Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tabell 5. Fordeling av søkere til programområde pr. 01.03.2010 UtdanningsprogramVg1Vg2Vg3Søker til læreplassI alt STStudiespesialisering25 82723 04422.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tabell 5. Fordeling av søkere til programområde pr. 01.03.2010 UtdanningsprogramVg1Vg2Vg3Søker til læreplassI alt STStudiespesialisering25 82723 04422."— Utskrift av presentasjonen:

1

2

3 Tabell 5. Fordeling av søkere til programområde pr UtdanningsprogramVg1Vg2Vg3Søker til læreplassI alt STStudiespesialisering MDMusikk/dans/drama IDIdrettsfag HSHelse- og sosialfag NANaturbruk DHDesign/håndverksfag RMRestaurant/matfag BABygg/anleggsteknikk ELElektrofag TPTeknikk/indust.prod MKMedier/kommunikasjon SSService/samferdsel TATekniske/allmenne fag PBPåbygging AOAlternativ opplæring I alt

4

5 Idrettsfag i videregående skole – hvor var vi, hvor er vi og hvor går vi? •Innledning og bakgrunn •Historikk –Skolelover og skolereformer som samfunnsfenomen –Idrettsfag som eget utdanningstilbud, formål og fundament •Strukturperspektiv •Innholdsperspektiv –Fagkrets og utvikling av fagene –Læreplananalyse og vurdering •Utfordringer anno 2011 –Profilering og identitet –Struktur og innhold •Idrettsfag som utdanningsprogram i morgendagens samfunn

6 Skolereformer i et historisk perspektiv 1739: Den første forordning om allmueskoler i Norge. 1827: Lov om Landsallmueskolen, stilte krav om faste skolehus ved kirker, gruver, sagbruk. Religion, regning, lesing og skriving ble obligatorisk. 1848: Lov om byallmueskolen fjernet behovsprøving slik at skoler for fattigfolk ble allmueskoler. 1860: Lov om Landsallmueskolen, 12 ukers undervisning blir minstekrav, sikret alle skoler en lesebok 1889: Lov om byfolkeskolen og landsfolkeskolen ønsket en felles skole for alle folkeklasser, definerte skolen som syvårig, uavhengig av konfirmasjon. Innførte også historie, geografi, naturfag, eventuelt sløyd, håndarbeid og gymnastikk. Kommunene hadde ansvaret for folkeskolene. 1896: Lov om høyere skoler gjorde middelskolen til en fireårig skole som bygget på byfolkeskolens fem første år og 1917: Krav om minst 14 uker årlig skoletid i storskolen på landet, minst 30 timers ukentlig skoletid i byene. Kommunene får pålegg om å holde fritt skolemateriell. 1935: Lov om høyere skoler avsluttet middelskolen og startet realskolen. Folkeskolen blir syvårig, styrking av praktiske fag. 1939: Normalplan for folkeskolen anbefalte arbeidsskoleprinspippet til grunn for undervisningen, fastsatte minstekrav i de forskjellige fagene. 1946: Lov om framhaldsskoler ga kommunene frihet til bestemme framhaldsskolenes lengde og innhold. 1959: Lov om folkeskolen fjernet forskjeller mellom by- og landsfolkeskolen. 1960: Læreplan for forsøk med 9-årig skole, innførte kursplan differensiering. 1969: Lov om grunnskolen avsluttet 7-årig folkeskole, framhaldsskole og realskole.

