Følgeforskning av Snøhvit – Forskningsdagene 29. september •Korleis kan vi analysera funna i følgeforskinga? •Kva utviklar vi kunnskap om?

Presentasjon om: "Følgeforskning av Snøhvit – Forskningsdagene 29. september •Korleis kan vi analysera funna i følgeforskinga? •Kva utviklar vi kunnskap om?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Følgeforskning av Snøhvit – Forskningsdagene 29. september •Korleis kan vi analysera funna i følgeforskinga? •Kva utviklar vi kunnskap om?

2 ”Sjokket” – Snøhvitutbygginga – noen kjenneteikn •Investeringar på 40-50 milliardar, oppbygging av ekstrakapasitet på 3000 personar (Gigantprosjekt) •Kjøper varer- og tenester lokalt (1,9 mrd. i Vest-Finnmark) •Aktivitet mot langsiktig næringsutvikling (nettverksbygging, innovasjonar, nye utdanningstilbud) •Auka aktivitet på bustad, eigedom & offentlege investeringar •Utvikling av nye transportmønster? •Driftsfase: 125 av Statoils 180 skal bu i Hammerfest •Utover Snøhvit: Behov for å rekruttera 300 i petroleums- sektoren kvart år ? (Pro Barents), forsterka press

3 Snøhvitutbygginga og det tradisjonelle Nordperspektivet I forhold til det tradisjonelle distrikts- og velferdspolitiske utgangspunktet: •Låg sysselsetjing (spesielt i vekstbransjar), sysselsetjingsnedgong? •Korleis endrar ei megautbygging etablerte territorielle mønster? •Korleis fungerer regionalpolitikken i møte med slike vekstimpulsar?

4 Snøhvitutbygginga og regional utvikling •Det generelle: Nye aktørar, ny samhandling, nye nettverk, (prosessar)? •Det spesifikke om oljeselskapa og regional utvikling (kva type organisasjonar er dette) – lukka/opne system, ulik intern respons

5 Snøhvitutbygginga og nye perspektiv på regional utvikling •Den nye Europeiske utfordinga: Korleis skapa vekst utanfor ”Pentagon”? •Spesifikke vekstutfordringar i Nord: Vekst med store avstandar, kaldt klima, lite folk – basert på store utbyggingar? •Kunnskapsbidrag til den norske nordområde”-satsinga”

6 Korleis har Snøhvit endra etablerte territorielle mønster •Innpendling nøkkel i ny balanse på arbeidsmarknaden •Forsterking av geografisk konsentrasjon •Nye pendlingsmønster internt i Finnmark? •Ny vekst kan endra etablerte flyttemønster •Lik relativ sysselsettingsvekst for kvinner og menn i utbyggingsfasen, usikkert etter •Usikker ungdomsatferd

7 Utbygging i ein lokal arbeidsmarknad i Finnmark

8 Geografisk konsentrasjon

9 Sterk auke i intern pendling i Finnmark

10 Lik vekst begge kjønn i utbyggingsfasen …

11 Nye flyttemønster bidrar også til ny balanse i arbeidsmarknaden – døme frå Hammerfest

12 Men - usikker ungdomsatferd (16 - 25 år – 2003 / 2004) Relasjon til Snøhvitprosjektet HammerfestAlta TotaltKvinnerMennTotaltKvinnerMenn Ja, har jobb 001101 Ja, har hatt jobb 000000 Ja, har søkt jobb 001001 Ja, planlegger å søke jobb 136209215 Ingen869478909883 Totalt100100100100100100 Antall svar (n) 276137139272119153

13 Noen rekrutterer med arbeid, andre med ”bolyst”

14 Lokal og regional verkemiddel- bruk og planlegging i forhold til Snøhvitprosjektet blir bestemt av: •Ansvarsreformens motsetningar mellom ansvar og ressurstilgang •Prioritering av ressursar påverka av: –Krisene i den øvrige delen av regionen –Virkemiddelapparatets historiske primærnæringsforankring –Liten tradisjon for å arbeide med vekstutfordringer

