Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hensiktsmessige metoder innen rusbehandling Arvid Skutle Stiftelsen Bergensklinikkene & UiB Presentert på ”Te ka slags nøtte?”, Narvik, september 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hensiktsmessige metoder innen rusbehandling Arvid Skutle Stiftelsen Bergensklinikkene & UiB Presentert på ”Te ka slags nøtte?”, Narvik, september 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hensiktsmessige metoder innen rusbehandling Arvid Skutle Stiftelsen Bergensklinikkene & UiB Presentert på ”Te ka slags nøtte?”, Narvik, september 2005

2 arvid skutle •Bakgrunn: –Begynnelsen på 80-tallet –Mange reinnleggelser på Hjellestad-Klinikken –Ønsket å nå folk i en tidligere fase av avhengighetsutviklingen –Ingen tilbud til denne gruppen –Stigmatisert problem – høy terskel for hjelp –Internasjonale studier – ”kontrollert drikking” •sterkt avhengige mest nytte av totalavhold •moderat avhengige mest nytte av moderasjon •sterkt influert av W. Miller & A. Marlatt, med tilknytning til Hjellestad- klinikken •Prosjekt: Tidlig intervensjon for moderat alkoholavhengighet– utprøving og evaluering av en ny behandlingsmetode Referanse: A. Skutle & G. Berg. Training in controlled drinking for early-stage problem drinkers. British Journal of Addiction 1987, 82,

3 arvid skutle Metode •Avisannonser like over nyttår: ”Drikker du for mye? Forsøkspersoner søkes til et forskningsprosjekt som skal prøve ut nye behandlingsmetoder. Må være tidligere ubehandlet ….” •Telefonrush, møtt med standard, kort informasjon fra oss. Inklusjons og eksklusjonskriterier. Randomized Clinical Trial (RCT) - prosedyre. •Utsagn i telefonen –”Jeg melder min mann på, han trenger det” –”Jeg lurer på om dette er noe for meg” –”Stiller meg til rådighet for forskningen”

4 arvid skutle Metode •Design: oppfølging ved 3, 6 og 12 mnd •48 deltakere rekruttert gjennom avisannonsering –Drikker du for mye? Forsøkspersoner søkes til… Ikke tidligere behandlet •Innledende kartleggingsbatteri og helseundersøkelse: ca. 2 timer •Randomized Clinical Trial - tilfeldig fordelt på fire behandlingstilbud –Brevkurs i BSCT x 6- biblioterapi –Behavioural self control training –BSCT- in vivo, terapeutledet gruppe x 6 –Relapse prevention –RP- x 6 –Kombinasjon BSCT & RP x 8 •Felles for alle gruppene: Undersøkelsen med full tilbakemelding

5 arvid skutle Sentral tidlig intervensjonsmetode (TI): Behavioral Self-Control Training BSCT/ Atferdsterapi - Selv-kontroll •BSCT- Behavioural self control training (William R. Miller). Bok med samme navn- solgte bra i USA. •Norsk tilpasning: –Fokus på drikkeatferd –Egenregistrering av inntak, valg av mål –Redusere inntak •Drikke senere, unngå store slurker •Annenhver alkoholfritt, kaffe, vann etc. •Gå over til alkoholtyper man ikke liker –Selvforsterkning, belønne fremskritt –Funksjonell analyse av drikkingen, se meningen med ens drikking •Forløpere til drikking •identifisering av risikofaktorer •Mestringstrategier- unngå eller gå inn i situasjonen •Oppsummering av den enkeltes prosess, justeringer

6 arvid skutle TI forts.: Relapse prevention/ Forhindre tilbakefall Møte med Risikosituasjon – Valgets kvaler •Kontrolltapsveien: –Den første slurken –Selvoppfyllende profetier: ”one drink, one drunk” –Ytterligere drikking –Redusert mestringsopplevelse: ”jeg klarer ikke dette” –Dårlig prognose

7 arvid skutle TI forts.: Relapse prevention/ Forhindre tilbakefall Møte med Risikosituasjon – Valgets kvaler •Kontrollveien: –Nei til alkohol, der og da –Mestring: ”dette klarte jeg bra” –Forsterket mestringsopplevelse: ”dette skal jeg også klare neste gang”. –Bedre prognose

8 arvid skutle Tilbakefallsforebygging •Majoriteten får tilbakefall innen 6 mnd, de fleste av dem innen 3 mnd •Fra ”glipp” til ”sprekk” og ”tilbakefall”: Underliggende sykdomstenkning •Risikoen ligger ikke i situasjonen, men i personens tenkning rundt situasjonen

