Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Working Draft Last Modified 09/01/2006 03:25:41 W. Europe Standard Time Printed OLB-AAA123-20060109- KONFIDENSIELL Utredning av langsiktig organisering.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Working Draft Last Modified 09/01/2006 03:25:41 W. Europe Standard Time Printed OLB-AAA123-20060109- KONFIDENSIELL Utredning av langsiktig organisering."— Utskrift av presentasjonen:

1 Working Draft Last Modified 09/01/ :25:41 W. Europe Standard Time Printed OLB-AAA KONFIDENSIELL Utredning av langsiktig organisering av IKT-området - nøkkelsider Prosjekt bakgrunn og foreløpige resultater Januar, 2006 This report is solely for the use of client personnel. No part of it may be circulated, quoted, or reproduced for distribution outside the client organization without prior written approval from McKinsey & Company. This material was used by McKinsey & Company during an oral presentation; it is not a complete record of the discussion. VEDLEGG til SAK 006/05

2 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA Hovedbudskap Økt grad av IKT samordning er nødvendig for å realisere helsevesenets målsettinger De fem Regionale Helseforetakene gjennomfører nå en betydelig grad av regional IKT samordning støttet av mer regionale IKT organisasjoner for å øke oppfyllelse av helsevesenets målsettinger Foreløpig har det vært begrenset grad av IKT samordning på nasjonalt nivå, og det har hittil ikke vært etablert en utvidet nasjonal struktur for IKT Høy grad av regional IKT samordning er et godt utgangspunkt for å realisere et betydelig potensial som ligger i nasjonal IKT samordning Seks transformasjonsscenarier for mulig nasjonal samordning av IKT og organisasjon utviser forskjellige profiler med hensyn til verdiskapning og gjennomførbarhet 8

3 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA Helsevesenet har i alt fem strategiske målsettinger “Gi alle landets innbyggere tilgang på helsetjenester av høy kvalitet” FormålOverordnete målsettingerBeskrivelse Levere tjenester av høy og dokumentert kvalitet 1 • Sikre at pasienter opplever helhetlige og koordinerte behandlingsforløp • Levere tjenester av høy faglig kvalitet Oppnå høy effektivitet i leveranse 1 • Levere tjenester i rett mengde til rett tid • Utnytte personellressurser effektivt • Utnytte utstyr og fasiliteter effektivt (inkl. IKT) Kontrollere transformasjonsrisiko 2 Sikre høy fleksibilitet 3 Sikre likeverdig tilbud av helsetjenester 1 • Garantere likeverdig tilbud av helsetjenester, uavhengig av: –Diagnose –Bosted –Personlig økonomi –Den enkeltes livssituasjon • God evne til å støtte strukturelle endringer i for eksempel: –Tjenester –Organisasjon • Lav risiko for svikt eller avbrudd i tjenester under transformasjon av for eksempel: –Organisasjon –IKT 1Fra St.prp. Nr 1 (2005–2006) for Helse- og omsorgsdepartementet 2 Fra Sykehusreformen – noen eierperspektiv 3Prosjektgruppen Strategisk Taktisk 11

4 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA De strategiske målsettingene gir klare føringer for IKT-målsettinger 1Fra St.prp. Nr 1 ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet 2Prosjektgruppen 3 Fra Sykehusreformen – noen eierperspektiv 4 Fra Samspill 2007 *Appendiks viser sammenhengen mellom overordnete målsettinger for helsesektoren og IKT målsettinger “Gi alle landets innbyggere tilgang på helsetjenester av høy kvalitet” Overordnete målsettingerIKT-målsettinger* Levere tjenester av høy og dokumentert kvalitet 1 Oppnå høy effektivitet i leveranse1 Kontrollere transformasjons- risiko 2 Sikre høy fleksibilitet 3 Sikre rettferdighet i leveranse av helsetjenester1 Skape robusthet overfor framtidige endringer 2 Utnytte potensielle IKT- synergier 2 Levere informasjon for å støtte ledelsesmessig ansvar på alle nivåer 3 Støtte prosesser for leveranse av god kvalitet 3 Støtte helhetlige og standardiserte pasientforløp 4 Støtte effektivitetsforbedringer i kjerneprosessene Oppnå høy effektivitet i leveranse 1 Sikre likeverdig tilbud av helsetjenester 1 Strategisk Taktisk 12

5 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA IKT organisasjonsmodell Nåværende grad av regional samordning *Inkluderer ikke Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Kilde:Prosjektgruppen 0 Ingen samordning 1 Samordning på anskaffelse/ deling av beste praksis 2 Delvis standardisert 3 Standardisert 4 Felles Server/lagring Meldingsbroker Rekvisisjon og svar håndtering Røntgeninformasjonshåndtering Avdelingsvis medisinsk fagstøtte Røntgenbilde behandling Infrastruktur Økonomistyring Akutt medisinsk kommunikasjon Pasientjournalføring (EPJ) Intern og ekstern kommunikasjon PC Signalsystem Applikasjoner Nettverk og kommunikasjon Nasjonalt nettverk (WAN) Administrativ Arbeidstidsplanlegging Lønnsadministrasjon Personaladministrasjon Personalforvaltning Administrativ datavarehus Sak/Arkiv styring Logistikk håndteringInnkjøp Medisinsk Laboratoriestyring Pasientadministrasjon (PAS) Helpdesk Fødeinformasjonshåndtering Operasjonsplanlegging Peroperativ dokumentasjon Postoperativ dokumentasjon Operasjonsstøtte Radiologidiagnostikk Telefoni Syketransport Prosesskvalitetssikring Patologi laboratoriestyring Mikrobiologi laboratoriestyring Klinisk kjemi laboratoriestyring Blodbankstyring Lokalt nettverk (LAN) Lageradministrasjon Forskningsstøtte Klinisk datavarehus Brukervendt Baken- forliggende Pasientstyring Applikasjonsplattform Ledelse og økonomistyring Behandlingsstøtte Prehospital styring Helse ØstHelse Sør*Helse VestHelse Midt-NorgeHelse Nord Timebestilling FøderalDesentralSentral Føderal IKT og organisasjons komponent Typisk startpunkt i 2002 Desentral Kompetanseforvaltning Høy grad av samordning System eksisterer ikkeBlank 19

