Videreutdanning i inneklima og måleteknikk P44/2004

Presentasjon om: "Videreutdanning i inneklima og måleteknikk P44/2004"— Utskrift av presentasjonen:

1 Videreutdanning i inneklima og måleteknikk P44/2004
”Smakebiter” fra kompetansegivende kurs 10p Omfatter fagområdene: Inneklima Ventilasjon Vannbåren varme Statistikk Måleteknikk Rapportskriving Oppstart 2004 Avsluttes i 2006 Presentert av : professor Oddbjørn Sjøvold Sune Eggen

2 Mål og målgruppe Mål; Hvordan måle og presentere måleresultater relatert til pålitelighet og usikkerhet Målgruppe; Byggforvaltere, yrkeshygienikere, rådgivere og entreprenører innen VVS-teknikk og andre interesserte Ønske; kursdeltagerne melder inn et case for et bygg ved påmelding Anbefaling; Bærbar PC med Excel

3 Faglige emner Helhet og systemforståelse av ventilasjons- og oppvarmingsanlegg Lover, forskrifter, veiledninger og normer Statistikk og tallbehandling Måleteknikk, instrumenter og case Prosessen- kunden i fokus-Rapportutforming og vurderinger Læring på nett- måleteknikk Personer som har bidratt i prosjektet: Oddbjørn Sjøvold, Reidar Kvadsheim, Mari Mehlen, Petter Nøklebye, Jørgen Christensen og Sune Eggen

4 Målefaktorer og -objekter
Temperaturer, RH, støv, ultrafint støv, støvdekke, luftmengder,lufthastigheter, gasser Termografering, temperaturer og bildemateriale Vekslere, gjenvinnere, vifter/pumper, rør/kanaler, vannmengder/luftmengder, hastighet i tilluftsorgan, røykforsøk Bakterier, muggsopp, sopp-sporer, mikroskopering, billedmateriale Inneklimamålinger i bygninger

5 Arbeidsform Ca 3-4 måneders gjennomføring av kurset
9 undervisningsdager inklusiv lab.øvinger og prosjektoppgave Internettbasert verktøy (Classfronter) som vil bli benyttet mht deler av undervisningen, prosjektet, øvinger og spørsmål/diskusjon

6 Arbeidskrav for å få vitnemål
Avlagt eksamen etter flervalgsmetoden Godkjente øvinger Godkjent prosjektoppgave Godkjent presentasjon av prosjektet Anbefalt 2-3 personer i gruppen for prosjektet

7 MÅLING Alle målinger inneholder usikkerheter !
Avklaring på; hva som skal måles, hvordan skal måleoppgaven angripes, hvilke måleinstrumenter er hensiktsmessige, hvilken nøyaktighet skal vi til strebe og hvilke bearbeidingsrutiner skal følges? Tre typer feil: Grove feil (slurv med tall må unngås) Systematiske feil (feil i instrumentet, ukalibrert og lignende kan unngås) De tilfeldige feilene ( kan elimineres-kun reduseres)

8 Kalibreringskurver Sporbar kalibrering er et krav for blant annet ISO 9000-sertifiserte virksomheder Korreksjonen kan angies i tabellform eller kurveform Figur venstre: Eksempel på kalibreringskurve, hvor y-aksen viser referanse instrumentets visning korrigert med dettes feil (sann verdi). Figur høyre: Eksempel på kalibreringskurve, hvor de korreksjonene (delta x) som skal innsettes i figur til venstre kan avleses.

9 Statistisk behandling av måleprosessen
Hvordan behandle forskjellige måledata rent statistisk? Hva er hensiktsmessig måleprosess? Fokus på anvendelsen og bruk av praktiske eksempler. Bruk av Excel Histogram, kurvetilpassing og variansanalyse. Hypotesetesting som et beslutningsverktøy. Håndtering av forskjellige data, målinger og spørreskjema. Innhold Målet med denne delen av kurset er å vise hvordan vi behandler forskjellige måledata rent statistisk. Når man vet hvordan dataene skal behandle etter at målingen er utført, kan selve måleprosessen planlegges mer hensiktsmessig. Vi vil konsentrere oss om anvendelsen av teorien, og bruke praktiske eksempler. De grunnleggende begrepene vil bli presentert i fagstoffet. Bruk av Excel til framstilling av diagram, kurvetilpassing og enkel variansanalyse. Hypotesetesting som et besluttningsverktøy. Variansanalyse av for å sammenlikne forskjellige målinger og til bruk i spørreskjema med kategoriske.

