Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Det skjeve tårnet i PISA: Morgendagens skole Synnøve H. Amdam, PhD-student Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Det skjeve tårnet i PISA: Morgendagens skole Synnøve H. Amdam, PhD-student Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det skjeve tårnet i PISA: Morgendagens skole Synnøve H. Amdam, PhD-student Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda Phone: • ‘Stol på kunsten’ av Svenn G

2 Utgangspunkt: Hvor skal vi med norsk skole? Foto: Thomas Favre-Bulle (Flickr)

3 Før Kunnskapsløftet: Utviklingen mot et mer kunnskapsdrevet samfunn berører skolen på flere måter. For det første vil det bli stilt økte krav til skolene som lærende organisasjoner. […] Kompetansen må utvikles, deles og tilpasses organisasjonens behov. Det betyr igjen at det er behov for å løse opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter på skolene. (Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet, s. 23).

4 Hva er et kunnskapsdrevet samfunn? •Fleksibelt og dynamisk arbeidsmarked •Lærende organisasjoner (Kvalitetsarbeid) •Selvstyrte arbeidsgrupper •Målstyring •Kreativitet •Relasjonelt og kontekstuelt – den vanskelige samhandlingen •Myndiggjøring: Individuelt og kollektivt ansvar •etc • Henta fra evalueringene av Kunnskapsløftet presentert : /

5 Kunnskapsdrevet = skapende Skapende samfunn er samfunn som verdsetter nysgjerrighet, kunnskapstørst og skapertrang. […] Skapende mennesker er mennesker som deler innsikter og erfaringer og bruker sin kreativitet til å få frem nye og bedre løsninger. (Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet, )

6 Kunnskapsdrevet = skapende Vår evne til å få utløst talentene, kunnskapen og evnene hos den enkelte, vil være avgjørende for innovasjon og videre utvikling av det norske samfunnet. (Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet, )

7 Hvordan skaper man skapende mennesker? •Nysgjerrige •Kunnskapstørste •Delende •Kreative •Med skapertrang? Måler vi dette i norsk skole? Og utdanner vi dem?

8 Hva sier evalueringene av Kunnskapsløftet? Lokalt læreplanarbeidet bidratt til å styrke kvaliteten i undervisningen og kompetanseutvikling blant lærerne. (Aasen ) Har blitt mer mål- og vurderingsfokuserte etter LK06, men kan ha medført mindre tverrfaglig arbeid og mer fokus på enkeltfag og fagspesifikke arbeidsmåter. (Rasmussen ).

9 Hva sier evalueringene av Kunnskapsløftet? MEN: •Ikke endring i utdanningsvalg, gjennomstrømming og frafall i vgs. •Behov for å tenke hybride løp mellom studie- og yrkeskompetanse •Lite om motivasjon, kreativitet og skaperevne

10 SAMTIDIG: Technology can and does, with the teacher as activator, influence outcomes for the better when it reinforces, extends and deepens students’ learning opportunities. Hattie J (2011) Visible Learning for Teachers: Maximising Impact on Learning, London: Routledge) Among the most promising experiments in education today are the developments in hybrid schooling, which combines great teaching, great technology and much more independent learning. Barber, Donnelly and Rozvi (2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education (p. 56)

11 SAMTIDIG: ‘21st century skills’ – the ability to communicate, work collaboratively in teams, stand up for a point of view, see another’s point of view and make decisions. Through project-based learning and community internships, students take on real- world challenges and come up with innovative solutions Barber, Donnelly and Rozvi (2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education (p. 56)

12 •Zhao Y (2012) ‘Test Scores vs. Entrepreneurship: PISA, TIMSS, and Confidence’.