6 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA IKT organisasjonsmodell *Inkluderer ikke Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Kilde:Prosjektgruppen; Nasjonale og regionale prosjektplaner Server/lagring Meldingsbroker Rekvisisjon og svar håndtering Røntgeninformasjonshåndtering Avdelingsvis medisinsk fagstøtte Røntgenbilde behandling Infrastruktur Økonomistyring Akutt medisinsk kommunikasjon Pasientjournalføring (EPJ) Intern og ekstern kommunikasjon PC Signalsystem Applikasjoner Nettverk og kommunikasjon Nasjonalt nettverk (WAN) Administrativ Arbeidstidsplanlegging Lønnsadministrasjon Personaladministrasjon Personalforvaltning Administrativ datavarehus Sak/Arkiv styring Logistikk håndteringInnkjøp Medisinsk Laboratoriestyring Pasientadministrasjon (PAS) Helpdesk Fødeinformasjonshåndtering Operasjonsplanlegging Peroperativ dokumentasjon Postoperativ dokumentasjon Operasjonsstøtte Radiologidiagnostikk Telefoni Syketransport Prosesskvalitetssikring Patologi laboratoriestyring Mikrobiologi laboratoriestyring Klinisk kjemi laboratoriestyring Blodbankstyring Lokalt nettverk (LAN) Lageradministrasjon Forskningsstøtte Klinisk datavarehus Brukervendt Baken- forliggende Pasientstyring Applikasjonsplattform Ledelse og økonomistyring Behandlingsstøtte Prehospital styring Helse ØstHelse Sør*Helse VestHelse Midt-NorgeHelse Nord Timebestilling Samordning etter at planlagte prosjekter er gjennomført FøderalSentral IKT og organisasjonskomponent Kompetanseforvaltning 0 Ingen samordning 1 Samordning på anskaffelse/ deling av beste praksis 2 Delvis standardisert 3 Standardisert 4 Felles Høy grad av samordning System eksisterer ikkeBlank 21

7 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA Totalt IKT driftsbudsjett for spesialisthelsetjenesten på 1,2 mrd disponeres hovedsakelig i de fem helseregionene 2006 budsjett*, Prosent *Inkluderer driftsbudsjett for infrastruktur drift, applikasjons- utvikling, -forvaltning og -vedlikehold med forbehold om endring/godkjenning; Inkluderer ikke budsjett for KITH, NSEP osv.; ca. 30% av NST’s budsjett finansieres av Helse Nord **Basert på budsjettall fra 2005 og betaling til Norsk Helsenett fra regionale IKT organisasjoner er trukket fra beløpet for regionalt budsjett Kilde:Prosjektgruppen; St. prp. Nr. 1 ( ) for HOD STATUS FINANSIELLE TALL • 6% av IKT driftsbudsjettet for spesialist- helsetjenesten disponeres på nasjonalt nivå • Medregnet SHDirs bruk disponeres ytterligere 6% på nasjonalt nivå, men noe av dette faller utenfor spesialist- helsetjenesten Nasjonal IKT enhet Regional IKT enhet Helse Øst Helse Sør Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Nord Norsk Helsenett** Nasjonal IKT 100% = NOK 1,2 milliard 1 2,5 97,5 NOK 72,5 milliard % = IKT Øvrig NOK 2,0 milliard % = IKT Investerings- budsjett IKT driftsbudsjett SpesialisthelsetjenestenIKT for spesialisthelsetjenesten IKT driftsbudsjett I tillegg kommer SHD’s IKT prosjekter på til sammen ~85 MNOK og ressurser brukt på KITH, NSEP, etc. 28

8 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA APLINF IKT Nasjonal IKT PK HODHINASHelse Midt- Norge RHF Helse Øst RHF Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Sør RHF HF IKT HFIKTHFIKTHF 1IKT enheter tar ikke betaling for IKT tjenester de leverer; finansieres via rammebevilgning 2IKT enheter leverer IKT tjenester i henhold til SLA og avtalte enhetspriser 3Inkluderer applikasjonsutvikling og applikasjonsvedlikehold 4Inkluderer drift av applikasjoner og infrastruktur, brukerstøtte og andre desktop tjenester 5Rammefinansieres av eiere og tjenestebasert prising mot legekontor og andre brukere i dag; tjenestebasert prising til alle brukere i løpet av 2006 Kilde:Prosjektgruppen Nasjonalt nivåRegionalt nivå APLINFAPLINFAPLINFAPLINF SHdir Norsk Helsenett 5 KITHNSEPNSTNTNU KOK- OM I dagens organisasjonsstruktur er de regionale IKT organisasjonene grunnsteinen for leveranse Programkontor Applikasjonstjenester 3 Infrastrukturtjenester 4 IKT resultatenhet 2 IKT kostsenter 1 PK: APL: INF: Eierskap Direkte styring 29

