Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helge A. Sølvberg Fag- og erfaringsseminar i regi av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring 21.sept. 2011. Sølvberg 20111.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helge A. Sølvberg Fag- og erfaringsseminar i regi av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring 21.sept. 2011. Sølvberg 20111."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helge A. Sølvberg Fag- og erfaringsseminar i regi av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring 21.sept Sølvberg 20111

2  Samtalegrupper for voksne barn av psykisk syke. ◦ 2 basisgrupper årlig siden 2001, hver med 11 ukentlige samlinger. 1 – 2 videregående ”slow open”- grupper. Foreløpig 140 deltakere, stort innsamlet datamateriale og utgivelse av bok.  Samtalegrupper for mennesker som er plaget av stemmer ◦ 2 grupper årlig siden 2003, hver med 11 samlinger og ”reunion” etter ½ år.  ”Overlevelseskurs” for pårørende ◦ Kurs over 3 kvelder. Arrangeres i Kristiansand og Grimstad, begge steder hver høst og hver vår  Kurs og undervisning ◦ Flere heldagskurs for SEPREP og flere andre mer avgrensede foredrag. Sølvberg 20112

3  2 gruppeledere ◦ Den ene har helsefaglig og gruppeterapeutisk kompetanse, den andre har erfaringskompetanse.  1 observatør ◦ Sitter utenfor ringen av deltakere og har taleforbud. Denne rollen er viktig som  idéskaper og korrektiv for gruppelederne  redskap i utdanning av nye gruppeledere.  Formøter, ettermøter og veiledning ◦ Gruppeledere og observatør møtes til formøte og ettermøte ved hver gruppesamling, og de møtes til gjensidig veiledning hver annen uke. Sølvberg 20113

4  Gruppeleder med fagkompetanse har ◦ Helsefaglig utdannelse ◦ Utdanning i ledelse av samtalegrupper  Gruppeleder med erfaringskompetanse har ◦ vært gruppedeltakere selv og har samme bakgrunn som dem som er deltakere nå. ◦ hatt personlig nytte av gruppedeltakelse. ◦ har utvist gode samarbeidsevner og verbale ferdigheter. ◦ har de deltatt et halvt år i observatørrollen med tilhørende veiledningsmøter. ◦ har fått sjansen til å trene seg som gruppeleder sammen med trygg og erfaren gruppeleder med fagkompetanse. Sølvberg 20114

5  Med 2 gruppeledere vil gruppemøtene kunne finne sted som planlagt selv om en får sykeforfall eller skal på kurs.  En vil ha en partner som vil kunne tre inn hvis temaer eller konstellasjoner setter en ut under møtet.  En vil ha noen å reflektere over hva som har skjedd sammen med etter møtet er over.  Tilstedeværelse av en observatør vil gi en tredje person å reflektere sammen med.  Observatøren vil ikke under møtet være fanget av å skulle forholde seg til deltakerne, og vil ha muligheter til å se hva som skjer mellom deltakerne og gruppelederne.  Observatørrollen gir muligheter for å skape et utdanningsprogram for gruppeledere. Sølvberg 20115

6  Tilrettelegge rammene for møtet ◦ Gjøre i stand rommet ◦ Passe tiden ◦ Forhindre ytre forstyrrelser  Skape rom for åpenhet, nærhet, trygghet og mot hos deltakerne ◦ Representere lun og trygg innsikt og forståelse ◦ Gi kommentarer og oppklarende spørsmål  Unngå å ta mer oppmerksomhet og plass enn høyst nødvendig etter de første strukturerende møtene: ◦ Ikke svare på spørsmål ◦ Ikke forelese  Gruppeledere har personlig nytte av de samme gruppefaktorene som deltakerne, og en utvikler seg både som gruppeleder og som menneske hvis en bruker formøter ettermøter og veileding som sitt ”deltakende vitne”. Sølvberg 20116

7  Siden tidenes morgen har vi mennesker samlet oss ved leirbålet for å få grepet på de dramatiske begivenheter som har funnet sted.  Samtalegruppen gir muligheter til å oppdage nye måter å forstå, sette ord på, fortelle om og bruke sine livserfaringer slik at de kan bli ”gull” både for en selv og andre.  Samtalegruppen gir muligheter til å oppdage hvorledes erfaringer en har hatt setter spor i følelsesmessige reaksjoner og i måter en møter sine medmennesker.  Samtalegruppen gir muligheter til å trene seg på nye måter å møte livet og andre mennesker som en kan ta med seg ut av gruppen.  Kan gruppedeltakerne rapportere at de har klart å bruke erfaringer fra gruppen som redskap til å snakke med viktige andre utenfor gruppen er viktig seier nådd. Sølvberg 20117