7 Skolereformer i et historisk perspektiv, forts: 1974: Mønsterplan for grunnskolen rommet nye planer for alle fag, men anga ingen minstekrav. Kursplandifferensiering avsluttet. 1974: Ny felles lov om videregående opplæring. Gymnas, yrkes- og fagskoler slått sammen til ett skoleslag med ulike studieretninger. Loven iverksatt :Revidert Mønsterplan skilte mellom hovedemner og delemner i fagplanene. Fagkretsen ble utvidet med praktisk, sosialt og kulturelt arbeid. Desentralisert læreplanarbeid. 1994: R-94. Lovfestet rett til videregående opplæring for all ungdom mellom år, endring av strukturen i vgo og forenkling av læreplanverket 1997: L-97 Seksåringene kommer inn i skolen og grunnskolen blir tiårig. Stor og svært detaljert læreplan. 2006: Kunnskapsløftet, felles læreplanverk for grunnskolen og vgo. Klare kunnskapsmål som forutsetter omfattende lokalt læreplanarbeid. Som et av de første land i verden defineres digitale ferdighet som en grunnleggende ferdighet i tillegg til lesing, skriving, regning og muntlig fremføring.

8 Den videregående opplæringen tar sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, legge et grunnlag for videre utdanning og hjelpe elevene i deres personlige utvikling. Den videregående opplæringen skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelse av de kristne og humanistiske grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelige tenkemåte og arbeidsmåte. Den videregående opplæringen skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar. Lov om videregående opplæring (1974/76):Verdiforankring og formål NB! Jfr Opplæringsloven §1-1/2008: Formålet med opplæringa

9 Om skolens begrunnelse og samfunnsoppdrag anno 1970 Både departementet, Stortinget og Forsøksrådet støttet Steenkomiteens tanker om en ideologisk aktiv og kjempende skole, og i den generelle læreplanen som kom i 1976, heter det blant annet: ”I både valg av lærestoff og arbeidsstoff og arbeidsmåter i skolen og når det gjelder ordningen av skolen for øvrig, må en derfor også ta utgangspunkt i hvordan vi ønsker å leve, og hvordan vi vil at samfunnet skal være ordnet i framtiden”

10 Om skolens begrunnelse og samfunnsoppdrag anno 2005: Stortingsmelding nr 30: Kultur for læring • Skolen er en institusjon som binder oss sammen. Den er felles. Den er forankret i for­tiden og skal ruste oss for fremtiden. Den overfører kunnskap, kultur og verdier fra ett slektsledd til det neste. Den skal fremme sosial mobilitet og sikre verdiskaping og velferd for alle. •For enkeltmennesket skal skolen bidra til dannelse, sosial mestring og selvhjulpenhet. Den skal formidle verdier og gi kunnskap og redskaper som gjør det mulig for hver enkelt å utnytte sine evner og realisere sitt talent. Den skal danne og utdanne slik at den enkelte kan ta personlig ansvar for seg selv og sine medmennesker. Skolen skal gi elevene muligheter til å utvikle seg, slik at de kan gjøre reflekterte valg og påvirke sin egen fremtid. •Samtidig må skolen forandres når samfunnet forandres. Ny kunnskap og erkjennelse, nye omgivelser og nye utfordringer påvirker skolen og måten den løser sitt oppdrag på. Skolen skal forberede elevene på å kunne se utover Norges grenser og være en del av et større, internasjonalt samfunn.

11 Bakgrunn for Kunnskapsløftet •Evaluering R94 og L97 – mange kilder til kunnskap om norsk skole •Kvalitetsutvalgets innstilling •Stortingsmelding nr 30 ”Kultur for læring” •”Derfor trenger vi nye læreplaner” v/Kristin Clemet –Mindre detaljerte –Sentrale sider ved innholdet skal prioriteres –Tydelige kompetansemål –Styrke elevenes grunnleggende ferdigheter –Bedre tilpasset opplæring –Lokal handlefrihet mht. læringsmetoder og organisering av skole-hverdagen –Satsing på kompetanseutvikling for lærere, instruktører og skoleledere

12 Mange kilder til kunnskap om norsk skole •TIMSS 1995 •PISA 2000 •Global Monitoring Report (Unesco) •EAG (OECD) •Evalueringen av R97 •Differensieringsprosjektet i vgo •CIVIC-undersøkelsen •PIRLS (lesing) •Norsk Matematikkråd •Nasjonal og internasjonal skoleforskning •PISA 2003 •TIMSS 2003

