Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Universell utforming – hva, hvorfor og hvordan Tom Vavik Institutt for design Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Universell utforming – hva, hvorfor og hvordan Tom Vavik Institutt for design Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Universell utforming – hva, hvorfor og hvordan Tom Vavik Institutt for design Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

2 Universell utforming – hva, hvorfor og hvordan En introduksjon med vekt på produktdesign og design av tjenester.

3 Innhold Hva Definisjoner og bakgrunn Kort tilbakeblikk Tilgjengelighet Hvorfor Demografi og økt kompleksitet Holdningsendringer En stor kjøpesterk brukergruppe Hvordan Brukersentrert design Prinsipper og retningslinjer Studentprosjekter

4 Hva Tilbakeblikk - definisjon 1991: ” Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming.” (Ronald L. Mace. The Center for Universal Design, USA.) Inkludere ikke ekskludere

5 Hva Design for alle - kjært barn … Universal Design, USA Universell utforming, Norge Inclusive design, England Design for alle Danmark, Finland, ND Transgenerational design Accessible design

6 Hva Universell utforming Målet med universell utforming er god tilgjenglighet på alle områder. I så stor utstrekning som mulig bør tilgjengelighet oppnås gjennom hovedløsningen, uten behov for tilpasning, særløsninger eller tilleggsløsninger.

7 Hva Inclusive design Inclusive design is “The design of mainstream products and/or services that are accessible to, and usable by, as many people as reasonably possible … without the need for special adaptation or specialised design.” (British Standards Institute, 2005)

8 Hva Tilbakeblikk – lovgivning og prinsipper 1990 The Americans with Disabilities Act (ADA) prinsipper for universell utforming: 1. Like muligheter for bruk 2. Fleksibel i bruk 3. Enkel og intuitiv i bruk 4. Forståelig informasjon 5. Toleranse for feil 6. Lav fysisk anstrengelse 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk

9 Hva Gap – modellen Ref.: Deltasenteret Samfunnets krav Funksjonshemning (gap) Personforutsetninger Yteevne

10 Hva Gap – modellen Ref.: Deltasenteret Samfunnets krav Personforutsetninger Funksjonshemning (gap) Behandling Opplæring Yteevne

11 Hva Gap – modellen Ref.: Deltasenteret Funksjonshemning (gap) Personforutsetninger Behandling Opplæring Samfunnets krav Universell utforming Tilrettelegging Hjelp og bistand Eliminert gap Yteevne

12 Hva Funksjonsevne er situasjonsbetinget Ref.: Deltasenteret I telefonen opplever ikke blinde funksjonshemming Ved avislesing opplever ikke døve funksjonshemming Ved radiolytting opplever ikke dyslektikere funksjonshemming Ved PC-arbeid opplever ikke rullestolbrukere funksjonshemming

13 Personlig assistanse Hjelpeteknologi Trenger tilpassing De som kan bruke alt Svake Brukernes evner Gode Universell utforming Hva Brukerpyramiden Ref. Knut Nordby 2003

14 Fysisk tilgjengelighet Adkomst Fremme selvstendig bruk Fleksibilitet og valgmuligheter Kognitiv tilgjengelighet Sanser Lett å forstå, lære og huske Hva Fysisk og kognitiv tilgjengelighet

15 Era 05. World Design Congress 2005: Design for All i Oslo The 2nd International Conference for Universal: Design in Kyoto, 2006 Include 2007: Designing with people - International conference on inclusive design: Royal College of Art, London, April 2007 Hva Globalt engasjement på designområdet

16 EUs 6. rammeprogram: e-Inclusion, e-Accessibility DIADEM ” Delivering Inclusive Access for Disabled or Elderly Members of the community” To doktorgradsstipendiater NTNU og AHO ITFunk - brukerforum i NFR IKT-baserte produkter og tjenester SHdir, Deltasenteret Handlingsplan Tilgjengelige nettsteder Automater for alle! Norsk Designråd Nyskapingsprogrammet Innovasjon for Alle Hva Forskning og utvikling

17 Hva Strategi og filosofi Endrede samfunnsholdninger, lovgivning Like muligheter for å delta i samfunnet Vår egen framtid

18 Ingen produkter passer til alle For stor variasjon i funksjonsevne og brukssituasjon Produktet gjøres tilgjengelig for en så stor brukergruppe som mulig innenfor kommersielle rammer Hva Utopi ?

