Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Følgeforskning av Snøhvit – Forskningsdagene 29. september •Korleis kan vi analysera funna i følgeforskinga? •Kva utviklar vi kunnskap om?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Følgeforskning av Snøhvit – Forskningsdagene 29. september •Korleis kan vi analysera funna i følgeforskinga? •Kva utviklar vi kunnskap om?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Følgeforskning av Snøhvit – Forskningsdagene 29. september •Korleis kan vi analysera funna i følgeforskinga? •Kva utviklar vi kunnskap om?

2 ”Sjokket” – Snøhvitutbygginga – noen kjenneteikn •Investeringar på milliardar, oppbygging av ekstrakapasitet på 3000 personar (Gigantprosjekt) •Kjøper varer- og tenester lokalt (1,9 mrd. i Vest-Finnmark) •Aktivitet mot langsiktig næringsutvikling (nettverksbygging, innovasjonar, nye utdanningstilbud) •Auka aktivitet på bustad, eigedom & offentlege investeringar •Utvikling av nye transportmønster? •Driftsfase: 125 av Statoils 180 skal bu i Hammerfest •Utover Snøhvit: Behov for å rekruttera 300 i petroleums- sektoren kvart år ? (Pro Barents), forsterka press

3 Snøhvitutbygginga og det tradisjonelle Nordperspektivet I forhold til det tradisjonelle distrikts- og velferdspolitiske utgangspunktet: •Låg sysselsetjing (spesielt i vekstbransjar), sysselsetjingsnedgong? •Korleis endrar ei megautbygging etablerte territorielle mønster? •Korleis fungerer regionalpolitikken i møte med slike vekstimpulsar?

4 Snøhvitutbygginga og regional utvikling •Det generelle: Nye aktørar, ny samhandling, nye nettverk, (prosessar)? •Det spesifikke om oljeselskapa og regional utvikling (kva type organisasjonar er dette) – lukka/opne system, ulik intern respons

5 Snøhvitutbygginga og nye perspektiv på regional utvikling •Den nye Europeiske utfordinga: Korleis skapa vekst utanfor ”Pentagon”? •Spesifikke vekstutfordringar i Nord: Vekst med store avstandar, kaldt klima, lite folk – basert på store utbyggingar? •Kunnskapsbidrag til den norske nordområde”-satsinga”

6 Korleis har Snøhvit endra etablerte territorielle mønster •Innpendling nøkkel i ny balanse på arbeidsmarknaden •Forsterking av geografisk konsentrasjon •Nye pendlingsmønster internt i Finnmark? •Ny vekst kan endra etablerte flyttemønster •Lik relativ sysselsettingsvekst for kvinner og menn i utbyggingsfasen, usikkert etter •Usikker ungdomsatferd

7 Utbygging i ein lokal arbeidsmarknad i Finnmark

8 Geografisk konsentrasjon

9 Sterk auke i intern pendling i Finnmark

10 Lik vekst begge kjønn i utbyggingsfasen …

11 Nye flyttemønster bidrar også til ny balanse i arbeidsmarknaden – døme frå Hammerfest

12 Men - usikker ungdomsatferd ( år – 2003 / 2004) Relasjon til Snøhvitprosjektet HammerfestAlta TotaltKvinnerMennTotaltKvinnerMenn Ja, har jobb Ja, har hatt jobb Ja, har søkt jobb Ja, planlegger å søke jobb Ingen Totalt Antall svar (n)

13 Noen rekrutterer med arbeid, andre med ”bolyst”

14 Lokal og regional verkemiddel- bruk og planlegging i forhold til Snøhvitprosjektet blir bestemt av: •Ansvarsreformens motsetningar mellom ansvar og ressurstilgang •Prioritering av ressursar påverka av: –Krisene i den øvrige delen av regionen –Virkemiddelapparatets historiske primærnæringsforankring –Liten tradisjon for å arbeide med vekstutfordringer

