Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lesesenteret Ledere av ressursteam og rektorer, Stavanger 08.03.2013 PIRLS og nasjonale prøver Hva er likheter og forskjeller? Hva forteller resultatene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lesesenteret Ledere av ressursteam og rektorer, Stavanger 08.03.2013 PIRLS og nasjonale prøver Hva er likheter og forskjeller? Hva forteller resultatene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lesesenteret Ledere av ressursteam og rektorer, Stavanger PIRLS og nasjonale prøver Hva er likheter og forskjeller? Hva forteller resultatene oss? Hva kan resultatene brukes til? Ragnar Gees Solheim

2 Lesesenteret Plan for dagen •PIRLS og nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøve- og vurderingssystem •Prøvenes oppbygning •Hvordan kan vi bruke resultatene fra PIRLS og de nasjonale prøvene? •Kan PIRLS og de nasjonale prøvene si noe om faktorer som påvirker leseforståelse? •Kan PIRLS og de nasjonale prøvene si noe om hva som kjennetegner god undervisning i leseforståelse?

3 Lesesenteret Reliabilitet og validitet •Reliabilitet: er prøven et pålitelig mål? •Relevante spørsmål –Vil alle besvarelsene bli vurdert på samme måte uavhengig av hvem som vurderer dem? –tilstrekkelig mange oppgaver? •Validitet: hvor godt man klarer å måle det man har til hensikt å måle eller undersøke •Relevante spørsmål –Måler testen det den skal måle? –Fungerer testen for å møte formålet den ble utviklet for? –Brukes resultatene riktig?

4 Lesesenteret Standardiserte prøver •Betingelsene er de samme for alle elevene –Utviklet i samsvar med detaljerte testspesifikasjoner –Elevene får de samme oppgavene / tilsvarende oppgaver –Prøven gjennomføres under de samme betingelsene •Samme instruksjon •Like lang tid –Oppgavene rettes på samme måte for alle elevene •Flervalgsoppgaver •Åpne oppgaver har vurderingsveiledning

5 Lesesenteret

6 TiltakFormål Kartleggings materiell Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå Karakter- og læringsstøttende prøver Undersøke hva eleven kan innenfor sentrale områder av faget, og ut fra dette bestemme hvor kreftene må settes inn for at eleven skal mestre faget bedre Veilednings- materiell Synliggjøre hvordan skoleeier, skoler og lærere kan utnytte systemet pedagogisk Nasjonale prøverKartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål. Gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, skoleledere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid Avgangsprøve og eksamen Avsluttende vurdering som har til formål å informere samfunnet, arbeidslivet og utdanningsinstitusjoner om den kompetansen eleven har oppnådd Internasjonale studier Vurdere norske elevers kompetanse relatert til andre land. Grunnlag for indikatorutvikling og politikkutforming

7 Lesesenteret Hva er PIRLS? Definisjon av lesing i PIRLS: Lesing er evnen til å forstå og å bruke de skriftlige språkformene som kreves av samfunnet eller som verdsettes av individet selv. Unge lesere kan skape mening fra forskjellige tekster. De leser for å lære, for å delta i grupper med lesere i skolen og i hverdagslivet, og de leser for sin fornøyelses skyld. PIRLS vektlegger forståelsesaspektet i lesing, og at vi stort sett leser av to grunner – for vår fornøyelses skyld og fordi vi er ute etter kunnskap/informasjon.

8 Lesesenteret Hva er PIRLS? •Internasjonal leseundersøkelse som gjennomføres hver 5. år. 2001, 2006, 2011, 2016, ?? (mars – april) •Målgruppen er 4. trinn, i Norge også 5. trinn i 2006 og 2011 •Trendstudie, dvs. at man følger leseferdighet over lengre tid. I 2011 kan vi se leseutviklingen i et tiårsperspektiv •Sammenligning over tid skjer gjennom ”ankertekster”, dvs. tekster som er brukt i tidligere undersøkelser •I PIRLS 2011 er det 10 tekster som er fordelt på 12 hefter og ett lesehefte •2 tekster fra 2001, 4 tekster fra 2006 og 4 nye tekster i 2011 •Pilotering av nye tekster og spørreskjemaer i 2010 •I Norge har vi også med en ordkjedeprøve (5 min.)

