon fra str. u/fjs) om at kjøringen er avsluttet (Kap pkt. 4 l. og m) □ Kulepunkt 1: Her trenger ikke maskinene å være sammenkoblet – vurderes ut fra den enkelte situasjon Kulepunkt 2: Trekkraftkjøretøy som går over i arbeidsmodus, der det ikke er mulig å ha automatisk hastighetsovervåkning innkoblet av tekniske årsaker, skal likevel alltid ha registreringsenheten for ATC innkoblet. Kulepunkt 3: Når anleggsområdet avsluttes ”for dagen” må materiellet befinne seg på stasjonen i henhold til ruteordren. Kulepunkt 4: Dette er endret slik at det er i overenstemmelse med melderutiner for hjelpelokomotiv

28 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Signaler: På stasjoner med enkelt innkjørsignal/enkelt sikringsanlegg der signalet ikke automatisk går i stopp, skal det alltid utveksles kontrollsignal (A - signal) før det utveksles ankomstmelding for toget på togradio. (9.9 nytt pkt.3) Dette er også omtalt i bilag 5.25 pkt. d Kontrollsignalet brukes både for å kontrollere sporvekslenes stilling på blokkstrekningen og for å kontrollere at enkelt innkjørsignal viser signal: ”Stopp”

29 Trafikkregler for Jernbaneverkets nett endringer i rev. 2 fra 12. 12
Endringer i bilag til kapittel 5 Hendelseslogg (bilag 5.10) Føring av togmeldingsbok (bilag 5.20) Ikke annullere avgangsmelding så lenge toget er på blokkstrekningen Hjelpelokomotiv Hjelpetog Øvrige endringer ”Bestemmelser for personale som skal betjene signalanlegg” er tatt inn i kap. 12 (”gamle” JD 348) Bilagene til kapittel 8 er fjernet, det var for det meste skjemaer og instrukser, disse ligger på Banenettet under styringssystemet  Kulepunkt 1: Hendelseslogg brukes i stedet for Togleders vaktjournal Kulepunkt 2: 2.3 Avgangsmelding/melding om sperring Rubrikken skal fylles ut så snart avgangsmelding er sendt til/mottatt fra nærmeste betjente stasjon. En avgangsmelding kan ikke annulleres så lenge toget befinner seg ute på strekningen. For hjelpelokomotiv utveksles ikke avgangsmelding fra stasjon hvor kjøringen av tog med hjelpelokomotiv begynner. Klokkeslett for tog kom/tog gikk føres også på linjen for hjelpelokomotivet. Blokkstrekningen er sperret for det toget som har havarert, derfor er det ikke behov for å sende togmelding for hjelpetoget, avtales kun med nabostasjonen og noteres i merknadsfeltet i togmeldingsboka.