9 arvid skutle Tilbakefallsforebygging •hvorfor ruste jeg meg der? –Indre (kognitive & emosjonelle) – ytre (mellommenneskelige) RI-SI. –Negative følelser: angst, uro, irritasjon og sinne, nedstemt etc. –Ikke å forveksle med dårlig selvbilde •hvordan kan det skje igjen? •hva skal jeg være spesielt oppmerksom på, indre-ytre faktorer •hvilke mestringsstrategier kan jeg ta i bruk? Flukt, eller konfrontasjon? •hvordan mestret jeg det sist?

10 arvid skutle Gjennomsnittlig ukes alkoholforbruk i standard alkoholenheter (SAE) for alle gruppene

11 arvid skutle Gruppene samlet- gjennomsnittlig alkoholforbruk i SAE

12 arvid skutle En motiverende tilnærming •Unngå stigma. Overordnet: begreper som alkoholisme og alkoholiker erstattet av alkoholavhengighet, fra moderat til alvorlig: –”Du har en moderat til alvorlig alkoholavhengighet, jfr. din skåre på MAST”. –”Du har hatt et høyt alkoholforbruk den senere tid, og du nevner hva dette har gjort med deg”. •Ikke sykdom, men lært atferd, med kognitive innslag: –”Det som kan innlæres, kan avlæres”. –”Drikkingen kan oppleves som automatisk, noe som styres av ubevisste vaner, men la oss se på alternative handlinger i den situasjonen”.

13 arvid skutle Er svaret en motiverende tilnærming? •Understreke kognitiv dissonans, gjennom kartlegging, tilbakemelding og refleksjon: –”Du tilhører den 1%-gruppen i befolkningen som drikker så mye. Hva tenker du om det?” •Individuell ansvarlighet, ikke hjelpesløse ofre: –”Nå når du vet mer om din situasjon, bør du sette deg et klart mål for drikking”. –”Du ønsker mer kontroll, eller totalt avhold, hvordan skal du klare det?” –Ansvarliggjøring i forhold til fortid – og fremtid •Bedring tilskrevet pasientens innsats- intern attribuering: –”Den siste uken har du gjort en flott innsats”. –”Dette var imponerende, hvordan fikk det til?”

14 arvid skutle Det motiverende intervju – sentrale deler •Strategier –personlig, motiverende feedback –håndtering av ambivalens –utvikling av selvmotiverende tenkning –hjelpe til å ta en beslutning –hjelp til å planlegge endring •Kommunikasjon/”micro skills” –åpne, utforskende spørsmål –lytte, aktivt reflektere –sammenfatte pasientens historie •Grunnliggende prinsipper –Empati –Diskrepans –Unngå argumentering –Støtte opplevelse av mestring

15 arvid skutle Kasus mann 40 år •Arbeid offshore, skilt, to barn •Inntak: –Alkoholmønster: jevnt i friperioden, avløst av større konsum i helgene. MAST 21- alvorlig problemdrikking, 56 SAE i snitt pr. uke. i friperioden –Risikofaktor: dårlig konflikthåndtering med eks- ektefelle •Oppfølging: Det jevne forbruket redusert, fylla borte. Snitt 9 SAE pr. uke

16 arvid skutle Kasus kvinne 49 år •Arbeider i helsevesenet, ugift, 14-årig datter •Inntak: –Alkoholmønster: jevnt i friperioden, avløst av større konsum i helgene. MAST 18- alvorlig problemdrikking, 21 SAE i snitt pr. uke. –Risikofaktor: dårlig selvtillit, lav selvhevdelse, engstelig og rastløs. Gledet seg til å komme hjem fra arbeid, og til helgene. Sug/craving. •Oppfølging: Ved 3 mnd- snitt 2-3 SAE x 2 pr. uke, mer selvhevdende. Mer åpenhet i forhold til venner. Drakk mye te. Etter ett år- bestemt seg for totalavhold, fått det bedre med seg selv.

