Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Makt i Norge Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 01.04.09.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Makt i Norge Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 01.04.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 Makt i Norge Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda

2 Makt Demokrati Informasjon ?

3 Makt Beslutninger Informasjon Offentlig debatt Demokrati:

4 Noen eksempler  President Obama  Informasjonsrådgiving ovenfor en fagforening og et politisk parti politikk/artikkel.php?artid= politikk/artikkel.php?artid=551931http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/ politikk/artikkel.php?artid=551931http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/  Qatar: Liberalisering i den arabiske verden  Pressestøtte fra Kulturrådet

5 Definisjon av demokratiet 1. Statsform 2. Rettigheter og lover 3. Samtale og deltakelse 4. Demokratiet som grunnverdi (en historisk utvikling)

6 1. Demokrati som statsform  folkestyret: allmenn stemmerett  utviklet fra (nasjonal)staten  øverste myndighet  fast befolkning  avgrenset territorium  uavhengig enhet

7 Folkestyrets forutsetninger  stemmeberettigede vet hvem som har truffet politiske beslutninger  et misfornøyd flertall kan kaste de ansvarlige

8 2. Demokrati som rettigheter  sivilt medborgerskap: lov og rett  politisk medborgerskap: stemme og representasjonsrett  sosialt medborgerskap, like muligheter:  arbeid  kultur  utdanning  helse- og sosialomsorg

9 3. Samtale og deltakelse  å bli hørt  borgerlig offentlighet  informerte beslutningsgrunnlag  større legitimitet for beslutninger  politisk rekruttering

10 4. Demokratiet som grunnverdi  felles demokratisk verdigrunnlag  tillit til (med-)borgeres dømmekraft  enighet om prosedyrer og institusjoner  borgere er først demokrater – og så konservative, liberale eller sosialister  ”konstitusjonell patriotisme”  front mot diktaturer

11 Sammenhenger  Folkestyret (1) krever en rettsstat (2)  Folkestyret (1) bør ha samtale og deltakelse (3)  Folkestyret (1) forutsetter et demokratisk sinnelag (4)

12 Spenning mellom definisjonene  Folkestyret (1) kontra rettighetsfestede lover og internasjonale regler (2)  Folkestyret (1) kontra aktiv deltagelse fra enkelte grupper (3)

13 Deliberativt demokrati  deliberere: veie for og imot, drøfte rådslå  Samtaledemokratiet  alle taler med like stor rett i den offentlige sfære  argumentene er avgjørende, ikke sosiale posisjoner og ressurser  argumentene er avgjørende, ikke sosiale posisjoner og ressurser

14 Makt Demokrati Informasjon ? som system

15 Kommunikasjon i demokratiet 1. Posisjon vs. opposisjon (maktkamp) 2. Gode/gjeldende vs. dårlige / ikke gjeldene argumenter (deliberativt demokrati) 3. Vi vs. dere (interessekamp) 4. Bli hørt vs. ikke bli hørt (samtale og deltakelse)

16

17 Når maktposisjonen er truet  Går til motangrep (posisjon/opposisjon) Ulike systemer som møtes:  Det politiske: posisjon – opposisjon  Fagforening: interessekamp, vi - dere  Personalleder: kommunikasjon med ansatte  Venninne: tillitt – ikke tillitt  Media: informasjon – ikke informasjon

18 Kommunikasjon i demokratiet 1. Posisjon vs. opposisjon (maktkamp) 2. Gode/gjeldende vs. dårlige / ikke gjeldene argumenter (deliberativt demokrati) 3. Vi vs. dere (interessekamp) 4. Bli hørt vs. ikke bli hørt (samtale og deltakelse)

19 Makt  gjøre en forskjell, nå et mål, skape en virkning  direkte: beslutninger eller tvang  indirekte: symboler, normer, institusjoner eller sosiale strukturer 1. Politisk makt 2. Økonomisk makt 3. Ideologisk makt

20 1. Politisk makt  evnen til å påvirke staten (de tre statsmaktene) Det sivile samfunn: • organisasjoner • politiske partier • media • akademia Næringsliv Kilde: Masudur Raham

