Digitale læringsplattformer. Metodikk Den pedagogiske overflate?

Presentasjon om: "Digitale læringsplattformer. Metodikk Den pedagogiske overflate?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Digitale læringsplattformer

2 Metodikk Den pedagogiske overflate?

3 Nødvendig kompetanse: – Pedagogisk fundament – Generell didaktikk – Kjennskap til metoder

4 Er kjennskap til metoder farlig hvis den brukes ukritisk?

5 Pedagogisk bruk av digitale læringsplattformer 5 hovedkategorier: •Innleveringer (adm og tilbakemeldinger) •Prosess-skriving •Digitale samtaler •Testverktøy •Samskriving

6 Innleveringer Hvilke pedagogiske fordeler kan vi finne?

7 Oppgaver som formidles digitalt gir mulighet til å koble opp digitale ressurser

8 Skriv et leserinnlegg om bruk og misbruk av ressurser, og konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet. Vi har tidligere jobbet mye med sjangeren leserinnlegg, men du kan finnen informasjon om den her: www.norsknettskole.no/ressurssidene/view.cgi?&link_id=0.24 30.2434&spraak=bm www.norsknettskole.no/ressurssidene/view.cgi?&link_id=0.24 30.2434&spraak=bm Informasjon om ressurser kan du finner her: no.wikipedia.org/wiki/Ressurser no.wikipedia.org/wiki/Ressurser og statistisk materiale kan du finne her: www.ssb.no/emner/01/sa_nrm/ www.ssb.no/emner/01/sa_nrm/ Leveringsfrist: 12.november kl 21.00

9 Leveringsfrist Det kan legges inn tidsfrist for levering. En slik frist virker mer forpliktende på elevene enn en manuell frist. En del plattformer har et nedtellingssystem

10 Oversikt •Læreren har kontinuerlig tilgang til lister over hvem som har levert og hvem som ikke har levert

11

12 Digitale tilbakemeldinger •Læreren kan komme raskere i gang med rettearbeidet – rask tilbakemelding gir god læringseffekt •Læreren kan kommentere rett inn i elevens tekst, for eksempel med merknader og sporede endringer. •Dette letter elevens forbedringsarbeid

13 Hyperkoblinger •Læreren kan lage hyperkoblinger mellom elevens tekst og nettressurser, slik at eleven enkelt kan hente ut relevant informasjon •Eks: Hyperkoblinger til grammatikksider ved retting av språk

14 Ikke bare skrift •Mange typer produkter kan enkelt leveres, blant annet bilder, lyd, animasjoner og film •Hvordan levere dette manuelt??

15 Prosess-skriving Fordelene med å bruke et LMS er at hele skriveprosessen enkelt kan dokumenteres. Alle utkastene til elevene lagres digitalt i elevens egen mappe og her ligger også responser fra lærer og medelever som er gitt på disse utkastene.

16 I tillegg gjør det digitale det enkelt for eleven å utvikle teksten sin ved å klippe, lime, skrive og på annen måte endre teksten sin til et neste utkast.

17

18 ØktAktivitetAnsvarlig 1. økt Elevene skriver et førsteutkast i egen arbeidsmappe i skolens LMS Elev 2. økt Eleven leser sin egen tekst og foretar en egenvurdering – gjerne etter en liste som er laget av klassen i fellesskap Elev 3. økt Eleven skriver andreutkast i egen arbeidsmappeElev 4. økt Medelever gir hverandre ros og forslag til forbedringer – muntlig eller i arbeidsmappa Responsgruppa 5. økt Eleven tar stilling til tilbakemeldingene og skriver et tredjeutkast som legges i mappa Elev 6. økt Læreren gir ros og forslag til forbedringer i arbeidsmappa Lærer 7. økt Eleven tar stilling til tilbakemeldingene og skriver ferdig oppgaven. Leverer i innleveringsmappa. Elev

19 Mappevurdering •Elevene samler alle arbeider gjennom terminen eller hele skoleåret i en egen digital arbeidsmappe. Arbeidene kan være i forskjellige sjangere (foredrag, intervjuer, rapporter, fortellinger osv) og kan leveres i ulike formater (lyd, bilde, tekst osv).