9 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA Beste praksis behandlings- støtte *Se appendiks for utregningsmetoder, antagelser og kildehenvisninger for alle tall. Kilder:Prosjektgruppen; Samdata 2004; AHRQ og ACL; McKinsey Payor Provider Practice; UK Hospital Episode Statistics; Statens strålevern; Vanderbilt Centre for Evidence Based Medicine; Kristiansen 2000; Conrad et.al. 2005; NHS Modernisation Agency; Legeforeningen.no; NHS Purchasing and Supply Agency; HINAS; McKinsey; intervjuer med medlemmer i prosjektgruppen og styringsgruppen Merverdiskapning*, NOK millioner årlig ? Prosess- effektivisering IKT- synergier Totalt potensiale Støtte av helhetlige og standardiserte pasientforløp 1345 ? FleksibilitetLevere informasjon for å støtte ledelsesmessig ansvar Ikke realiserbart på RHFenes bunnlinje Realiserbart på RHFenes bunnlinje Rent kvalitative effekter kommer i tillegg Grove anslag tilsier mulig merverdiskapning ved nasjonal IKT samordning på 450–700 MNOK, med 300–500 MNOK i bunnlinjeeffekt Ca 70% av merverdiene vil ha bunnlinjeeffekt Totale innsparinger tilsvarer ca 50% av samlet IKT- driftsbudsjett nasjonalt sett Størstedelen av merverdiene skapes i kjernevirksomheten, ikke som synergier internt i IKT organisasjonen GROVT ESTIMAT 35

10 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA mest sannsynlige scenarier dekker det aktuelle løsningsrommet Kilde: Prosjektgruppen Applika- sjoner Infra- struktur Scenario • Standardisere format for meldings- utveksling • Fortsatt fokus på regional samordning av applikasjoner • Standardisere format for meldings- utveksling • Fortsatt fokus på regional samordning av applikasjoner • Samordne applikasjoner på de områdene der dette er viktig –Pasientstyring –Operasjons- støtte –Prehospital styring • Samordne alle administrative applikasjoner • Samordne alle applikasjoner • Fortsatt fokus på regional samordning • Felles bakenfor- liggende infrastruktur • Standardisert brukervendt infrastruktur • Standardisere format for meldings- utveksling • Standardisere eller gjøre felles alle applikasjoner som er nye eller der funksjonalitet utvides • Samordne infrastruktur for applikasjoner som samordnes • Standardisering av øvrig infrastruktur • Samordne infrastruktur for applikasjoner som samordnes • Standardisering av øvrig infrastruktur • Samordne infrastruktur for applikasjoner som samordnes • Standardisering av øvrig infrastruktur • Samordne all infrastruktur • Tilgjengeliggjøre all nødvendig informasjon for pasient- behandling og forskning • Prioritere regional samordnings- aktiviteter • Oppnå IKT- synergier på infrastruktursiden • Prioritere regionale samordningsaktivi teter innen applikasjoner • Samordne applikasjoner der dette er enklest • Ta ut enkelte skalfordeler innen infrastruktur • Voksende del av IKT aktiviteter vil være felles og på lang sikt vil dette føre til at nesten all IKT leveres nasjonalt • Bedre nasjonal støtte for utvalgte områder • Ta ut skalfordeler innen infrastruktur • Levere optimal støtte til administrative prosesser • Samordne all IKT virksomhet • Muliggjøre omfattende outsourcing Regional samordning med nasjonal informasjons- utveksling 1A Felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder 1C Felles nye appl. med tilhørende infrastruktur 2B Samordne utvalgte appl. med tilhørende infrastruktur 3B Felles admin. appl. med tilhørende infrastruktur 4B Felles nasjonale applikasjoner og infrastruktur 6D Beskrivelse Motivasjon 45

11 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA Oppsummering av sannsynlige scenarier Kilde: Prosjektgruppen Ingen samordning Samordning på anskaffelse/ deling av beste praksis Delvis standardisert/ informasjonsutveksling Standardisert Felles Nytt/utvidet system Regional samordning med nasjonal informasjons- utveksling Felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder Samordne utvalgte appl. med tilhørende infrastruktur Felles admin. appl. med tilhørende infrastruktur Avdelingsvis medisinsk fagstøtte IKT komponent Rekvisisjon og svar håndtering Røntgeninformasjonshåndtering Røntgenbilde behandling Økonomistyring Akutt medisinsk kommunikasjon Pasientjournalføring (EPJ) Intern og ekstern kommunikasjon Administrativ Arbeidstidsplanlegging Lønnsadministrasjon Personaladministrasjon Personalforvaltning Administrativ datavarehus Sak/Arkiv styring Logistikk håndteringInnkjøp Medisinsk Laboratoriestyring Pasientadministrasjon (PAS) Operasjonsplanlegging Peroperativ dokumentasjon Postoperativ dokumentasjon Operasjonsstøtte Radiologidiagnostikk Syketransport Prosesskvalitetssikring Patologi laboratoriestyring Mikrobiologi laboratoriestyring Klinisk kjemi laboratoriestyring Blodbankstyring Lageradministrasjon Forskningsstøtte Klinisk datavarehus Pasientstyring Ledelse og økonomistyring Behandlingsstøtte Prehospital styring Timebestilling Kompetanseforvaltning Helpdesk PC Server/lagring LAN WAN Brukervendt Baken- forliggende Felles nye appl. med tilhørende infrastruktur Felles nasjonale applikasjoner og infrastruktur Dagens- situasjon 01A1C2B3B4B6D 46

12 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA For ny enhet for IKT strategi, arkitektur og prosjekstyring er integrasjon i eksisterende enhet under RHFene eller SHDir mest aktuelt Kilde: Prosjektgruppen; intervjuer med medlemmer av styringsgruppen Integrert i eksisterende organisasjonsenhet Organisasjonsform Eier av organiasjons- enhet EngangsprosjektSeparat juridisk enhet (A/S e.l) HOD SHdir 5 regionale helseforetak -Oppgaver ligger i grenseland for SHDirs normale aktiviteter +SHDir har kritisk masse +SHDir vil ha nasjonalt perspektiv via nærhet til HOD +SHdir har ansvar for hele Helse og sosialsektoren +Regionene har den nødvendige kompetanse +Regionene har nærhet til kjernevirksomhet +Funksjon kan styres av Nasjonal IKT eller Helsenett -Har kun ansvar for spesialist- helsetjenesten -Enhet må være permanent -Lite aktuelt å opprette egen juridisk enhet for funksjon med så begrenset antall ansatte -Vil bryte med nåværende prinsipper for eierstyring Aktuell modellUaktuell modell 52