9 Lesesenteret Hva er PIRLS? Forts. •5 litterære tekster og 5 faktatekster •12 – 14 spørsmål per tekst •Halvparten flervalgspørsmål og halvparten åpne spørsmål hvor eleven selv formulerer svarene –Hente ut informasjon (20 % av spørsmålene) –Trekke enkle slutninger (30 % av spørsmålene) –Tolke og sammenholde informasjon (30 % av spørsmålene) –Vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten (20 % av spørsmålene) •I databehandlingen blir de to første områdene slått sammen til ”informasjonsuthenting” •De to siste områdene slås sammen under betegnelsen ”vurdering”

10 Lesesenteret Tilleggsinformasjon Tilleggsinformasjon gjennom 4 spørreskjemaer. •Elevene fyller ut et spørreskjema med spørsmål om bl.a. interesser, leseaktivitet, undervisning og trivsel på skolen. •Foreldre/foresatte får et spørreskjema med spørsmål om egen lesing, leseaktivitet i hjemmet før eleven begynte på skolen og en del spørsmål om sosioøkonomiske forhold m.m. •Lærerne besvarer et spørreskjema om egen utdanning, egen lesing, organisering av undervisningen, bruk av forskjellig materiell m.m. •Skolene v/rektor får et spørreskjema med bl. a. spørsmål om rektors rolle og økonomiske og pedagogiske ressurser på skolen.

11 Lesesenteret Gjennomføring •Siden det ikke er mulig å la hver elev arbeide med 10 tekster, er de 10 tekstene kombinert på forskjellig måter i 13 hefter •Hver elev har arbeidet med ett hefte med én faktatekst og én litterær tekst •Elevene får i et slikt prøvedesign ikke de samme oppgavene, og •enkeltelevers resultat kan derfor heller ikke sammenlignes •Dette prøvedesignet gjør det imidlertid mulig å la en gruppe (et utvalg) arbeide med et stort antall tekster, noe som gir god informasjon om leseferdigheten i gruppen •Oppgaveheftene roteres i hver klasse av et eget dataprogram som sikrer at alle elever har like stor sjanse for å få et hvilket som helst hefte •Utvalget trekkes slik at det er representativt på landsbasis •Utvalget trekkes på klassenivå (maks to klasser per skole)

12 Lesesenteret Skåring •Gradert skåringssystem: 1 poeng, 2 poeng og 3 poeng •25 % av spørsmålene skåres to ganger (reliabilitet) •I tillegg legges det også inn trendskåringer, dvs. besvarelser fra 2001 og 2006 for å se om skåringen fortsatt er lik •Cross Country Reliability Study •Målet er 95 % reliabilitet •Rapportering av poeng og fire mestringsnivå

13 Lesesenteret TIMSS & PIRLS 2011 • TIMSS gjennomføres hvert 4. år på 4. og 8.trinn. • PIRLS gjennomføres hvert 5. år på 4. trinn. • Norge har også undersøkt 5. trinn i PIRLS 2006 og 2011 og i TIMSS 2011 • I 2011 skulle både TIMSS og PIRLS gjennomføres. • Norge har valgt å bruke det samme utvalget i begge undersøkelsene. • De fleste landene har valgt denne modellen, men Danmark har to forskjellige utvalg. • Tilsammen deltar 48 land deltar i 2011, noe flere enn tidligere år. Finland deltar for første gang.

14 Lesesenteret Utvalg i Norge 4. trinn5. trinn Skoler120 (150)55 (75) Elever • Det ble mye arbeid for skolene når de samme elevene skulle gjennomføre både PIRLS og TIMSS i • For noen skoler ble det for mye å delta på to trinn, og de sa nei til å delta på 5.trinn. • Utvalget på 5. trinn skulle i utgangspunktet være halvparten av 4.-trinnsutvalget, og med lav svarprosent er det ikke like godt som i PIRLS Det må derfor tas hensyn til en viss feilmargin på 5. trinn i 2011.