17

18 Vurdering av 31 ulike typer strategier og tiltak 1)Tiltakenes effektivitet - hvor stor effekt kan oppnås? (vist i gode studier) 2)Hvor stor er bredden i antall studier og hvor konsistente er funnene? 3)Konsistens på tvers av kulturer, land, regioner, befolkningsgrupper? 4)Kostnader ved å implementere og opprettholde tiltaket a Rating Scale: 0, +, ++, +++, (?) b Rating Scale: Low, Moderate, High

19 Behandling og tidlig intervensjon TiltakEffekti- vitet Bredde og konsistens Overfør- barhet KostnaderMålgruppe Kartlegging og tidlig intervensjon Middels HR Behandling av alkoholproblemer ++++ Høye HR Selvhjelps- grupper ++++ Lave HD Obligatorisk behandling v gjentatt promillekjøring ++++ Middels HD

20 arvid skutle

21 Behandling av alkohol och narkotikaproblem Författare: Berglund M (ordförande), Andréasson S, Franck J, Fridell M, Håkanson Ingrid (projektassistent), Johansson B-A, Lindgren A, Lindgren B, Nicklasson L, Rydberg U, Salaspuro M, Thelander S (projektsamordnare), Öjehagen A Kontaktperson: Sten Thelander Publiceringsdatum: 2001 ISBN: Rapportnummer: 156 (2

22 arvid skutle Psykosocial behandling mot alkoholberoende Den stora mängd behandlingsmetoder som ingår i begreppet psykosocial behandling kan indelas i följande grupper: 1. De metoder som tillämpas för att motivera till förändring. 2. De som är inriktade på att ändra själva missbruksbeteendet. 3. De som fokuserar på förmodade bakomliggande faktorer till missbruket. 4. Allmänt stödjande metoder. 5. Behandling som är inriktad på partner och anhöriga.

23 arvid skutle Avhengighet 1. Behov av allt större dos för att uppnå ruseffekt. 2. Abstinensbesvär när bruket upphör. 3. Intag av större mängd eller intag under längre tid än vad som avsågs. 4. Varaktig önskan, eller misslyckade försök, att minska intaget. 5. Betydande del av livet ägnas åt att skaffa, konsumera och hämta sig från bruket av alkohol eller narkotika. 6. Viktiga sociala, yrkesmässiga eller fritidsmässiga aktiviteter försummas. 7. Fortsatt användning trots kroppsliga eller psykiska skador.

24 arvid skutle Misbruk 1. Upprepad användning av alkohol eller narkotika som leder till misslyckande att fullgöra sina skyldigheter på arbetet, i skolan eller i hemmet. 2. Upprepad användning av alkohol eller narkotika i riskfyllda situationer, exempelvis vid bilkörning eller i arbetslivet. 3. Upprepade kontakter med rättsväsendet som en följd av missbruket. 4. Fortsatt användning trots återkommande problem.

25 arvid skutle Riskfylld alkoholkonsumtion Ingen vetenskapligt fastlagd definition av riskfylld alkoholkonsumtion, men ett samförstånd om en sådan inom forskarsamhället: ett glas vin per dag för kvinnor och två glas vin per dag för män inte medför någon risk utan kan ha viss skyddande effekt mot hjärt-kärlsjukdom. I olika studier om riskfylld alkoholkonsumtion har man ofta tillämpat följande gränser: Menn •Tre flaskor vin per vecka, eller •9-12 burkar starköl per vecka, eller •75 cl starksprit per vecka Kvinner •två flaskor vin, eller •6-9 brukar starköl, eller •50 cl starksprit per vecka för kvinnor.

26 arvid skutle Åtgärder motHar behandling effekt? Vilken behandling är bäst? Antal studier Riskfylld alkoholkonsumtion JaIdentifiera riskfylld konsumtion, informera om risker, ge råd och motivation om hur minska eller upphöra 25 Alkoholberoende--- Farmakologisk behandling JaAkamprosat Naltrexon Disulfiram (behandling under övervakning) 80 Psykosocial behandling fokuserad på beroendet JaSpecifika metoder139 Abstinens behandling JaBensodiazepiner95 Ospecifik stödbehandling Nej--

27 arvid skutle Heroinberoende--- Farmakologisk behandling JaMetadon, buprenorfin Levoacetyl metadol Naltrexon 71 Psykosocial behandling fokuserad på beroendet JaOmlärande behandling68 AbstinensbehandlingJaKlonidin Buprenorfin Metadon 33 Ospecifik stödbehandlingNej-- Kokainberoende--- Farmakologisk behandling NejIngen40 Psykosocial behandlingJaOmlärande behandling44 AmfetaminberoendeEj studerat 0 Cannabisberoende--- Farmakologisk behandling Ej studerat 0 Psykosocial behandlingNejIngen7

