OLB-AAA OLB-AAA Hovedbudskap

Presentasjon om: "OLB-AAA OLB-AAA Hovedbudskap"— Utskrift av presentasjonen:

0 Utredning av langsiktig organisering av IKT-området - nøkkelsider
OLB-AAA OLB-AAA VEDLEGG til SAK 006/05 KONFIDENSIELL Utredning av langsiktig organisering av IKT-området - nøkkelsider Prosjekt bakgrunn og foreløpige resultater Januar, 2006 This report is solely for the use of client personnel. No part of it may be circulated, quoted, or reproduced for distribution outside the client organization without prior written approval from McKinsey & Company. This material was used by McKinsey & Company during an oral presentation; it is not a complete record of the discussion.

1 OLB-AAA OLB-AAA Hovedbudskap Økt grad av IKT samordning er nødvendig for å realisere helsevesenets målsettinger De fem Regionale Helseforetakene gjennomfører nå en betydelig grad av regional IKT samordning støttet av mer regionale IKT organisasjoner for å øke oppfyllelse av helsevesenets målsettinger Foreløpig har det vært begrenset grad av IKT samordning på nasjonalt nivå, og det har hittil ikke vært etablert en utvidet nasjonal struktur for IKT Høy grad av regional IKT samordning er et godt utgangspunkt for å realisere et betydelig potensial som ligger i nasjonal IKT samordning Seks transformasjonsscenarier for mulig nasjonal samordning av IKT og organisasjon utviser forskjellige profiler med hensyn til verdiskapning og gjennomførbarhet 8

2 Helsevesenet har i alt fem strategiske målsettinger
OLB-AAA OLB-AAA Helsevesenet har i alt fem strategiske målsettinger Torkel Formål Overordnete målsettinger Beskrivelse Levere tjenester av høy og dokumentert kvalitet1 Sikre at pasienter opplever helhetlige og koordinerte behandlingsforløp Levere tjenester av høy faglig kvalitet Sikre likeverdig tilbud av helsetjenester1 Garantere likeverdig tilbud av helsetjenester, uavhengig av: Diagnose Bosted Personlig økonomi Den enkeltes livssituasjon Strategisk “Gi alle landets innbyggere tilgang på helsetjenester av høy kvalitet” Oppnå høy effektivitet i leveranse1 Levere tjenester i rett mengde til rett tid Utnytte personellressurser effektivt Utnytte utstyr og fasiliteter effektivt (inkl. IKT) Kontrollere transformasjonsrisiko2 Lav risiko for svikt eller avbrudd i tjenester under transformasjon av for eksempel: Organisasjon IKT Taktisk Sikre høy fleksibilitet3 God evne til å støtte strukturelle endringer i for eksempel: Tjenester Organisasjon 1 Fra St.prp. Nr 1 (2005–2006) for Helse- og omsorgsdepartementet 2 Fra Sykehusreformen – noen eierperspektiv 3 Prosjektgruppen 11

3 De strategiske målsettingene gir klare føringer for IKT-målsettinger
OLB-AAA OLB-AAA De strategiske målsettingene gir klare føringer for IKT-målsettinger Torkel Overordnete målsettinger IKT-målsettinger* Levere tjenester av høy og dokumentert kvalitet1 1 Støtte helhetlige og standardiserte pasientforløp4 Levere informasjon for å støtte ledelsesmessig ansvar på alle nivåer3 2 Sikre rettferdighet i leveranse av helsetjenester1 Sikre likeverdig tilbud av helsetjenester1 Strategisk “Gi alle landets innbyggere tilgang på helsetjenester av høy kvalitet” 3 Støtte prosesser for leveranse av god kvalitet3 Oppnå høy effektivitet i leveranse1 Oppnå høy effektivitet i leveranse1 Støtte effektivitetsforbedringer i kjerneprosessene4 4 Kontrollere transformasjons-risiko2 5 Utnytte potensielle IKT-synergier2 Taktisk Sikre høy fleksibilitet3 6 Skape robusthet overfor framtidige endringer2 1 Fra St.prp. Nr 1 ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet 2 Prosjektgruppen 3 Fra Sykehusreformen – noen eierperspektiv 4 Fra Samspill 2007 * Appendiks viser sammenhengen mellom overordnete målsettinger for helsesektoren og IKT målsettinger 12

4 Nåværende grad av regional samordning
Blank System eksisterer ikke OLB-AAA OLB-AAA Ingen samordning 2 Delvis standardisert 4 Felles Typisk startpunkt i 2002 1 Samordning på anskaffelse/ deling av beste praksis 3 Standardisert Høy grad av samordning IKT og organisasjons komponent Helse Øst Helse Sør* Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Applikasjoner Medisinsk Prehospital styring Syketransport Akutt medisinsk kommunikasjon Behandlingsstøtte Prosesskvalitetssikring Avdelingsvis medisinsk fagstøtte Klinisk datavarehus Operasjonsstøtte Operasjonsplanlegging Peroperativ dokumentasjon Postoperativ dokumentasjon Laboratoriestyring Blodbankstyring Klinisk kjemi laboratoriestyring Mikrobiologi laboratoriestyring Patologi laboratoriestyring Radiologidiagnostikk Røntgeninformasjonshåndtering Røntgenbilde behandling Pasientstyring Pasientadministrasjon (PAS) Pasientjournalføring (EPJ) Fødeinformasjonshåndtering Rekvisisjon og svar håndtering Timebestilling Forskningsstøtte Administrativ Intern og ekstern kommunikasjon Ledelse og økonomistyring Administrativ datavarehus Økonomistyring Logistikk håndtering Innkjøp Lageradministrasjon Personalforvaltning Kompetanseforvaltning Arbeidstidsplanlegging Lønnsadministrasjon Personaladministrasjon Sak/Arkiv styring Infrastruktur Brukervendt Helpdesk PC Signalsystem Baken- forliggende Applikasjonsplattform Meldingsbroker Server/lagring Nettverk og kommunikasjon Lokalt nettverk (LAN) Nasjonalt nettverk (WAN) Telefoni IKT organisasjonsmodell Desentral Føderal Desentral Sentral Sentral Føderal 19 * Inkluderer ikke Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Kilde: Prosjektgruppen

