Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Gis gutter og jenter likt handlingsrom i den frie leken? Prosjektrapport fra Gran kommunale Familiebarnehage. PROSJEKTET ”LIKESTILLING I BARNEHAGEN 2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Gis gutter og jenter likt handlingsrom i den frie leken? Prosjektrapport fra Gran kommunale Familiebarnehage. PROSJEKTET ”LIKESTILLING I BARNEHAGEN 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Gis gutter og jenter likt handlingsrom i den frie leken? Prosjektrapport fra Gran kommunale Familiebarnehage. PROSJEKTET ”LIKESTILLING I BARNEHAGEN 2011

2 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s Bakgrunn for prosjektet. s Bakgrunn for prosjektet. s Målsetting for prosjektet.s Målsetting for prosjektet.s.4 2. Presentasjon av bhg, og hvorfor vi ble med. s.5 2. Presentasjon av bhg, og hvorfor vi ble med. s.5 3. Teoretisk bakgrunn. s.6 3. Teoretisk bakgrunn. s.6 4. Problemstilling. s.7 5. Kartlegging s.8 6. Observasjoner. s Oppsummering av observasjoner s Observasjoner. s Oppsummering av observasjonerS Barne – og voksen intervjus analyse av barne – voksen intervjus Praksisfortellinger s Tiltak s Hva kan vi jobbe videre med?s Litteraturs.23 6 Vedlegg

3 3 1.Innledning 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET. Prosjektet i Gran Kommune har kommet i gang i samarbeid med likestillingssenteret på Hamar og midler fra Oppland Fylkeskommune. 3 barnehager i kommunen meldte seg på prosjektet. Økonomisk ramme for prosjektet har vært til sammen kr fra fylkesmannen i Oppland, samt egeninnsats fra barnehagens rammer. Egeninnsats fra barnehagen har vært bruk av en planleggingsdag sammen med to andre barnehager og deler av personalmøtene til diskusjoner og refleksjoner knyttet til prosjektet.

4 4 1.2 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET. Målsettingen er å fremme likestillingsarbeidet i barnehagene, med spesiell vekt på lekens muligheter eller eventuelle begrensninger på grunn av fysisk miljø, tilgjengelighet til leker, eller personalets holdninger ovenfor kjønn. Opplever barna at de har like muligheter i leken, uavhengig av kjønn? I henhold til rammeplan (2011 s. 12), står det blant annet: ”gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen”.

5 5 2. Presentasjon av bhg, og hvorfor vi vi ble med. Barnehagen vår består av i alt 4 hjem med 4 – 8 barn pr. dag, i alderen 1- 3 år, og en uteavdeling med til sammen 14 barn i alderen 3 – 6 år. Totalt 47 barn. Styrer og to pedagogiske ledere har vært ansvarlige for observasjoner og intervjuer, men hele personalgruppa har vært involvert og deltatt aktivt i prosjektet. Alle foreldrene er innformert om prosjektet på høstens foreldremøte. Oppsummering av observasjoner og intervjuer, samt rapportskriving er utført av pedagogiske ledere og styrer. Likestillingssenteret på Hamar har bidratt med fellessamlinger og veiledning underveis.

6 6 3. Teoretisk bakgrunn. I barnehagen ser vi tydelig at det er foreldrene som i størst grad opprettholder og forsterker forskjeller på gutter og jenter. Det kommer tydelig frem i valg av klær, leker, aktiviteter og kommersielle påvirkninger. Ofte tenker vi gutter og jenter som motsetninger. Men i dette prosjektet har vi tenkt at likestilling er mer sammensatt enn at gutter er sånn, og jenter er slik. Biologisk kjønn er knyttet til om en er født gutt eller jente, men sosialt kjønn knyttes opp til de forventningene vi har, fordi de biologisk sett er ulike. I uteavdelingen vår, ser vi at gutter og jenter opplever mestring på lik linje når de klatrer og leker i ulendt terreng. Jf. temahefte om likestilling i bhg.