19 Sansing Sansing via syn, hørsel, hudens sanser… Kognitiv kapasitet Forstå og tolke informasjon, den intellektuelle kapasitet. Kommunikasjon. Motorikk Evne til bevegelse og betjening via muskelstyrke og koordinering Hva 3 grunnleggende egenskaper

20 Hva Nedsatt funksjonsevne – fra et arkitekturperespektiv Bevegelsesevne (bevegelseshemmede) Evne til å orientere seg (orienteringshemmet) Toleranse overfor stoffer i miljøet (miljøhemmet)

21 Flere over 50 år enn under i EU i Alder reduserer funksjonsevnen En økende, kravstor og ressurssterk gruppe. Stort markedspotensiale Hvorfor Stor ny brukergruppe

22 Barn under 16 år20 % Eldre over 65 år15 % Funksjonshemmede10% Venstrehendte 8% Fargeblinde 7% Fremmedspråklige 5% Dyslektikere Allergikere Hvorfor Unngå å ekskludere brukere med vanlige behov

23 Hvorfor Overlappende funksjonsnedsettelser

24 Hvorfor Periodevis nedsatt funksjonsevne

25 Syn Dårlig lys Små skjermer og liten tekst Øyne er opptatt Når det er mørkt Vi har glemt våre lesebriller Hørsel I støyende omgivelser Hånd og fingerferdighet Heldekkende drakter Grove hansker Fremkomstmidler som rister Kognisjon D Distraherte I panikk Alkoholpåvirkede Hvorfor Brukssituasjonen krever multimodale grensesnitt

26 Hvorfor Samfunnsøkonomi Ref.: Deltasenteret Personlig assistanse Individuelle hjelpemidler Tilrettelegging for grupper Universell utforming Billig Dyrt

27 Hvorfor The Philips Index (2004) found that about two thirds of the population as a whole have difficulties with technological products, and would therefore benefit from items designed to be more accessible and usable ( Ref: Inclusive design. Toolkit )

28 tid høy lav Produkters kompleksitet Brukerens tilpassing Økende gap i brukervennlighet Hvorfor Resultatet av selvbetjeningssamfunnet kompleksitet tilpassing

29 Bedre navigering og gjenbesøk: 50 % tap av det potensielle salget fra et nettsted når folk ikke finner det de trenger. 40 % tap på gjenbesøk av brukere som et resultat av negative erfaringer ved det første besøket. Hvorfor Behov for økt tilgjengelighet på IKT-området

30 Mål Alle skal mestre sin hverdag Områder Bygninger og uteområder Gjenstander og tjenester IKT-løsninger Virkemidler Øke brukervennlighet og opplevelse via brukermedvirkning Strategi Utvikle fysiske og organisatoriske løsninger Informasjon Brukererfaringer Analyser Spesifisering av krav fra brukerne, konteksten og oppgavene Vurdering Evaluering og testing med brukere Prinsipper Anvende retningslinjer og sjekklister Hvordan I en bevisst designprosess

31 Hvordan I designprosessen

32 Identifisere behov og krav Utvikle alternative designløsninger Bygge testversjoner Evaluering med brukere

33 Hvordan … i designprosessen Planlegging og analyse •Brukerprofil og interessentanalyse •Evaluering av eksisterende produkter •Litteratur og standarder •Spesifikasjon av brukerkrav Design •System- funksjons- og oppgaveanalyse •Overføring av brukerkrav til anvendbare data •Teste og evaluere mock-ups og tidlige prototyper Testing og verifisering •Testing av prototyper med bruker •Modifisering

34 Hvordan Brukbarhet kan oppnås ved.. 50% kunnskap om og fra brukeren Egenskaper, begrensninger, kapasiteter og erfaringer Fysiske Kognitive Psyko-sosiale 50 % metoder og teknikker Analyse Bruker Brukssituasjon Bruksmåte Krav Brukerkravspesifikasjon Evaluering Eksisterende produkter Enkel funksjonsmodell Tester Brukertester

35 Persepsjon Sansing via syn, hørsel, hudens sanser… Tolking Forstå og tolke informasjon, den intellektuelle kapasitet Betjening Evne til bevegelse via muskelstyrke og koordinering Hvordan 3 grunnleggende egenskaper

36 HvordanProduct user interaction (Norris and Wilsson, 1999)

37 Hvordan Hvordan oppleves produktet ? •Trekk ved selve produktet •Egenskaper ved brukeren •Miljøet omkring, i hvilken sammenheng det opptrer i •Hvordan det brukes, hvilke oppgaver som utføres

38 Hvordan 3-B analyse Bruker •Brukerprofil •Interessentanalyse Brukssituasjon •Fysiske og psykososiale miljøforhold Bruksmåte •Oppgaveanalyse

39 Observasjoner Intervjuer Brukererfaringer Spørreskjemaundersøkelser Brukertester Simuleringer Sjekklister og retningslinjer Ekspertevalueringer Hvordan.. via teknikker og verktøy

40 HvordanBrukerbegrepet •Primær, sekundær og uønsket bruker •Brukerprofil •Egenskaper ved brukerne •Brukere med spesielle behov •Interessantanalyse •Aktører i livssyklusen

41 Hvordan Egenskaper ved brukerne Sjekkliste Generelle beskrivende egenskaper Grunnleggende fysiske egenskaper Kognitive egenskaper Egenskaper av holdningsmessig karakter Spesielle ferdigheter og trening Erfaringer og eksponering: Novis/ekspert, tilfeldig/frekvent bruker Motorisk og annen ferdighet Personlighetstrekk Funksjonsnedsettelser Kulturelle forskjeller......