5 Samordning etter at planlagte prosjekter er gjennomført
Blank System eksisterer ikke OLB-AAA OLB-AAA Ingen samordning 2 Delvis standardisert 4 Felles 1 Samordning på anskaffelse/ deling av beste praksis 3 Standardisert Høy grad av samordning IKT og organisasjonskomponent Helse Øst Helse Sør* Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Applikasjoner Medisinsk Prehospital styring Syketransport Akutt medisinsk kommunikasjon Behandlingsstøtte Prosesskvalitetssikring Avdelingsvis medisinsk fagstøtte Klinisk datavarehus Operasjonsstøtte Operasjonsplanlegging Peroperativ dokumentasjon Postoperativ dokumentasjon Laboratoriestyring Blodbankstyring Klinisk kjemi laboratoriestyring Mikrobiologi laboratoriestyring Patologi laboratoriestyring Radiologidiagnostikk Røntgeninformasjonshåndtering Røntgenbilde behandling Pasientstyring Pasientadministrasjon (PAS) Pasientjournalføring (EPJ) Fødeinformasjonshåndtering Rekvisisjon og svar håndtering Timebestilling Forskningsstøtte Administrativ Intern og ekstern kommunikasjon Ledelse og økonomistyring Administrativ datavarehus Økonomistyring Logistikk håndtering Innkjøp Lageradministrasjon Personalforvaltning Kompetanseforvaltning Arbeidstidsplanlegging Lønnsadministrasjon Personaladministrasjon Sak/Arkiv styring Infrastruktur Brukervendt Helpdesk PC Signalsystem Baken- forliggende Applikasjonsplattform Meldingsbroker Server/lagring Nettverk og kommunikasjon Lokalt nettverk (LAN) Nasjonalt nettverk (WAN) Telefoni IKT organisasjonsmodell Føderal Sentral Sentral Sentral Sentral 21 Kilde: Prosjektgruppen; Nasjonale og regionale prosjektplaner * Inkluderer ikke Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF

6 5 OLB-AAA OLB-AAA Totalt IKT driftsbudsjett for spesialisthelsetjenesten på 1,2 mrd disponeres hovedsakelig i de fem helseregionene STATUS FINANSIELLE TALL 2006 budsjett*, Prosent Nasjonal IKT enhet Regional IKT enhet Spesialisthelsetjenesten IKT for spesialisthelsetjenesten IKT driftsbudsjett 100% = NOK 72,5 milliard 100% = NOK 2,0 milliard 100% = NOK 1,2 milliard IKT 2,5 6% av IKT driftsbudsjettet for spesialist-helsetjenesten disponeres på nasjonalt nivå Medregnet SHDirs bruk disponeres ytterligere 6% på nasjonalt nivå, men noe av dette faller utenfor spesialist-helsetjenesten IKT Investerings- budsjett 40 Norsk Helsenett** Nasjonal IKT 1 Helse Nord Helse Øst Øvrig 97,5 IKT driftsbudsjett Helse Vest 60 Helse Sør Helse Midt-Norge 2006 2006 I tillegg kommer SHD’s IKT prosjekter på til sammen ~85 MNOK og ressurser brukt på KITH, NSEP, etc. * Inkluderer driftsbudsjett for infrastruktur drift, applikasjons- utvikling, -forvaltning og -vedlikehold med forbehold om endring/godkjenning; Inkluderer ikke budsjett for KITH, NSEP osv.; ca. 30% av NST’s budsjett finansieres av Helse Nord ** Basert på budsjettall fra 2005 og betaling til Norsk Helsenett fra regionale IKT organisasjoner er trukket fra beløpet for regionalt budsjett Kilde: Prosjektgruppen; St. prp. Nr. 1 ( ) for HOD 28

7 OLB-AAA OLB-AAA I dagens organisasjonsstruktur er de regionale IKT organisasjonene grunnsteinen for leveranse PK: APL: INF: Programkontor Applikasjonstjenester3 Infrastrukturtjenester4 IKT kostsenter1 IKT resultatenhet2 Direkte styring Nasjonalt nivå Regionalt nivå Eierskap HOD NTNU NSEP KITH SHdir Helse Øst RHF Helse Vest RHF Helse Sør RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Norsk Helsenett5 Nasjonal IKT PK HINAS HF IKT HF IKT HF IKT HF IKT HF IKT NST APL INF KOK-OM APL INF APL INF APL INF APL INF 1 IKT enheter tar ikke betaling for IKT tjenester de leverer; finansieres via rammebevilgning 2 IKT enheter leverer IKT tjenester i henhold til SLA og avtalte enhetspriser 3 Inkluderer applikasjonsutvikling og applikasjonsvedlikehold 4 Inkluderer drift av applikasjoner og infrastruktur, brukerstøtte og andre desktop tjenester 5 Rammefinansieres av eiere og tjenestebasert prising mot legekontor og andre brukere i dag; tjenestebasert prising til alle brukere i løpet av 2006 Kilde: Prosjektgruppen 29