21 2. Økonomisk makt  adgang til naturressurser  kontroll over produksjonsmidler  akkumulering av kapital

22 Den økonomisk makten styres av  produksjon  bytte  fordeling  forbruk  politiske beslutninger og lover

23 3. Ideologisk makt  defineringen av verden, ”framing”  symboler  kunnskap

24 Makt- og demokratiutredningen  Oppdrag fra Stortinget  Forskergruppe på fem personer  Vilkårene for det norske folkestyret  Enkeltmenneskers meningsdannelse og påvirkning av beslutninger  35 bøker  77 rapporter

25 Terje Tvedt: Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt Den norske modellen  ”Det norske godhetsregimet”  ”Tidens største kommunikasjonsprosjekt”  ”moralsk autoritet”  Frivillige organisasjoner, politisk ledelse og UD, støttet av forskere og journalister  Les mer:

26 Martin Eide (red.): Til dagsorden! Journalistikk, makt og demokrati  Sette dagsorden  Regisserer spillet  Kildens makt  Kroner og detroniserer aktører  Sikter mot (kjøpesterke) forbrukere  Personifiseringen påvirker partienes kommunikasjon

27 Bjørn Bjerkli og Per Selle (red.): Samer, makt og demokrati Sametinget og den nye samiske offentligheten  Sametinget (1989)  Forsvar av samepolitiske, etnopolitiske interesser og norsk politikk  Fremstilt som ”eksotiske og fremmedartede” i media  Se også  I motsetning til Grete Brochmann, Tordis Borchgrevink og Jon Rogstad: Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge

28 Øyvind Østerrud, Fredrik Engelstad, Per Selle: Makten og demokratiet En sluttbok fra Makt- og demokratiutrdeningen  Deltakelse og diskusjon er midler til bredere politisk rekruttering, mer informert beslutningsgrunnlag og større legitimitet for politiske vedtak (Østerud et.al. 2003:21)  Tema: vikårene for det norske folkestyret (fra valg til vedtak, fra velger til parti til iverksetning)

29 Nye vilkår  Globalisering (”transnasjonalisering”)  Individualisering  Kommunikasjonsrevolusjon  Markedsretting og kommersialisering  Det flerkulturelle samfunn  Rettighetspolitikk (nasjonal og internasjonal)  Likestilling

30 Mediene i den deliberative demokratiforståelsen  fora for opinionsdannede prosesser  reell meningsutveksling  forskyvning av standpunkter  Massemediene ”formidler i mindre grad partiprogrammene og sammenhengen i de politiske alternativene slik partiene ser den” (Østerud et.al. 2003:293)

31  Faren for demokratiets forvitring (jf. tema)  Partier og organisasjoner er ikke lenger ”kanaler for bred og langsiktig mobilisering. Partiene har endret seg fra massepartier i retning av nettverkspartier” (Østerud, 2003:291-5)  Valgdeltakelsen er synkende  Mange har mistet tiltroen til at politikere er interessert i hva folk mener (Østerud et.al. 2003:292) Konklusjoner

32 Folkestyrets forvitring  Ikke umiddelbar sammenheng mellom valgresultat og regjeringsdannelse (valg  posisjon  vedtak)  Internasjonalt lovverk  Markedsretting og internasjonale konserner  Statlige tilsyn, kontrollorganer, ekspertorganer og forvaltning  Massemedienes politiske uavhengighet  Mindre kommunemakt

33 Tillittskrise  samlet antall partimedlemmer er halvert siden 1990  valgdeltakelsen er synkende  tre av fire: helt eller delvis enig i at partiene ikke er interessert i hva folk mener  fire av fem: helt eller delvis enige i at stortingsrepresentanter ikke tar særlig hensyn til vanlige folks meninger Kilde: Medborgerundersøkelsen … for det representative systemet:

34 Hvem som har makt?  Organisasjoner (det sivile samfunn)  Lobby  Øyeblikksorganisering  Elitesirkulasjon

35 Makt Demokrati Informasjon ? • Kunnskap • Dialog


Laste ned ppt "Makt i Norge Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 01.04.09."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google