15 Lesesenteret Utviklingstrender for leseferdighet i de nordiske landene

16 Lesesenteret Utviklingstrender for leseferdighet fordelt på kjønn i Norge

17 Lesesenteret Fordeling av leseferdighet i PIRLS 2011 LandGjennomsnittlig skåreFordeling av leseferdighetÅr med formell skolegangGjennomsnitts-alder Hong Kong SAR571(2,3)h Russland568(2,7)h Finland568(1,9)h Singapore567(3,3)h Nord Irland558(2,4)h USA556(1,5)h Danmark554(1,7)h Kroatia553(1,9)h Taiwan553(1,9)h Irland552(2,3)h England552(2,6)h Norge (5. trinn)549 (1,6)h Canada548(1,6)h 49.9 Nederland546(1,9)h Tsjekkia545(2,2)h Sverige542(2,1)h Italia541(2,2)h 49.7 Tyskland541(2,2)h Israel541(2,7)h Portugal541(2,6)h Ungarn539(2,9)h Slovakia535(2,8)h Bulgaria532(4,1)h New Zealand531(1,9)h Slovenia530(2,0)h 49.9 Østerrike529(2,0)h Litauen528(2,0)h Australia527(2,2)h Polen526(2,1)h 39.9 Frankrike520(2,6)h Spania513(2,3)h 49.8 Norge (4. trinn)507 (1,9)h 49.7 Belgia (fransk)506(2,9)h Romania502(4,3) PIRLS gj. snitt500 Georgia488(3,1)i Malta477(1,4)i 59.8 Trinidad og Tobago471(3,8)i Azerbaijan462(3,3)i Iran457(2,8)i Colombia448(4,1)i Forente Arabiske Emirater439(2,2)i 19.8 Saudi Arabia430(4,4)i Indonesia428(4,2)i Qatar425(3,5)i ψ Oman391(2,8)i 49.9 Ж Marokko310(3,9)i 410.5

18 Lesesenteret Utvikling av spredning i leseferdighet Gjennomsnittlig skåre Forskjell Fordeling av leseferdighet Norge (4. trinn) (1,9) (2,6) (2,9) Forskjellen mellom svake lesere og gode lesere er sterkt redusert fra 2001 til 2011 og er nå blant de minste i PIRLS. I 2001 lå 12 % av elevene under laveste mestringsnivå, redusert til 8 % i 2006 og 5 % i 2011.

19 Lesesenteret Leseferdighet - mestringsnivåer i PIRLS •Avansert mestringsnivå, 625 poeng •Høyt mestringsnivå, 550 poeng •Middels mestringsnivå, 475 poeng •Lavt mestringsnivå, 400 poeng •For hvert mestringsnivå er det en detaljert beskrivelse om hva elevene kan i forbindelse med lesing av litterære tekster og faktatekster •Beskrivelse av mestringsnivåene står på side 25 og 26 i den norske rapporten

20 Lesesenteret Leseferdighet – mestringsnivåer

21 Lesesenteret Leseferdighet - trender for mestringsnivåer

22 Lesesenteret Utviklingstrender for leseferdigheter på litterære og faktatekster

23 Lesesenteret Tilgang på læringsstøttende ressurser i hjemmet Foreldres utdanning og yrke, antall bøker og barnebøker i hjemmet, tilgang til internett, eget rom. Fordelen er poeng i Norge, Sverige og Danmark og Finland.

24 Lesesenteret Litterære ferdigheter ved skolestart i de nordiske landene

25 Lesesenteret Elevers deltakelse i førskoletilbud i de nordiske landene Fordelen ved 3 år eller mer er poeng sammenlignet med mellom 3 og 1 år, og ca. 30 poeng sammenlignet med ikke deltakelse i det hele tatt i Norge, Danmark og Sverige. I Finland er det ingen sammenheng mellom deltakelse i barnehage og leseferdighet på 4. trinn.