10 Bearbeidet data fra spørreundersøkelse relatert til inneklimamålinger
I linja med tretthet og tungt hode viser testen at vi med 99,94% kan si at der er forskjell. I andre tilfeller er det ikke så opplagt. En del av kurset vil bli å lære metoden for å avgjøre når er det en

11 Målemetoder og statistisk behandling av data for inneklima
Måler inneklimatrend med måleserie på ca 2-3 timer Målehøyde over gulv på : 0.1, 1,1 og 1.7m Måler i uteluft, inne i rom og i ventilasjonsanlegg: Temp., RH, CO2, støv, ultrafint støv, luftmengder, bakterier, soppsporer, VOC og dokumenterer med bilder Gjennomsnitt av 9 registreringer på hvert nivå ( 3stk for soppsporer) Statistisk behandling av spørreskjema Vi kan altså med mer enn % sikkerhet si at vi har forskjell på disse to kategoriene av bygg, dvs dårlige eller gode. Muligheten for at vi kan ta feil er kun 1-3%.

12

13 CASE 1:Vurdering av inneklimamålingene utført ved Idrettssentret Dragvoll i 2003 og 2004
taklekkasje Problemetasje Luftinntak og kloakklufting Taklekkasje registrert ved søyle i 1.etasje

14 Lover, forskrifter, normer og bransjeveiledninger
Plan og Bygningslov PBL byggfukt:§8-37 og rengjøring før bygning tas i bruk§ 8-38 (Arbeidsmiljølov AML-arbeidsplassen §8, Arbeidsgivers plikter §14 PBL-Ren teknisk om Innemiljø 8-3 stiller krav til inneklimaet som termisk klima, fukt og fuktsikring Anbefalte normer for inneklima- Folkehelsa Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen om veiledning til AML nr444

15 Metode for inneklimamålinger
NS-EN ISO 7730 Termisk miljø, NS EN ISO 7726 Ergonomi for termisk miljø Måling av inneklimaet og vurdering av dette Inneklimatrender målt- bergrenset varighet og på dagtid Valg av rom er valgt ut fra samtaler med forvalter/eier og brukerne. Referanserom er valgt ut fra velvære/ingen klager Spørreundersøkelse også utført om helse og inneklimaopplevelse Dokumentasjon; Bilder ute inne, teknisk anlegg, sopp, bakterier og video av ventilasjonskanaler Sentrale inneklimafaktorer er analysert og verifisert av CBS(bakterie-soppart) og NILU (flyktige organiske komponenter-VOC)

16 Metode for inneklimamålinger og begrensninger
Møte med byggeier. Gjennomgang av tidligere rapporter og målinger. Befaring i bygget og besiktigelse av rom og teknisk anlegg. Design av måleopplegg; hva måles, trinnvis måleromfang og helhetsbetraktning Måleprogram; temperaturer, RH, CO2, luftmengder, avtrekksmengder, støv i luft(0,1-10µ) og ultrafint støv (0,02-1µ), støv på flater, bakterier i romluften, bakterieart i romluften, sopp ”20C ” og ”37C”, dominerende sopparter, avgassing fra materialer og mikrobiell vekst (VOC). Luktvurdering (kloakklukt) av rom. Materialprøver Klimafaktorene er målt i rom, i tiluftskanaler (avtrekkskanal), i ventilasjonsaggregat, luftinntak for ventilasjonsanlegg og uteluften er brukt som referanse

17 Ventilasjonsprinsipp på tilluft, målinger
og problemområder ( )i 2003 før tiltak P1 Inntaksgaller på tak Avtrekk Grovfiltere P3 P2 + P4 sluk vifte Finfilter Varmebatteri Varmegjenvinner P= målepunkter rom = kloakkgass fra lufting, grovfilter vått og fylt med organisk materiale, vanninntregning i ventilasjonskanal

