Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Avklaring masvo a.s En gjennomgang av tiltaket. Agenda:  Presentasjon: •Ansatte i tiltaket •Bakgrunn og oversikt over avklaringstiltaket •Statestikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Avklaring masvo a.s En gjennomgang av tiltaket. Agenda:  Presentasjon: •Ansatte i tiltaket •Bakgrunn og oversikt over avklaringstiltaket •Statestikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Avklaring masvo a.s En gjennomgang av tiltaket

2 Agenda:  Presentasjon: •Ansatte i tiltaket •Bakgrunn og oversikt over avklaringstiltaket •Statestikk.  Arbeidsutprøving •Metode •Utfordringer  Gruppeveiledning •Dokumentasjon/verktøy •Metode •Utfordringer  Individuell veiledning •Dokumentasjon/verktøy •Drøftelse - kvalifiseringsplan •Metode •Endringsfokusert rådgivning •Motivasjon og mestringstillit •Et eksempel/case •Utfordringer

3 Ansatte Avklaring  Line Pehrsen - avdelingsleder •Attføringsfagelig erfaring siden 1996, bl.a. fra NAV •Utdannet innen pedagogikk, norsk og media.  Anne Lågstad - veileder •Attføringsfagelig erfaring siden 2005 •Utdannet innen sosiologi og filosofi  Richard Hamstrøm – veileder/psykolog

4 Avklaring  Tiltaket ble opprettet på masvo a.s våren 2006 –”Avklaring tilbys yrkeshemmede dersom behovet for arbeidsmarkedstiltak er uklart”

5 Bestilling fra NAV  Finne og øke motivasjon, veilede, systematisk kartlegge og utprøve deltakernes arbeidsevne  Produsere sluttrapport •Sluttrapporten beskriver tiltakets 3 moduler:Sluttrapporten –Praktisk arbeidsutprøving –Gruppeveiledning –Individuell veiledning

6 Deltakere i Avklaring 2008  Hoveddiagnose ved henvisning: -Sykdommer i muskel, skjelett og bindevev (45%) -Psykiske lidelser (33%) -Andre sykdommer (22%)  34 henvisninger fra Nav •74% kvinner og 26% menn (2008) •Gjennomsnittsalder 42,5 år •58 personer deltok i tiltaket

7 Anbefaling etter tiltaket  Aktive løsninger: –Arbeidspraksis i Skjermet virksomhet 22% –Arbeid med bistand 21% –Vilje Viser Vei 9% –VTA 0% –Utdanning 5% –Annet (aktiv løsning) 3%  Passive løsninger: –Ingen inntektsevne 28% –Medisinsk rehabilitering 5% –Annet (passiv løsning) 5%

8 Oversikt tilbud Praktisk arbeidsutprøving Gruppeveiledning Individuell Veiledning

9 1. Arbeidsutprøving  Daglig arbeidsutprøving  Mulighet ved 10 ulike arbeidsstasjoner: •Vaskeriet •Frukt-og grøntavdeling •Bruktbutikk •Hjelpemiddellager •Utegruppa •Renholdsgruppa •Sentralbord •Internkantine •Malakoff kantine •Cafe Pocket (cafè, bokhandel og kjøkkenavdeling)

10 Metode  Kartlegging av arbeidsevne –Arbeidsevne/inntektsevne –Oppfølging og kartlegging utføres av personalutviklere ved de ulike stasjoner –Kartlegging av faste jobbrelevante egenskaper –Trekantsamtaler deltaker, veileder og personalutvikler –Fokus på tilstedeværelse og mestring

11 Utfordringer?  Informasjonsflyt mellom arbeidsleder og veileder.  Rask oppstart på ledig og hensiktsmessig avdeling.  Utfordring for arbeidsleder m.t.p kortvarig tiltak.  Er tiltaket for kort?  Hvordan måler man egenskaper? (være seg tempo, struktur, eller innlæringsevne)

12 2. Gruppeveiledning I dag - 4 kursdager a 2 timer: 1) Nav, Avklaring og attføring 2) Yrkesveiledning ift personlighet og interesser 3) Å leve med smerter 4) Veien videre (motivasjon)

13 Metode  Gruppen som ressurs –Gruppedynamikk –Erfaringsbase –Motivasjon –Konsulenter –Støtte/konkurranse  Rammer –Krav til oppmøte –Krav til aktivitet –Taushetsplikt –Åpenhet –Felles målsetting

14 Ufordringer?  Deltagerne innad i en gruppe kan være på ulike nivåer. Både m.t.p evner, funksjon og diagnosemessig.  Aktiviteten på gruppene kan variere kraftig. •Hvor mye teori? •Gruppearbeid? •Diskusjonsforum?