13 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA For ny enhet for IKT leveranse er RHF eierskap mest aktuelt og separat juridisk eller felles enhet med Helsenett mest sannsynlig Kilde: Prosjektgruppen; intervjuer med medlemmer av styringsgruppen Integrert i eksisterende organisasjonsenhet EngangsprosjektSeparat juridisk enhet (AS e.l) HOD SHdir 5 regionale helseforetak Aktuell modellUaktuell modell +Nærhet til kjernevirksomheten +Kompetansen tilgjengelig +Kan i fellesskap ivareta nasjonale interesser +Leveranse kan tillegges Norsk Helsenett eller en regional IKT avdeling -Har kun ansvar for spesialist- helsetjenesten +RHFene er nærmere kjernevirksomheten +Kompetansen tilgengelig +Kan i fellesskap ivareta nasjonale interesser -Mange ASer kan skape uoversiktlig situasjon -Oppgaver ligger utenfor SHDirs normale aktiviteter -Avstand fra SHDir til kjernevirksomheten kan bli stor -Vil bryte med nåværende prinsipper for eierstyring Eier av organiasjons- enhet -Enhet må være permanent Organisasjonsform 53

14 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA IKTHF Struktur for scenario 1A – regional samordning og nasjonal informasjonsutveksling HODHelse Midt- Norge RHF Helse Øst RHF Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Sør RHF HFIKT HFIKTHFIKTHF Nasjonalt nivåRegionalt nivå APLINFAPLINFAPLINFAPLINFAPLINF SHdir Norsk Helsenett KITHNSEPNSTNTNU AF 5 Nasjonal IKT PK AF 5 1IKT enheter tar ikke betaling for IKT tjenester de leverer; finansieres via rammebevilgning 2IKT enheter leverer IKT tjenester i henhold til SLA og avtalte enhetspriser 3Inkluderer applikasjonsutvikling og applikasjonsvedlikehold 4Inkluderer drift av applikasjoner og infrastruktur, brukerstøtte og andre desktop tjenester 5Arkitekturfunksjon kan enten organiseres under Nasjonal IKT eller i SHDir Kilde:Prosjektgruppen HINAS II Introdusere funksjon for infrastruktur -innkjøp til HINAS Introdusere arkitektur funksjon lagt under enten NIKT eller SHdir Estimert fordeling av driftsbudsjett på nasjonalt og regionalt nivå Nasjonalt nivå Regionalt nivå 6% 94% Nasjonalt nivå: • Nasjonal IKT • Helsenett HF Arkitekturfunksjon Programkontor Infrastrukturinnkjøp Applikasjonstjenester 3 Infrastrukturtjenester 4 IKT resultatenhet 2 IKT kostsenter 1 AF: PK: II: APL: INF: Viktige endringer i forhold til i dag Eierskap Direkte styring KOK- OM 54

15 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA NIKT budsjett SHdir prosjekter Ansvar for prosesser for scenario 1A – regional samordning og nasjonal informasjonsutveksling *Helse Øst vil ha lokale IKT enheter istedenfor regional Kilde:Prosjektgruppen IKT strategi utvikling og håndheving IKT investering og budsjett allokering IKT arkitektur forvaltning IKT etterspørsels- spesifisering IKT portefølje forvaltning IKT anskaffelse og leverandør- styring HODRHFHFReg. IKT*NIKTHINASSHdir KommentarNasjonalt nivåRegionalt nivå • Nasjonal standard for informasjonsutveksling forvaltes av arkitekturfunksjon i SHdir/NIKT • Arkitekturfunksjon fastsetter applikasjons- og infrastrukturstandard som muliggjør informasjonsutveksling Delprosess NIKT strategi 5 RHFs IKT strategi Regional IKT strategi Regional IKT budsjett Informasjonsstandard Applikasjonsarkitektur Infrastrukturarkitektur NIKT prosjekt Regional IKT prosjekt Nasjonal IKT anskaffelse Regional IKT anskaffelse • NIKT skal berøre arkitektur spørsmål i strategi utarbeidelse • Ansvar for etterspørselsregulering kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner • Ansvar for regional anskaffelse og leverandørstyring kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner Innspill Beslutter/godkjenner Eieprosess/innstiller beslutning Ikke involvert Viktige endringer 55

16 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA IKT APLINF HF Nasjonal IKT PK AF 5 Struktur for scenario 1C – felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder HODHINASHelse Midt- Norge RHF Helse Øst RHF Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Sør RHF HFIKT HFIKTHFIKTHF Nasjonalt nivåRegionalt nivå APL INF APL INF APL INF APL INF SHdir Norsk Helsenett KITHNSEPNSTNTNU AF 5 1IKT enheter tar ikke betaling for IKT tjenester de leverer; finansieres via rammebevilgning 2IKT enheter leverer IKT tjenester i henhold til SLA og avtalte enhetspriser 3Inkluderer applikasjonsutvikling og applikasjonsvedlikehold 4Inkluderer helpdesk tjenester og lokal PC forvaltning 5Arkitekturfunksjon kan enten organiseres under Nasjonal IKT eller i SHDir Kilde:Prosjektgruppen Estimert fordeling av driftsbudsjett på nasjonalt og regionalt nivå Nasjonalt nivå Regionalt nivå 50% Norsk infrastruktur • I utgangspunktet kan Norsk Helsenett og Norsk infrastruktur holdes separat, men på sikt vil enhetene integreres KOK- OM Arkitekturfunksjon Programkontor Infrastrukturinnkjøp Applikasjonstjenester 3 Infrastrukturtjenester 4 IKT resultatenhet 2 IKT kostsenter 1 AF: PK: II: APL: INF: Viktige endringer i forhold til i dag Eierskap Direkte styring 56