26 Lesesenteret Elever som liker å lese

27 Lesesenteret Elever – motivert til å lese

28 Lesesenteret Elevenes tiltro til egne leseferdigheter

29 Lesesenteret Elevenes tiltro til egne leseferdigheter

30 Lesesenteret Samarbeid for å forbedre undervisningen

31 Lesesenteret Metoder for å engasjere elevene

32 Lesesenteret Elevenes engasjement i leseundervisningen

33 Lesesenteret Oppsummering PIRLS 2011 •Elever på 4. trinn får 507 poeng, signifikant høyere enn internasjonalt gjennomsnitt og 2001 og 2006 •På 5. trinn får elevene 549 poeng. Elever med samme alder og opplæring i Sverige, Danmark og Norge (5. trinn), leser omtrent like godt •Forskjellen mellom svake lesere og gode lesere er sterkt reduser fra 2001 til 2011 og er nå blant de minste i PIRLS. På 4. trinn i 2001 lå 12 % av elevene under laveste mestringsnivå, redusert til 8 % i 2006 og 5 % i På 5.trinn er det 1 % under laveste mestringsnivå •Andelen av gode lesere er uforandret over tid •I 2011 leser jentene bedre enn guttene, men forskjellene er redusert fra tidligere •Tidligere hadde norske elever problemer med lesing av faktatekster. I 2011 leser elevene faktatekster like godt som litterære tekster (4. og 5. trinn)

34 Lesesenteret Oppsummering forts. En god leser •har en positiv vurdering av undervisningen og skolen. •har en positiv vurdering av leseopplæringen. •har foreldre som engasjerer seg i elevens skolearbeid. •har et hjem hvor det snakkes norsk. •har en positiv innstilling til lesing og er motivert for lesing. •ser viktigheten av å lese og bruker tid på lesing utenom skolen. •har foreldre som liker å lese. •har gode ordavkodingsferdigheter •vil oftere være en jente •har en positiv holdning til hva læreren gjør i leseopplæringen •går oftere på en skole hvor det er god tilgang på PC-er

35 Lesesenteret Hva har PIRLS og andre internasjonale undersøkelser lært oss? •Målrettet innsats over tid gir resultater •Større oppmerksomhet på lesing –Satsing på begynneropplæring og tidlig hjelp –Leseopplæring er ikke avsluttet med begynneropplæringen –Viktig å vite hva elevene kan –Nye fag krever nye strategier –Lesing er ikke bare lesing av romaner –Jenter og gutter er forskjellige lesere –Hvis man ikke leser mer enn det man må på skolen, blir man ikke en god leser –Hjemmets betydning

36 Lesesenteret Hva har PIRLS og andre internasjonale undersøkelser lært oss? •Hvor kan vi se sporene? –Sterkere fokus på læringsutbytte –Sterk vektlegging av grunnleggende ferdigheter –Lesing i alle fag –Nasjonalt system for kvalitetsvurdering •Kartleggingsprøver og nasjonale prøver •Nasjonal utdanningsstatistikk •Elevundersøkelser –Omfattende veiledningsmateriell i forbindelse med KL06 –Skoleporten –Videre- og etterutdanningsprogrammer –Gi rom for lesing –Ny Giv –Ungdomstrinnssatsingen

37 Lesesenteret Hva har PIRLS og andre internasjonale undersøkelser lært oss? •Hva bør vi satse på? –Fortsatt oppmerksomhet på lesing –Ikke bare rette innsats mot de områdene hvor problemene dukker opp –Ikke glemme mellomtrinnet –Vi trenger flere gode lesere, men kan fortsatt arbeide med å forbedre leseferdigheten hos svake lesere –Vellykkede tiltak kan godt følges opp –En vellykket oppfølging kan være like bra som to nye satsinger

38 Lesesenteret Nasjonale prøver Nasjonale prøver er en del et sammenhengende prøve og vurderingssystem •Formål: Kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med kompetansemål i LK06. •Informasjon til: elever, lærere, foresatte, skoleeiere, skoleledere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid •Forutsetter: komprimert informasjon om enkeltelever og hele grupper på alle ferdighetsnivå •Hva måles: lesing som grunnleggende ferdighet på tvers av fag •Viktigste målepunkt: mestringsnivå

39 Lesesenteret

40 Lesing i de nasjonale prøvene Lesekompetanse defineres gjerne som å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet

41 Lesesenteret Lesing i de nasjonale prøvene •Lesing som grunnleggende ferdighet –Lesing som grunnleggende for læring i fagene –Lesing er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag –Lesing som grunnleggende ferdighet innebærer at lesing er et redskap for tekstbasert læring i alle fag, og er slik tett knyttet til læring i fagene •Lesing som grunnleggende ferdighet i LK06 –Beskrivelse av hva lesing innebærer i det enkelte fag –Kompetansemål der lesing er integrert

42 Lesesenteret Hva skal leses i fagene? •Samfunnsfag –faglige tekster og skjønnlitteratur/ behandle og bruke informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart/ lese og samle informasjon fra oppslagsverk, aviser og internett •Naturfag –naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og internett/bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer, symboler •Matematikk –tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv/matematiske uttrykk, diagram, symboler, formler, logiske resonnement

43 Lesesenteret Leseferdighet på tvers av fag •Å kunne lese i norsk (…) omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer •Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler •Å kunne lese i mat og helse innebærer å granske, tolke og reflektere over faglige tekster med stigende vanskegrad. Det handler om å kunne samle, sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekster og vurdere dette kritisk ut fra formålet med faget

44 Lesesenteret Krav til tekster •Tekstene skal spenne over ulike fag, tema og modaliteter •Tekstene har varierende vanskegrad •Tekstene skal gi mulighet til å stille spørsmål som krever at elevene –Finner informasjon i teksten –Tolker og forstår teksten –Reflekterer over og vurderer tekstenes form og innhold •Tekstene skal gi muligheter for –Flervalgsoppgaver –Åpne oppgaver

45 Lesesenteret Hvordan ble NPLES som den ble? •Utprøving av tekster og spørsmål i samarbeid med lokale skoler, våren 2011 •Lokal utprøving, juni 2011 – 12 tekster og 81 spørsmål •Nasjonal utprøving, september 2011 –10 tekster, 65 oppgaver •Pilotering av arbeidsomfang, januar 2012 –5 tekster, 28 oppgaver •Gjennomføring av prøven, september 2012

46 TekstTeksttypeFagområder TrekkfuglerInformerende sakprosa / informasjonsgrafikk naturfag Den fattige rikeFortellende skjønnlitteratur norsk, rle AfrikaInformerende sakprosa / kart samfunnsfag Et fargerikt språkInformerende sakprosarle, kunst og håndverk Mørkredd forfatterFortellende sakprosanorsk

47 Lesesenteret Veiledningsmateriell •Består av 2 deler –Del 1 finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider • kort informasjon om de ulike prøvene og hva prøvene måler •informasjon om hva du skal gjøre og huske på før, under og etter gjennomføringen •tips om hvordan man kan følge opp resultatene fra nasjonale prøver –Del 2 blir gjort tilgjengelige på PAS på prøvedagen •Vurderingsveiledning / fasit til oppgavene

48 Lesesenteret Resultater og oppfølging •De endelige resultatene blir publisert i Skoleporten 6- 8 uker etter gjennomføringen •For å bedre oppfølgingen av elevene får du tilgang til resultatene i PAS kort tid etter gjennomføring –Foreløpige poenggrenser på mestringsnivåene (viser hvilket mestringsnivå elevene dine mest sannsynlig vil befinne seg på)

49 Lesesenteret Dette finner du i PAS •rapport med poengsummer per elev per oppgave og totalt (NP 01) •rapport med fordeling på de ulike svaralternativene, for eksempel at 25% har valgt svaralternativ A (NP 06) •Et regneark for oppfølging med foreløpige poenggrenser for mestringsnivå (under utprøving høsten 2012)

50 Lesesenteret Informasjon om oppgavene i regnearket •hvilket leseaspekt hver oppgave måler –finne, tolke, reflektere •hvilken teksttype oppgaven omhandler – informerende, argumenterende, instruerende… •hvilke fag hver oppgave kan knyttes til –norsk, samfunnsfag, matematikk….. •hva slags format oppgavene har –flervalg, sammensatt flervalg, åpne