15 Andeler av lån og tilskudd FFK og IN, 2000 - 2005 Utvalgte områder Andel lån Andel tilskudd Andel sysselsatte Hammer- fest 131115 Regionale sentra 293762 Kyst623420 Innland71518

16 Ny regional ulikhet i betingelser for kommunal velferdsproduksjon •”i 2007 vil eiendomsskatten til Hammerfest fra Melkøya utgjøre 98 mill. kr. pr år, i 2005 var det samlede rammetilskuddet fra staten 102 mill. kr.” •”investeringsplan Hammerfest 2003 - 2009 utgjør 850 mill. kr…”

17 Snøhvit og regional utvikling: Statens rolle •Overlet dei konkrete utviklingsutfordringane til utbyggar, region, kommunar (endring av petroleum- og regionalpolitikken) •Unntak: Det nye statlege verkemiddelapparatet (FoU-retta verkemiddel) •Periferiens utfordring i forhold til verdens mest effektive virkemidler •Generelle rammer, mellom anna tiltakssona (støtte til arbeidsintensiv verksemd)

18 Utbyggjar – næringsstrategiar utover sjølve utbygginga •Bygging av regionale nettverk, kvalifiseringsprogram regionalt næringsliv •Innovasjonar: Direkte krav til leverandørar, leverandørutviklingsprogram mot nye produkt og tenester, eigarskap i utviklingsretta bedrifter •Bygging av utdannings-/kompetansetilbud

19 Snøhvit og nye utviklingsperspektiv •Det Europeiske perspektivet: –Lisboa-prosessen (Europa som den raskast veksande kunnskapsbaserte økonomien) –Den territorielle utfordringa – vekst utanfor “Pentagon” (London, Paris, München, Milano Hamburg, London) –“Pentagon”: 15 % av EUs arealer, 32 % av befolkninga og 47 % av BNP –Finnmark: 15 % av Norges arealer, 1,6 % av befolkninga, 1 % av BNP

20 Snøhvit og nye utviklingsperspektiv •Den nordlige dimensjon: –“svak økonomisk og velferdsmessig utvikling p.g.a. liten befolkning, høge transport- kostnader/svak tilgang til transportsystem, kaldt klima” –Norsk unntak (høg kapasitet (liten ledighet), god velferd) ? –Hva er egentlig fokus i den nordlige dimensjon? Vekst eller underutvikling?

21 Det norske nordområdeperspektivet 2006 ?

22 Det norske Nordområde-fokuset handlar eigentleg om … •Driverne?: Framtidig mangel på energi gir geopolitisk fokus på nord (markedet) •Petroleumssektoren, ”berre denne som har tyngde nok …” •Den store risikoen: Miljø og fisk •Den andre risikoen?: Helse - Smitte, kompetanse, forebygging …? •Det sosiale og regionale systemets rolle – definitivt ikkje

23 Nordområda og samfunns-/ regionalanalysen •Behovet for å utfordre de teknisk-økonomiske systemene godt reflektert i Arve Johnsens rapport •Ingen grunn til bekymring? Ekspansjonen i norsk samfunnsanalyse et produkt av etterspørselen •Konsekvensenes talerør? •Forskning.no: Samfunnsanalysen integrerende mellom sektorar, drivere, bransjer - og geografi??

24 Snøhvit og samfunnsanalysen •Erfaringane frå det første utbyggingsprosjektet i Barentshavet •Utfordringa: Er det plass til Nord i nordområdesatsinga - Betingelsar for å skapa nye (nytt) økonomisk tyngdepunkt i Nord - skape og flytte funksjoner •Statsperiferien gjenoppstår i kjølvatnet av nordområde fokuset? •Kan vi se periferiens vekstmodellar (bærekraftig vekst uten byer og folk (?); avstander, klima •Nye ko-ordineringsutfordringar regionalt t.d. hva gir vekst; utvikling av vekstretta verkemiddel, handtera nye regionale skilnader, bredt perspektiv på næring og offentlige sektorer …