8 Rent kvalitative effekter kommer i tillegg
250 OLB-AAA OLB-AAA Grove anslag tilsier mulig merverdiskapning ved nasjonal IKT samordning på 450–700 MNOK, med 300–500 MNOK i bunnlinjeeffekt Ikke realiserbart på RHFenes bunnlinje Merverdiskapning*, NOK millioner årlig Realiserbart på RHFenes bunnlinje ? GROVT ESTIMAT Rent kvalitative effekter kommer i tillegg Ca 70% av merverdiene vil ha bunnlinjeeffekt Totale innsparinger tilsvarer ca 50% av samlet IKT-driftsbudsjett nasjonalt sett Størstedelen av merverdiene skapes i kjernevirksomheten, ikke som synergier internt i IKT organisasjonen 50-70 80-170 40-60 ? 50-80 50-80 1 2 3 4 5 6 Støtte av helhetlige og standardiserte pasientforløp Levere informasjon for å støtte ledelsesmessig ansvar Beste praksis behandlings-støtte Prosess-effektivisering IKT- synergier Fleksibilitet Totalt potensiale * Se appendiks for utregningsmetoder, antagelser og kildehenvisninger for alle tall. Kilder: Prosjektgruppen; Samdata 2004; AHRQ og ACL; McKinsey Payor Provider Practice; UK Hospital Episode Statistics; Statens strålevern; Vanderbilt Centre for Evidence Based Medicine; Kristiansen 2000; Conrad et.al. 2005; NHS Modernisation Agency; Legeforeningen.no; NHS Purchasing and Supply Agency; HINAS; McKinsey; intervjuer med medlemmer i prosjektgruppen og styringsgruppen 35

9 6 mest sannsynlige scenarier dekker det aktuelle løsningsrommet
OLB-AAA OLB-AAA 6 mest sannsynlige scenarier dekker det aktuelle løsningsrommet Scenario Regional samordning med nasjonal informasjons-utveksling 1A 1C Felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder 2B Felles nye appl. med tilhørende infrastruktur 3B Samordne utvalgte appl. med tilhørende infrastruktur 4B Felles admin. appl. med tilhørende infrastruktur 6D Felles nasjonale applikasjoner og infrastruktur Applika- sjoner Standardisere format for meldings-utveksling Fortsatt fokus på regional samordning av applikasjoner Standardisere format for meldings-utveksling Fortsatt fokus på regional samordning av applikasjoner Standardisere format for meldings-utveksling Standardisere eller gjøre felles alle applikasjoner som er nye eller der funksjonalitet utvides Samordne infrastruktur for applikasjoner som samordnes Standardisering av øvrig infrastruktur Samordne applikasjoner på de områdene der dette er viktig Pasientstyring Operasjons-støtte Prehospital styring Samordne alle administrative applikasjoner Samordne alle applikasjoner Beskrivelse Infra- struktur Fortsatt fokus på regional samordning Felles bakenfor-liggende infrastruktur Standardisert brukervendt infrastruktur Samordne infrastruktur for applikasjoner som samordnes Standardisering av øvrig infrastruktur Samordne infrastruktur for applikasjoner som samordnes Standardisering av øvrig infrastruktur Samordne all infrastruktur Tilgjengeliggjøre all nødvendig informasjon for pasient-behandling og forskning Prioritere regional samordnings-aktiviteter Oppnå IKT-synergier på infrastruktursiden Prioritere regionale samordningsaktiviteter innen applikasjoner Samordne applikasjoner der dette er enklest Ta ut enkelte skalfordeler innen infrastruktur Voksende del av IKT aktiviteter vil være felles og på lang sikt vil dette føre til at nesten all IKT leveres nasjonalt Bedre nasjonal støtte for utvalgte områder Ta ut skalfordeler innen infrastruktur Levere optimal støtte til administrative prosesser Samordne all IKT virksomhet Muliggjøre omfattende outsourcing Motivasjon 45 Kilde: Prosjektgruppen

10 Oppsummering av sannsynlige scenarier
Ingen samordning Delvis standardisert/ informasjonsutveksling OLB-AAA Felles OLB-AAA Oppsummering av sannsynlige scenarier Samordning på anskaffelse/ deling av beste praksis Standardisert Nytt/utvidet system Dagens-situasjon 1A Regional samordning med nasjonal informasjons-utveksling 1C Felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder 2B Felles nye appl. med tilhørende infrastruktur 3B Samordne utvalgte appl. med tilhørende infrastruktur 4B Felles admin. appl. med tilhørende infrastruktur 6D Felles nasjonale applikasjoner og infrastruktur Avdelingsvis medisinsk fagstøtte IKT komponent Rekvisisjon og svar håndtering Røntgeninformasjonshåndtering Røntgenbilde behandling Økonomistyring Akutt medisinsk kommunikasjon Pasientjournalføring (EPJ) Intern og ekstern kommunikasjon Administrativ Arbeidstidsplanlegging Lønnsadministrasjon Personaladministrasjon Personalforvaltning Administrativ datavarehus Sak/Arkiv styring Logistikk håndtering Innkjøp Medisinsk Laboratoriestyring Pasientadministrasjon (PAS) Operasjonsplanlegging Peroperativ dokumentasjon Postoperativ dokumentasjon Operasjonsstøtte Radiologidiagnostikk Syketransport Prosesskvalitetssikring Patologi laboratoriestyring Mikrobiologi laboratoriestyring Klinisk kjemi laboratoriestyring Blodbankstyring Lageradministrasjon Forskningsstøtte Klinisk datavarehus Pasientstyring Ledelse og økonomistyring Behandlingsstøtte Prehospital styring Timebestilling Kompetanseforvaltning Helpdesk PC Server/lagring LAN WAN Brukervendt Baken-forliggende 46 Kilde: Prosjektgruppen

11 5 regionale helseforetak
OLB-AAA OLB-AAA For ny enhet for IKT strategi, arkitektur og prosjekstyring er integrasjon i eksisterende enhet under RHFene eller SHDir mest aktuelt Aktuell modell Uaktuell modell -Vil bryte med nåværende prinsipper for eierstyring HOD - Oppgaver ligger i grenseland for SHDirs normale aktiviteter +SHDir har kritisk masse +SHDir vil ha nasjonalt perspektiv via nærhet til HOD +SHdir har ansvar for hele Helse og sosialsektoren Eier av organiasjons- enhet -Lite aktuelt å opprette egen juridisk enhet for funksjon med så begrenset antall ansatte SHdir -Enhet må være permanent +Regionene har den nødvendige kompetanse +Regionene har nærhet til kjernevirksomhet +Funksjon kan styres av Nasjonal IKT eller Helsenett -Har kun ansvar for spesialist-helsetjenesten 5 regionale helseforetak Engangsprosjekt Integrert i eksisterende organisasjonsenhet Separat juridisk enhet (A/S e.l) Organisasjonsform 52 Kilde: Prosjektgruppen; intervjuer med medlemmer av styringsgruppen