20 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne o Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy (norsk – 4. trinn) o Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy (norsk – 7. trinn) o Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar (matematikk – 7. trinn) o Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler (naturfag – 10. trinn) o Skrive tekster som forteller, beskriver argumenterer eller formidler beskjed, med passende grunnstruktur og hensiktsmessig bruk av avsnitt / kommunisere ved hjelp av digitale medier (engelsk – 10. trinn)

21 Presentasjonsmappe/sluttvurdering •Jeg er fornøyd med… •Jeg hadde problemer med… •Jeg vil arbeide mer med… •Hvorfor har jeg valgt nettopp disse arbeidene? •Hva har jeg lært av dette arbeidet? – Hvilke læringsmål har jeg nådd? •Hva er jeg flink til? •Hva ville jeg gjort annerledes? •Hvordan har innsatsen min vært? •Gi en samlet vurdering av mappa!

22 Testverktøy

23 Effektiviteten ved gjennomføring og retting av flervalgsprøver gjør det mulig å sette av tid til å teste kunnskapene flere ganger i læringsprosessen. •Ved oppstart av emnet kan elevene ta prøven for å finne ut hva slags forkunnskaper de har. •Underveis i læringsprosessen kan de ta prøven for å finne ut hva de har kontroll på og hva de må jobbe videre med. •Til slutt kan de se hvor mye de har fått med seg.

24 Metodikken gir elevene et mer entydig fokus på det faglige innholdet enn vanlig skriftlig arbeid. De slipper distraherende og demotiverende tanker som •Holder jeg blyanten riktig nå? •Skrives billett med én eller to l-er? •Hvordan kan jeg svare på dette med en hel setning?

25 Elever lager spørsmål •Elevene blir delt i grupper på fire som får ansvar for en passelig mengde lærestoff (for eksempel én forfatter, én religion, ett grunnstoff) •Elevene lager individuelt et visst antall spørsmål hver, for eksempel 10 (normalt må da elevenes utvidete rettigheter i rommet i forhold til standardinnstillingene.) •Elevene tar med seg sine spørsmål inn i firergruppen, og gruppen får i oppgave å diskutere seg fram til en felles prøve med ca. halvparten av spørsmålene (20 spørsmål dersom elevene har laget 10 hver)

26 Digital samtale

27 Det er grunnleggende forskjellig å formulere muntlige og skriftlige argumenter: • I muntlige diskusjoner er det de elevene som klarer å respondere raskt og de med ekstroverte egenskaper som dominerer. • I skriftlige diskusjoner er det en helt annen anledning til å bruke den tiden man trenger for å formulere det man mener, og formen passer dermed fint for elever som liker å reflektere over andres innspill før de selv kommer på banen. Det er også mulig å koble ut de andres innspill i en periode for å jobbe med sitt eget.

28 Dagens mest framtredende læringssyn finner vi i konstruktivistisk og sosiokulturelle læringsteorier, og disse framhever blant annet henholdsvis viktigheten av å være aktiv produserende og viktigheten av å lære gjennom et samarbeid med andre.

29 • Hvilke forskjeller er det mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati? (fra kompetansemål på 7. trinn i samfunnsfag) • Hvordan kan trafikksikkerhetsutstyr hindre og minske skader ved uhell og ulykker? (fra kompetansemål på 10. trinn i naturfag) Faglige diskusjoner – åpne bøker!

30 Argumentasjonsteknikk •Aldersgrensen for førerkort på bil bør endres til 16 år! •Gjensidighetsregelen ble oppfunnet for lenge siden, og gjelder ikke lenger i dag! (fra kompetansemål i RLE på 4. trinn) •Hvordan syns dere vi skal jobbe i matematikktimene med neste tema: Areal og volum?

31 Skriveferdigheter •Allerede på de nederste klassetrinnene er mange elever fortrolige med chatteverktøy, som regel gjennom privat bruk av MSN. Utviklingen går fra deling av symboler og bilder hos de minste, til mer skriftliggjøring blant de eldre (selv om ungdommer også deler filer, adresser til websider osv på denne måten).

32

33

34

35