7 7 4. Problemstilling Gis gutter og jenter likt handlingsrom i den frie leken? Vi ønsket å kartlegge hvorvidt barna opplever selv at de gis like muligheter innenfor lekens handlingsrom.

8 8 5. Kartlegging n OBSERVASJON n BARNE - OG VOKSEN INTERVJU n PRAKSISFORTELLINGER Vi valgte observasjon, og barne - og voksen intervju som metode for å få samlet data som kunne gi oss informasjon om jenter og gutter har like muligheter i den frie leken. Vi brukte samme observasjonsskjema (vedlegg 3) på alle avdelingene. Vi ville kartlegge hvem som lekte med hva, og hvor de lekte. Å observere er å iaktta, undersøke, legge merke til eller holde utkikk med noe. I en pedagogisk sammenheng er det vanlig å definere observasjon som oppmerksom iakttakelse, hvor vi har fokus på et eller flere områder. Gjennom oppmerksom iakttakelse ser vi barnet fra en annen synsvinkel, som gjør det lettere å forstå de både fysisk og sosialt. Observasjonene gir grunnlag for refleksjon og videre bearbeiding. Samtidig som det er viktig å observere barn, kan en også benytte andre metoder, som samtaler eller intervjuer med barna. Intervju gir oss sjansen til å få tak i subjektive forhold, vi kan få tilgang til det som skjer inne i barnet, dets tanker og meninger. (Løkken og Søbstad, 1995.) Barneintervju ble bare gjennomført med de barna som var mellom 3-6 år.(vedlegg 5) På personalmøtene bidro personalet med ulike praksisfortellinger som vi diskuterte og reflekterte rundt.

9 9 6. Observasjoner 3 småbarnsavdelinger, 20 barn, 1 – 3 år, 6 jenter og 15 gutter. Vi valgte å bruke bare observasjoner som er tatt inne i aldersgruppen 1-3 år, fordi vi kom frem til at barna ikke har like store muligheter til frilek når de er ute, som de har når de er inne. Dette er mye grunnet i at noen av barna enda ikke kan gå, mens andre fortsatt er i startfasen for å lære det. Derfor blir det ofte til at de voksne plasserer barna ulike steder når de er ute. Enten om det er i sandkassa, i ei huske eller i ei vogn, så er det noen av barna som ikke får velge dette selv (også grunnet språk), og da syns vi det er bedre å bruke observasjoner basert på frilek inne, hvor barna har større mulighet til å komme seg frem og til å velge leker selv. Ut fra observasjonsskjemaene i den minste aldersgruppen kan vi ikke se noe spesielt mønster eller tydelige tegn til at barna skiller mellom gutteleker og jenteleker. Ulike faktorer som kan påvirke her, tror vi, kan være nettopp alder. Men også personalet, tilgjengelighet av leker og det fysiske rommet.

10 Oppsummering av observasjoner Vedlegg 1 Personalet er også en faktor som påvirker lekemulighetene for barna og hvordan leken utvikler seg. Engasjement og deltagelse fra de voksne er viktig for barna i forhold til å lære seg lekeregler, den sosiale biten og lekens funksjoner. Mange barn klarer å finne ut dette noenlunde på egenhånd, men det er også en del barn som trenger hjelp til dette. Som vi kan se ut fra det sammenfattede observasjonsskjemaet, (vedlegg 1) er det lek i kjøkkenkrok, lek med kjøkkenting (andre funksjoner eller andre steder) og å bygge med klosser som skiller seg ut som de mest populære. Lek med kjøkkenting betyr at lekene får en annen funksjon enn hva de i utgangspunktet har. Mange av barna er fortsatt små, så det er lek nok i seg sjøl å bære rundt på det, ha det i munnen eller rett og slett bruke det som en bil eller hammer.

