Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Det skjeve tårnet i PISA: Morgendagens skole

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Det skjeve tårnet i PISA: Morgendagens skole"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det skjeve tårnet i PISA: Morgendagens skole
Synnøve H. Amdam, PhD-student Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda Phone: «Stol på kunsten» av Svenn G, på bloggen: ‘Stol på kunsten’ av Svenn G

2 Utgangspunkt: Hvor skal vi med norsk skole?
Foto: Thomas Favre-Bulle (Flickr)

3 Før Kunnskapsløftet: Utviklingen mot et mer kunnskapsdrevet samfunn berører skolen på flere måter. For det første vil det bli stilt økte krav til skolene som lærende organisasjoner. […] Kompetansen må utvikles, deles og tilpasses organisasjonens behov. Det betyr igjen at det er behov for å løse opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter på skolene. (Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet, s. 23). Reformens begrunnelse: endringer i arbeidslivet, kulturelt mangfold, sviktende grunnleggende ferdigheter (NIFU ILS – Evalueringskonferansen av Kunnskapsløftet ) Målet for Kunnskapsløftet Alle elever skal udvikle grundlæggende færdigheder og kompetencer for at kunne tage aktivt del i videnssamfundet Norsk skole skal være en inkluderende skole med plads til alle og med vægt på den faglige indlæring Alle skal have de samme muligheder for at udvikle sine evner, derfor ’tilpasset opplæring’ for alle elever Begrundelser for disse mål Vi lever i et videnssamfund. Behovet for ufaglært arbejdskraft vil blive mindre og at kravene til faglige kompetencer vil stige Skal Norges konkurrence- og innovationsevne og velfærdsniveau opretholdes er det nødvendigt at flere end i dag i Norge har gode kund­skaber og færdigheder Samfundet bliver i stigende grad et kulturelt, etnisk og religiøst mangefold Det ses altså, at argumentationen for – og dermed intentionen med – Kunnskapsløftet overvejende er af økonomisk karakter (Nordenbo ) Hvorfor Kunnskapsløftet : PISA 2000 EUs kompetansepolitikk: Fra kunnskap til kompetanse Kvalitet Søgnen-utvalget: Kvalitet og læringsmål Fag- og yrkesopplæringen: Alltid vært ferdigheter og kompetanse

4 Hva er et kunnskapsdrevet samfunn?
Fleksibelt og dynamisk arbeidsmarked Lærende organisasjoner (Kvalitetsarbeid) Selvstyrte arbeidsgrupper Målstyring Kreativitet Relasjonelt og kontekstuelt – den vanskelige samhandlingen Myndiggjøring: Individuelt og kollektivt ansvar etc Henta fra evalueringene av Kunnskapsløftet presentert : Henta fra evalueringene av Kunnskapsløftet presentert :

5 Kunnskapsdrevet = skapende
Skapende samfunn er samfunn som verdsetter nysgjerrighet, kunnskapstørst og skapertrang. […] Skapende mennesker er mennesker som deler innsikter og erfaringer og bruker sin kreativitet til å få frem nye og bedre løsninger. (Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet, )

6 Kunnskapsdrevet = skapende
Vår evne til å få utløst talentene, kunnskapen og evnene hos den enkelte, vil være avgjørende for innovasjon og videre utvikling av det norske samfunnet. (Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet, )

7 Hvordan skaper man skapende mennesker?
Nysgjerrige Kunnskapstørste Delende Kreative Med skapertrang? Måler vi dette i norsk skole? Og utdanner vi dem?

8 Hva sier evalueringene av Kunnskapsløftet?
Lokalt læreplanarbeidet bidratt til å styrke kvaliteten i undervisningen og kompetanseutvikling blant lærerne. (Aasen ) Har blitt mer mål- og vurderingsfokuserte etter LK06, men kan ha medført mindre tverrfaglig arbeid og mer fokus på enkeltfag og fagspesifikke arbeidsmåter. (Rasmussen ). Utdanner norsk skole til et skapende, kunnskapsdrevet samfunn? Med unntak av at lærerne beskriver at det nå foregår mindre tverrfaglig arbeid gjennom temaarbeid og mindre prosjektarbeid, sammenlignet med foregående læreplaner (SMUL-S, p. 189) Vibe Aarkrog (evaluering an KL ): Diskussion Hvordan kan unge motiveres for at vælge en fag- og yrkesuddannelse? Viden om unges motivation? Kombination af studie- og yrkeskompetence? (EUX) Mulighed for videreuddannelse? Mulighed for at møde specifikke praksisser tidligt i uddannelsen? (Utdanningsvalg, PTF) – alternativer til 2+2 Differentieret indsats

