Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen, siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen, siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen, siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)

2 Hvordan få tak i meg?   telefon (a) (p) 

3 Hvorfor lære Economics?  Forstå hvordan ”verden” virker  Forstå hvordan økonomer ”tenker”  Modellbygging for å analysere problemer  Fokusere på hovedvariabler - hva er problemets kjerne?  Marginalanalyse - fokusere på endringer

4 Modul 14 Hvilke hovedtemaer diskuteres i samfunnsøkonomien?  De økonomiske hovedproblemene er produksjon og konsum  Produksjon henger sammen med tilbud og konsum med etterspørsel

5 Selv papegøyen kan bli en utmerket økonom Tilbud og etterspørsel

6 Modul 16 Module 1: Economic Concepts, Issues and Tools  Oversikt over fagområdet  Introduksjon til viktige begreper  Litt om verktøyet økonomer bruker (modeller)

7 Modul 17 Samfunnsøkonomi (Economics)  Tilgang på produksjonsfaktorer (arbeidskraft, land, kapital) er begrenset, ressurser må derfor utnyttes best mulig  Knapphet (scarcity) betinger valg – ikke ja, takk, begge deler, men ofte enten eller  Hvordan organisere valgene – plan eller marked?  Økonomer tar ikke stilling til om et valg er godt eller dårlig (normativ) – skal kun kartlegge konsekvenser av valg (positiv)

8 Modul 18 Knapphet og valg  Alle samfunn må ta stilling til følgende spørsmål (H-3 regelen):  Hvilke varer og tjenester skal produseres?  Hvordan skal varene og tjenestene produseres?  Hvem skal produksjonen tilfalle?  Mål: Tilfredsstille behov best mulig

9 Modul 19 Samfunnsøkonomisk effektivitet  Fritt bytte (exchange) mellom personer og land i en markedsøkonomi skaper verdi  Engineering efficiency (produsere en vare eller tjeneste med minst mulig ressursforbruk slik at mer ressurser blir tilgjengelige for andre formål)  Economic efficiency (varen eller tjenesten må i tillegg tilfredsstille et behov, gjerne målt ved betalingsvillighet)

10 Modul 110 Marginalanalyse og alternativkost - eks 1.4

11 Modul 111 Marginalanalyse Tid multiple choice Tid essay Marginal gevinst essay Marginal gevinst MC

12 Modul 112 Økonomiske systemer  Sentralplanlegging (tidligere COMECON)  Marked  Tradisjon (utviklingsland)  Markedsøkonomi – planlegging delegert til den enkelte via prismekanismen, svært viktig at priser reflekterer reell knapphet

13 Modul 113 Markedsøkonomien  Markedet kan ikke løse alle problemer, behov for offentlig regulering bl.a. ved  Offentlige goder (public goods)  Stordriftsfordeler (economies of scale)  Eksterne virkninger (externalities)  Offentlige reguleringer kan også skape ineffektivitet, må ofte avveie effektivitet og rettferdig fordeling

14 Modul 114 Produksjonsmulighetskurve  Viser hva et land kan produsere når alle ressursene utnyttes fullt og effektivt Guns Butter

15 Modul 115 Produksjonsmulighetskurve, forts  Økende alternativkostnad, for å øke produksjonen av ett gode, må produksjonen av det andre godet reduseres mer og mer

16 Modul 116 Produksjonsmulighetskurve, forts  Over tid øker produksjonsmulighetene på grunn av økte ressurser og teknologisk utvikling

17 Modul 217 Module 2: An Overview of Economics  Nærmere diskusjon av samfunnsøkonomien som fag  Diskusjon av styrker/svakheter ved et kapitalistisk markedssystem  Viktig: Forstå hvilken rolle prismekanismen spiller i en markedsøkonomi, og når pris- mekanismen ikke kan brukes for å fremskaffe effektiv produksjon og forbruk

18 Modul 218 Oppdeling av fagområdet  Makroøkonomi – økonomien som et hele  Økonomisk vekst (økning i BNP)  Sysselsetting og arbeidsledighet  Inflasjon (prisstigning)  Betalingsbalanse og valuta  Mikroøkonomi – delmarkeder i økonomien  Konsumentteori  Produksjonsteori  Markedsteori

19 Modul 219 Mikroøkonomi  The objective of the microeconomics section is twofold: to spell out the strengths and weaknesses of the free enterprise system in a politically unbiased fashion and to highlight the economic principles and tools essential for rational decisionmaking in a company. Major microeconomics topics include: economic concepts, issues, and tools; the price mechanism; demand; productivity, costs, and supply; markets; economic efficiency; organisation of industries; public goods and externalities; income distribution; international trade and exchange rates.