11 Oppsummering av observasjoner Det fysiske rommet i alle avdelingene begrenser lekemulighetene til barna, det ser vi veldig tydelig. Avdelingene består stort sett av ett rom, som er møblert med bord, stoler, lekehyller, lekekasser, kjøkkenkrok, stort kjøkken til matlaging med komfyr og kjøleskap, sofa eller madrass. Oppi alt dette ligger det også mye leker utover gulvet, som er vanlig på småbarns-avdelinger, så det sier seg selv at den fysiske lekeplassen blir begrenset til ulike aktiviteter. Det blir vanskelig for barna å utvikle lekenes funksjoner og lekens kontinuitet, det er veldig fort gjort å bli forstyrret og distrahert i en lek. Det er muligheter for å bruke andre rom på to av avdelingene, men disse har ikke blir brukt ofte. En annen vesentlig ting å nevne er at flesteparten av lekene er tilgjengelig for barna. Noen av lekene er lagt opp i høyden slik at barna må spørre om hjelp, dette er ofte leker som puslespill, spill og tegnesaker. Men stort sett er alle leker fremme hvor barna kan nå de, og det blir ofte dratt mye utover gulvet uten at det blir lekt med. Det kan kanskje bli for mye leker til tider?

12 Oppsummering av observasjoner Denne leken er jevnt fordelt mellom gutter og jenter, ut fra skjemaet (1) Ser vi at det er 5 jenter og 5 gutter som leker med kjøkkenting, 3 av guttene er også i lek sammen. Lek i kjøkkenkrok skiller seg litt mer ut, for her kan vi se at jentene er i flertall. 5 jenter og 1 gutt som har rollelek i kjøkkenkroken, men disse 6 barna er altså i samlek, så vi går ut fra at gutten ikke bryr seg noe spesielt om at kjøkkenkroken er et spesielt jentested å leke. Bygging av klosser er det observert 2 gutter og 3 jenter, det er også ganske jevnt fordelt. Observasjonen av de minste barnas lek inne viser altså at det ikke kommer frem noen spesielle kjønnsforskjeller i denne aldersgruppen. Observasjonen har likevel ført til at personalet (vi) har fått større bevissthet rundt hvordan lekearealet og lekene brukes, og hvordan dette påvirker barnas utfoldelse. Hvis vi skal se på kjønnsforskjeller i denne aldersgruppen kan det kanskje være mer interessant å undersøke de voksnes henvendelse til barna for eksempel i måltidssituasjon eller situasjoner som krever grensesetting. Her hadde det vært spennende å observere de voksne, og hvordan de prater til og med barna. Prater de strengere til gutter enn til jenter ved matbordet? Forklarer de mer om grunner til grensesetting til jenter enn gutter?

13 13 7. Observasjoner Vesleskogen. 14 barn 3- 6 år, 8 jenter og 6 gutter. Observasjonene i denne gruppa foregikk bare ute, men både før og etter lunsj. Vi ønsket å observere lek i uteavdelingen fordi her har vi litt eldre barn, og eventuelt hvordan leken sett i et kjønnsperspektiv er i et slikt miljø. I motsetning til småbarnsavdelingene ser vi at det fysiske rommet ikke begrenser lekemulighetene til barna. Det er veldig få leker ute, noe som fører til at barnas kreativitet kommer til sin fulle rett. Vi har bare noe av de mest vanlige sandkasseleker som bøtter, spader, biler og ulike sandformer. Derimot har vi et lekeområde som inneholder både trær å klatre i, en snekret båt, laftebyggesett til bygging, store områder til å boltre seg på, steder hvor barna kan gjemme seg unna, masse naturmateriale og ei lita dukkestue.