9 Hva sier evalueringene av Kunnskapsløftet?
MEN: Ikke endring i utdanningsvalg, gjennomstrømming og frafall i vgs. Behov for å tenke hybride løp mellom studie- og yrkeskompetanse Lite om motivasjon, kreativitet og skaperevne

10 SAMTIDIG: Technology can and does , with the teacher as activator, influence outcomes for the better when it reinforces, extends and deepens students’ learning opportunities. Hattie J (2011) Visible Learning for Teachers: Maximising Impact on Learning, London: Routledge) Among the most promising experiments in education today are the developments in hybrid schooling, which combines great teaching, great technology and much more independent learning. Barber, Donnelly and Rozvi (2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education (p. 56) Hattie J (2011) Visible Learning for Teachers: Maximising Impact on Learning, London: Routledge Barber, Donnelly and Rozvi (2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education: "There are powerful reasons to believe that what worked spectacularly between 1960 and 2010 will not work between 2010 and 2060.“ "It will depend on individuals who are open to ideas and arguments and who are part of teams in which vigorous debate, dissent and discomfort exist. It will require a culture of openness - to argument and to ideas, experts and outsiders, the young and the new.“ (22)

11 SAMTIDIG: ‘21st century skills’ – the ability to communicate, work collaboratively in teams, stand up for a point of view, see another’s point of view and make decisions. Through project-based learning and community internships, students take on real-world challenges and come up with innovative solutions Barber, Donnelly and Rozvi (2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education (p. 56) Barber, Donnelly and Rozvi (2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education: The challenge for a school or school system is to teach this quality which encompasses much of what sometimes goes under the heading of ‘21st century skills’ – the ability to communicate, work collaboratively in teams, stand up for a point of view, see another’s point of view and make decisions. (50) schools can collapse the routine timetable altogether for two or three days every month or so, in order to break the students into teams and give them a cross-disciplinary task the teachers become enablers, activators, connectors, facilitators, mentors and challengers as well as sources of expertise. Through project-based learning and community internships, students take on real-world challenges and come up with innovative solutions, rather than focusing on rote memorisation of concepts. Teachers are empowered to create forward-looking, innovative lessons to inspire students. The incredible results speak for themselves: 100 per cent of graduates are admitted to college, 35 per cent of college-goers are the first in their family and 30 per cent enter the maths or science field (compared to an average of 17 per cent) (61)

12 Zhao Y (2012) ‘Test Scores vs
Zhao Y (2012) ‘Test Scores vs. Entrepreneurship: PISA, TIMSS, and Confidence’. Barber, Donnelly and Rozvi (2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education: While the PISA scores of many Pacific Asian countries are impressive, PISA does not claim to measure all types of learning. Professor Yong Zhao put countries’ rankings on PISA mathematics scores together with their perceived entrepreneurial capacity, and found a striking negative correlation (97) Many of the countries that performed best on PISA had the lowest ranking on entrepreneurship. Importantly for Pacific Asia, students from Singapore, Korea, Taiwan and Japan are among the best performers on PISA but score the lowest in confidence in their ability to start a new business. This reinforces our argument that, in spite of their undoubted success in education over the past half century, Pacific Asian countries cannot rely on more of the same if there are to meet the challenges of the 21st century. (46) Zhao’s case is reinforced by correlating performance in mathematics with confidence in mathematical abilities. Tom Loveless, in his book How Well Are American Students Learning?, observes that there is a negative correlation between students’ confidence in their mathematical abilities and their maths scores on the TIMSS, and an even stronger negative correlation showing that the less their enjoyment of maths, the higher their maths scores. However! (47) Zhao Y (2012) ‘Test Scores vs. Entrepreneurship: PISA, TIMSS, and Confidence’.

13 Finnes det eksempler på skapende læring i norsk videregående skole?

14 Skapende læring: Medier og kommunikasjon?
(Utvalg bilder fra ulike nettsider til ulike MK-skoler) Yrkesutdanning som gir studiekompetanse = hybrid som blir etterspurt i evalueringen av Kunnskapsløftet (Vibe Aarkrog) Høy søknad Like god gjennomstrømming som studiespes:

15 Medier og kommunikasjon
Utgangspunkt: Hvorfor så høy søknad og gjennomstrømming? Våre undersøkelser: Nasjonal spørreundersøkelse til alle 3.klasser på MK (n: 635) – UiO: Morgendagens medieprodusenter 2 Nasjonal spørreundersøkelse til alle MK-lærere (n: 384) 2 casestudium på sammenlignbare skoler, men med lærerkollegium med forskjellig bakgrunn. Intervju, observasjon og dokumentstudier MK: Lavt frafall – som ST, men litt mer enn Musikk, dans, drama Bra snitt for å komme inn 65% deltakelse i spørreundersøkelse Case: - intervju med MK-lærere, MK-elever og andre lærere (fellesfagslærere) som underviser på MK, samt nærmeste administrasjon - observasjon av møter, undervisning og lærerrom, - innsamling av timeplaner, semesterplaner, prosjektplaner etc

16 Tendenser i materialet
Hva gjør MK interessant for elevene? Medieproduksjon og kreativt prosjektarbeid «Andre typer» lærere og arbeidsmåter Nærhet til og relevans for arbeidslivet Interessant vei til studiekompetanse Punktene er ikke i prioritert rekkefølge Hybrid mellom yrkesfag og studieforberedende gir fokus både på refleksjon og praktisk produksjon Motivasjon for læring – ser særlig dette hos såkalt svake elever som kommer inn med motivasjonsvansker med er interesserte i media Nøglen til motivation består ikke i økonomiske kalkulationer, men i muligheden for at tage del i succesrig udvikling af skolen (Jens Rasmussen – Evalueringskonferansen – Kunnskapsløftet )

17 Tendenser i materialet
Organisering – et flertall av MK-linjer har løst opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter: Prosjektbasert på tvers av mediefagene, men ikke med fellesfagene Team- og kompetansebasert undervisning Kompetansemål og prosjektmål styrende Organiseringen er ofte på tvers av resten av skolens organisering På over 2/3 av skolene som deltar i undersøkelsen (77 av 106 skoler totalt i Norge er med, med private) oppgir lærerne at de arbeider prosjektbasert, ofte på tvers av mediefagene. Lite samarbeid både om innhald i undervisning og i tverrfaglige prosjekt med fellesfagslærerne Over halvparten oppgir at de i hovedsak arbeider i team (kvant.) og med rullering etter kompetanseområder i kollegiet (kval. data i skjema og case) MK-lærerne oppgir at de i større grad styrer etter kompetansemål enn etter pensum/lærebøker. Svært få oppgir at det stemmer svært godt at de følger lærebøker tett i undervisningsopplegg (1,6% i kvant. materiale) Organisering på tvers, kvalitativt funn validert på fleire skoler: tendens til at MK får tildelt en timepott og lærerressurser etter standard timeinndeling ellers på skolen, som så omfordeles av lærerne i programmet etter avtale med administrasjonen

18 Tendenser i materialet
Læringskultur - lærende (del)organisasjoner? Kjennetegn: Læringsmiljø som arbeidsfellesskap Arbeidslivsretta læringsmåter Gjennomføring av reelle prosjekter og produksjoner Fleksibel organisering Samarbeidslæring og deltakende pedagogikk Entreprenørskap og bedriftssamarbeid Skapt eget handlingsrom

19 Tendenser i materialet
Lærerrolle og elevrolle: Lærerrolla beskrevet som teamleder, medarbeider og veileder – fleksible og «unge» av elevene Elevrolla beskrevet som selvstendig og kritisk, sosialt og faglig ansvarlig, målretta og kreativ, men også som «late» og ustrukturerte av lærere i andre fag Hva kjennetegner den typiske MK-lærer og elev – spørsmål stilt til både MK-lærere, fellesfagslærere, administratorer og MK-elever (i casene) Kan diskutere om dette er ideelle roller heller enn typiske? Varierer fra skole til skole, kull til kull Eks: Lærerne sett på som yngre selv om de ikke faktisk var det, også mer framtidsretta og samfunnsorienterte

20 Tendenser i materialet
Opplevd samfunnsnyttig kompetanse etter MK? Sosial kompetanse og selvstendighet Arbeidslivsforståelse Kreativ problemløsning Kritisk samfunnsrefleksjon Digital/mediekompetanse Samfunnsnytte av MK – spørsmål til MK-lærere, fellesfagslærere, administrasjon og MK-elever Punktene er ikke i prioritert rekkefølge

21 Utdanning til et skapende samfunn?
Fleksibelt og dynamisk arbeidsmarked Lærende organisasjoner (Kvalitetsarbeid) Selvstyrte arbeidsgrupper Målstyring Kreativitet Relasjonelt og kontekstuelt – den vanskelige samhandlingen Myndiggjøring: Individuelt og kollektivt ansvar Tilbake til evalueringa av Kunnskapsløftet