51 Lesesenteret Informasjon om resultatene i regnearket •hvilken vanskegrad hver oppgave har •elevgruppas resultater for de ulike oppgavene i prøven •elevgruppas foreløpige resultater fordelt på mestringsnivå sett i forhold til landsgjennomsnittet

52 Lesesenteret Testresultater må brukes med varsomhet –Hvordan står resultatet i forhold til det du allerede vet om eleven? –Normene er statiske og retter oppmerksomheten mot rett/feil –Prøven gir informasjon om mestring i en bestemt situasjon •Ingen prøve alene er tilstrekkelig som grunnlag for å vurdere elevenes leseferdighet

53 Mestringsnivå på 5. trinn FinneTolkeVurdere Nivå 1 lokalisere tydelige uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst Nivå 2 lokalisere tydelige uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerende informasjon oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold Nivå 3 skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven forstå motsetningsfylt innhold og komplekse sammenhenger i teksten bruke kunnskap om språk og tekst for å identifisere og forholde seg til mer komplekser trekk ved tekstens form og innhold

54 Lesesenteret Oppfølging av elevgruppene Bruk informasjonen i regnearket •Regnearket kan være en hjelp for å se hvilke leseaspekter, teksttyper og oppgaveformater dine elever mestrer godt eller trenger å jobbe mer med –er det flere blanke/gale svar på noen tekster enn andre? –er blanke/gale svar i større grad knyttet til åpne oppgaver? –har de misforstått oppgaven, teksten, uttrykt seg ufullstendig? –er det flest blanke svar mot slutten av prøven? •Prøve ut ulike former for hjelpebetingelser

55 Lesesenteret Prøven som utgangspunkt for en samtale om lesing •Når du gjennomgår prøven sammen med elevene, kan du snakke med dem om ulike sider ved prøven de nettopp har gjennomført –hva karakteriserer de ulike tekstene (sjanger, form, hensikt) –hva måler de ulike oppgavene? –hvilke lesestrategier kan brukes for å besvare de ulike oppgavene? –hva skiller et godkjent svar fra et ikke-godkjente svar på åpne oppgaver? –hva skiller det riktige svaret fra feil svar i en flervalgsoppgave?

56 Lesesenteret Spørsmål til elevgruppen / enkeltelever •Hva spør oppgaven om? •Hva prøver oppgaven å finne ut om dere kan? •Er det vanskelige ord eller uttrykk dere ikke forstår? •Hva får dere vite i oppgaven og hva må dere finne ut selv for å løse den? •Hvilke lesemåter og lesestrategier kan dere bruke? •Hva slags oppgaver får vi til? •Hva slags oppgaver bør vi jobbe mer med?

57 Lesesenteret Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet •Oppfølging av resultatene på nasjonale prøver er viktige for lærere i alle fag – ikke bare norsklæreren –ser vi noen mønstre eller tendenser i resultatene fra vår skole? –har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? –viser resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? –hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? –er vi gode på noen områder og hva kan det skyldes? –hva kan vi gjøre for å forbedre resultater vi ikke er fornøyde med?

58 Lesesenteret Fritak •Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elevene •To kategorier elever kan vurderes for fritak –Elever som allerede har enkeltvedtak om rett til spesialundervisning etter §5-1 eller språkopplæring for språklige minoriteter etter § 2.8 OG det er i tillegg er klart at prøveresultatet ikke vil ha mye å si for elevens opplæring •Det skal gjøres en individuell vurdering av hvorvidt elever med enkeltvedtak har nytte av prøven i opplæringen sin eller ikke •Skolen kan gjøre vedtak om fritak uten formell søknad fra elev/foresatt •Elev/foresatt kan bestemme at eleven skal gjennomføre prøven selv om eleven oppfyller kriteriene for fritak

59 Lesesenteret Den beste måten både å forberede og følge opp resultatene fra nasjonale prøver i lesing på, er å drive god leseopplæring i alle fag!


Laste ned ppt "Lesesenteret Ledere av ressursteam og rektorer, Stavanger 08.03.2013 PIRLS og nasjonale prøver Hva er likheter og forskjeller? Hva forteller resultatene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google