20 Modul 220 Makroøkonomi  The objective of the macroeconomics section is to clarify the national and international economic environment within which firms operate. It is concerned with inflation, unemployment, exchange rates, and the potential impact of monetary and fiscal policies. Major macroeconomics topics include: national output, expenditure, and income; potential, real, and money gross national product; fiscal policy and the multiplier; investment expenditure and the rate of interest; money, banking, and monetary policy; stabilising a dynamic economy; and the balance of payments and international finance.

21 Modul Makro/Mikro?  Prisstigning  Lave lønninger i noen tjenesteytende næringer?  Valutakurs kroner/DM  Prisen på grønnsaker varierer mer enn prisen på biler  Økonomisk vekst i år  Nedgang i industriproduksjon

22 22 Hvordan er kurset bygd opp?  Mikroøkonomi - modul 3 – 10  Modul 3: Markedets etterspørsel  Modul 4: Markedets tilbud  Modul 5: Likevekt i markedet  Modul 6: Økonomisk effektivitet  Modul 7: Markedsteori/prisdannelse  Modul 8: Offentlige goder/eksterne virkninger  Modul 9: Inntektsfordeling  Modul 10: Internasjonal handel

23 23 Hvordan er kurset bygd opp?  Makroøkonomi - modul 11 – 21  Modul 11: Makroøkonomi – oversikt  Modul 12: Potensiell produksjon  Modul 13: Økonomisk sirkulasjon  Modul 14: Inntektsbestemmelse – I  Modul 15: Inntektsbestemmelse – II  Modul 16: Finanspolitikk  Modul 17: Penger og pengepolitikk  Modul 18: Kvantitetsteori/Keynes  Modul 19: IS-LM modellen  Modul 20: Inflasjon og arbeidsledighet  Modul 21: Verdensøkonomien

24 Modul 224 En enkel økonomi økonomisk sirkulasjon Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Varer og tjenester Lønn og rente Forbruksutgift Prismekanismen koordinerer

25 Modul 225 Prismekanismen som planleggingsinstrument  Prismekanismen regulerer:  Hvor mye den enkelte ønsker å arbeide  Hvor mye den enkelte forbruker ønsker å kjøpe  Hvor mye den enkelte produsent ønsker å tilby  Kjøpere og selgere møtes i et marked og gjennomfører transaksjoner

26 Modul 226 Når svikter prismekanismen?  Offentlige goder (ikke rivalisering og ikke ekskluderbarhet) – den enkelte avslører ikke betalingsvillighet (fripassasjerproblem), og markedet vil produsere for lavt kvantum  Eksterne virkninger  Positive: Birøkter – fruktdyrker (for lav produksjon – myndighetene bør subsidiere)  Negative: Forurensning (for høy produksjon, myndighetene bør avgiftslegge)

27 Markedssvilkt - forts  Stordriftsfordeler (economies of scale) – kan skape monopoler Kr Mengde Kostnad

28 28 Markedssvikt – Lorentz kurve  Inntektsfordeling – ingen garanti for at markedet velger løsning med akseptabel fordeling Andel av inntekt Andel av husholdning

29 Modul 229 Oversikt over makroøkonomi Kapital Arbeidskraft + Nasjonalprodukt

30 BNP i Norge (1970 – 2009) Volumindeks: 1985 = 100

31 Modul 231 Anvendelse av BNP i Norge (2006)

32 Modul 232 Anvendelse av BNP i USA

33 33 Stabiliseringspolitikk Kapital Arbeid BNP Ledig arbeidskraft Ledig kapital + Tapt produksjon  Myndighetene ønsker å stabilisere økonomien og oppnå høy kapasitetsutnyttelse ved hjelp av penge- og finanspolitikken

