Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Skien, onsdag 30. november 2005 Norge og Den europeiske landskapskonvensjonen Audun Moflag Seniorrådgiver Miljøverndepartementet Tlf. 22 24 59 52 E-post:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Skien, onsdag 30. november 2005 Norge og Den europeiske landskapskonvensjonen Audun Moflag Seniorrådgiver Miljøverndepartementet Tlf. 22 24 59 52 E-post:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skien, onsdag 30. november 2005 Norge og Den europeiske landskapskonvensjonen Audun Moflag Seniorrådgiver Miljøverndepartementet Tlf E-post:

2 Den europeiske landskapskonvensjonen Lagt ut for undertegning 20. oktober 2000 Ratifisert (stadfestet) av Norge 23. oktober 2001, som det første av Europarådets 46 medlemsland Trådte i kraft 1. mars 2004, etter at flere enn 10 land hadde ratifisert eller stadfestet den Blir nå iverksatt i hvert enkelt land som har ratifisert den (ca 17 har ratifisert til nå)

3 Hva går konvensjonen ut på? Mål: Fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og organisere europeisk samarbeid om dette Gjelder hele Norge, inkl. Svalbard og Bjørnøya Omfatter alt landskap – fra rent bylandskap til uberørt natur - uansett om det er uvanlig vakkert eller helt ordinært Konvensjonen handler i liten grad om landskapsvern etter naturvernloven eller kulturminneloven Største utfordring: Hva vi ganske enkelt kan kalle "hverdagslandskapet” – der folk bor og arbeider til daglig

4 Tre erkjennelser Landskap er ikke et annet ord for "miljø”. Det er de fysiske omgivelsene våre og hvordan vi selv opplever dem Landskapet er alltid i endring, i takt med naturens egne prosesser og påvirkningen fra menneskenes aktivitet Konvensjonen tar ikke sikte på å hindre slike endringer, men å dreie endringene i en retning som folk ønsker

5 Hvordan får vi til dette? Karakteristisk trekk ved landskapskonvensjonen: Vi tar ikke vare på landskapet gjennom statlige direktiver eller en løftet pekefinger, men gjennom vett og forstand Det er høy bevissthet blant folk flest og media, og folks omsorg og ansvar for sine egne omgivelser, som skal gi riktige beslutninger og riktig forvaltning

6 Hva har Norge forpliktet seg til? Staten skal bl.a. (se særlig konvensjonens artikkel 5 og 6): vurdere om landskap er godt nok ivaretatt i lovverket integrere landskap i politikk på områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap forbedre de faktiske kunnskapene om landskap i Norge utdanne fagfolk og fremme undervisningsopplegg i skoler og universiteter bidra til å bevisstgjøre folk i det sivile samfunnet, private organisasjoner og offentlige etater gi befolkningen, lokale og regionale myndigheter og andre mulighet for å medvirke i landskapspolitikken legge til rette for samarbeid over landegrensene på lokalt og regionalt nivå

7 Behov for lokale og regionale prosjekter Det er staten sentralt som har forpliktet seg til å iverksette konvensjonen i Norge Men kvalitetene i landskapet må ivaretas gjennom lokal og regional politikk og planlegging Miljøverndepartementet drøfter samarbeid med regionale myndigheter Kontakt med: Telemark (Telemarkskanalen og kanalkommunene) Hordaland (metoder for veiledning til kommunene i fylket) Nordland (erfaringer fra RAs arbeid i Vega og Lofoten) Finnmark (landskapskonvensjonen i samiske områder)

8 Telemarkskanalen – En ny regionalpark?

9 Diskuter folks opplevelse av: Landskapet og kvalitetene i det (inkl. reisen på kanalen) Kulturminnene Byene, tettstedene og den spredte bosettingen Bruk dette til: Bevisstgjøring (både av ”alle andre” og” folk flest”) Identitets- og merkevarebygging lokalt og regionalt Verdiskaping, basert på lokale mennesker og initiativ Følg opp med: Formelt vern av kulturminnene, der det er nødvendig Retningslinjer for utformingen av byer, tettsteder og spredt bebyggelse i natur- og kulturlandskapet langs kanalen Slå ring rundt kanalen og kanalkommunene

10 Idé: Nordisk TV-serie om landskap Hensikt: Bevisstgjøring om hva landskap betyr for folkehelsa Felles, nordisk prosjekt under norsk formannskap i NMR Utgangspunkt i landskapstypene der det trolig vil bli mest endringer: 1. Landskapet i randsonen rundt byer og tettsteder 2. Kulturlandskapet i bygde-Norge 3. Ødelagte og dårlige omgivelser Historiene til menneskene som bor og ferdes der: Hva de gjør, ser, hører og opplever. Opplevelsene til funksjonshemmede?


Laste ned ppt "Skien, onsdag 30. november 2005 Norge og Den europeiske landskapskonvensjonen Audun Moflag Seniorrådgiver Miljøverndepartementet Tlf. 22 24 59 52 E-post:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google