12 5 regionale helseforetak
OLB-AAA OLB-AAA For ny enhet for IKT leveranse er RHF eierskap mest aktuelt og separat juridisk eller felles enhet med Helsenett mest sannsynlig Aktuell modell Uaktuell modell HOD -Vil bryte med nåværende prinsipper for eierstyring -Oppgaver ligger utenfor SHDirs normale aktiviteter -Avstand fra SHDir til kjernevirksomheten kan bli stor Eier av organiasjons- enhet SHdir -Enhet må være permanent +Nærhet til kjernevirksomheten +Kompetansen tilgjengelig +Kan i fellesskap ivareta nasjonale interesser +Leveranse kan tillegges Norsk Helsenett eller en regional IKT avdeling -Har kun ansvar for spesialist-helsetjenesten +RHFene er nærmere kjernevirksomheten +Kompetansen tilgengelig +Kan i fellesskap ivareta nasjonale interesser -Mange ASer kan skape uoversiktlig situasjon 5 regionale helseforetak Engangsprosjekt Integrert i eksisterende organisasjonsenhet Separat juridisk enhet (AS e.l) Organisasjonsform 53 Kilde: Prosjektgruppen; intervjuer med medlemmer av styringsgruppen

13 OLB-AAA OLB-AAA Struktur for scenario 1A – regional samordning og nasjonal informasjonsutveksling IKT kostsenter1 AF: PK: II: APL: INF: Arkitekturfunksjon Programkontor Infrastrukturinnkjøp Applikasjonstjenester3 Infrastrukturtjenester4 IKT resultatenhet2 Viktige endringer i forhold til i dag Direkte styring Eierskap Nasjonalt nivå Regionalt nivå HOD NTNU NSEP KITH SHdir Helse Øst RHF Helse Vest RHF Helse Sør RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF AF5 Norsk Helsenett Nasjonal IKT HINAS PK AF5 II HF IKT HF IKT HF HF IKT HF IKT HF Introdusere funksjon for infrastruktur-innkjøp til HINAS Introdusere arkitektur funksjon lagt under enten NIKT eller SHdir IKT NST APL INF KOK-OM APL INF APL INF APL INF Estimert fordeling av driftsbudsjett på nasjonalt og regionalt nivå APL INF 6% Nasjonalt nivå Nasjonalt nivå: Nasjonal IKT Helsenett Regionalt nivå 1 IKT enheter tar ikke betaling for IKT tjenester de leverer; finansieres via rammebevilgning 2 IKT enheter leverer IKT tjenester i henhold til SLA og avtalte enhetspriser 3 Inkluderer applikasjonsutvikling og applikasjonsvedlikehold 4 Inkluderer drift av applikasjoner og infrastruktur, brukerstøtte og andre desktop tjenester 5 Arkitekturfunksjon kan enten organiseres under Nasjonal IKT eller i SHDir Kilde: Prosjektgruppen 94% 54

14 OLB-AAA OLB-AAA Innspill Beslutter/godkjenner Eieprosess/innstiller beslutning Ikke involvert Viktige endringer Ansvar for prosesser for scenario 1A – regional samordning og nasjonal informasjonsutveksling Delprosess Nasjonalt nivå Regionalt nivå Kommentar HOD SHdir NIKT HINAS RHF HF Reg. IKT* IKT strategi utvikling og håndheving NIKT strategi 5 RHFs IKT strategi NIKT skal berøre arkitektur spørsmål i strategi utarbeidelse Regional IKT strategi IKT investering og budsjett allokering SHdir prosjekter NIKT budsjett Regional IKT budsjett IKT arkitektur forvaltning Nasjonal standard for informasjonsutveksling forvaltes av arkitekturfunksjon i SHdir/NIKT Arkitekturfunksjon fastsetter applikasjons- og infrastrukturstandard som muliggjør informasjonsutveksling Informasjonsstandard Applikasjonsarkitektur Infrastrukturarkitektur IKT portefølje forvaltning NIKT prosjekt Regional IKT prosjekt IKT etterspørsels- spesifisering Ansvar for etterspørselsregulering kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner IKT anskaffelse og leverandør-styring Nasjonal IKT anskaffelse Regional IKT anskaffelse Ansvar for regional anskaffelse og leverandørstyring kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner * Helse Øst vil ha lokale IKT enheter istedenfor regional Kilde: Prosjektgruppen 55

15 OLB-AAA OLB-AAA Struktur for scenario 1C – felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder Arkitekturfunksjon Programkontor Infrastrukturinnkjøp Applikasjonstjenester3 Infrastrukturtjenester4 IKT resultatenhet2 IKT kostsenter1 AF: PK: II: APL: INF: Viktige endringer i forhold til i dag Direkte styring Eierskap Nasjonalt nivå Regionalt nivå HOD NTNU NSEP KITH SHdir Helse Øst RHF Helse Vest RHF Helse Sør RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF AF5 Norsk infrastruktur Norsk Helsenett Nasjonal IKT HINAS PK AF5 HF IKT HF IKT HF IKT HF IKT HF I utgangspunktet kan Norsk Helsenett og Norsk infrastruktur holdes separat, men på sikt vil enhetene integreres IKT NST APL INF KOK-OM APL INF APL INF APL INF Estimert fordeling av driftsbudsjett på nasjonalt og regionalt nivå APL INF Nasjonalt nivå Regionalt nivå 1 IKT enheter tar ikke betaling for IKT tjenester de leverer; finansieres via rammebevilgning 2 IKT enheter leverer IKT tjenester i henhold til SLA og avtalte enhetspriser 3 Inkluderer applikasjonsutvikling og applikasjonsvedlikehold 4 Inkluderer helpdesk tjenester og lokal PC forvaltning 5 Arkitekturfunksjon kan enten organiseres under Nasjonal IKT eller i SHDir Kilde: Prosjektgruppen 50% 50% 56