28 The effectiveness of psychological therapies on drug misusing clients National Treatment Agency for Substance Misuse Wanigaratne et al,. June 2005

29 arvid skutle Konklusjoner •enhver form for PT bedre enn ingen, selv om det ikke fins bare en form for psykoterapi/PT for alle stoffproblemer •substitusjonsbehandling og psykoterapi/PT: kombinert behandling som regel bedre enn bare en av dem •ved cannabis og sentralstimulerende: positive effekter av PT •MI og RP effektivt overfor de fleste former for stoffavhengighet •familieterapeutisk tilnærming positiv, avh. bl.a. familiens støtte og pasientens kjønn •ved blandingsmisbruk: best med kombinerte tiltak, nettverksbygging, rehabilitering

30 arvid skutle

31 Psykoterapi er effektivt, men hvorfor? •den medisinske modellen –pasienten presenterer sitt problem –den psykologiske forklaringen på problemet –en endringsprosess kan skisseres –et spesifikk terapeutisk tiltak blir iverksatt i overensstemmelse med forklaringen –tiltaket blir det effektive remediet •Men empiri viser at den den spesifikke intervensjonen forklarer bare en liten del av behandlingsresultatet

32 arvid skutle den kontekstuelle modellen •målet for behandling er å få det bedre og fungere bedre •modellen –en emosjonelt ladet pasient-hjelper relasjon –en behandlingssetting som leder til en forventning om assistanse og bedring –en plausibel forklaring, om enn ikke ”sann”, på problemet og på ”løsningene” –et rituale eller metode •Betydningen av felles, kontekstuelle faktorer vesentlig –terapeuteffekter –terapeutisk allianse –pasienteffekter

33 33 Forklart utfallsvarians ved terapi Lambard, 1992 Ekstra terapeutiske faktorer, 40% Håp og forventning, 15% Metode, 15% Terapeutisk relasjon, 30

34 arvid skutle Felleskomponenter i behandling •Den terapeutiske relasjon og allianse: –samarbeidet pasient – behandler –emosjonelle bånd –enighet om behandlingsmål og innhold/oppgaver •Utenom-terapeutiske forhold: –viktige livshendelser, sosial støtte, samt indre faktorer som egeostyrke •Håp og forventninger til behandling –pasientens viten om at han/hun er i behandling •Innholdet i behandlingsprogrammet

35 35 Den terapeutiske alliansen og troen •Forklarer behandlingsresultat bedre enn terapimetode, erfaringer og profesjonell holdninger •Pasientens opplevelsen av alliansen viktigere enn behandlers opplevelse. Project Match- beste prediktor ved 12 mnd •Pasientens og terapeutens tro på behandlingsmetoden mer enn dobbelt så viktig som selve metoden…. •….men, metoden fremdeles viktig

36 Taxonomi av terapeutvariabler Machado & Neufeld, 1994 alder kjønn teoretisk bakgrunn terapeutstil terapeutisk intervensjon personlighet emosjonelt velvære verdier, holdninger kulturelle verdier/holdning terapeutisk relasjon sosial innflytelse forventninger mer generell terapeutisk/filosofisk orientering Fra generelle til behandlinsgspesifikke faktorer Fra objektive kjennetegn til subjektive

37 37 Forsking •Om det som er •Det som gjeld for mange •Må tru på tvilen Praksis •Om det som bør bli •Det som gjeld for den enkelte •Må tru på håpet Sunn kunnskapsutvikling: erkjenne at forsking og praksis er ulike kontekstar med ulike føremål. Praksis må lære av forskinga, og forskinga lære av praksis

38 A Meta-Analysis of Research on Motivational Interviewing (MI) Treatment Effectiveness (MARMITE) Jennifer Hettema Julie Steele William R. Miller Annual Review of Clinical Psychology Vol 1, 2005 (in press)

39

40 Specified Characteristics of Motivational Interviewing •Being collaborative •Client centered •Nonjudgmental •Building trust •Reducing resistance •Increasing readiness •Increasing self- efficacy •Reflective listening •Increasing discrepancy •Eliciting change talk •Exploring ambivalence •Expressing empathy MARMITE

41 Who delivered MI? •Paraprofessionals / students (8) •Master’s level (6) •Psychologists (6) •Nurses (3) •Physicians (2) •Dietician (1) •Mixed (22) MARMITE

42 Sample Characteristics (N = 14,267) •N = 21 to 952Mean = 198 •Males = 54.8% Range = 0 to 100% •Mean Age = 34Range = 16 to 62 •Ethnic minorities: 43%(N = 37) MARMITE

