Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Restless legs og periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Restless legs og periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Restless legs og periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS)
Bjørn Bjorvatn Professor dr.med., UiB Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer (www.sovno.no)

2

3

4 Restless legs - symptomer
Nevrologisk lidelse: uro/kribling/mauring i bein (evt armer) behov for å bevege beina, noe som lindrer plagene mest plager i ro, og om kvelden/natten

5 Restless legs - symptomer

6 Restless legs - diagnostikk
Hender det at du har behov for å bevege bein/armer, vanligvis i forbindelse med ubehag eller ubestemmelig kribling eller mauring i bein/armer? Begynner eller øker behovet for å bevege bein/armer eller de ubehagelige kriblingene når du er i ro, som f.eks. når du ligger eller sitter? Er behovet for bevegelse eller de ubehagelige kriblingene delvis eller helt borte når du er i bevegelse, som f.eks. når du går eller strekker deg? Er behovet for bevegelse eller de ubehagelige kriblingene verre sent på dagen eller om natten enn resten av dagen?

7 Restless legs - prevalens
Bjorvatn et al. Sleep Medicine 2005: 11,5% (menn 9,4%; kvinner 13,4%) Norge = 14,3% Danmark = 8,8% 18-29 år: 6,3% 30-44 år: 12,6% 45-59 år: 14,2% 60+ år: 11,9% Oslo og Akershus: 11,4% Øvrige Østland: 13,9% Sørlandet: 12,4% Vestlandet: 14,4% Trøndelag: 22,8% Nord-Norge: 10,0%

8 Restless legs - alvorlighetsgrad
Varighet av restless legs: 10,1 år Rundt 50% rapporterte moderat til veldig alvorlige plager (RLS severity scale) Arvelighet rapportert av 42% < 1/3 hadde søkt legehjelp for plagene relatert til alvorlighetsgrad alle med mest plager hadde søkt legehjelp

9 Restless legs - livskvalitet
SF-36 (mye brukt livskvalitetsinstrument) gjennomsnittsverdier klart lavere enn i normalbefolkningen lavere verdier enn ved hypertensjon, hjertesvikt, hjerteinfarkt, angina, diabetes, og slitasjegikt (4 av 8 skalaer) Abetz et al. Clin Ther. 2004 livskvaliteten bedres av moderne behandling

10 Restless legs - videoklipp

11 Restless legs - årsaker
Arvelige faktorer Dopaminerg dysfunksjon Sekundær restless legs jernmangel, nyresvikt, graviditet Bivirkninger av medikamenter (antidepressiva) Nevropati Parkinsons sykdom Andre sjeldne sykdommer

12 Restless legs - behandling
Avhengig av alvorlighetsgrad ingen behandling? dopaminerge preparater dopamin agonister (f.eks. pramipexole, ropinirole) levodopa/cardidopa mye lavere dosering enn ved Parkinson opioider benzodiazepiner (klonazepam) antikonvulsiva (gabapentin) (særlig ved sterk smerte) jerntilskudd hvis serum-ferritin < 50

13 Restless legs

14 Nordic study group

15 Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS)
Episoder med gjentatte, stereotype beinbevegelser under søvn Uklar etiologi dopaminerg dysfunksjon? Hvis også insomni og/eller dagtretthet uten annen forklaring: PLMD (en lidelse) Assosiasjon til restless legs 80% med restless legs har PLMS?!

16 PLMS Utelukkende motoriske plager
Diagnosen stilles vhja polysomnografi Mange pasienter vet ikke om bevegelsene sengepartner kan klage pasienten klager over søvnproblemer Prevalens: ? 6% av befolkningen? eldre over 60 år: ca 50% tilfredsstiller diagnostiske kriterier

17 PLMS - diagnostikk Polysomnografisk påvisning av
gjentatte muskulære kontraksjoner under søvn kontraksjonene separert med 5-90 sek minst fire kontraksjoner etter hverandre Alvorligheten graderes av en indeks på antall beinbevegelser

18 PLMS - symptomer Søvnproblemer (urolig nattesøvn)
Tretthet/søvnighet på dagtid Skyldes gjentatte, kortvarige oppvåkninger PLMS kan sees ved andre tilstander, bl.a. søvnapne og narkolepsi

19 PLMS - behandling Kun ved sikker diagnose
Ved PLMS uten søvnproblemer eller søvnighet på dagtid: Ikke behandling Dopaminerge medikamenter levodopa, pramipexole (sifrol 0,18-0,54 mg vesp) Klonazepam (rivotril 0,5-2,0 mg vesp)