34 Modul 234 Stabiliseringspolitikk, forts  Finanspolitikken (fiscal policy) – statens inntekter og utgifter – Finansdepartementet/ Storting  Pengepolitikken (monetary policy) – rentenivå, gjennomføres av Norges Bank  Ikke enkelt:  Hvordan er virkningene på økonomien?  Hvilken dosering er nødvendig?  Hvor lang tid tar det før resultatene kommer?  Målet er i bevegelse  Ikke kontroll over eksterne sjokk

35 Modul 335 Module 3: Demand  Introduksjon til etterspørsel og konsumentteori  Forklare atferd til en rasjonell konsument  Hva påvirker etterspørsel?  Hvordan bør en rasjonell konsument tilpasse seg i varemarkedet?  Hvordan er sammenhengen mellom pris og etterspørsel?

36 Modul 336 Hva er en rasjonell konsument ?  En rasjonell konsument veier opp nytte og kostnad for hver ekstra kjøpt enhet  Konsumenten er suveren og kjenner sine behov – bedriftene tilbyr det konsumentene etterspør  Konsumentens mål er å maksimere nytte, gitt en budsjettrestriksjon

37 Modul 337 Etterspørsel, forts  Konsumenter etterspør varer og tjenester fordi de dekker behov og gir nytte (utility) eller behovstilfredsstillelse  Totalnytte (Total Utility) = nytte fra konsum av alle enheter  Grensenytte (Marginal Utility) = nytte fra konsum av siste enhet  Grensenytten er positiv, men avtakende (law of diminishing marginal utility)

38 Packets of crisps TU in utils Utility (utils) Packets of crisps consumed (per day) Nytte fra konsum av et gode

39 Packets of crisps TU in utils Utility (utils) Packets of crisps consumed (per day) TU Nytte fra konsum av et gode

40 Packets of crisps TU in utils MU in utils Utility (utils) Packets of crisps consumed (per day) TU Nytte fra konsum av et gode

41 Packets of crisps TU in utils MU in utils Utility (utils) Packets of crisps consumed (per day) TU MU Nytte fra konsum av et gode

42 MU  TU = 2  Q = 1 MU =  TU /  Q Utility (utils) Packets of crisps consumed (per day) TU Nytte fra konsum av et gode

43 MU MU =  TU /  Q = 2/1 = 2 Utility (utils) Packets of crisps consumed (per day) TU  TU = 2  Q = 1 Nytte fra konsum av et gode

44 Modul 344 Optimalt konsum  Hvordan bør en konsument tilpasse seg i varemarkedet?  Envaretilfellet og konsum av flere varer  Vanskelig å måle nytte, men nytte representeres ofte med betalingsvillighet  I envaretilfellet konsumeres en vare inntil grensenytten (betalingsvilligheten) er lik prisen eller P = MU

45 PP Total consumer expenditure Total consumer expenditure Total consumer surplus Total consumer surplus MU MU, P Q O P1P1 Q1Q1 Konsumentoverskudd (consumer surplus)

46 MU = D MU, P Q O Q1Q1 P1P1 a Consumption at Q 1 where P 1 = MU Etterspørselskurve

47 Q2Q2 O P1P1 Q1Q1 a P2P2 b Consumption at Q 2 where P 2 = MU MU, P Q MU = D Etterspørselskurve

48 P2P2 Q2Q2 O P1P1 Q3Q3 Q1Q1 a P3P3 c Consumption at Q 3 where P 3 = MU b MU, P Q MU = D Etterspørselskurve

49 Etterspørsel etter laks

50 Aggregert etterspørsel

51 Modul 351 Optimalt konsum - flere varer  Hovedidé: For at konsumenten skal få ”mest nytte for pengene” må nytten fra siste krone være like stor uansett hva den brukes til (equi-marginal prinsippet)