15 3. Individuell veiledning  oppfølgingssamtaler min. hver 14.dag  gjennomgå mål for arbeidsfremtid og alt som kan påvirke en arbeidsfungering  vurdere egnet arbeidsstasjon, tilrettelegging og endringer i løp, tiltak videre  Målsetning i veiledning –Å få tak i deltakernes yrkeshindre og yrkesfungering –Tydeliggjøre og øke motivasjonen

16 Verktøy/dokumentasjon - Kvalifiseringsplan (Mål og Delmål) -tema for drøftelse - Utviklingsplan (sendes til NAV) - Yrkesvalgsskjema (Holland) - NetPed - Norsk leseprøve (ved behov) -Både for brukere med norsk som morsmål og for fremmedspråklige) - Personlighetskartlegging (ved behov) - Sluttrapport Sluttrapport

17 Tema for drøftelse:  Kvalifiserings- planen skal tydeliggjøre brukerens mål for avklaringstiltaket. –Gjør den det?  ”Hvis du ikke har et mål, så veit du ikke når du har nådd det.” KVALIFISERINGSPLAN (til bruk mellom veileder og deltaker underveis i tiltaket) Navn deltaker: Mitt mål i Avklaring: Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Gjøremål.Hva skal jeg gjøre for å nå de enkelte delmålene? Gjøremål 1 Gjøremål 2 Gjøremål 3

18 Metode – valg av strategier  Informere –Det er vanskelig å fatte en god beslutning på dårlig informasjon.  Aktørmodell –Få brukeren til å formulere en bestilling.  Ulike samtaleteknikker –Løsningsfokusert spørreteknikk –(mål og delmål, skaleringsspørsmål, fokus på løsning fremfor problemer) –Kognitiv samtaleteknikk –Aktiv samtaleteknikk som hjelper brukeren å se muligheter. –Endringsfokusert rådgivning –Bidrar til å øke brukers mulighet til forandring. –Motivasjon/mestringstillit Holdninger og samtaleteknikker er viktige virkemidler

19 Endringsfokusert rådgivning  En norsk variant av Motivational Interviewing (Miller & Rollnick)  Utviklet på bakgrunn av arbeid med mennesker som har vaner eller uvaner, som skaper vansker for dem selv eller i samvær med andre  Henter mye inspirasjon fra humanistisk psykologi; ”bruker vet best selv”

20 Veilederens oppgave: 1. Bygge opp en aksepterende og forståelsesfull atmosfære rundt endringsprosessen; altså vise empati. Empati og respekt er nødvendig. 2. Assistere, og kanskje påskynde de naturlige endringsprosessene. 3. Tilføre det brukeren trenger for å gjennomføre endring. Det kan være: -kunnskap -alternative perspektiver -handlingsplaner -informasjon -ressurser -praktiske råd -fremgangsmåter Hentet fra Barth, Børtveit og Prescott

21 Endringsfokuserte ytringer  Definisjon: •”uttrykk for brukerens motivasjon, besluttsomhet, tanker om fremgangsmåter og tiltro til egen mestringsevne” (Prescott/ Børtveit, 2004, s. 13–15)  Ved bruk av ”Endringsfokusert rådgivning” som samtaleteknikk har det vist seg at jo flere endringsfokuserte ytringer personen kommer med i samtale, jo mer sannsynlig er det at han lykkes.  Målet blir å lytte etter, og få personen til å utdype de endringsfokuserte ytringene hun/han kommer med.  Vi blir påvirket av hva vi hører oss selv si høyt.

22 Endringsprosessen kan være smertefull!  Deltakerne er i en situasjon der vi skal hjelpe dem å komme seg videre  Vi søker å forstå et problem, samtidig som vi ønsker å få til en endring, gjerne i en bestemt retning. –Dette kan være en motsats til en aktørmodell. Det kan derfor oppstå samarbeidsvansker mellom veileder og bruker. Slike vansker kan beskrives som motstand for forandring.  Metoden beskriver hvordan vi kan hanskes med denne motsetningen. –Målet er økt motivasjon og mestringstillit

23 Motivasjon (vil-vil ikke) Mestringstillit (kan- kan ikke)  Motivasjon: –Grunner til å forandre atferd eller situasjon. –Motivasjon kan bygges både innenfor praktisk arbeidsutprøving, gruppeveiledning og individuell veiledning.  Mestringstillit: –Troen på at en kan lykkes med det en ønsker å gjøre. –Konkrete fremgangsmåter for å få det til. –Bygges for eksempel i arbeidsutprøving.