43 Conclusions 1. Robust and enduring effects when MI is added at the beginning of treatment –MI increases treatment retention –MI increases treatment adherence –MI increases staff-perceived motivation MARMITE

44 Conclusions 2. The effects of motivational interviewing emerge relatively quickly (This is also true of other treatments) MARMITE Project MATCH Outcomes

45 Conclusions 2a. The effects of motivational interviewing emerge relatively quickly  This may not be true for certain problem areas or dependent measures where “sleeper” effects occur (e.g., effects of diet and exercise) MARMITE

46 Conclusions 3. The between-group effects of motivational interviewing tend to diminish over 12 months –This is also true of other treatments –Between-group differences diminish in part because control/comparison groups “catch up” over time –This may not be true of MI’s additive effects with other treatment MARMITE

47 Conclusions 4. The effects of MI are highly variable across sites and providers –This is also true of other treatments, but may be more true with MI –Provider baseline characteristics do not predict effectiveness with MI –Treatment process variables do –Manuals may not be a good idea MARMITE

48

49 arvid skutle Forbedring av behandlingstilbud •Ingen ’golden standard/behandling’ som gjelder alle med rusmiddelavhengighet •Dagens tilbud varierer med hensyn til innhold, varighet, intensitet, mål, setting, målgruppe og ansatte •Institusjoner med bare en behandlingstype. –Pasientgrupper som passer: bra resultater. –De som ikke passer: Høy drop-out

50 arvid skutle Rusfeltet ikke unikt •Pasienttilfredshet viktig for å kunne stå i behandling/rehabilitering, ikke like viktig for behandlingsutfall •Problem med ”compliance”/følge opp regime. Gjelder det meste av medisinsk – eks. hypertensjon, diabetis, epilepsi - og psykiatrisk behandling. –Kun 7% av diabetispasienter er helt pliktoppfyllende

51 arvid skutle Komponenter i behandling •Tid og varighet: Positive behandlingsresultater avhenger av god matching •Behandlingsintensitet: Tilsvarende - Behandling på riktig nivå •Kort intervensjon/’Brief intervention’: –Fokus på alkoholproblemer –Målgrupper: alvorlige avhengige uten annen hjelp, moderat alkoholavhengige –Setting: PHT, poliklinikk –Bredde: alkoholbruk som del av livsstil –Intensitet: kortvarig & fokusert, eller lavintensiv & over tid

52 arvid skutle Valg av behandling •Matching viktig: riktig pasient til riktig behandling •Prosjekt Match – alkoholavhengighet: Tidenes største behandlingsevalueringsprosjekt (Project Match Researc Group, 1997, Babor et al.) 1726 pasienter –tolv-trinnsprogrammet/AA – 12 sesjoner –kognitiv atferdsterapeusik program – 12 sesjoner –motiverende/endringsfokusert tilnærming – 4 sesjoner •Noen pasient-behandling match, andre ikke, tilfeldig. Paradoks! Kortidsbehandling, poliklinisk •Randomisert studie, fant bedring i alle tre hovedprogrammer, men ingen matching effekt. •Tilfeldig henvisning neppe virkeligheten. Ubesvarte spørsmål: Hvem passer best for gruppebehandling, langtids behandling, innleggelse

53 arvid skutle Valg av behandling •Innleggelse: –komorbide lidelser/sykdommer, enten store psykiske vansker eller akutte medisinske problemer –Sosialt ustabile uten komorbide lidelser: vern, bolig, god sosial oppfølging •Poliklinisk behandling: –Sosialt stabile, avgrensede komorbide lidelser •Trinnvis tilnærming/’stepped care’: –Starter på det laveste effektive omsorgs-/behandlingsnivå, beveger seg evt. oppover i systemet ved behov •American Society of Addiction Medicine – Matchingskriterier: –Akutt intoks/abstinens, medisinske eller emosjonelle problemer, atferdsvansker, aksept av behandlingstilbudet – motivasjon, risiko for tilbakefall, pasientens nærmiljø