13 Idrettsfag som eget utdanningstilbud Læreplanen som historisk dokument 1972: Forsøksplan, midlertidige planer 1974/1976: Læreplan for kombinerte grunnkurs, 2-årig GK 1980: Forsøk med 3. påbygningskurs 1984: Formell godkjenning av fagplan for ettårig påbygningskurs og generell studiekompetanse : Revisjon fagplaner, GK og påbygningskurs 1990: fagplan for ettårig påbygningskurs godkjent av KUD for bruk fom. skoleåret 1990/91 (RVO -7/90) 1994: Reform 94, nye læreplaner med større fleksibilitet og valgmuligheter for elevene 2006: Kunnskapsløftet, nytt utdanningsprogram med idrettsfag med ny struktur og nye læreplaner

14 Idrettsfag – formål og fundament Steenkomiteen (Skolekomiteen, KUD 1965 – 3 innstillinger) •Todelt formål med idrettsfag –Individorientert : (tilfredsstille interessespekteret i store elevkull) –Samfunnsorientert: (..”tjene det særlige formål å spre kunnskap om kroppsøving og idrett, og å stimulere interessen for fysisk virksomhet av dette slaget i vårt samfunn generelt”…”Bør ha et praktisk siktemål, blant annet å hjelpe til å dekke det store behovet for idrettsinstruktører i idrettsorganisasjonene”…) –Fagplanen la opp til breddeorientert tenkning med tilegning av allsidig idrettslig erfaring gjennom tilegnelse av grunnleggende kunnskapsstoff og variert praksis/egenerfaring

15 Fagplan av 1972 (toårig grunnkurs) •Helse og treningslære 2 uketimer 2 uketimer •Treningslederutdanning NIF 3 uketimer 4 uketimer •Friluftsliv og naturvern 2 uketimer 2 uketimer •Arbeidsteknikk 1 uketime 1 uketime •Dommervirksomhet og arr.tek 3 uketimer 2 uketimer •Obligatorisk kroppsøving 3 uketimer 3 uketimer

16 Idrettsfag – formål og fundament •1976: Utprøving av ulike modeller for spesiell kombinasjon toppidrett – skolegang ( RVO: Oppdal, Trysil, Stranda m.fl.) •NIF 1984: ”Informasjon om utdanning – idrett i den videregående skole” –Fokus på et nyansert valgfagtilbud både mht innhold og struktur –4 årige allmennfagtilbud m/toppidrett •Nordisk konferanse i Oslo 1987 med fokus på toppidrett og skolegang –Sverige (Idrettsgymnasiemodellen/Hemortsalternativet og særforbundene) –Finland (gymnasiemodell med valgfag. Idrettsorganisasjonene meget sterke) –Island (noen ordninger med valgfag skiidrett) –Danmark (valgfagstilbud for ”eliteidrettsutøvere”, spesialtrening 3*2 timer i uka) –Norge (eget studieretning med idrettsfag og ulike idrettsgymnas med valgfag spesialidrett) •NIF og strategiplan for idrett og skole vs læreplaner i toppidrett VK1 og VK2 for studieretning idrettsfag –”..å bidra til at idrettsfag blir styrket som studieretning for ungdom som vil kombinere videregående skolegang med å utvikle seg som utøvere, ledere, trenere og dommere –Å få styrket mulighetene for elever som spesielt ønsker og har forutsetninger for å bli toppidrettsutøvere, slik at de kan kombinere vgo med sin idrettslige utvikling, både gjennom offentlige og private skoletilbud..”

