Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lesesenteret PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lesesenteret PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lesesenteret PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger

2 Lesesenteret TIMSS & PIRLS 2011 • TIMSS gjennomføres hvert 4. år på 4. og 8.trinn. • PIRLS gjennomføres hvert 5. år på 4. trinn. • Norge har også undersøkt 5. trinn i PIRLS 2006 og 2011 og i TIMSS 2011 • I 2011 skulle både TIMSS og PIRLS gjennomføres. • Norge har valgt å bruke det samme utvalget i begge undersøkelsene. • De fleste landene har valgt denne modellen, men Danmark har to forskjellige utvalg. • Tilsammen deltar 48 land deltar i 2011, noe flere enn tidligere år. Finland deltar for første gang.

3 Lesesenteret Utvalg i Norge 4. trinn5. trinn Skoler120 (150)55 (75) Elever • Det ble mye arbeid for skolene når de samme elevene skulle gjennomføre både PIRLS og TIMSS i • For noen skoler ble det for mye å delta på 2 trinn, og de sa nei til å delta på 5.trinn. • Utvalget på 5. trinn skulle i utgangspunktet være halvparten av 4.-trinnsutvalget, og med lav svarprosent er det ikke like godt som i PIRLS Det må derfor tas hensyn til en viss feilmargin på 5. trinn i 2011.

4 Lesesenteret Utviklingstrender for leseferdighet i de nordiske landene

5 Lesesenteret Utviklingstrender for leseferdighet fordelt på kjønn i Norge

6 Lesesenteret Fordeling av leseferdighet i PIRLS 2011 LandGjennomsnittlig skåreFordeling av leseferdighetÅr med formell skolegangGjennomsnitts-alder Hong Kong SAR571(2,3)h Russland568(2,7)h Finland568(1,9)h Singapore567(3,3)h Nord Irland558(2,4)h USA556(1,5)h Danmark554(1,7)h Kroatia553(1,9)h Taiwan553(1,9)h Irland552(2,3)h England552(2,6)h Norge (5. trinn)549 (1,6)h Canada548(1,6)h 49.9 Nederland546(1,9)h Tsjekkia545(2,2)h Sverige542(2,1)h Italia541(2,2)h 49.7 Tyskland541(2,2)h Israel541(2,7)h Portugal541(2,6)h Ungarn539(2,9)h Slovakia535(2,8)h Bulgaria532(4,1)h New Zealand531(1,9)h Slovenia530(2,0)h 49.9 Østerrike529(2,0)h Litauen528(2,0)h Australia527(2,2)h Polen526(2,1)h 39.9 Frankrike520(2,6)h Spania513(2,3)h 49.8 Norge (4. trinn)507 (1,9)h 49.7 Belgia (fransk)506(2,9)h Romania502(4,3) PIRLS gj. snitt500 Georgia488(3,1)i Malta477(1,4)i 59.8 Trinidad og Tobago471(3,8)i Azerbaijan462(3,3)i Iran457(2,8)i Colombia448(4,1)i Forente Arabiske Emirater439(2,2)i 19.8 Saudi Arabia430(4,4)i Indonesia428(4,2)i Qatar425(3,5)i ψ Oman391(2,8)i 49.9 Ж Marokko310(3,9)i 410.5

7 Lesesenteret Utvikling av spredning i leseferdighet Gjennomsnittlig skåre Forskjell Fordeling av leseferdighet Norge (4. trinn) (1,9) (2,6) (2,9) Forskjellen mellom svake lesere og gode lesere er sterkt reduser fra 2001 til 2011 og er nå blant de minste i PIRLS. I 2001 lå 12 % av elevene under laveste mestringsnivå, redusert til 8 % i 2006 og 5 % i 2011.

8 Lesesenteret Leseferdighet – mestringsnivåer

9 Lesesenteret Leseferdighet - trender for mestringsnivåer

10 Lesesenteret Utviklingstrender for leseferdigheter på litterære og faktatekster

11 Lesesenteret Tilgang på læringsstøttende ressurser i hjemmet Foreldres utdanning og yrke, antall bøker og barnebøker i hjemmet, tilgang til internett, eget rom. Fordelen er ca. 40 poeng i Norge, Sverige og Danmark. Ca. 30 poeng i Finland.

12 Lesesenteret Litterære ferdigheter ved skolestart i de nordiske landene

13 Lesesenteret Elevers deltakelse i førskoletilbud i de nordiske landene Fordelen ved 3 år eller mer er poeng sammenlignet med mellom 3 og 1 år, og ca. 30 poeng sammenlignet med ikke deltakelse i det hele tatt i Norge, Danmark og Sverige. I Finland er det ingen sammenheng mellom deltakelse i barnehage og leseferdighet på 4. trinn.

14 Lesesenteret Oppsummering PIRLS 2011 •Elever på 4. trinn får 507 poeng, signifikant høyere enn internasjonalt gjennomsnitt og 2001 og 2006 •På 5. trinn får elevene 549 poeng. Elever med samme alder og opplæring i Sverige, Danmark og Norge (5. trinn), leser omtrent like godt •Forskjellen mellom svake lesere og gode lesere er sterkt reduser fra 2001 til 2011 og er nå blant de minste i PIRLS. På 4. trinn i 2001 lå 12 % av elevene under laveste mestringsnivå, redusert til 8 % i 2006 og 5 % i På 5.trinn er det 1 % under laveste mestringsnivå •I 2011 leser jentene bedre enn guttene, men forskjellene er redusert fra tidligere •Tidligere hadde norske elever problemer med lesing av faktatekster. I 2011 leser elevene faktatekster like godt som litterære tekster (4. og 5. trinn)

15 Lesesenteret Oppsummering forts. En god leser •har en positiv vurdering av undervisningen og skolen. •har en positiv vurdering av leseopplæringen. •har foreldre som engasjerer seg i elevens skolearbeid. •har et hjem hvor det snakkes norsk. •har en positiv innstilling til lesing og er motivert for lesing. •ser viktigheten av å lese og bruker tid på lesing utenom skolen. •har foreldre som liker å lese. •har gode ordavkodingsferdigheter •vil oftere være en jente. •har en positiv holdning til hva læreren gjør i leseopplæringen •går oftere på en skole hvor det er god tilgang på PC-er.


Laste ned ppt "Lesesenteret PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google