17 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA SHdir prosjekter NIKT budsjett Ansvar for prosesser for scenario 1C – felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder *Helse Øst vil ha lokale IKT enheter istedenfor regional Kilde:Prosjektgruppen IKT strategi utvikling og håndheving IKT investering og budsjett allokering IKT arkitektur forvaltning IKT etterspørsels spesifisering IKT portefølje forvaltning IKT anskaffelse og leverandørstyring HODRHFHFReg. IKT*HINASSHdir KommentarNasjonalt nivåRegionalt nivåDelprosess NIKT strategi 5 RHFs IKT strategi Regional IKT strategi Regional IKT budsjett Informasjonsstandard Applikasjonsarkitektur Infrastrukturarkitektur NIKT prosjekt Regional IKT prosjekt Nasjonal IKT anskaffelse Regional IKT anskaffelse NIKT • Arkitekturfunksjon utvider sitt ansvar- sområde til å inkludere felles infra- strukturarkitektur ellers som scenario 1A Norsk infra Innspill Beslutter/godkjenner Eieprosess/innstiller beslutning Ikke involvert Viktige endringer • Ansvar for etterspørselsregulering kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner • Ansvar for regional anskaffelse og leverandørstyring kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner 57

18 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA IKT APLINF HF Nasjonal IKT Struktur for scenario 2B – felles nye applikasjoner med tilhørende infrastruktur HODHINASHelse Midt- Norge RHF Helse Øst RHF Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Sør RHF HFIKT HFIKTHFIKTHF Nasjonalt nivåRegionalt nivå APLINFAPLINFAPLINFAPLINF SHdir Norsk Helsenett KITHNSEPNSTNTNU Norsk infrastruktur Norsk applikasjon 1IKT enheter tar ikke betaling for IKT tjenester de leverer; finansieres via rammebevilgning 2IKT enheter leverer IKT tjenester i henhold til SLA og avtalte enhetspriser 3Inkluderer applikasjonsutvikling og applikasjonsvedlikehold 4Inkluderer drift av applikasjoner og infrastruktur, brukerstøtte og andre desktop tjenester 5Oppretter forskjellige prosjekter for utvikling av nye applikasjoner under programkontor Kilde:Prosjektgruppen Estimert fordeling av driftsbudsjett på nasjonalt og regionalt nivå Nasjonalt nivå Regionalt nivå 8% 92% Norsk IKT Arkitektur- funksjon • I utgangspunktet kan Norsk Helsenett og Norsk IKT holdes separat, men på sikt vil Helsenett bli del av Norsk IKT • Programkontor kan evt. flyttes fra NIKT til Norsk IKT KOK- OM Arkitekturfunksjon Programkontor Infrastrukturinnkjøp Applikasjonstjenester 3 Infrastrukturtjenester 4 IKT resultatenhet 2 IKT kostsenter 1 AF: PK: II: APL: INF: Viktige endringer i forhold til i dag Eierskap Direkte styring PK 5 58

19 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA SHdir prosjekter Ansvar for prosesser for scenario 2B – felles nye applikasjoner med tilhørende infrastruktur *Helse Øst vil ha lokale IKT enheter istedenfor regional Kilde:Prosjektgruppen IKT strategi utvikling og håndheving IKT investering og budsjett allokering IKT arkitektur forvaltning IKT etterspørsels spesifisering IKT portefølje forvaltning IKT anskaffelse og leverandørstyring HODRHFHFReg. IKT*NIKTHINASSHdir KommentarNasjonalt nivåRegionalt nivåDelprosess NIKT strategi 5 RHFs IKT strategi Regional IKT strategi Regional IKT budsjett Informasjonsstandard Applikasjonsarkitektur Infrastrukturarkitektur NIKT prosjekt Regional IKT prosjekt Nasjonal IKT anskaffelse Regional IKT anskaffelse • Arkitekturfunksjon lagt under Norsk IKT utvider sitt ansvarsområde til å inkludere utarbeidelse og godkjennelese av arkitektur for felles nye applikasjoner og tilhørende infrastruktur ellers som scenario 1A Norsk IKT NIKT budsjett Innspill Beslutter/godkjenner Eieprosess/innstiller beslutning Ikke involvert Viktige endringer • Ansvar for etterspørselsregulering kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner • Ansvar for regional anskaffelse og leverandørstyring kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner 59

20 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA Nasjonal IKT Struktur for scenario 3B – samordne utvalgte applikasjoner med tilhørende infrastruktur HODHINASHelse Midt- Norge RHF Helse Øst RHF Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Sør RHF HFIKT HFIKTHFIKTHF Nasjonalt nivåRegionalt nivå APLINFAPLINFAPLINFAPLINF SHdirKITHNSEPNSTNTNU 1IKT enheter tar ikke betaling for IKT tjenester de leverer; finansieres via rammebevilgning 2IKT enheter leverer IKT tjenester i henhold til SLA og avtalte enhetspriser 3Inkluderer applikasjonsutvikling og applikasjonsvedlikehold 4Inkluderer drift av applikasjoner og infrastruktur, brukerstøtte og andre desktop tjenester 5Prosjektstyring Kilde:Prosjektgruppen Estimert fordeling av driftsbudsjett på nasjonalt og regionalt nivå Nasjonalt nivå Regionalt nivå 45% 55% Norsk Helsenett Norsk infrastruktur Norsk applikasjon Norsk IKT Arkitektur- funksjon IKT APLINF HF KOK- OM Arkitekturfunksjon Programkontor Infrastrukturinnkjøp Applikasjonstjenester 3 Infrastrukturtjenester 4 IKT resultatenhet 2 IKT kostsenter 1 AF: PK: II: APL: INF: Viktige endringer i forhold til i dag Eierskap Direkte styring PK 5 • I utgangspunktet kan Norsk Helsenett og Norsk IKT holdes separat, men på sikt vil Helsenett bli del av Norsk IKT • Programkontor kan evt. flyttes fra NIKT til Norsk IKT PK 5 60