14 Oppsummering av observasjoner Vedlegg 2. Sandkasselek og lek i båten har tilnærmet likt resultat i forhold til gutter og jenter. Mens løpe og fangelek har en stor overvekt av jenter. Dette er en av de mest oppsiktsvekkende observasjonene, fordi den er veldig kjønnsutypisk. Men et godt bevis på at både gutter og jenter får varierte erfaringer, ferdigheter og kunnskap på mange områder gjennom kroppslig aktivitet. (jf. rammeplan for bhg. 2011) Det er størst overvekt av gutter som leker og klatrer på haugen. Utifra observasjoner av barna i lek, er det fem lekesituasjoner (vedlegg 2) som er observert oftest, og med flest barn delaktig. I alle de fem lekesituasjonene er det observert samlek.

15 Oppsummering av observasjoner, Personalet her er ikke en så viktig faktor som i småbarnsavdelingene i forhold til påvirkning av hvordan leken utvikler seg. Men engasjement og deltagelse fra de voksne er like viktig for barna, i forhold til å lære seg lekeregler, den sosiale biten og lekens funksjoner. Mange av barna har lært seg og klarer å finne ut av dette på egenhånd, men det er ennå en noen av barna som trenger hjelp til dette.

16 16 8. Barne - og voksen intervju Vedlegg 4 Intervju. Barneintervjuene (vedlegg 4) ble gjennomført bare på uteavdelingen med barn mellom 3 – 6 år. Barneintervju foregikk som en samtale mellom en voksen og et barn. Barnet er i fokus og det sitter alene sammen med en voksen. Barna er i forkant informert om hva som skal skje. Personalet svarte også på intervjuene, men de svarte på spørsmålene skriftlig. Vi gjennomførte 12 barneintervju og 9 voksenintervju. Spørsmålene vi har brukt har vi delvis tatt fra Gender Loops Eksempelsamling (2009)

17 Analyse av barne - og voksen intervju Dette svarte barn og voksne i intervjuene om lek: n 6. Er det noe jenter liker spesielt å leke? Gutter svarer at jenter liker å leke med: Kjøre lastebil, klatre i trær, leke med klosser, sandkassa, trillebår. n 7. Er det noe gutter liker spesielt å leke? Gutter svarer at gutter liker å leke med: Trillebår, gå med stokker, sandkassa, Vet ikke. n 6. Er det noe gutter liker spesielt å leke? Jentene svarer at guttene liker å leke med: Traktor, politi, leke i båten, pinner, Vet ikke 2, tegne, n 7. Er det noe jenter liker spesielt å leke? Jentene svarer at jentene liker å leke med: Familielek 3, leke, jenteleker, bøtter 2, leke med søstera mi n 6. Er det noe jenter liker spesielt å leke? Voksne svarer at jenter liker å leke med: Perling, mor og barn, leker med det samme, gjemsel, sandkassa, dukker, lage mat, n 7. Er det noe gutter liker spesielt å leke? Voksne svarer at gutter liker å leke med: Spioner, sjørøvere, traktor, gjemsel, sandkassa, biler, togbane, lego.

18 Analyse av barne - og voksen intervju n Både gutter, jenter og voksne svarer at alle bruker sandkassa. n Bare jenter sier om jenter, og voksne sier om jenter, at de leker familie/rollelek. n Bare gutter sier om jenter, at de leker på haugen og klatrer. n Ingen svarer løpe og fangelek. n Bare jentene sier om gutta, at de leker i båten. Sammenlignet med intervjuene, stemmer ikke barnas og de voksnes svar helt overens med det de faktisk gjør.

19 Analyse av barne - og voksen intervju n Jentene ser ut til å ha mer nyanserte oppfatninger av hva gutter og hva jenter liker. n Gutta svarer i større grad at jenter liker det samme som de liker selv, dermed kan det se ut som at de ikke ser forskjeller, i samme grad som jentene. n 6 av 9 voksne sier at det ikke er forskjell på gutter og jenter, men på direkte spørsmål om gutter og jenters lek, svarer de allikevel at det er forskjell på hva gutter og jenter foretrekker. De svarer at gutter har mer fysiske leker og noen kjønnsnøytrale, mens de svarer at jentene velger typiske jenteting som familielek, stillesittende aktiviteter rundt bordet og noen kjønnsnøytrale leker. n De 3 andre voksne svarer at både gutter og jenter leker med de samme lekene uavhengig av kjønn, at de behandles likt, og at det gis like muligheter til lek for begge kjønn