8  Samtaler med likesinnede gir trygghet i å bli forstått i utfordringene en har stått overfor, - og det gir trygghet for forståelse av hvor vanskelig en har hatt det og for reaksjonene en utviser.  For pårørende gir det trygghet til å kritisere og utvise negative reaksjoner på nære personer uten at dette blir tatt som tegn på at man ikke er glad i dem og ønsker dem det beste.  Det gir mot til å snakke om forhold som tidligere har vært umulig å snakke om (Gruppen vil dermed få funksjon av å være det ”deltakende vitne” en har manglet for å skape mening og trygghet).  Det gir muligheter for å få idéer til løsningsstrategier, og andres seiere gir håp. Sølvberg 20118

9  Det gir deltakerne ekstra trygghet på å bli forstått, spesielt i gruppens første utrygge fase.  Det gir garanti for at en ikke blir utsatt for ”fagidioti”.  Det gir håp og krefter å møte en likesinnet som har mestret sine vanskelige livserfaringer, og som kan sette ord på og bruke dem på måter som gir anerkjennelse og respekt.  Erfaringer innenfor problemområdet som er gruppens hovedanliggende gir lidenskap og sikrer tiltakets fremdrift. Sølvberg 20119

10  Gi trygghet på å bli forstått - Jeg vet hvordan det var og hvor vanskelig det var å være deg  Bruke sine erfaringer som metafor, speil eller som kontrast slik at andre kan se tydeligere sine livshendelser -Slik var det for meg, - hvordan var det for deg?  Vise at det går an å undres, sette ord på, og tenke tanker om de felles vansker gruppen er samlet om, - uten å utgi seg som spesialist - Jeg tenker at det måtte bli slik for oss fordi livet var slik det var  Vise at det går an å snakke om vonde og vanskelige ting og komme fra det med både helsen og æren i behold - Dette har jeg tidligere ikke klart å snakke om, men se det går an  Fortelle om hva som har hjulpet, vise gjennom sitt vesen at det fungerer godt, - men uten å hevde at dette er eneste løsninger -Dette hjalp meg, - og mitt liv er nå forandret Sølvberg

11  Som gruppeleder med langvarig og grundig fagutdannelse blir en nærmest sjalu når en opplever hvorledes deltakerne er opptatt av gruppelederen med erfaringskompetanse.  I undervisning er det også tydelig at erfaringene fra virkeligheten som formidles skaper vel så mye interesse som de faglige tanker.  Historier forankret i virkeligheten kan være mettet med kunnskap, og de får en fargerikdom som gjør at de blir i en på en mye sterkere måte enn teorier og læresetninger Sølvberg

12  Helsefaglig utdanning og kompetanse innebærer at en kan stilles ansvarlig for den virksomheten en driver med. Helselovgivning og profesjonskrav gir muligheter for sanksjoner hvis en bryter grenser. Gruppedeltakere har dermed en sikring for at det de utsettes for har standard.  Helsefaglig utdanning gir kunnskaper som er samlet gjennom anerkjent forskning og teoridannelse, og dette sikrer at en har et idétilfang av tidens akkumulerte observasjoner og begreper innenfor sitt fagfelt. Sølvberg

13  Det er ikke gitt at samtalegrupper gir deltakere muligheter for modning og vekst: ◦ De kan bli arnested for selvmedlidenhet og destruktiv oppripping av tilkortkommenhet og vonde minner. ◦ De kan bli ”kaffeslabberas”, intellektuelle diskusjonsfora, sosialpolitiske kampgrupper, eller arnested for ”følelsesmessige happeninger”.  Skal dette unngås er det viktig med gruppeledelse med innsikt både i hva som gir psykisk helse og hvorledes samtalegrupper kan brukes til å skape dette. Sølvberg

14  Enhver fagutdanning innebærer fare for skylapper. Man kan bli så fanget av sitt fagspråk og fagets måte å fange inn virkeligheten på, at man mister av syne selv de mest innlysende selvfølgeligheter.  Fagutdanning kan lett innebære at en lener seg for mye til lærebokkunnskapen, en kan miste evnen og tryggheten til å være autentisk og møte den annens blikk, og en mister grepet når det dukker opp forhold som ikke stemmer med læreboken. Sølvberg

15  Resiliens og ressursrikdom skapes gjennom mestringserfaringer.  For å mestre livets dramaer er den fundamentale forutsetning at en har ”et deltakende vitne”, noen som ser en, hjelper en til å bli enig med seg selv om hva som har skjedd, som hjelper en til å plassere skylden der den høre hjemme, og som hjelper en til å være trygg på sine følelsesreaksjoner.  Som barn er en avhengig av å kunne hvile i andres trygghet, men dette følger en også inn i voksenlivet.  Har en manglet dette vil vanskelige livserfaringer svært lett skape ømme punkter og behov for destruktive forsvarstiltak.  Utgangspunktet for våre grupper er at det aldri er for sent å finne det helsebringende ”deltakende vitne”. Sølvberg