24 Usikkerhet  Mange mennesker i en attføringssituasjon kjenner en sterk usikkerhet, både i forhold til: –selvtillit (hva de tror de kan) –mål for fremtiden (hva de vil)

25 Finnes ”dårlig” motivasjon?  Usikkerhet kan lett forveksles med lav eller dårlig motivasjon  ”Vondt i løsta”  Alle er motivert for noe!  Viktig å akseptere usikkerhet som naturlig.  Brukeren må først oppleve seg som akseptert med sine feil og mangler for å kunne finne motivasjon for endring.

26 Et eksempel  ”Erik”, 53 år, attføringsbruker. Hadde vært utenfor arbeidslivet i ca 4 år  Fremsto som såkalt ”negativ” i møte med veileder og arbeidsleder. Dette innebar at han snakket mye om hva som ikke kom til å fungere. Ethvert forslag til arbeidsoppgaver var umulig for han (pga dårlig helse). Var lett å falle i den fellen å tenke at han virket ”umotivert” og ”negativ”. Han uttrykte at han ville egentlig jobbe, men at det ikke ville fungere pga helsen. Det virket som han ønsket å søke full uføretrygd, men dette sa han ikke. Han snakket om smerter og hva som ikke kom til å fungere. Fortalte mye om en misfornøydhet med at han ikke ble trodd. Mengden av negativt fokus ble oppfattet som motstand for å prøve å se om han kunne fungere i jobb  Her ble min reaksjon/oppfatning tydelig, siden jeg tenkte på han som negativ. Dette aktiverte motløshet, mistillit, og en viss form for mislikhet hos meg  Bevisstgjorde meg selv på å ikke ”gå rett imot” han, og begynne å argumentere imot. Egentlig var han sannsynligvis usikker og fortvilet. Usikker på hva han kunne fungere med, altså ambivalent.  Hørte på hva han hadde å fortelle, informerte, prøvde å finne mulige tilrettelegginger  Startet etter ca 2 uker på en arbeidsstasjon som han hadde valgt ut  Hadde omfattende tilrettelegginger

27 Forts. eksempel  Tok utgangspunkt i hvilket endringsstadie han var i. Han var i føroverveielse-lite fokusert på å prøve å endre strategi. Han uttalte at han ville prøve. Men med sin atferd og det han sa- virket som han hadde bestemt seg for at det ikke skulle gå. På grunn av at han var i føroverveielse- vi fulgte hans tempo  Viktig: argumenterte ikke imot, eller påpekte negativitet  Det innebar å lytte på ham, speile, og spørre ut om hvorfor han tenkte som han gjorde, og underbygge tvil- kalt ambivalens  Ikke presse på min oppfatning av hva han burde gjøre, selv om dette er en naturlig fristelse som jeg fikk  Trekantsamtale med legen, hun informerte om hvor høy prosentgrad av uføretrygd det var sannsynlig at han kunne få med sine diagnoser- ga viktig informasjon  Tror dette var en fremmende faktor ift motivasjon. Lettere for han å skape seg et mål. Han ble mer fungerende på arbeidsstasjonen. Han begynte å snakke om hvilke type deltidsjobb han kunne tenke seg. Det virket som han fikk et tydelig mål, i kontrast til den usikkerheten han viste i begynnelsen  Viktig: arbeidsutprøving ga han mestringstillit  Han er i fokus for egen vei videre-ikke jeg som bedreviter. Hele tiden: Informere og undersøke  Da ting hadde snudd seg: Han begynte å snakke om det som fungerte og som var positivt med å være i arbeidsaktivitet. Han ville søke deltidsjobb. Han begynte å søke i nettverket sitt etter jobbtips.

28 Hva skjedde?  Han var usikker  Dette viste seg bla. som ”negativitet”  Så at kan klarte noen timer på jobb  Ut fra utprøving og informasjon  Begynte å revurdere sin situasjon og hva han ønsket  Tok et valg  Snakket mer og mer om hva han ønsket, hva som kunne fungere  Tok utgangspunkt i hans ståsted i endringsprosessen  Ble lyttet til  Han følte han ble trodd  La inn tilrettelegging ut fra hans ønsker  Han fikk styre tempoet litt selv  Han fikk informasjon for å kunne ta et velinformert valg  Lette etter endringsfokuserte ytringer  Positive tilbakemeldinger hele veien

29 Utfordringer?  Bruker kan være lite mottagelig for endringsarbeid.  Brukerens samarbeid med NAV kan oppleves som et hinder i attføringsarbeidet.  Fremmedspråklige –Samtale med tolk.  Bruk av ”attføringsspråk”


Laste ned ppt "Avklaring masvo a.s En gjennomgang av tiltaket. Agenda:  Presentasjon: •Ansatte i tiltaket •Bakgrunn og oversikt over avklaringstiltaket •Statestikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google