20 PLMS

21 Parasomnier Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen
Bergen søvnsenter Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer (www.sovno.no)

22 Definisjon Uønskede fysiske hendelser eller opplevelser som skjer under søvnperioden Under innsovning I søvne I forbindelse med oppvåkninger fra søvn Ofte kompleks, tilsynelatende meningsfull og målrettet adferd Ikke bevisste handlinger, og kan klassifiseres som automatismer

23 Inndeling Forstyrrelser knyttet til overgangen søvn-våkenhet
Forstyrrelser knyttet til REM søvn Andre parasomnier

24 Forstyrrelser knyttet til overgangen søvn-våkenhet
Ufullstendig oppvåkning med forvirring (confusional arousal) Somnambulisme (søvngjengeri - gå i søvne) Nattlige skrekkanfall (pavor nocturnus) Vanlig hos barn, sjelden etter pubertet Skjer fra dyp søvn Tidlig på natten Husker ingenting neste dag

25 Somnambulisme og sleep terror

26 Behandling av NREM parasomni
Ofte unødvendig Informasjon ofte nok Vokser det av seg Unngå å vekke barnet God søvnhygiene viktig, unngå underskudd på søvn Ved somnambulisme: Tiltak bør vurderes for å unngå skader Nødvendig å låse dører/vinduer etc

27 Forstyrrelser knyttet til REM søvn
REM søvn adferdsforstyrrelse (REM sleep behavior disorder) Gjentatt isolert søvnparalyse Mareritt-lidelse Skjer vanligvis sent på natten/om morgenen Husker og kan ofte beskrive hendelsen

28 Forskjell nattlige skrekkanfall og mareritt
Tid på natten Tidlig (første 3 timer) Sent (mer enn 3 timer etter innsovning Søvnstadium Dyp søvn REM søvn Oppvåkning Uvanlig Vanlig Forvirring etter anfallet

29 REM sleep behavior disorder

30 Behandling av REM søvn adferdsforstyrrelse
Klonazepam (rivotril) svært effektiv mot denne tilstanden Melatonin er et alternativ Dopamin-agonister (sifrol) også aktuelle?

31 Andre parasomnier Søvnrelatert grynting/katatreni
Søvnrelatert spiseforstyrrelse Exploding head syndrome Søvn-enurese + flere andre typer Sexsomnia Søvnrelatert vold (sleep-related violence) 2,1% i en amerikansk undersøkelse

32 Søvnrelatert grynting

33 Utredning av parasomni
Ofte ikke nødvendig REM søvn adferdsforstyrrelse krever polysomnografi for diagnosen Søvnregistrering (polysomnografi) kan være nyttig Relasjon mellom søvnapne og parasomnier Ved skadelig adferd/juridisk sammenheng

34 Telefon-undersøkelse Norge
1000 mennesker 18 år og eldre Lav svarprosent: 25,4% Har du noen gang opplevd eller blitt fortalt… Hvis ja, hvor ofte siste 3 måneder…

35 Resultater Gått i søvne: Snakket i søvne:
22,4% (91% ikke i løpet av siste 3 mnd) Snakket i søvne: 66,8% (66% ikke i løpet av siste 3 mnd) Våknet opp i forvirret tilstand uten å huske dette neste dag: 18,5% (60% ikke i løpet av siste 3 mnd) Våknet opp med skrekkanfall: 10,4% (72% ikke i løpet av siste 3 mnd)

36 Resultater Levd ut drømmene i søvne: Skadet deg selv i søvne:
15,0% (56% ikke i løpet av siste 3 mnd) Skadet deg selv i søvne: 4,3% (78% ikke i løpet av siste 3 mnd) Skadet andre i søvne: 3,8% (90% ikke i løpet av siste 3 mnd) Spist mat i søvne eller om natten uten å være sulten: 4,5% (48% ikke i løpet av siste 3 mnd)

37 Resultater Utøvet seksuelle handlinger i søvne: Mareritt i søvne:
7,1% (56% ikke i løpet av siste 3 mnd) Mareritt i søvne: 66,2% (67% ikke i løpet av siste 3 mnd) Skåret tenner i søvne: 35,2% (62% ikke i løpet av siste 3 mnd) Laget grynte- eller stønnelyder i søvne (snorking ikke med): 31,3% (41% ikke i løpet av siste 3 mnd)


Laste ned ppt "Restless legs og periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google