42 Hvordan Interessantanalyse Tegn alle interessenter opp i et diagram og marker alle relevante innbyrdes relasjoner Undersøk hvem som kan tenkes å få direkte og indirekte interesse i produktets betjening Beskriv hvordan disse relasjoner påvirkes av produktets utforming

43 Hvordan Aktører i livssyklusen •Innovatør i design •Konstruktør i engineering •Montør i produksjon •Distributør i transport •Operatør i bruk •Reparatør i service og vedlikehold •Demontør i demontering •Renovatør i avfallsbehandling, gjenvinning og resirkulering

44 Hvordan Brukssituasjon •Fysiske og psykososiale miljøaspekter •Kontekst og bruksområder 1: De fysiske rammer 2: Arbeidsredskaper 3: Samarbeide 4: Mobilitet og bruksområde 5: Forandringspotensiale

45 Hvordan Oppgaveanalyse Hva og hvordan Beskrive og evaluere handlinger og kognitive prosesser i systemer som mennesker og produkter inngår i Hvorfor For å klarlegge ytelseskrav og belastninger og sammenligne med menneskelige kapasiteter og aksepterte normer

46 Hvordan Oppgaveanalyse Funksjonsallokering Fordeling av oppgaver mellom produkt og mennesker Maskiner er overlegne når det gjelder monotone og presise arbeidsoppgaver, mens mennesket i større grad er overlegent når det gjelder fleksibilitet og det å finne nye løsninger

47 Hvordan Kravspesifikajson Overordnede funksjonelle krav Tekniske krav Krav som følge av egenskaper ved brukerne Krav fra omgivelser og kontekst Krav ut fra mål til bruksegenskaper (usability)

48 BS :2005 Design management systems. Managing inclusive design. Guide: Organisatorisk nivå Kulturelle forandringer i fire trinn Prosjektnivå Fem prinsipielle faser Hvordan Via ledelsesfilosofi - strategi

49 Hvordan Gjennom brukersentrert design Designer UserNew product

50 HvordanStudentprosjekter

51 Den Overflatiske Opplevelse - emballering av dagligvarer Diplomoppgave vår 2006; av Mari Grjotheim og Hege Seljelid

52 Diplom våren 2006; Den Overflatiske Opplevelse Mari Grjotheim og Hege Seljelid Hvorfor temaet taktilitet i emballasje? - En morsom, fri og kreativ oppgave som diplom - Den taktile sans er et spennende tema vi begge har ønsket å jobbe mer med. - Fordypning innen område emballasje - Dagligvarehandelen er et stort marked med forbedringspotensial, både i forhold til ”design for alle” og i forhold til differensiering - Uavhengighet av samarbeidspartnere gir friere rammer og bredere spekter - Mer en utforskning av muligheter innen temaet enn en ren produktutviklingsprosess - Oppgaven skal fungere som ”jobbsøknad”… emballasje… …taktilitet

53 Sammendrag av programmet Tema:Utvikle emballasjekonsepter for dagligvaremarkedet med taktile effekter i form og overflate. Relevans:Grafisk utforming er ofte det eneste differensieringsmiddel for standardemballasjer. Handlesituasjonen er gjerne preget av impulskjøp, og kampen om kundenes oppmerksomhet er stor. Produktet skal presenteres gjennom emballasjen. Berøring gis i vår kultur mindre oppmerksomhet enn synet. Universell design; blinde og svaksynte Problemstilling:Hvordan kan vi skape nye produktopplevelser som aktiviserer berøringssansen i tillegg til bare synet? Hvordan kan vi skape attraksjonen til og bedre brukeropplevelsene av produkter ved å anvende taktile virkemidler i emballasjen? Diplom våren 2006; Den Overflatiske OpplevelseMari Grjotheim og Hege Seljelid

54 Inndeling av oppgaven Diplom våren 2006; Den Overflatiske OpplevelseMari Grjotheim og Hege Seljelid

55 Fase 1; Analyse og informasjonsinnhenting Diplom våren 2006; Den Overflatiske OpplevelseMari Grjotheim og Hege Seljelid

56 Fase 1; Analyse og informasjonsinnhenting Diplom våren 2006; Den Overflatiske Opplevelse Mari Grjotheim og Hege Seljelid

57 Fase 1; Analyse og informasjonsinnhenting Del 1: Diplom våren 2006; Den Overflatiske OpplevelseMari Grjotheim og Hege Seljelid

58 Pål Espesen 2. år Køsystem for alle, 2004

59 Kaja Osholm Kjøllås 2.år

60 Køsystem for alle, 2004 Marianne Rolfsen 2.år


Laste ned ppt "Universell utforming – hva, hvorfor og hvordan Tom Vavik Institutt for design Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google