21 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA NIKT budsjett SHdir prosjekter Norsk IKT Ansvar for prosesser for scenario 3B – samordne utvalgte applikasjoner med tilhørende infrastruktur *Helse Øst vil ha lokale IKT enheter istedenfor regional Kilde:Prosjektgruppen IKT strategi utvikling og håndheving IKT investering og budsjett allokering IKT arkitektur forvaltning IKT etterspørsels spesifisering IKT portefølje forvaltning IKT anskaffelse og leverandørstyring HODRHFHFReg. IKT*NIKTHINASSHdir KommentarNasjonalt nivåRegionalt nivåDelprosess NIKT strategi 5 RHFs IKT strategi Regional IKT strategi Regional IKT budsjett Informasjonsstandard Applikasjonsarkitektur Infrastrukturarkitektur NIKT prosjekt Regional IKT prosjekt Nasjonal IKT anskaffelse Regional IKT anskaffelse • Arkitekturfunksjon lagt under Norsk IKT utvider sitt ansvarsområde til å inkludere utarbeidelse og godkjennelese av arkitektur felles applikasjoner og tilhørende infrastruktur ellers som scenario 1A Innspill Beslutter/godkjenner Eieprosess/innstiller beslutning Ikke involvert Viktige endringer • Ansvar for etterspørselsregulering kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner • Ansvar for regional anskaffelse og leverandørstyring kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner 61

22 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA Nasjonal IKT Struktur for scenario 4B – felles administrative applikasjoner med tilhørende infrastruktur HODHINASHelse Midt- Norge RHF Helse Øst RHF Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Sør RHF HFIKT HFIKTHFIKTHF Nasjonalt nivåRegionalt nivå APLINFAPLINFAPLINFAPLINF SHdirKITHNSEPNSTNTNU 1IKT enheter tar ikke betaling for IKT tjenester de leverer; finansieres via rammebevilgning 2IKT enheter leverer IKT tjenester i henhold til SLA og avtalte enhetspriser 3Inkluderer applikasjonsutvikling og applikasjonsvedlikehold 4Inkluderer drift av applikasjoner og infrastruktur, brukerstøtte og andre desktop tjenester 5Prosjektstyring Kilde:Prosjektgruppen Estimert fordeling av driftsbudsjett på nasjonalt og regionalt nivå Nasjonalt nivå Regionalt nivå 20% 80% Norsk Helsenett Norsk infrastruktur Norsk applikasjon Norsk IKT Arkitektur- funksjon IKT APLINF HF KOK- OM Arkitekturfunksjon Programkontor Infrastrukturinnkjøp Applikasjonstjenester 3 Infrastrukturtjenester 4 IKT resultatenhet 2 IKT kostsenter 1 AF: PK: II: APL: INF: Viktige endringer i forhold til i dag Eierskap Direkte styring PK 5 • I utgangspunktet kan Norsk Helsenett og Norsk IKT holdes separat, men på sikt vil Helsenett bli del av Norsk IKT • Programkontor kan evt. flyttes fra NIKT til Norsk IKT PK 5 62

23 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA NIKT budsjett Norsk IKT Ansvar for prosesser for scenario 4B – felles administrative applikasjoner med tilhørende infrastruktur *Helse Øst vil ha lokale IKT enheter istedenfor regional Kilde:Prosjektgruppen IKT strategi utvikling og håndheving IKT investering og budsjett allokering IKT arkitektur forvaltning IKT etterspørsels spesifisering IKT portefølje forvaltning IKT anskaffelse og leverandørstyring HODRHFHFReg. IKT*NIKTHINASSHdir KommentarNasjonalt nivåRegionalt nivåDelprosess NIKT strategi 5 RHFs IKT strategi Regional IKT strategi Regional IKT budsjett Informasjonsstandard Applikasjonsarkitektur Infrastrukturarkitektur NIKT prosjekt Regional IKT prosjekt Nasjonal IKT anskaffelse Regional IKT anskaffelse • Arkitekturfunksjon utvider sitt ansvarsområde til å inkludere utarbeidelse og godkjennelese av arkitektur for felles administrative applikasjoner og tilhørende infrastruktur ellers som scenario 1A SHdir prosjekter Innspill Beslutter/godkjenner Eieprosess/innstiller beslutning Ikke involvert Viktige endringer • Ansvar for etterspørselsregulering kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner • Ansvar for regional anskaffelse og leverandørstyring kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner 63

24 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA • I utgangspunktet kan Norsk Helsenett og Norsk IKT holdes separat, men på sikt vil Helsenett bli del av Norsk IKT • Programkontor kan evt. flyttes fra NIKT til Norsk IKT Nasjonal IKT Struktur for scenario 6D – felles nasjonale applikasjoner og infrastruktur HODHINASHelse Midt- Norge RHF Helse Øst RHF Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Sør RHF HF Nasjonalt nivåRegionalt nivå SHdirKITHNSEPNSTNTNU 1IKT enheter tar ikke betaling for IKT tjenester de leverer; finansieres via rammebevilgning 2IKT enheter leverer IKT tjenester i henhold til SLA og avtalte enhetspriser Kilde:Prosjektgruppen Estimert fordeling av driftsbudsjett på nasjonalt og regionalt nivå Nasjonalt nivå Regionalt nivå 100% Norsk Helsenett Norsk infrastruktur Norsk applikasjon Norsk IKT Arkitektur- funksjon Arkitekturfunksjon Programkontor Infrastrukturinnkjøp Applikasjonstjenester 3 Infrastrukturtjenester 4 IKT resultatenhet 2 IKT kostsenter 1 AF: PK: II: APL: INF: Viktige endringer i forhold til i dag Eierskap Direkte styring KOK- OM PK 5 Be- stiller PK 5 64