15 Andeler av lån og tilskudd FFK og IN, Utvalgte områder Andel lån Andel tilskudd Andel sysselsatte Hammer- fest Regionale sentra Kyst Innland71518

16 Ny regional ulikhet i betingelser for kommunal velferdsproduksjon •”i 2007 vil eiendomsskatten til Hammerfest fra Melkøya utgjøre 98 mill. kr. pr år, i 2005 var det samlede rammetilskuddet fra staten 102 mill. kr.” •”investeringsplan Hammerfest utgjør 850 mill. kr…”

17 Snøhvit og regional utvikling: Statens rolle •Overlet dei konkrete utviklingsutfordringane til utbyggar, region, kommunar (endring av petroleum- og regionalpolitikken) •Unntak: Det nye statlege verkemiddelapparatet (FoU-retta verkemiddel) •Periferiens utfordring i forhold til verdens mest effektive virkemidler •Generelle rammer, mellom anna tiltakssona (støtte til arbeidsintensiv verksemd)

18 Utbyggjar – næringsstrategiar utover sjølve utbygginga •Bygging av regionale nettverk, kvalifiseringsprogram regionalt næringsliv •Innovasjonar: Direkte krav til leverandørar, leverandørutviklingsprogram mot nye produkt og tenester, eigarskap i utviklingsretta bedrifter •Bygging av utdannings-/kompetansetilbud

19 Snøhvit og nye utviklingsperspektiv •Det Europeiske perspektivet: –Lisboa-prosessen (Europa som den raskast veksande kunnskapsbaserte økonomien) –Den territorielle utfordringa – vekst utanfor “Pentagon” (London, Paris, München, Milano Hamburg, London) –“Pentagon”: 15 % av EUs arealer, 32 % av befolkninga og 47 % av BNP –Finnmark: 15 % av Norges arealer, 1,6 % av befolkninga, 1 % av BNP

20 Snøhvit og nye utviklingsperspektiv •Den nordlige dimensjon: –“svak økonomisk og velferdsmessig utvikling p.g.a. liten befolkning, høge transport- kostnader/svak tilgang til transportsystem, kaldt klima” –Norsk unntak (høg kapasitet (liten ledighet), god velferd) ? –Hva er egentlig fokus i den nordlige dimensjon? Vekst eller underutvikling?

21 Det norske nordområdeperspektivet 2006 ?

22 Det norske Nordområde-fokuset handlar eigentleg om … •Driverne?: Framtidig mangel på energi gir geopolitisk fokus på nord (markedet) •Petroleumssektoren, ”berre denne som har tyngde nok …” •Den store risikoen: Miljø og fisk •Den andre risikoen?: Helse - Smitte, kompetanse, forebygging …? •Det sosiale og regionale systemets rolle – definitivt ikkje

23 Nordområda og samfunns-/ regionalanalysen •Behovet for å utfordre de teknisk-økonomiske systemene godt reflektert i Arve Johnsens rapport •Ingen grunn til bekymring? Ekspansjonen i norsk samfunnsanalyse et produkt av etterspørselen •Konsekvensenes talerør? •Forskning.no: Samfunnsanalysen integrerende mellom sektorar, drivere, bransjer - og geografi??

24 Snøhvit og samfunnsanalysen •Erfaringane frå det første utbyggingsprosjektet i Barentshavet •Utfordringa: Er det plass til Nord i nordområdesatsinga - Betingelsar for å skapa nye (nytt) økonomisk tyngdepunkt i Nord - skape og flytte funksjoner •Statsperiferien gjenoppstår i kjølvatnet av nordområde fokuset? •Kan vi se periferiens vekstmodellar (bærekraftig vekst uten byer og folk (?); avstander, klima •Nye ko-ordineringsutfordringar regionalt t.d. hva gir vekst; utvikling av vekstretta verkemiddel, handtera nye regionale skilnader, bredt perspektiv på næring og offentlige sektorer …