54 arvid skutle Completion of long-term inpatient treatment of drug abusers: a prospective study from 13 different units E dle Ravndal, Per Vaglum, Grethe Lauritzen •Fullføring av behandling en viktig prediktor for et senere positivt forløp. •Prospektiv studie fra 13 døgntiltak, 307 stoffmisbrukere fulgt fra inntak til behandlingen til fullføring eller frafall. •Gjennomsnittlig fullføringsprosent for alle tiltakene var 40 (20-71%) –ingen forskjeller i fullføring mellom førstegangsinnlagte (”debutanter”) og klienter med flere opphold bak seg (”veteraner”). –Blant debutantene var antall år med daglig eller nesten daglig heroinbruk en negativ prediktor for fullføring. –Blant veteranene var det å være eldre, og en hyppig bruker av amfetamin, selvstendige positive prediktorer for fullføring av behandlingen, mens det å ha en eller flere personlighetsforstyrrelser og flere tidligere institusjonsopphold var negative prediktorer. •European Addiction Research, 2005, Vol. 11, s

55 arvid skutle Forts. •Spesifikke strategier for å involvere klienter med personlighetsforstyrrelser i behandling er nødvendig, og klienter med tre eller flere institusjonsopphold burde tilbys en annen form for behandling som for eksempel substitusjonsbehandling i kombinasjon med velegnede psykososiale tiltak.

56 arvid skutle En retrospektiv undersøkelse av elever ved Tyrilikollektivet Odd Arne Tjersland. Rapport for SH-dir, 1995 •113 av 119 elever oppsport, 2-5 år etter utskrivning, både de som fullførte og de som droppet ut etter kort tid •Stikkord, bakgrunn: vanskelige sosiale forhold, vokst opp med en forsørger, barnevern, plassert utenfor hjemmet, mobbing, fysisk avstraffelse, seksuelle overgrep •Men: store individuelle variasjoner. Ingen forskjell i ved oppfølging mellom de mest og minst belastede: ”Alle elever, uansett bakgrunn, har en mulighet til å forandre seg og livet sitt”. •Kriminalitet og soning – ingen klar sammenheng med utfall •”Tid i misbruk” og ”tid med intravenøst misbruk” > 6 år, viktige prediktorvariabler •10% døde, •52% rusfri/moderat rusmiddelbruk (2-3 g. i mnd), •9% lettere/sprekk (korte perioder med rusing, sjelden bruk av cannabis, alkohol, beroligende, •3% metadon

57 arvid skutle Oppsummert Tyrili •42% ute av misbruk, 47% i misbruk •4% i metadon •7% døde •42% jobb/studielån viktigste inntektskilde •51% i jobb, skole, hjemmeværende, eller kombinasjoner •62% egen bolig •44% hovedsakelig edrue venner •40% har partner med misbruksproblem •12% har barn som de lever med

58 arvid skutle Oppsummert Tyrili •Trend etter 5 år: –Flere forlater misbruket, flere begynner i jobb eller skole, mer nyktre venner, flere etablerer en familiesituasjon –En tredjedel ute av misbruket, en tredjedel faller tilbake, en tredjedel fram og tilbake –Lav drop-out- ¾ fortsatt i behandling etter to år. Hvorfor? •Noen på tvang/soning •Trusler om å gå ikke møtt med trusler, mer overtalelse, ”det er jeg som ber deg om å bli”, raushet, entusiasme, tro på endring, fokusering på elevens ressurser –”Det nytter å bry seg”

59 arvid skutle

60 Early intervention among female problem drinkers: The process of change. Arvid Skutle & Elin Wormnes The Bergen Clinics Foundation Norway Arvid Skutle: Rio Arvid Skutle: Rio

61 arvid skutle

62 Kartlegging og dialog i rusmiddelarbeidet

63 arvid skutle Etiske dilemma •Makt vs. Avmakt •Subjekt vs. Objekt •Kontroll vs. Kontrolltap •Privat vs. Offentlig •Taushet vs. Åpenhet •Omsorg vs. Effektivitet •Grenser vs. Overskridelser/ grenseløs

64 arvid skutle Hva skal vi kartlegge Problemer og ressurser •Rusbruk og rusens funksjon •Demografiske forhold •Sosiale relasjoner – kvantitet og kvalitet •Psykisk helse – ressurser og svakheter •Kognitiv fungering – skader? •Tidligere traumer •Tidligere tiltak – vellykket eller mislykket

65 arvid skutle Hvordan kartlegger vi? •Se og høre: Kroppsspråk og talemåter •Pasientens historie •Initiativ •Forandringer gjennom timen •Kartleggingsinstrumenter som supplement •Hvordan blir behandler påvirket •Klientens kontakt-evne •Klientens behov for støtte