13 Finnes det eksempler på skapende læring i norsk videregående skole?

14 Skapende læring: Medier og kommunikasjon?

15 Medier og kommunikasjon Utgangspunkt: Hvorfor så høy søknad og gjennomstrømming? Våre undersøkelser: •Nasjonal spørreundersøkelse til alle 3.klasser på MK (n: 635) – UiO: Morgendagens medieprodusenter 2 •Nasjonal spørreundersøkelse til alle MK-lærere (n: 384) •2 casestudium på sammenlignbare skoler, men med lærerkollegium med forskjellig bakgrunn. Intervju, observasjon og dokumentstudier

16 Tendenser i materialet Hva gjør MK interessant for elevene? •Medieproduksjon og kreativt prosjektarbeid •«Andre typer» lærere og arbeidsmåter •Nærhet til og relevans for arbeidslivet •Interessant vei til studiekompetanse

17 Tendenser i materialet Organisering – et flertall av MK-linjer har løst opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter: -Prosjektbasert på tvers av mediefagene, men ikke med fellesfagene -Team- og kompetansebasert undervisning -Kompetansemål og prosjektmål styrende -Organiseringen er ofte på tvers av resten av skolens organisering

18 Tendenser i materialet Læringskultur - lærende (del)organisasjoner? Kjennetegn: Læringsmiljø som arbeidsfellesskap •Arbeidslivsretta læringsmåter •Gjennomføring av reelle prosjekter og produksjoner •Fleksibel organisering -Samarbeidslæring og deltakende pedagogikk -Entreprenørskap og bedriftssamarbeid

19 Tendenser i materialet Lærerrolle og elevrolle: Lærerrolla beskrevet som teamleder, medarbeider og veileder – fleksible og «unge» av elevene Elevrolla beskrevet som selvstendig og kritisk, sosialt og faglig ansvarlig, målretta og kreativ, men også som «late» og ustrukturerte av lærere i andre fag

20 Tendenser i materialet Opplevd samfunnsnyttig kompetanse etter MK? Sosial kompetanse og selvstendighet Arbeidslivsforståelse Kreativ problemløsning Kritisk samfunnsrefleksjon Digital/mediekompetanse

21 Utdanning til et skapende samfunn? •Fleksibelt og dynamisk arbeidsmarked •Lærende organisasjoner (Kvalitetsarbeid) •Selvstyrte arbeidsgrupper •Målstyring •Kreativitet •Relasjonelt og kontekstuelt – den vanskelige samhandlingen •Myndiggjøring: Individuelt og kollektivt ansvar

22 EU og UNESCO – kreativ og kritisk mediekompetanse som kjernekompetanse for framtidas borgere

23 EU – Media Literacy The European Commission considers media literacy an extremely important factor for active citizenship in today's information society. Just as literacy was at the beginning of the twentieth century, media literacy is a key pre-requisite of the twenty-first century.

24 EU – Media Literacy Media literacy is thus the ability to: •Access the media •Understand the media and have a critical approach towards media content •Create communication in a variety of contexts.

25 UNESCO – Media and Information Literacy Curriculum for Teachers UNESCO’s global action to promote media and information literate societies has at its basis the development of knowledge societies and free independent and pluralistic media, and information providers. […] information literacy and media literacy as a combined set of competencies (knowledge, skills and attitudes) necessary for citizens living in the 21st Century (http://portal.unesco.org/ci/en/ev.php-RL_ID=31461&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html) (2011)

26 UNESCO – Media and Information Literacy Curriculum for Teachers Teaching media and information literacy: • Issue-enquiry Approach • Problem-based Learning (PBL) • Scientific Enquiry • Case study • Cooperative Learning • Textual analysis • Contextual analysis • Translations • Simulations • Production

27 Hvor skal MK? •Vil hybridløpet bli sett som et verdifullt alternativ videre slik evalueringa av Kunnskapsløftet peker på? •Yrkesutdanning, yrkesretta utdanning eller allmenndannende utdanning. Er det ei motsetning i framtida? •Rammevilkår og skolekultur/utdanningstradisjon som viktige faktorer for utvikling. Utvikler MK-linjene seg i (for) ulike retninger?

28 Takk for oppmerksomheten! Ørsta-Volda Ballettskule, Vintermatiné Frå opningsscena på "A forgotten Dancery" Koreografi Renata Nagy Vynikalova, lyssetting Jiri Nagy


Laste ned ppt "Det skjeve tårnet i PISA: Morgendagens skole Synnøve H. Amdam, PhD-student Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google