25 Periferiens vekst •Belyst ved leveranser

26 Regional fordeling av leveranser

27

28 Regional fordeling i nord Regionvise leveranser Mill. kroner Hammerfest, Kvalsund, Alta Finnmark forøvrig 39 Troms413 Nordland204 Sum2556

29 Lokale leveranser

30 Regionale konjunkturer - boliger

31 Eks: Konjunkturer, boliger Hammerfest Boligtype Totalt Derav: Eneboliger Boliger i rekkehus 9021 Etasje-boliger00273

32 Regional utvikling - Befolkning

33 Regional utvikling - befolkning

34

35

36 Bolyst?

37 Ein indikator på ungdommens rolle – likegyldighet? Relasjon til Snøhvitprosjektet år HammerfestAlta TotaltKvinnerMennTotaltKvinnerMenn Ja, har jobb Ja, har hatt jobb Ja, har søkt jobb Ja, planlegger å søke jobb Ingen Totalt Antall svar (n)

38 Regional utvikling - levekår

39 Ringvirkninger skapes av: •Utbyggarar, det teknisk-økonomiske systemet •Regionale aktørar •Kommunar (vertskommune, nabokommunar, andre kommunar) •Staten •Folk …

40 Utbyggjar – virkemiddelaktør? •Tilpasning til lokale forventningar •Realiserer megaprosjekt med omfang og kompleksitet langt utover KU •Kjøper varer og tenester regionalt •Stiller nye krav til leverandørar •Bygger langsiktig kapasitet i regionalt næringsliv, også utover sjølve utbygginga

41 Utbyggjar – næringsstrategiar utover sjølve utbygginga •Bygging av regionale nettverk, kvalifi- seringsprogram regionalt næringsliv •Innovasjonar: Direkte krav til leverandørar, leverandørutviklingsprogram mot nye produkt og tenester, eigarskap i utviklings- retta bedrifter •Bygging av utdannings- og kompetansetilbud

42 Lokal og regional verkemiddel- bruk og planlegging i forhold til Snøhvitprosjektet blir bestemt av: •Ansvarsreformens motsetningar mellom ansvar og ressurstilgang •Prioritering av ressursar påverka av: –Krisene i den øvrige delen av regionen - Virkemiddelapparatets historiske primærnæringsforankring - Liten tradisjon for å arbeide med vekstutfordringer

43 Andeler av lån og tilskudd FFK og IN, Utvalgte områder Andel lån Andel tilskudd Andel sysselsatte Hammerfest Regionale sentra Kyst Innland71518

44 Ringvirkninger skapes på nivåer… •Stedene - skape attraktive steder; trekke innflyttere, ungdom •Regionen - skape vekststrategier; ta fatt i vekstimpulser; håndtere vekst; utvikle vekstrelaterte virkemidler •Nasjonen - styrke periferiens posisjon i forhold til nye statlige virkemidler for næringsutvikling; ny statsrolle i nordområdesatsingen? •Europa - kan Nord bidra til balansert regional utvikling og nye økonomiske tyngdepunkt i Europa?

45 Samfunnsanalysen i eit Nordområde-perspektiv? •Er det plass til Nord i nordområdesatsinga - betingelsar for å skapa nye (nytt) økonomisk tyngdepunkt i Nord – skape og flytte funksjoner •Statsperiferien gjenoppstår i kjølvatnet av nordområde fokuset? •Periferiens vekstmodellar (bærekraftig vekst uten byer og folk(?); avstander, klima (Nordregio 2005), •men norske nordområder har ikkje ledig kapasitet •Nye koordineringsutfordringar regionalt t.d. hva gir vekst; utvikling av vekstretta verkemiddel, handtera nye regionale skilnader, bredt perspektiv på næring og offentlige sektorer …


Laste ned ppt "Følgeforskning av Snøhvit – Forskningsdagene 29. september •Korleis kan vi analysera funna i følgeforskinga? •Kva utviklar vi kunnskap om?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google