17 Idrettsfag – formål og fundament Historisk forankring og føringer for LK2006 •En ønsket kompetanseplattform/profil : –En kompetansegivende allmennutdanning –En allsidig idrettsutdanning –For elever med et bredt spekter av idrettslige interesser –Felles programfag som sikrer en bred faglig forankring i de ulike idrettsfagene –Struktur som sikrer fleksibilitet og reelle valg for elevene ut fra personlige mål og ønsker

18 Strukturen i videregående opplæring Reform 94Kunnskapsløftet StudieretningUtdanningsprogram Grunnkurs (GK)Videregående trinn 1 (Vg1) Videregående kurs (VK1)Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående kurs (VK2)Videregående trinn 3 (Vg3) KursProgramområde Felles allmenne fagFellesfag (FF) StudieretningsfagFelles programfag (FPF) Valgfrie programfag (VPF) i studieforberedende utdanningsprogram Prosjekt til fordypning (PF) i yrkesforberedende utdanningsprogram

19 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for idrettsfag Utdanningsprogram for musikk, dans og drama * Kroppsøving inngår i programfagene Timetallene er oppgitt i 45 minutters enheter per uke

20 Idrettsfag og struktur Fag1976/1984R-94LK2006 Norsk Religion og etikk0+0+3 Engelsk5+0+0 Samfunnslære (*) Geografi Historie (E/N) Naturfag B/C-språk * Matematikk Valgfag Idrettsteori/tr.lære Idrett og samfunn Treningsledelse Aktivitetslære VPF5+5+5 SUM:35 t NB! LK2006: Omdisponering av inntil 25% av timetallet i fag for den enkelte elev

21 Struktur i LK2006 Trelæ 2 (5) Trelæ 1 (3) Trelæ 1 (2) Aktlæ 3 (5) Aktlæ 2 (5) Aktlæ 1 (5) Trle (4) Trle (2) IS (3) IS (2) B3T3FL2 B2T2FL1 B1T1 LU 2 LU 1 SS3MDD3FO3 SS2MDD2FO2 MDD1FO1 FPF VPF

22 Læreplanene og innhold i et historisk perspektiv Læreplan del 3G (1976/84) •Generell informasjon •Mål og arbeidsstoff (K/T) –Kjernestoff og tilvalgsstoff •Emnelister –Idrettsteori (NB! Journal) –Idrett og samfunn –Treningsledelse –Aktivitetslære •K/T i ulike perioder •Arbeidsmåter •Undervisningsformer •Arbeidsformer •Vurdering (st.pkt/eksamen) •Hjelpemidler (utstyrslister) Reform 94 •Læreplan generell del •Innledning og felles mål for studieretningsfagene •Mål i enkeltfagene –Idrettsteori –Idrett, kultur og samfunn –Ledelse og instruksjon –Aktivitetslære •Mål osv –Hovedmomenter (1a,1b,1c osv) •Vurdering (st.pkt/eksamen)

23 Læreplanverket i LK2006 Læreplan generell del Basiskompetanse Fagkompetanse Vurdering Eksamen Læringsplakaten

24 Struktur og innhold på alle læreplaner i Kunnskapsløftet

25 Dannelse og grunnleggende ferdigheter •Basiskompetanse som en del av en helhetlig kompetanse; en nøkkel for den enkeltes tilegnelse av ny kunnskap og dannelse av egen identitet •Grunnleggende ferdigheter som helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv •Elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter skal være et prioritert område i alle fag. •Skal synliggjøres og integreres i kompetansemålene på fagenes premisser (være fagspesifikt og tilknyttet fagenes egenart og hensikt) •Å kunne uttrykke seg muntlig •Å kunne lese •Å kunne uttrykke seg skriftlig •Å kunne regne •Å kunne bruke digitale verktøy