16  Møte med andres historier får viktige minner til å dukke frem. Når det gjelder å fastslå hva som har skjedd tidligere i livet har allikevel samtalegruppen sine begrensninger. Identifikasjon med andre kan endatil skape falske minner.  Trening i å snakke om det som er vanskelig i gruppen vil imidlertid gjøre det mulig for mange å snakke med personer utenfor gruppen som kan gi informasjon. (For våre voksne barn av psykisk syke har dessuten tilgang til den sykes journal - og samtaler omkring dette - vist seg være nyttig redskap).  Samtalegruppen har vist seg svært nyttig når det gjelder å plassere skyld der den hører hjemme.  Samtalegruppen er også en ypperlig arena for å gi trygghet på følelser og følelsesmestring. Sølvberg

17  Våre minner er som fotografier i et fotoalbum. De består av en mengde korte ”klipp” fra livet en har levd. Tydeligst fremtrer ”de hellige stundene” og de ”naglende stundene”. Det er mange historier som kan fortelles omkring de samme minnene.  Gjennom å lytte til andres historier dukker nye minner frem og en kan se egne minner i annet lys  Det er gjennom å fortelle, høre sin egen stemme og oppleve andres reaksjoner at virkelig erkjennelse kan finne sted.  11 møter, hver av 1,5 times varighet er lite for å virkelig få fatt på sin historie. Vi har derfor underveis eksperimentert med å organisere ”livshistoriekurs”. Sølvberg

18  Blant deltakerne i gruppetilbudet for voksne som har vokst opp med psykiske lidelser hos sine nære pårørende ser en at hele 1/3 av dem har valgt helse og omsorgsyrker. Det kunne være spennende å finne ut hvor stor prosentdel av helsepersonell som har slik erfaring.  Vanskelig livserfaring har imidlertid blitt sett på som et handicap i helsevesenet, og har blitt vurdert som kilde til blinde flekker, kilde til overengasjement, som distraksjonskilde og som signaler på dårlig helse.  Helseutdanning er heller ingen garanti for at vanskelig livserfaring er blitt erfaringskompetanse.  Det ville kan hende være en god løsning hvis man som gruppeleder har både fagkompetanse og erfaringskompetanse. Den beste sikring for at begge typer kompetanse foreligger vil imidlertid være å ha 2 gruppeledere som er rekruttert på bakgrunn av hver sin av disse kompetanser. Sølvberg

19  Mange av deltakerne i våre grupper viser seg være helseutdannet.  Mange holder sin helsekompetanse skjult  Flere deltar i helseutdanninger  For erfaringskonsulenter kan helseutdanning medføre at det er vanskelig å holde fast på sin rolle Sølvberg

20  Vanskelige livserfaringer vil være i deg videre uansett om de er godt bearbeidet. Dette innebærer fare for at du i stressende situasjoner fortsatt kan bli fanget av følelsesreaksjoner eller automatiserte forsvarstiltak som lammer deg eller medfører at du mister oversikten.  Erfaringskompetanse gir kompetanse omkring de forhold du har levd under og i hva som har hjulpet deg. Det er ikke sikkert at dette er nok – eller er det mest treffende for andre. Sølvberg

21  Som regel vil det være fagpersonen som vil være prosjekteierens garantist for at prosjektet har den rette faglige standard. Det blir dermed fagpersonen som må gå god for erfaringskonsulenten virksomhet.  I noen grad vil en kunne sikre jevnbyrdighet ved at erfaringskonsulentstillingen forankres på ledelsesnivå.  Fagpersonen blir imidlertid lett en mellomperson mellom erfaringskonsulent og prosjekteier uten nødvendigvis å inneha en formell lederrolle. Er erfaringskonsulent utålmodig når det gjelder bevilgninger, rammer og avlønning kan fagpersonen lett komme i en skvis. Sølvberg

22  Overbegeistring hos erfaringskonsulenten for egne oppdagelser og seiere. Oppdagelsene og seierne får for mye plass.  Overvurdering av egen kompetanse hos erfaringskonsulenten. Erfaringskonsulenten påtar seg oppgaver som han/hun ikke har forutsetninger for.  Sjalusi hos andre gruppedeltakere mot den som blir forespurt om å bli erfaringskonsulent.  Sjalusi og konkurranse erfaringskonsulentene imellom. Sølvberg


Laste ned ppt "Helge A. Sølvberg Fag- og erfaringsseminar i regi av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring 21.sept. 2011. Sølvberg 20111."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google