16 Innspill Beslutter/godkjenner Eieprosess/innstiller beslutning Ikke involvert Viktige endringer OLB-AAA OLB-AAA Ansvar for prosesser for scenario 1C – felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder Delprosess Nasjonalt nivå Regionalt nivå Kommentar Norsk infra HOD SHdir NIKT HINAS RHF HF Reg. IKT* IKT strategi utvikling og håndheving NIKT strategi 5 RHFs IKT strategi Regional IKT strategi IKT investering og budsjett allokering SHdir prosjekter NIKT budsjett Regional IKT budsjett IKT arkitektur forvaltning Informasjonsstandard Arkitekturfunksjon utvider sitt ansvar-sområde til å inkludere felles infra-strukturarkitektur ellers som scenario 1A Applikasjonsarkitektur Infrastrukturarkitektur IKT portefølje forvaltning NIKT prosjekt Regional IKT prosjekt IKT etterspørsels spesifisering Ansvar for etterspørselsregulering kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner IKT anskaffelse og leverandørstyring Nasjonal IKT anskaffelse Regional IKT anskaffelse Ansvar for regional anskaffelse og leverandørstyring kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner * Helse Øst vil ha lokale IKT enheter istedenfor regional Kilde: Prosjektgruppen 57

17 OLB-AAA OLB-AAA Struktur for scenario 2B – felles nye applikasjoner med tilhørende infrastruktur Arkitekturfunksjon Programkontor Infrastrukturinnkjøp Applikasjonstjenester3 Infrastrukturtjenester4 IKT resultatenhet2 IKT kostsenter1 AF: PK: II: APL: INF: Viktige endringer i forhold til i dag Direkte styring Eierskap Nasjonalt nivå Regionalt nivå HOD NTNU NSEP KITH SHdir Helse Øst RHF Helse Vest RHF Helse Sør RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Norsk IKT Norsk Helsenett Nasjonal IKT HINAS PK5 Arkitektur-funksjon PK5 I utgangspunktet kan Norsk Helsenett og Norsk IKT holdes separat, men på sikt vil Helsenett bli del av Norsk IKT Programkontor kan evt. flyttes fra NIKT til Norsk IKT HF IKT HF IKT HF IKT HF IKT HF IKT NST Norsk applikasjon Norsk infrastruktur APL INF KOK-OM APL INF APL INF APL INF Estimert fordeling av driftsbudsjett på nasjonalt og regionalt nivå APL INF 8% Nasjonalt nivå Regionalt nivå 1 IKT enheter tar ikke betaling for IKT tjenester de leverer; finansieres via rammebevilgning 2 IKT enheter leverer IKT tjenester i henhold til SLA og avtalte enhetspriser 3 Inkluderer applikasjonsutvikling og applikasjonsvedlikehold 4 Inkluderer drift av applikasjoner og infrastruktur, brukerstøtte og andre desktop tjenester 5 Oppretter forskjellige prosjekter for utvikling av nye applikasjoner under programkontor Kilde: Prosjektgruppen 92% 58

18 Innspill Beslutter/godkjenner Eieprosess/innstiller beslutning Ikke involvert Viktige endringer OLB-AAA OLB-AAA Ansvar for prosesser for scenario 2B – felles nye applikasjoner med tilhørende infrastruktur Delprosess Nasjonalt nivå Regionalt nivå Kommentar Norsk IKT HOD SHdir NIKT HINAS RHF HF Reg. IKT* IKT strategi utvikling og håndheving NIKT strategi 5 RHFs IKT strategi Regional IKT strategi IKT investering og budsjett allokering SHdir prosjekter NIKT budsjett Regional IKT budsjett IKT arkitektur forvaltning Informasjonsstandard Arkitekturfunksjon lagt under Norsk IKT utvider sitt ansvarsområde til å inkludere utarbeidelse og godkjennelese av arkitektur for felles nye applikasjoner og tilhørende infrastruktur ellers som scenario 1A Applikasjonsarkitektur Infrastrukturarkitektur IKT portefølje forvaltning NIKT prosjekt Regional IKT prosjekt IKT etterspørsels spesifisering Ansvar for etterspørselsregulering kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner IKT anskaffelse og leverandørstyring Nasjonal IKT anskaffelse Regional IKT anskaffelse Ansvar for regional anskaffelse og leverandørstyring kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner * Helse Øst vil ha lokale IKT enheter istedenfor regional Kilde: Prosjektgruppen 59

19 OLB-AAA OLB-AAA Struktur for scenario 3B – samordne utvalgte applikasjoner med tilhørende infrastruktur Arkitekturfunksjon Programkontor Infrastrukturinnkjøp Applikasjonstjenester3 Infrastrukturtjenester4 IKT resultatenhet2 IKT kostsenter1 AF: PK: II: APL: INF: Viktige endringer i forhold til i dag Direkte styring Eierskap Nasjonalt nivå Regionalt nivå HOD NTNU NSEP KITH SHdir Helse Øst RHF Helse Vest RHF Helse Sør RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Norsk IKT Norsk Helsenett Nasjonal IKT HINAS PK5 Arkitektur-funksjon PK5 I utgangspunktet kan Norsk Helsenett og Norsk IKT holdes separat, men på sikt vil Helsenett bli del av Norsk IKT Programkontor kan evt. flyttes fra NIKT til Norsk IKT HF IKT HF IKT HF IKT HF IKT HF IKT NST Norsk applikasjon Norsk infrastruktur APL INF KOK-OM APL INF APL INF APL INF Estimert fordeling av driftsbudsjett på nasjonalt og regionalt nivå APL INF 45% Nasjonalt nivå Regionalt nivå 1 IKT enheter tar ikke betaling for IKT tjenester de leverer; finansieres via rammebevilgning 2 IKT enheter leverer IKT tjenester i henhold til SLA og avtalte enhetspriser 3 Inkluderer applikasjonsutvikling og applikasjonsvedlikehold 4 Inkluderer drift av applikasjoner og infrastruktur, brukerstøtte og andre desktop tjenester 5 Prosjektstyring Kilde: Prosjektgruppen 55% 60