25 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA Ansvar for prosesser for scenario 6D – felles nasjonale applikasjoner og infrastruktur *Helse Øst vil ha lokale IKT enheter istedenfor regional Kilde:Prosjektgruppen IKT strategi utvikling og håndheving IKT investering og budsjett allokering IKT arkitektur forvaltning IKT etterspørsels spesifisering IKT portefølje forvaltning IKT anskaffelse og leverandørstyring HODRHFHFNIKTHINASSHdir KommentarNasjonalt nivåRegionalt nivåDelprosess NIKT budsjett Informasjonsstandard Applikasjonsarkitektur Infrastrukturarkitektur NIKT prosjekt Nasjonal IKT anskaffelse • All arkitektur spørsmål behandles i arkitekturfunksjon som er underlagt Norsk IKT • Norsk IKT utarbeider nasjonal IKT budsjett og godkjennes av styre i NIKT NIKT strategi 5 RHFs IKT strategi Norsk IKT • Norsk IKT utarbeider IKT strategi for de fem RHFene • Hovedansvar til NIKT er prosjektstyring Innspill Beslutter/godkjenner Eieprosess/innstiller beslutning Ikke involvert Viktige endringer • Ansvar for etterspørselsregulering kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner 65

26 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA Regional samordning med nasjonal informasjons- utveksling Stor spredning i investeringsbehov mellom scenariene NOK millioner *Investeringskostnad for samordningsscenarier minus investeringskostnad for base case (hvor alle investeringer gjøres regionalt) Kilde: [1] sammenstilling av fakstiske kostnader i regionale IKT organisasjoner; [2] Prosjektgruppe; [3] McKinsey eksperter; [4] Erfaring fra tidligere prosjekter Total GROVT ESTIMAT Investeringsområde Scenarier Grensesnitt utvikling SW lisens m.m HW Intern konfigurering Utrulling & opplæring Merkostnad for samordning* 840 1A Felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder 1C Felles nye applikasjoner med tilhørende infrastruktur 2B Samordne utvalgte applikasjoner med tilhørende infrastruktur 3B Felles administrative applikasjoner med tilhørende infrastruktur 4B Nasjonal felles applikasjoner og infrastruktur 6D Base case – dagens status pluss kost for nye/utvidete applikasjoner InvesteringsområdeDefinisjon Grensesnitt utvikling SW lisens m.m. HW Intern konfigurering Utrulling & opplæring •Utvikling av grensesnitt som muliggjør informasjonsutveksling •SW lisens, utvikling, konfigurering, integrering og testing •Bakenforliggende HW forbundet med applikasjoner (nettverk, server/lagring) •Bakenforliggende meldingsbroker til informasjonsuveksling •Brukervendt HW (PC, Help Desk) •Kravspesifikasjon, datamigrering og til dels utvikling, konfigurering og intern testing •Utrulling & opplæring i organisasjon Spesifikke antagelser for hvert investeringsområde •NOK 6 million per interregion grensesnitt til EPJ •NOK 2 million per interregion grensesnitt til øvrige applikasjoner [1] •SW kostnad for felles nasjonal applikasjon er 3 ganger HEMITs estimerte SW kostnad for innføring av felles applikasjon [2] •Bakenforliggende infrastruktur kostnad 15% av kostnad for SW lisens + intern konfigurering[2,3,4]. •Kostnad for meldingsbroker HW 20% av investering i grensesnittutvikling [2] •Kostnad for felles brukervendt infrastruktur like stor som for felles bakenforliggende infrastruktur, [2,3,4]. •Konfigurasjonskostnad for felles nasjonal applikasjon er 60% av HEMITs estimerte kostnad skalert i forhold til antall brukere [2] •Utrulling & opplæring kostnad er like stor som kostnad felles grensesnitt, og 10% av kostnad for intern konfigurering Metode •For hver applikasjon i teknologi-stakken, baserer estimat på å skalere faktiske eller estimerte kostnader for å etablere helt ny og velfungerende applikasjon i Helse Midt-Norge •Estimater blir korrigert/ normalisert ved hjelp av eksterne benchmarks for sammenslåeings kostnader •Skalere HW kostnader i forhold til estimerte applikasjons-kostnader 71

27 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA Forventet total verdi. Vi regner at investeringen spres ut over 5 år, med forutsetning om like årlige investeringsandeler 2Forventet verdi. Første året regner vi at 1/5 av estimert årlig besparelse oppnås, det andre året oppnås 2/5 av årlig besparelse osv. 3Diskonteringsrente er satt til 4% (fra Finansdepartementet 2004) og nåverdien er utregnet for en 10-års periode 4Denne tilsvarer også nåverdi av resultatregnskaps-effekt med en gjennomsnittlig feilmargin på 8% Kilde:Prosjektgruppen Regional organisasjon med noe standardisering 1A Nasjonal samordning av utvalgt infrastruktur 1C Nasjonal samordning av utvalgte applikasjoner 3B Nasjonal samordning av nye applikasjoner 2B Nasjonal samordning av alle applikasjoner og infrastruktur 6D Nasjonal samordning av administra- tive applikasjoner 4B Investering 1 Årlig besparelse 2 Årlig besparelse, realiserbar på bunnlinje 1 Netto nåverdi av investering 3 Netto nåverdi av investering, realiserbart på bunnlinje 3, ~ ~850 ~ ~950 ~ ~2.000 ~ ~1.100 ~ ~2.500 ~1.500 Netto nåverdi realiserbart på bunnlinje NOK millioner, avrundet, netto nåverdi av investering Netto nåverdi av total verdi Oppsummering av kvantitativ måloppfyllelse og gjennomførbarhet 72