18 Gjennomsnittsverdier for målinger utført før tiltak i ventilasjonsanlegg 15.01.04- Snøvær
Posisjon Mikro-organismer Uteluft (cfu/m3) Etter grov- filter Fin-filter Tilluft rom406 rom441 Romluft Rom406 Romluftrom441 Bakterier 56 168 24 396 676 264 632 Sopp”20” Sopp”37” 80 12 4 2

19 Prøvetaking av flyktige organiske komponenter VOC i rom 406 og i trappeoppgang den 22.12.03
Antall VOC komponenter er 30 TVOC 37,6- 40,6 µg/m3 som er svært lavt med 91 registrerte komponenter (enkeltverdier>0,1 µg/m3) Inneklima og TVOC TVOV< µg/m3 er svært bra, TVOC< 100 µg/m3 er tilfredsstillende TVOC > µg/m3 er ikke tilfredsstillende luft Kilde:N. Schmidbauer-NILU,

20 Måleresultater fra noen utvalgte rom før og etter tiltak i 2004
Posisjon Temp C RH % Vent-til Til-luft m3/h Av-trekk CO2 ppm Støv 0.1-10µ mg/m3 0.02-1µ pt/cc Sopp cfu/m3 ”20” ”37” Bakt. cfu/ m3 Uteluft ** +8,2 +6,4 59,1 55 373 354 0,0 6680 157 892 24 61 A441-rom Tilluft/avtrekk **A441-rom **tilluft/avtrekk 21,3 18,6 33 29 19,0 17,3 32 30 234 178 498 405 452 407 0,002 835 817 120 141 2 309 *40 >4500 16 A323 tilluft **A323 22,2 21.0 20,1 18.6 36 28 108 587 395 568 385 0,005 1588 1373 255 263 552 *380 **= måleverdier før tiltak

21 Spørreundersøkelse den 26.11.04 -34 personer om arbeidsplassen-
God form (83% hjemme): 50 % Tørrhet i slimhinnene: 36 % Irritasjon i øyne, nese og hals: 48 % Tørste: % Tretthet og tung i hodet: 56 %

22 Konklusjon-tiltak Taklekkasjen utbedres og skadet materialer fjernes
Saltkorn, mineraler med mer fjernes i tilluftskanal Vakumventil for avløpsrør erstattes med ny ventil eller at lufterør flyttes minst 10m fra inntaksgaller for friskluft på tak Veggene med synlig mineralull i idrettshall støvsuges minst annet hvert år og anbefales erstattet med glatt papp mot rommet Grovfilter plasseres i horisontal del av inntakskanal, dvs før finfilter Luftmengdene bør innreguleres. Viderebør det være bedre ballanse mellom avtrekks- og tilluftmengde Tilluften bør ikke være høyere enn +17C. Varmegjenvinner settes opp med maks gjenvinning på +17C. Daglig renhold som mopping og støvtørking suppleres med støvsuging med HEPA-filter 1 gang pr måned

23 Læring på nett om måleteknikk
Det er tilgjengelige Powerpoint presentasjoner som kan lastes ned fra Classfronter, som inneholder fagstoff. Instruksjonsvideoer vil bli tilgjengelige på nett for nedlastning. Nedlastet materiell vil utgjøre kjernestoffet i måleteknikkurset. Mot slutten blir det supplert med laboppgaver i Oslo i før eksamen.

24 Instruksjonvideo 1 Mål: Gjøre deltagere kjent med sentrale begreper
og parametere innen temperatur. Tilføre nødvendig kunnskap for å benytte instrumentet Q-trak TSI 8551. Hvordan tolke måleverdier?

25 Instruksjonsvideo Så langt er Instruksjonsvideo 1 ferdigstilt.
Denne beskriver følgende tema: Lufttemperatur Strålingstemperatur Operativ temperatur Vertikal temperaturgradient. Betjening av instrumentet Q-trak 8551 Overføring av måleserie fra instrument til PC. Div. teori om måleteknikk og tallbehandling