26 Grunnleggende ferdigheter i utdanningsprogrammet Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I idrettsfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i idrettsfag innebærer å formulere spørsmål, delta i meningsutveksling, debatter og diskusjoner, gjengi fakta og forklare årsakssammenhenger. Videre handler det om å beskrive og forklare teknikker, ferdigheter, treningsmetoder, opplevelser og erfaringer i idrett og friluftsliv, og anvende aktuell terminologi for å utvikle kommunikative ferdigheter. Disse ferdighetene omfatter også å forklare, instruere, veilede, oppmuntre, gi tilbakemelding, gi muntlige beskjeder og gjøre muntlige henvendelser og forespørsler. Å kunne uttrykke seg skriftlig i idrettsfag innebærer å utarbeide treningsplaner og treningsdagbøker og vurdere eget treningsarbeid i tilknytning til idrett og friluftsliv. Videre handler det om å skrive ulike typer tekster til bruk ved muntlig framføring og presentasjon. Det omfatter også å lage skriftlige forespørsler, henvendelser, innbydelser og program og å skrive referat fra møter, stevner og kamper. Å kunne lese i idrettsfag innebærer å forstå ulike former for faglitteratur, skjønnlitteratur, aviser, offentlige dokumenter, andre skriftlige kilder og databasert informasjon som handler om fagområdene innenfor utdanningsprogrammet. Å kunne regne i idrettsfag innebærer å måle og beregne intensitet og å lage tabeller, diagrammer og grafiske framstillinger for å visualisere innhentet data fra trening og konkurranser. Ved bruk av kart og kompass handler det om å beregne avstand og høydeforskjeller. Det omfatter også å tolke tabeller, diagrammer og grafiske framstillinger og bruke det i egne framstillinger og presentasjoner. I forbindelse med ulike typer arrangement handler det om å lage kampoppsett og resultatlister, beherske tidtaking og poengberegning, og beregne inntekter og utgifter. Å kunne bruke digitale verktøy i idrettsfag innebærer å bruke PC til arbeid med treningsplanlegging, og å bruke andre digitale verktøy for å framskaffe, dokumentere og presentere data fra treningsarbeid. Det omfatter også innhenting av kilder og informasjon fra ulike databaser. I forbindelse med stevner og kamper handler det om bruk av tidtakersystem og resultatservice og bruk av videoopptak og digitale bilder.

27 Lokalt arbeid med læreplaner for fag i LK2006 •Skoleeier er ansvarlig for at opplæringen er i tråd med lov og forskrift, herunder læreplaner •Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå •Faglige nettverk som ivaretar deler av lokalt læreplanarbeid

28 Læreplananalyse og vurdering •Lokalt læreplanarbeid knyttet til målpresisering, målfortolkning og målanalyse –Fortolkning av kompetansemål av lærebokforfattere –Implementering av de grunnleggende ferdighetene –Utfordring av våre mentale modeller •Utarbeiding av vurderingskriterier –Sammenhengen mellom kompetansemål og vurderingskriterier –Underveisvurdering og sluttvurdering –Taksonomi sett i forhold til fagenes egenart

29 Taksonomi og verb knyttet til kompetansemål (Fra læreplanene i idrettsfag) •Planlegge (og gjennomføre) •Planlegge, gjennomføre og vurdere •Praktisere •Vise ferdighet •Mestre •Forklare •Gjøre rede for •Vise evne til •Utøve •Beskrive •Anvende •Reflektere •Drøfte •Lage •Vurdere •Utarbeide •Anvende og drøfte •Diskutere •Veilede •Vise kjennskap til •Bruke og vurdere •Utvikle •Videreutvikle •Vurdere og tolke •Føre •Analysere •Demonstrere

30 Bloom kognitive taksonomi (1956) med seks hovedtrinn: 6. Vurdering Vurdering gi uttrykk for egne refleksjoner omkring kunnskapens validitet, nytteverdi osv 5. Syntese Syntese kople sammen innlært stoff fra ulike deler av faget til å løse komplekse oppgaver på en original og situasjonstilpasset måte 4. Analyse Analyse bruke innlært stoff til å dele opp komplekse oppgaver i enklere delproblemer, skille disse fra hverandre og løse delproblemene hver for seg 3. Anvendelse Anvendelse bruke innlært stoff til å løse enkle oppgaver på en standardisert måte 2. Forståelse Forståelse gjengi lærestoffet med egne ord, trekke sammenbindende linjer mellom ulike deler av fagstoffet, påpeke likheter og forskjeller osv 1. Viten, hukommelse Referere, omskrive, gjenkjenne Med stigende grad av kompleksitet