66 arvid skutle Hva er god kartlegging? •Vite forskjellen mellom hypoteser og fakta •Systematisk gjenkjenning av mønstre som trengs for å utføre oppgaven. ”Klienten skal få den diagnosen hun trenger” •Det handler ikke om å kategorisere i god – dårlig, verdifull - verdiløs

67 arvid skutle Fordeler med kartlegging •Hypotesedannende og hypotesetestende •Bedre grunnlag for behandlingsvalg •Systematisk info om ressurser og begrensninger •Rutiner og struktur •Fokuserende, sparer tid •Intervensjonsverdi •Budsjett-dokumentasjon •Motiverende og øker bevissthet •Evaluere og dokumentere tiltak

68 arvid skutle Ulemper med kartlegging •Kan miste helheten – for mye fokus på delaspekter •Klienten som objekt vs. Subjekt •Kan produsere avmakt •Jakten etter ”feilene” •Høyne terskel •Kartleggingsredskap får mer ”makt” enn det fortjener •Informasjon forplikter •Konsekvenser for dialogen og likeverdet i relasjonen

69 arvid skutle Vi må se hele mennesket, ikke bare rusmisbrukeren •Hva er viktig å se? •Hva vil klienten at vi skal se? •Hva tåler vi å se? •Hva tåler klienten at vi ser? •Hva kan vi se? •Hva ønsker vi å se?

70 arvid skutle Et fenomenologisk-feministisk utgangspunkt •Behandler og klient samarbeider •Klient er ekspert på seg selv, behandler er ekspert på metoder •Respekt for klientens problemsforståelse og valg •Klienten skal utvikle makt til å handle og ta ansvar for eget liv •Klienten trenger informasjon for å foreta gode valg •Det psykologiske paradoks: ”vær den du er”

71 arvid skutle Kvalitet i relasjon •Engasjement – vise hverandre interesse •Ekthet – kjenne til og dele erfaringer med hverandre •Vitalitet – Følelsen av levende, energisk, opplevelse av glede og hygge •Empati – kjenne den annens følelser og tanker, og samtidig være i seg selv •Empowerment – styrke hverandres evne til handling •Forskjellighet – respektere og akseptere ulikhet i følelser og mening

72 arvid skutle Significant life problems Intake and follow-up •INTAKE –Depression - 90 % –Exhausted - 80% –Anxiety - 60 % –Bored - 60 % –Sleeping probl.- 60% –Memory - 55 % –Self-assertion - 50% •FOLLOW-UP –Sleeping probl. - 58% –Health probl. - 58% –Exhausted - 58 % –Anxiety - 53 % –Depression - 42 % –Memory - 42 % –Bored - 42 %

73 arvid skutle Substance abuse - follow up •95 % follow up •Significant decrease in consumption of alcohol from 29 su (range ) to 16.8 (range ) in regular weeks •Decreased alcohol consumption - 14 slightly increase - 3 •68 % report moderate substance abuse •AUI: 100% 4th decentile or lower

74 arvid skutle Relational profiles

75 arvid skutle Prediction of substance abuse at follow up •Demographic variables - no predictive value •Severety of abuse at intake - a significant predictor F= 3,0 p < 0,01 •The extent of severety of life problems at intake added to the prediction F=2,4 p<0,03

76 arvid skutle Female case – pre-post •Significant life problems – Pre: 9 vs. post: 5 •Substance abuse – Normal weeks, pre 36 AU’s vs. Post 5 AU’s – Extreme weeks: pre 73 AU’s vs. Post 30 AU’s •MCMI – Substantial improvement on axis I and II

77 arvid skutle Female case- summary scales AVI: pre-post

78 arvid skutle Conclusions •Women with a more moderate substance abuse are attracted by newspaper announcements •Assessment and reflection may serve as an early intervention strategy for more moderate women substance abuser and seem to influence the recovery process from substance abuse and psychological problems •Substance abuse and life strains at intake predict substance abuse at follow up.