20 Innspill Beslutter/godkjenner Eieprosess/innstiller beslutning Ikke involvert Viktige endringer OLB-AAA OLB-AAA Ansvar for prosesser for scenario 3B – samordne utvalgte applikasjoner med tilhørende infrastruktur Delprosess Nasjonalt nivå Regionalt nivå Kommentar Norsk IKT HOD SHdir NIKT HINAS RHF HF Reg. IKT* IKT strategi utvikling og håndheving NIKT strategi 5 RHFs IKT strategi Regional IKT strategi IKT investering og budsjett allokering SHdir prosjekter NIKT budsjett Regional IKT budsjett IKT arkitektur forvaltning Informasjonsstandard Arkitekturfunksjon lagt under Norsk IKT utvider sitt ansvarsområde til å inkludere utarbeidelse og godkjennelese av arkitektur felles applikasjoner og tilhørende infrastruktur ellers som scenario 1A Applikasjonsarkitektur Infrastrukturarkitektur IKT portefølje forvaltning NIKT prosjekt Regional IKT prosjekt IKT etterspørsels spesifisering Ansvar for etterspørselsregulering kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner IKT anskaffelse og leverandørstyring Nasjonal IKT anskaffelse Regional IKT anskaffelse Ansvar for regional anskaffelse og leverandørstyring kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner * Helse Øst vil ha lokale IKT enheter istedenfor regional Kilde: Prosjektgruppen 61

21 OLB-AAA OLB-AAA Struktur for scenario 4B – felles administrative applikasjoner med tilhørende infrastruktur Arkitekturfunksjon Programkontor Infrastrukturinnkjøp Applikasjonstjenester3 Infrastrukturtjenester4 IKT resultatenhet2 IKT kostsenter1 AF: PK: II: APL: INF: Viktige endringer i forhold til i dag Direkte styring Eierskap Nasjonalt nivå Regionalt nivå HOD NTNU NSEP KITH SHdir Helse Øst RHF Helse Vest RHF Helse Sør RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Norsk IKT Norsk Helsenett Nasjonal IKT HINAS PK5 Arkitektur-funksjon PK5 I utgangspunktet kan Norsk Helsenett og Norsk IKT holdes separat, men på sikt vil Helsenett bli del av Norsk IKT Programkontor kan evt. flyttes fra NIKT til Norsk IKT HF IKT HF IKT HF IKT HF IKT HF IKT NST Norsk applikasjon Norsk infrastruktur APL INF KOK-OM APL INF APL INF APL INF Estimert fordeling av driftsbudsjett på nasjonalt og regionalt nivå APL INF 20% Nasjonalt nivå Regionalt nivå 1 IKT enheter tar ikke betaling for IKT tjenester de leverer; finansieres via rammebevilgning 2 IKT enheter leverer IKT tjenester i henhold til SLA og avtalte enhetspriser 3 Inkluderer applikasjonsutvikling og applikasjonsvedlikehold 4 Inkluderer drift av applikasjoner og infrastruktur, brukerstøtte og andre desktop tjenester 5 Prosjektstyring Kilde: Prosjektgruppen 80% 62

22 Innspill Beslutter/godkjenner Eieprosess/innstiller beslutning Ikke involvert Viktige endringer OLB-AAA OLB-AAA Ansvar for prosesser for scenario 4B – felles administrative applikasjoner med tilhørende infrastruktur Delprosess Nasjonalt nivå Regionalt nivå Kommentar Norsk IKT HOD SHdir NIKT HINAS RHF HF Reg. IKT* IKT strategi utvikling og håndheving NIKT strategi 5 RHFs IKT strategi Regional IKT strategi SHdir prosjekter IKT investering og budsjett allokering NIKT budsjett Regional IKT budsjett IKT arkitektur forvaltning Informasjonsstandard Arkitekturfunksjon utvider sitt ansvarsområde til å inkludere utarbeidelse og godkjennelese av arkitektur for felles administrative applikasjoner og tilhørende infrastruktur ellers som scenario 1A Applikasjonsarkitektur Infrastrukturarkitektur IKT portefølje forvaltning NIKT prosjekt Regional IKT prosjekt IKT etterspørsels spesifisering Ansvar for etterspørselsregulering kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner IKT anskaffelse og leverandørstyring Nasjonal IKT anskaffelse Regional IKT anskaffelse Ansvar for regional anskaffelse og leverandørstyring kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner * Helse Øst vil ha lokale IKT enheter istedenfor regional Kilde: Prosjektgruppen 63

23 OLB-AAA OLB-AAA Struktur for scenario 6D – felles nasjonale applikasjoner og infrastruktur Arkitekturfunksjon Programkontor Infrastrukturinnkjøp Applikasjonstjenester3 Infrastrukturtjenester4 IKT resultatenhet2 IKT kostsenter1 AF: PK: II: APL: INF: Viktige endringer i forhold til i dag Direkte styring Eierskap Nasjonalt nivå Regionalt nivå HOD NTNU NSEP KITH SHdir Helse Øst RHF Helse Vest RHF Helse Sør RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Norsk IKT Norsk Helsenett Nasjonal IKT HINAS PK5 Arkitektur-funksjon PK5 I utgangspunktet kan Norsk Helsenett og Norsk IKT holdes separat, men på sikt vil Helsenett bli del av Norsk IKT Programkontor kan evt. flyttes fra NIKT til Norsk IKT HF HF HF HF HF Be-stiller Be-stiller Be-stiller Be-stiller Be-stiller NST Norsk applikasjon Norsk infrastruktur KOK-OM Estimert fordeling av driftsbudsjett på nasjonalt og regionalt nivå 100% Nasjonalt nivå Regionalt nivå 1 IKT enheter tar ikke betaling for IKT tjenester de leverer; finansieres via rammebevilgning 2 IKT enheter leverer IKT tjenester i henhold til SLA og avtalte enhetspriser Kilde: Prosjektgruppen 64