31 NivåSpørsmål 6. VurderingBedømme - Vurdere - Drøfte - Diskutere - Avgjøre Begrunne Sannsynlighetsberegne 5. SynteseKombinere - Foreslå - Velge - Konkludere 4. AnalyseAnalysere - Identifisere - Undersøke - Finne ut - Skjelne mellom Fortolke - Gjøre rede for 3. AnvendelseFinne - Bruke - Beregne 2. ForståelseForklare - Påpeke forskjeller - Karakterisere 1. HukommelseGjengi - Angi - Definere – Beskrive - Navngi

32 Mestringsnivåer basert på nasjonale prøver Finne informasjon: Bruker flere kilder og trekker ut informasjon Forstå og tolke: Ser sammenhenger mellom ulike deler av oppgaven og tolker sammenhenger som ikke er tydelige Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til begrunnede vurderinger Finne informasjon: Bruker en eller få lett tilgjengelige kilder Forstå og tolke: Oppfatter hva oppgaven dreier seg om og trekker enkle slutninger Å reflektere over og vurdere: Uttrykker personlige meninger og erfaringer Finne informasjon: Bruker flere kilder og avgjør hvor relevant informasjonen er Forstå og tolke: Tolker dilemmaer, tvetydigheter og motsetninger i oppgaven Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til å kritisere og videreutvikle også egne oppfatninger Basert på skalaen for nasjonale prøver i lesing for 8. trinn

33

34 Utfordringer anno 2011 •Profilering og identitet –Historisk fundament –Ytre rammefaktorer (økonomi, skolestørrelse, elevtilgang) –Lokal tradisjon og fotfeste for de valgfrie programfagene –Gutter vs jenter •Struktur –”Nye konkurrenter” •http://haugesund-toppidrettsgymnas.no/idretter/http://haugesund-toppidrettsgymnas.no/idretter/ •http://www.opplandvgs.no/Lillehammer-vgs/Opplaringstilbud/Langrenn/http://www.opplandvgs.no/Lillehammer-vgs/Opplaringstilbud/Langrenn/ •Innhold –Lojalitet og kvalitetssikring til læreplanene som en del av vår profesjonalitet –”Nye” aktiviteter og idretter –Friluftslivets plass i aktivitetslæra –Idrettsfag som utdanning vs framtidsyrker

35 Framtidsyrker- hva er ”riktig”? (ref: NAV) Økonomi- og administrasjonsutdannede- universitets- og høyskoleutdannet Pedagoger - lærere Realfagutdannede Helsearbeidere Bygg – og anlegg Samfunnsfagutdannede og jurister Mange nye yrker i fremtida… Førskolelærer Naprapat Allmennlærer Politi Idrettslærer Befal i forsvaret Sykepleier Idrettskonsulent Fysioterapeut Personlig trener

36 ”Idrettslinja” i den videregående skole Svein Kårhus/Norsk Pedagogisk Tidsskrift 2-3/2001: ”..Så vel i et internasjonalt som et nasjonalt skoleperspektiv representerer Studieretning for idrettsfag fortsatt noe unikt – uavhengig av om man skulle mene det har vært til det bedre eller verre for eleven, kulturen, dannelsen, folkehelsen, skolen, idretten for alle, toppidretten for de få eller samfunnet for øvrig….Utfordringen for skolene i dag er å videreutvikle en allmennfaglig studieretning med egenart i teori og praksis og ikke først og fremst dyrke lokale nisjetilbud tilpasset idrettens markeder mtp. kortsiktig rekruttering av elever til skolene og hensynet til arbeidsplasser”