22 EU og UNESCO – kreativ og kritisk mediekompetanse som kjernekompetanse for framtidas borgere
UNESCO’s global action to promote media and information literate societies has at its basis the development of knowledge societies and free independent and pluralistic media, and information providers. (http://portal.unesco.org/ci/en/ev.php-URL_ID=31461&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html) - This is part of the Organization’s underlying strategy to treat information literacy and media literacy as MIL and a combined set of competencies (knowledge, skills and attitude) necessary for citizens living in the 21st Century – publisert i 2011 EU: The way we use media is changing and the volume of information we get today is enormous. People need the ability to access, analyse and evaluate images, sounds and texts on a daily basis especially if they are to use traditional and new media to communicate and create media content. Consequently, the European Commission considers media literacy an extremely important factor for active citizenship in today's information society. Just as literacy was at the beginning of the twentieth century, media literacy is a key pre-requisite of the twenty-first century. It is also fundamental for European cinema: media-literate people can make more informed choices about the audiovisual content market. Media literacy is thus the ability to: - Access the media - Understand the media and have a critical approach towards media content - Create communication in a variety of contexts.

23 EU – Media Literacy The European Commission considers media literacy an extremely important factor for active citizenship in today's information society. Just as literacy was at the beginning of the twentieth century, media literacy is a key pre-requisite of the twenty-first century. EU: The way we use media is changing and the volume of information we get today is enormous. People need the ability to access, analyse and evaluate images, sounds and texts on a daily basis especially if they are to use traditional and new media to communicate and create media content. Mediekompetanse – know how, know what and know why Ferdigheter Kunnskaper Kreativitet Holdninger/etisk forståelse Mediedannelse

24 EU – Media Literacy Media literacy is thus the ability to:
Access the media Understand the media and have a critical approach towards media content Create communication in a variety of contexts. EU: The way we use media is changing and the volume of information we get today is enormous. People need the ability to access, analyse and evaluate images, sounds and texts on a daily basis especially if they are to use traditional and new media to communicate and create media content. Mediekompetanse – know how, know what and know why Ferdigheter Kunnskaper Kreativitet Holdninger/etisk forståelse Mediedannelse

25 UNESCO – Media and Information Literacy Curriculum for Teachers
UNESCO’s global action to promote media and information literate societies has at its basis the development of knowledge societies and free independent and pluralistic media, and information providers. […] information literacy and media literacy as a combined set of competencies (knowledge, skills and attitudes) necessary for citizens living in the 21st Century (http://portal.unesco.org/ci/en/ev.php-RL_ID=31461&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html) (2011) (http://portal.unesco.org/ci/en/ev.php-URL_ID=31461&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html)

26 UNESCO – Media and Information Literacy Curriculum for Teachers
Teaching media and information literacy: Issue-enquiry Approach Problem-based Learning (PBL) Scientific Enquiry Case study Cooperative Learning Textual analysis Contextual analysis Translations Simulations Production Arbeidsmåter foreslått i UNESCO sin læreplan for medielærere (http://portal.unesco.org/ci/en/ev.php-URL_ID=31461&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html)

27 Hvor skal MK? Vil hybridløpet bli sett som et verdifullt alternativ videre slik evalueringa av Kunnskapsløftet peker på? Yrkesutdanning, yrkesretta utdanning eller allmenndannende utdanning. Er det ei motsetning i framtida? Rammevilkår og skolekultur/utdanningstradisjon som viktige faktorer for utvikling. Utvikler MK-linjene seg i (for) ulike retninger? I motsetning til: Hybrid som måte å videreutvikle alle yrkesfag på, diskutert i evalueringa av Kunnskapsløftet: Vibe Aarkrog : Hvordan kan unge motiveres for at vælge en fag- og yrkesuddannelse? Viden om unges motivation? Kombination af studie- og yrkeskompetence? (EUX) Mulighed for videreuddannelse? Mulighed for at møde specifikke praksisser tidligt i uddannelsen? (Utdanningsvalg, PTF) – alternativer til 2+2 Differentieret indsats Hvordan kan det yrkesrettede anvendes pædagogisk til at opnå generelle kompetencer?

28 Takk for oppmerksomheten!
Frå opningsscena på "A forgotten Dancery" Koreografi Renata Nagy Vynikalova, lyssetting Jiri Nagy Dansarar: dei yngste på samtidsdans. Ca år. Ørsta-Volda Ballettskule, Vintermatiné Frå opningsscena på "A forgotten Dancery" Koreografi Renata Nagy Vynikalova, lyssetting Jiri Nagy


Laste ned ppt "Det skjeve tårnet i PISA: Morgendagens skole"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google