24 Innspill Beslutter/godkjenner Eieprosess/innstiller beslutning Ikke involvert Viktige endringer OLB-AAA OLB-AAA Ansvar for prosesser for scenario 6D – felles nasjonale applikasjoner og infrastruktur Delprosess Nasjonalt nivå Regionalt nivå Kommentar Norsk IKT IKT strategi utvikling og håndheving HOD SHdir NIKT HINAS RHF HF NIKT strategi 5 RHFs IKT strategi Norsk IKT utarbeider IKT strategi for de fem RHFene IKT investering og budsjett allokering NIKT budsjett Norsk IKT utarbeider nasjonal IKT budsjett og godkjennes av styre i NIKT IKT arkitektur forvaltning Informasjonsstandard All arkitektur spørsmål behandles i arkitekturfunksjon som er underlagt Norsk IKT Applikasjonsarkitektur Infrastrukturarkitektur IKT portefølje forvaltning NIKT prosjekt Hovedansvar til NIKT er prosjektstyring IKT etterspørsels spesifisering Ansvar for etterspørselsregulering kan bli fordelt forskjellig i forskjellige regioner IKT anskaffelse og leverandørstyring Nasjonal IKT anskaffelse * Helse Øst vil ha lokale IKT enheter istedenfor regional Kilde: Prosjektgruppen 65

25 Stor spredning i investeringsbehov mellom scenariene
OLB-AAA OLB-AAA GROVT ESTIMAT NOK millioner Scenarier Base case – dagens status pluss kost for nye/utvidete applikasjoner 1A Regional samordning med nasjonal informasjons-utveksling 1C Felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder 2B Felles nye applikasjoner med tilhørende infrastruktur 3B Samordne utvalgte applikasjoner med tilhørende infrastruktur Felles administrative applikasjoner med tilhørende infrastruktur 4B 6D Nasjonal felles applikasjoner og infrastruktur Investeringsområde Grensesnitt utvikling 50 50 60 70 50 SW lisens m.m 280 280 280 260 560 450 890 Intern konfigurering 350 350 350 320 690 520 1060 Utrulling & opplæring 35 85 85 90 140 100 100 HW 65 75 215 85 175 135 410 Total 730 840 980 815 1635 1255 2510 Merkostnad for samordning* 110 250 85 905 525 1780 Metode Investeringsområde Definisjon Spesifikke antagelser for hvert investeringsområde For hver applikasjon i teknologi-stakken, baserer estimat på å skalere faktiske eller estimerte kostnader for å etablere helt ny og velfungerende applikasjon i Helse Midt-Norge Estimater blir korrigert/ normalisert ved hjelp av eksterne benchmarks for sammenslåeings kostnader Skalere HW kostnader i forhold til estimerte applikasjons-kostnader Grensesnitt utvikling Utvikling av grensesnitt som muliggjør informasjonsutveksling NOK 6 million per interregion grensesnitt til EPJ NOK 2 million per interregion grensesnitt til øvrige applikasjoner [1] SW lisens m.m. SW lisens, utvikling, konfigurering, integrering og testing SW kostnad for felles nasjonal applikasjon er 3 ganger HEMITs estimerte SW kostnad for innføring av felles applikasjon [2] Intern konfigurering Kravspesifikasjon, datamigrering og til dels utvikling, konfigurering og intern testing Konfigurasjonskostnad for felles nasjonal applikasjon er 60% av HEMITs estimerte kostnad skalert i forhold til antall brukere [2] Utrulling & opplæring Utrulling & opplæring i organisasjon Utrulling & opplæring kostnad er like stor som kostnad felles grensesnitt, og 10% av kostnad for intern konfigurering HW Bakenforliggende HW forbundet med applikasjoner (nettverk, server/lagring) Bakenforliggende meldingsbroker til informasjonsuveksling Brukervendt HW (PC, Help Desk) Bakenforliggende infrastruktur kostnad 15% av kostnad for SW lisens + intern konfigurering[2,3,4]. Kostnad for meldingsbroker HW 20% av investering i grensesnittutvikling [2] Kostnad for felles brukervendt infrastruktur like stor som for felles bakenforliggende infrastruktur, [2,3,4]. * Investeringskostnad for samordningsscenarier minus investeringskostnad for base case (hvor alle investeringer gjøres regionalt) Kilde: [1] sammenstilling av fakstiske kostnader i regionale IKT organisasjoner; [2] Prosjektgruppe; [3] McKinsey eksperter; [4] Erfaring fra tidligere prosjekter 71

26 Oppsummering av kvantitativ måloppfyllelse og gjennomførbarhet
1 500 OLB-AAA OLB-AAA Oppsummering av kvantitativ måloppfyllelse og gjennomførbarhet Netto nåverdi av total verdi Netto nåverdi realiserbart på bunnlinje Regional organisasjon med noe standardisering 1A Nasjonal samordning av utvalgt infrastruktur 1C Nasjonal samordning av nye applikasjoner 2B Nasjonal samordning av utvalgte applikasjoner 3B Nasjonal samordning av administra- tive applikasjoner 4B Nasjonal samordning av alle applikasjoner og infrastruktur 6D NOK millioner, avrundet, netto nåverdi av investering Investering1 Årlig besparelse2 Årlig besparelse, realiserbar på bunnlinje1 Netto nåverdi av investering3 Netto nåverdi av investering, realiserbart på bunnlinje3,4 110 45 20 ~170 40 250 175 150 ~850 ~700 85 170 90 ~950 ~450 905 470 330 ~2.000 ~1.200 525 270 250 ~1.100 ~1.000 1.780 680 500 ~2.500 ~1.500 1 Forventet total verdi. Vi regner at investeringen spres ut over 5 år, med forutsetning om like årlige investeringsandeler 2 Forventet verdi. Første året regner vi at 1/5 av estimert årlig besparelse oppnås, det andre året oppnås 2/5 av årlig besparelse osv. 3 Diskonteringsrente er satt til 4% (fra Finansdepartementet 2004) og nåverdien er utregnet for en 10-års periode 4 Denne tilsvarer også nåverdi av resultatregnskaps-effekt med en gjennomsnittlig feilmargin på 8% Kilde: Prosjektgruppen 72