20 20 9. Praksisfortellinger På personalmøtene bidro personalet med ulike praksisfortellinger som vi diskuterte og reflekterte rundt. Dette har vi benyttet oss av ved tidligere anledninger, så litt kjent var det for de fleste. Dette er en fin måte å få personalet til å reflektere over egne holdninger og væremåter på. Etter hvert som en blir trygg på denne formen for observasjon, kommer det frem både positive og negative opplevelser. Eksempel på praksisfortelling. Et av barna på småbarnsavdeling hadde akkurat begynt å stabbe og gå. Noe som gjorde det vanskelig for han, var skotøyet. Barnehagen har alltid noe reserve liggende. Deriblant et par rosa joggesko som denne gutten fikk låne denne dagen. Når far kom for å hente gutten på ettermiddagen, fortalte personalet om skoene han hadde fått låne. Da kommenterer far ”Å rosa joggesko”. Dette utsagnet sier noe om at fargen på skoene synes å være viktigere for faren, enn at gutten fikk øve seg på å gå.

21 Tiltak n Vi vil videre se på de voksnes deltagelse og engasjement i leken, fordi de skal være gode rollemodeller, støttespillere og veiledere i barns lek. n Det fysiske rommet, fordi det kan begrense leken til barna. Det er ofte mye leker på liten plass. Dersom vi skal ta sikte på å nå de likestillingspolitiske målene som samfunnet etterstreber, at både gutter og jenter skal få like mye oppmerksomhet og varierte utfordringer, har vi som personale i barnehagen en viktig rolle med tanke på å ikke reprodusere de tradisjonelle kjønnsrolleforventningene til jenter og gutter. Dette innebærer at barnehagen skal gi alle barn like muligheter blant annet i den frie leken. Dette kan vi bli bedre på, fordi det fysiske rommet ofte begrenser leken, og voksnes deltagelse og engasjement også kan påvirke dette, ved å tilrettelegge og se muligheter og løsninger.

22 Hva har vi lært? Vi har lært en masse. Det er viktig å involvere hele personalgruppa i et slikt prosjekt. Vi hadde stort utbytte av felles planleggingsdag med de 2 andre barnehagene, og hele personalgruppene. Dersom alle deltar, får de et eierforhold til hele prosjektet. Viktig at alle får bidra med noe. Både observasjoner og intervju krever litt for - og etterarbeid, men er en god måte å få frem faktaopplysninger på. Vi har lært mye om likestilling i barnehagehverdagen vår, når vi fikk på oss kjønnsbrillene, takket være samarbeidet med likestillingssenteret på Hamar. I barnehagen derimot ser vi tydelig at det er foreldrene som i størst grad opprettholder og forsterker forskjeller på gutter og jenter. Det kommer tydelig frem i valg av klær, leker og aktiviteter, gjennom kommersielle påvirkninger.

23 23 12.Litteratur Nina Rossholt (2006) Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Kunnskapsdepartementet Nina Johannesen og Mona Renolen (2010) Likestilling i barnehagene. Likestillingssenteret. Nordfjell O. og Krabel J. (2009) Gender Loops. Eksempelsamling, praksiser som kan fremme likestilling og kjønnssensivitet i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) Kunnskapsdepartementet. Søbstad F. og Løkken G. (1995) Observasjon og intervju i barnehagen. Universitetsforlaget. Universitetsforlaget.


Laste ned ppt "Gis gutter og jenter likt handlingsrom i den frie leken? Prosjektrapport fra Gran kommunale Familiebarnehage. PROSJEKTET ”LIKESTILLING I BARNEHAGEN 2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google