25 Periferiens vekst •Belyst ved leveranser

26 Regional fordeling av leveranser

27

28 Regional fordeling i nord Regionvise leveranser Mill. kroner Hammerfest, Kvalsund, Alta 1 900 Finnmark forøvrig 39 Troms413 Nordland204 Sum2556

29 Lokale leveranser

30 Regionale konjunkturer - boliger

31 Eks: Konjunkturer, boliger Hammerfest Boligtype 96 - 99 00 - 02 03 - 05 Totalt599386 Derav: Eneboliger 41669 Boliger i rekkehus 9021 Etasje-boliger00273

32 Regional utvikling - Befolkning

33 Regional utvikling - befolkning

34

35

36 Bolyst?

37 Ein indikator på ungdommens rolle – likegyldighet? Relasjon til Snøhvitprosjektet 16-25 år HammerfestAlta TotaltKvinnerMennTotaltKvinnerMenn Ja, har jobb 001101 Ja, har hatt jobb 000000 Ja, har søkt jobb 001001 Ja, planlegger å søke jobb 136209215 Ingen869478909883 Totalt100100100100100100 Antall svar (n) 276137139272119153

38 Regional utvikling - levekår

39 Ringvirkninger skapes av: •Utbyggarar, det teknisk-økonomiske systemet •Regionale aktørar •Kommunar (vertskommune, nabokommunar, andre kommunar) •Staten •Folk …

40 Utbyggjar – virkemiddelaktør? •Tilpasning til lokale forventningar •Realiserer megaprosjekt med omfang og kompleksitet langt utover KU •Kjøper varer og tenester regionalt •Stiller nye krav til leverandørar •Bygger langsiktig kapasitet i regionalt næringsliv, også utover sjølve utbygginga

41 Utbyggjar – næringsstrategiar utover sjølve utbygginga •Bygging av regionale nettverk, kvalifi- seringsprogram regionalt næringsliv •Innovasjonar: Direkte krav til leverandørar, leverandørutviklingsprogram mot nye produkt og tenester, eigarskap i utviklings- retta bedrifter •Bygging av utdannings- og kompetansetilbud

42 Lokal og regional verkemiddel- bruk og planlegging i forhold til Snøhvitprosjektet blir bestemt av: •Ansvarsreformens motsetningar mellom ansvar og ressurstilgang •Prioritering av ressursar påverka av: –Krisene i den øvrige delen av regionen - Virkemiddelapparatets historiske primærnæringsforankring - Liten tradisjon for å arbeide med vekstutfordringer

43 Andeler av lån og tilskudd FFK og IN, 2000 - 2005 Utvalgte områder Andel lån Andel tilskudd Andel sysselsatte Hammerfest131115 Regionale sentra 293762 Kyst623420 Innland71518

44 Ringvirkninger skapes på 3 - 4 nivåer… •Stedene - skape attraktive steder; trekke innflyttere, ungdom •Regionen - skape vekststrategier; ta fatt i vekstimpulser; håndtere vekst; utvikle vekstrelaterte virkemidler •Nasjonen - styrke periferiens posisjon i forhold til nye statlige virkemidler for næringsutvikling; ny statsrolle i nordområdesatsingen? •Europa - kan Nord bidra til balansert regional utvikling og nye økonomiske tyngdepunkt i Europa?

45 Samfunnsanalysen i eit Nordområde-perspektiv? •Er det plass til Nord i nordområdesatsinga - betingelsar for å skapa nye (nytt) økonomisk tyngdepunkt i Nord – skape og flytte funksjoner •Statsperiferien gjenoppstår i kjølvatnet av nordområde fokuset? •Periferiens vekstmodellar (bærekraftig vekst uten byer og folk(?); avstander, klima (Nordregio 2005), •men norske nordområder har ikkje ledig kapasitet •Nye koordineringsutfordringar regionalt t.d. hva gir vekst; utvikling av vekstretta verkemiddel, handtera nye regionale skilnader, bredt perspektiv på næring og offentlige sektorer …