28 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA Det er betydelige forskjeller mellom scenariene på de kvalitative fordelene Regional samordning med nasjonal informasjons- utveksling 1A Felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder Samordne utvalgte applikasjoner med tilhørende infrastruktur Felles nye applikasjoner med tilhørende infrastruktur Felles administrative applikasjoner med tilhørende infrastruktur Felles nasjonale applikasjon er og infrastruktur SCENARIER 100% 0% Kvalitativ verdiBeskrivelse 1C2B3B4B6D Støtte av helhetlige og standardiserte pasientforløp Støtte ledelsesmessig ansvar Behandlingsstøtte Prosess- effektivisering Fleksibilitet • Bedre opplevd kvalitet • Lengre arbeidsliv • Lengre levetid • Mindre resultatforskjeller • Mindre prosessforskjeller • Bedre opplevd kvalitet • Større likeverdighet • Lengre levetid • Mindre klagebehandling • Lengre arbeidsliv • Raskere innføring av ny funksjonalitet • Lavere kostnad ved tillegging av brukere • Lavere kostnad ved omorganisering • Raskere omorganisering • Mer behandlingstid • Forenklet forskning • Bedre opplevd kvalitet Gjennomsnitt* 20%30%40%70%50%100% *Gjennomsnitt der fullmåne får 100%, lik vekting av verdikilder Kilde:Prosjektgruppen 75

29 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA De sannsynlige scenariene har ulik grad av gjennomførbarhet Regional samordning med nasjonal informasjons- utveksling 1A Felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder Samordne utvalgte applikasjoner med tilhørende infrastruktur Felles nye applikasjoner med tilhørende infrastruktur Felles administrative applikasjoner med tilhørende infrastruktur Felles nasjonale applikasjon er og infrastruktur SCENARIER Høy gjennomførbarhet Lav gjennomførbarhet 1C2B3B4B6D Gjennomførbarhet*Beskrivelse Risiko Kompetansekrav Organisatorisk samsvar mellom IKT og kjerne- virksomhet • Lite endringsbehov i dagens lovverk •Lite sannsynlig med leverandørmonopol • Liten risiko for nedetid pga. transformasjon •Ingen forringelse av IKT-sikkerhet • Tilstrekkelig kompetanse til å utføre endringer selv eller kjøpe ekstern tjenester • Eksisterer til- svarende organisa- torisk enhet i kjernevirksomhet *Mer detaljert nedbryting av vurdering finnes i appendiks Kilde:Prosjektgruppe Gjennomsnitt* 90%50%70%60% 17% 76

30 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA C - infrastruktur De seks gjenstående scenariene balanserer fordeler og gjennomførbarhet på forskjellig måte – totale merverdier TIL DISKUSJON * Gjennomførbarhet er vurdert kvalitativt Kilde: Prosjektgruppen Fordeler – Netto nåverdi av merverdi Gjennomførbarhet* Høy 100% Lav 0% 1A - regional 6D - alle 4B - administrative 3B - utvalgte 2B - nye 3 Mrd 0 1,5 Mrd Lengde på pil reflekterer kvalitative fordeler 77

31 Working Draft - Last Modified 09/01/ :25:41 Printed OLB-AAA Drøfting av styrker og svakheter for respektive scenarier Kilde: Prosjektgruppen Scenario • Enkel å implementere • Lavt ekstra investerings-behov (14% av investerings- budsjett) • Gir maksimal fokus på videre regional samordning • Økt informasjons- utveksling gir noen av fordelene ved samordning • Realiserer ingen IKT synergier • Begrenset støtte til prosessforberdring som krever system- standardisering • Lav nåverdi av investering Regional samordning med nasjonal informasjons- utveksling 1A • Relativt enkel å implementere • Ganske lavt ekstra investerings-behov (31% av investerings- budsjett) • Gir fokus på videre regional samordning • Realiserer IKT synergier innen infrastruktur • Nåverdi av investering er i stor grad realiserbar på bunnlinjen • Realiserer ingen synergier på applikasjonssiden • Begrenset støtte til prosessforbedring som krever system- standardisering Felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder 1C • Relativt enkel å implementere • Lavest ekstra investeringsbehov (11% av investerings- budsjett) • Gir støtte til videre regional samordning • Nye applikasjoner gir mye verdi ved samordning • Høyest nåverdi av investering • Realiserer beskjeden grad av IKT synergier • Begrenset støtte til prosessforbedring Felles nye appl. med tilhørende infrastruktur 2B • Relativt enkel å implementere • Gir fokus på videre regional samordning • Mulighet til å velge områder der samordning gir størst verdi • Vil kreve større investeringer og organisatorisk omstilling (113% av investerings- budsjett, men dette kan reduseres ved mer raffinert utvalg av applikasjoner for samordning) Samordne utvalgte appl. med tilhørende infrastruktur 3B • Endringer vil ikke berøre sluttbrukere (den kliniske siden) • Økt informasjons- utveksling gir mye av fordelene ved samordning • Høy nåverdi av investering • Nåverdi i stor grad realiserbar på bunnlinjen • Krever en del ekstra investeringer (66% av årlig investerings- budsjett) • Betydelig omstilling innen administrative applikasjoner • Begrenset nytteeffekt for sluttbruker Felles admin. appl. med tilhørende infrastruktur 4B • Scenario gir maksimal realisering av potensial for IKT samordning • Høyest nåverdi • Krever svært store investeringer • Omfattende endringer i IKT organisasjon • Betydelige endringer også for sluttbruker • Høyest investeringsbehov (223% av investerings- budsjett) Felles nasjonale applikasjoner og infrastruktur 6D Styrker Svakheter 78


Laste ned ppt "Working Draft Last Modified 09/01/2006 03:25:41 W. Europe Standard Time Printed OLB-AAA123-20060109- KONFIDENSIELL Utredning av langsiktig organisering."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google