79 arvid skutle Conclusions •The changers report more subjective social and psychological life strains in the intake situation •Feelings of vitality in the close relationship is related to recovery •Motivation to change may be related to the woman’s awareness and contact with internal psychological and relational conflicts

80 arvid skutle Evaluation of the project “Women and relation” •The importance of the contact with the interviewer and their own reflections upon the findings •The least important factor was the concrete advices •The experience of being met in a respectful way •A positive confirmation of their value •A rephrasing and reflections on the abuse problem •Emotional support - a start of a positive change-prosess

81 arvid skutle Kliniske implikasjoner •Selv om klienten opplever en krise, trenger du ikke bli fanget inn av denne - Det er klientens krise, ikke din. •Det skjer naturlige, positive bevegelser •Små tiltak kan gi store endringer •Det terapeutiske paradoks: ”Vær den du er” •Timing – Rett tiltak til rett tid

82 arvid skutle Kliniske implikasjoner •Motstand som en mulighet for kunnskap og endring •Vektlegging av klientens egne valg •Makt til handling i eget liv •Relasjonen gir muligheter som hjelper videre •Gi rom for selvrefleksjon og egeninteresse

83 arvid skutle The stages of change: The transtheoretical model •Precontemplators: do not want advice or lectures about change: – Reluctance: unaware, lack of knowledge – Rebellion: aware, do not like to be told what to do – Resignation: overwhelmed by the problem, hopeless, too late – Rationalization: harm minimization, others’ fault

84 arvid skutle The stages of change: The transtheoretical model Contemplators: resist changes for which they are not ready •Action: need concrete advices on how to change behavior

85 NRP The National Registration Program for patients in treatment for alcohol and drug addiction Arvid Skutle and Erik Iversen The Bergen Clinics Foundation Bergen, Norway Presented at the meeting of the European Working Group on Treatment of Alcohol Dependence, Amsterdam June 2005

86 arvid skutle Treatment and rehabilitation centres in Norway About 200 centres: •The majority privately owned, the remaining owned by the health regions/state and the municipalities •Main funding source: the state •A range of treatment ideologies and programs •“Treatment & rehabilitation” spanning –from mere “bed and breakfast” –to specialised treatment centres run by professionals, psychologists/psychiatrists: inpatient and outpatient –less than ten percent of the personnel have formal therapeutic training •A wide range of treatment capacities

87 arvid skutle

88 Method •Small and simple registration form •Comprehensive manual •Data collection, including data on –intake situation –demography –mental health –addiction profile –situation at the end of treatment •Training courses in all regions: –purposes of the system –use of the registration form and manual –administrative routines –the data program for electronic registrations

89 arvid skutle Organisation •A national working group, comprising representatives from all the seven national competence centres •A network of key/contact persons at the treatment centres •Regional courses in –purposes of the system –use of the registration form and manual –administrative routines –the data program for electronic registrations

90 arvid skutle Benefits: National and local pictures National reports showing: –number of referrals for treatment –number of patients treated –aggregated data file, sorted by gender, region and type of treatment centre –characteristics of the patient population Local reports showing: –waiting time and time in treatment –substance abuse –social conditions –health conditions –how the treatment was ended

91 arvid skutle Focus on the patients and the treatment •As a former ”alcoholism treatment centre”, more than 50% now are substance abusers •Gender-specific profiles: male and female patients have different profiles •Heavy emphasis on matching treatment programs to patient needs •Documentation of the treatment offered, more emphasis on evidence-based treatment

92 arvid skutle NRP 2003 •115 institutions included. All seven national regions •68 institutions not included •Types of institutions –In-patient and out-patient –Collectives and Therapeutic communities –Care institutions •A total of –29034 referrals for treatment –20504 cases of treatment started

93 arvid skutle N=34618 uten uregistrerte (Kvinner: 10240; Menn: 24378)

94 arvid skutle N=34738 (Kvinner: 10277; Menn: 24461)

95 arvid skutle N= / / / / / * For 1999 og 2000 var veiledning og rådgivning del av kategorien ”annen behandling”

96 arvid skutle N = / / / / / 18975

97 arvid skutle N = / / / / / 20562

98 arvid skutle N = / / / / / 20154

99 arvid skutle N = 3385 / 4062 / 5030 / 4023 / 5044 / 5189 / 6285

100 arvid skutle N = 8904 / / / / / / 14571

101 arvid skutle N = 6285 / / 20856

102 arvid skutle N = Figur 9. Sprøytebruk 2004 Prosent

103 arvid skutle Basert på N =

104 arvid skutle N =

105 arvid skutle •Rusbehandling i europeisk perspektiv •Hvem er ruspasientene i Norge? Noen glimt fra de senere års utvikling •Fokus på selve behandlingsprogrammet med stor B •Hvorfor endrer noen seg, uavhengig av behandling •Betydningen av behandlerrelasjonen


Laste ned ppt "Hensiktsmessige metoder innen rusbehandling Arvid Skutle Stiftelsen Bergensklinikkene & UiB Presentert på ”Te ka slags nøtte?”, Narvik, september 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google