27 OLB-AAA OLB-AAA Det er betydelige forskjeller mellom scenariene på de kvalitative fordelene 100% 0% SCENARIER 1A 1C 2B 3B 4B 6D Regional samordning med nasjonal informasjons-utveksling Felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder Felles nye applikasjoner med tilhørende infrastruktur Samordne utvalgte applikasjoner med tilhørende infrastruktur Felles administrative applikasjoner med tilhørende infrastruktur Felles nasjonale applikasjoner og infrastruktur Kvalitativ verdi Beskrivelse Støtte av helhetlige og standardiserte pasientforløp Bedre opplevd kvalitet Lengre arbeidsliv Lengre levetid Støtte ledelsesmessig ansvar Mindre resultatforskjeller Mindre prosessforskjeller Behandlingsstøtte Bedre opplevd kvalitet Større likeverdighet Lengre levetid Mindre klagebehandling Lengre arbeidsliv Prosess-effektivisering Mer behandlingstid Forenklet forskning Bedre opplevd kvalitet Fleksibilitet Raskere innføring av ny funksjonalitet Lavere kostnad ved tillegging av brukere Lavere kostnad ved omorganisering Raskere omorganisering 20% 30% 40% 70% 50% 100% Gjennomsnitt* * Gjennomsnitt der fullmåne får 100%, lik vekting av verdikilder Kilde: Prosjektgruppen 75

28 De sannsynlige scenariene har ulik grad av gjennomførbarhet
2 OLB-AAA OLB-AAA De sannsynlige scenariene har ulik grad av gjennomførbarhet Høy gjennomførbarhet Lav gjennomførbarhet SCENARIER 1A 1C 2B 3B 4B 6D Regional samordning med nasjonal informasjons-utveksling Felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder Felles nye applikasjoner med tilhørende infrastruktur Samordne utvalgte applikasjoner med tilhørende infrastruktur Felles administrative applikasjoner med tilhørende infrastruktur Felles nasjonale applikasjoner og infrastruktur Gjennomførbarhet* Beskrivelse Risiko Lite endringsbehov i dagens lovverk Lite sannsynlig med leverandørmonopol Liten risiko for nedetid pga. transformasjon Ingen forringelse av IKT-sikkerhet Kompetansekrav Tilstrekkelig kompetanse til å utføre endringer selv eller kjøpe ekstern tjenester Organisatorisk samsvar mellom IKT og kjerne-virksomhet Eksisterer til-svarende organisa-torisk enhet i kjernevirksomhet 90% 50% 70% 60% 60% 17% Gjennomsnitt* * Mer detaljert nedbryting av vurdering finnes i appendiks Kilde: Prosjektgruppe 76

29 OLB-AAA OLB-AAA De seks gjenstående scenariene balanserer fordeler og gjennomførbarhet på forskjellig måte – totale merverdier TIL DISKUSJON Lengde på pil reflekterer kvalitative fordeler 3 Mrd 6D - alle 3B - utvalgte Fordeler – Netto nåverdi av merverdi 1,5 Mrd 4B - administrative 2B - nye 1C - infrastruktur 1A - regional Lav 0% Høy 100% Gjennomførbarhet* * Gjennomførbarhet er vurdert kvalitativt Kilde: Prosjektgruppen 77

30 Drøfting av styrker og svakheter for respektive scenarier
OLB-AAA Drøfting av styrker og svakheter for respektive scenarier OLB-AAA Scenario 1A Regional samordning med nasjonal informasjons-utveksling 1C Felles nasjonal infrastruktur på utvalgte områder 2B Felles nye appl. med tilhørende infrastruktur 3B Samordne utvalgte appl. med tilhørende infrastruktur 4B Felles admin. appl. med tilhørende infrastruktur 6D Felles nasjonale applikasjoner og infrastruktur Enkel å implementere Lavt ekstra investerings-behov (14% av investerings-budsjett) Gir maksimal fokus på videre regional samordning Økt informasjons-utveksling gir noen av fordelene ved samordning Relativt enkel å implementere Ganske lavt ekstra investerings-behov (31% av investerings-budsjett) Gir fokus på videre regional samordning Realiserer IKT synergier innen infrastruktur Nåverdi av investering er i stor grad realiserbar på bunnlinjen Relativt enkel å implementere Lavest ekstra investeringsbehov (11% av investerings-budsjett) Gir støtte til videre regional samordning Nye applikasjoner gir mye verdi ved samordning Høyest nåverdi av investering Relativt enkel å implementere Gir fokus på videre regional samordning Mulighet til å velge områder der samordning gir størst verdi Endringer vil ikke berøre sluttbrukere (den kliniske siden) Økt informasjons-utveksling gir mye av fordelene ved samordning Høy nåverdi av investering Nåverdi i stor grad realiserbar på bunnlinjen Scenario gir maksimal realisering av potensial for IKT samordning Høyest nåverdi Styrker Realiserer ingen IKT synergier Begrenset støtte til prosessforberdring som krever system-standardisering Lav nåverdi av investering Realiserer ingen synergier på applikasjonssiden Begrenset støtte til prosessforbedring som krever system-standardisering Realiserer beskjeden grad av IKT synergier Begrenset støtte til prosessforbedring Vil kreve større investeringer og organisatorisk omstilling (113% av investerings-budsjett, men dette kan reduseres ved mer raffinert utvalg av applikasjoner for samordning) Krever en del ekstra investeringer (66% av årlig investerings-budsjett) Betydelig omstilling innen administrative applikasjoner Begrenset nytteeffekt for sluttbruker Krever svært store investeringer Omfattende endringer i IKT organisasjon Betydelige endringer også for sluttbruker Høyest investeringsbehov (223% av investerings-budsjett) Svakheter 78 Kilde: Prosjektgruppen