37 UTDANNINGSPROGRAM FOR IDRETTSFAG De aller fleste som lever i moderne samfunn har et forhold til idrett. I Utdanningsprogram for idrettsfag defineres begrepet idrett til å omfatte organisert og uorganisert idrett, topp- og breddeidrett, herunder ulike former for trening, trim, mosjon, friluftsliv, dans, kroppsøving, fysisk fostring og leik. Idretten slik den avspeiles i dagens samfunn har en kultur- og verdiforankring, enten vi fokuserer på topp- og breddeidrettens uttrykk og normer, eller på verdier i folkelig tur- og friluftslivstradisjon i Norge. Slik sett kan idretten være en kilde til mellommenneskelig forståelse. Idrett og all form for fysisk utfoldelse knyttet til utfordring, spenning, mestring, glede og fellesskap har mening og verdi i seg, som kan gi helhetlige opplevelser og erfaringer. Idretten er en viktig sosialiseringsarena for barn og unge, der de gjennom samvær med andre lærer å respektere egen og andres kulturer, og kan finne sin identitet og bli selvstendige mennesker med egne meninger og oppfatninger. Det moderne samfunnet utfordres i stadig større grad på forebyggende helsearbeid, og idrettens rolle knyttet til helsefremmende aktiviteter vil få en stadig økende betydning for den enkelte og for samfunnet. Samtidig som idretten fungerer som verdi- og kulturformidler, underholdningsskaper og helsefremmende aktør både for unge og voksne, utfordres idretten på bruk av ressurser og miljø. Idretten er vår største folkebevegelse, med stor innsats av ressurser og et omfattende organisasjonsliv. Fremtidens samfunn vil i økende grad ha behov for unge og voksne som med økt kompetanse evner å legge forholdene til rette for idretten i et samfunnsperspektiv. Utdanningsprogram for idrettsfag har tre hovedformål: Det ene er å tilby elever med et bredt spekter av idrettslige interesser en kompetansegivende allmennutdanning og en allsidig idrettsutdanning. Med dette brede kunnskapsmessige utgangspunkt skal elevene kunne se sammenhengen mellom fellesfagene og programfagene og bruke disse kunnskapene tverrfaglig. Samtidig kan dette gi lyst og mot til å gå løs på fremtidige utfordringer og utvikle videre det de har lært. Det andre er å gi et kompetansegivende tilbud til talentfulle idrettsutøvere som gir muligheter til å kombinere utdanning med toppidrett, der forholdene blir lagt til rette for å utvikle den enkeltes evne til idrettslige prestasjoner, samtidig som toppidrett settes inn i et samfunnsperspektiv. Det tredje er å gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter, individuelt og i samarbeid med andre – i en tilpasset opplæring og i en inkluderende skole. Utdanningsprogrammets fleksible struktur og de ulike fagenes egenart vil på sin måte bidra til å utvikle hele mennesket, gjennom formidling av grunnleggende verdier, kulturarv og identitet, utfordring av skapende evner og kreativitet samt allsidig og praktisk dyktighet, tilegnelse av kunnskap og allmenndannelse, utvikling av evnen til samarbeid og selvstendighet, samt tilegnelse av kunnskap, erfaring og bevissthet om natur og miljø. Gjennom varierte metoder og arbeidsformer i alle programfag fremmes differensiering i opplæringa. En opplæring kjennetegnet av glede, glød og begeistring, og med eleven i sentrum skal sikre at opplæringen også rettes mot personlige egenskaper og bidrar til et godt læringsmiljø. Programfagene skal gi elevene en samlet kompetanse som utvikler selvstendige, reflekterte, kunnskapsrike og samfunnsengasjerte utøvere, trenere og ledere med kritisk sans i et demokratisk, flerkulturelt samfunn. Gjennom erfaring med de ulike fagene i utdanningsprogram for idrettsfag, vil elevene kunne være en ressurs for lokalsamfunnet. Samtidig vil en slik samhandling kunne bidra til at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringa. Utdanningsprogram for idrettsfag gir et godt grunnlag for en rekke studier ved universitet og høgskoler, samt arbeid innenfor frivillige organisasjoner


Laste ned ppt "Tabell 5. Fordeling av søkere til programområde pr. 01.03.2010 UtdanningsprogramVg1Vg2Vg3Søker til læreplassI alt STStudiespesialisering25 82723 04422."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google