52 52 Optimalt konsum - eksempel  Anta at vi har følgende: Er konsumet optimalt ? Svar: NeiHva bør konsumenten gjøre? Enten mer biff (MU Biff faller) eller mindre kjøtt- kake (MU Kjøttkake øker)

53 Modul 353 Etterspørsel, forts.  Sammenheng mellom pris og etterspørsel  inntektseffekten  substitusjonseffekten  Andre faktorer som bestemmer etterspørsel:  smak  alternative goder  komplementære goder  inntekt  inntektsfordeling  forventninger

54 Skift i etterspørselen etter laks

55 Modul 355 Etterspørselskurve P Q Bevegelse langs kurven: prisendring Skift i kurven: andre forhold Fallende kurve: substitusjonseffekt og inntektseffekt

56 Modul 356 Prisendring og etterspørsel  Substitusjonseffekten er alltid negativ  Inntektseffekten er som regel positiv, unntatt for mindreverdige goder  Siden effektene forsterker hverandre vil prisøkning føre til redusert etterspørsel  Unntak: Sterkt mindreverdige goder (Giffen goder)

57 Modul 357 Etterspørsel, forts.  Elastisiteter måler hvor følsom etterspørsel for endringer i forklaringsvariable som for eksempel pris, inntekt eller reklame  Priselastisitet (E) er definert som:  Priselastisitet påvirkes av tilgangen på substitutter, hvor stor andelen forbruket av godet utgjør av totalt forbruk, samt tiden (mindre elastisk på kort sikt enn lang sikt)

58 Modul 358 Priselastisitet  Tallverdien blir alltid negativ men dette ser man oftest bort fra.  Etterspørselen er:  Elastisk hvis E > 1  Nøytralelastisk hvis E = 1  Uelastisk hvis E < 1

59 Priselastisitet - eksempel

60 Priselastisitet – gjennomsnittlig pris og mengde

61 Priselastisitet

62 Virkning på prisdannelsen

63 Prisendringer og inntekt  To effekter av en lavere pris  økt mengde (+)  tap på enheter som kunne vært solgt til høyere pris (-)  Redusert pris gir høyere inntekt hvis etterspørsel er elastisk

64 Modul 364 Prisendringer og inntekt  Priselastisitet og omsetning  elastisk etterspørsel – omsetning øker ved prisreduksjon og faller ved prisøkning  nøytralelastisk etterspørsel – omsetning endres ikke ved prisendring  uelastisk etterspørsel – omsetning øker ved prisøkning og faller ved prisreduksjon

65 Modul 365 Elastisitet langs etterspørsels- kurven MR P = AR e > 1 e = 1 e < 1 P Q Priselastisitet på kaffe er ca. 0,4. Hvorfor øker ikke tilbyderne prisene?

66 Spesialtilfeller

67 Inntektselastisitet

68 Source: National Food Survey 2000 (National Statistics, 2001), extracted from Tables 6.1, 6.3, 6.4 and 6.5 Elasticities of demand for various foodstuffs (UK)

69 Source: National Food Survey 2000 (National Statistics, 2001), extracted from Tables 6.1, 6.3, 6.4 and 6.5 Elasticities of demand for various foodstuffs (UK)

70 Modul 470 Module 4: Supply  Se på tilbudssiden i økonomien  Bedriftens mål: Maksimere overskudd  Hovedtemaer i kapitlet:  Hvor mye skal produseres?  Hvilken kombinasjon av produksjonsfaktorer skal benyttes?  Hva blir resultat og pris?

71 Modul 471 Tilbud, forts.  Tilbudssiden i økonomien er avhengig av produktivitet og kostnader  Lumsden p. 4.2 ” You may find some of this boring, because it is”.  Produktivitet – vi må se på sammenheng mellom bruk av produk- sjonsfaktorer og produsert kvantum

72 Produksjonsteknologi  Produksjonsprosessen  Kombinere innsatsfaktorer for å frembringe en ferdigvare  Produksjonsfaktorer  Arbeidskraft  Materialer  Kapital

73 Produksjonsteknologi  Produktfunksjonen viser maksimal produksjon ved en gitt bruk av innsatsfaktorer og gitt teknologi, hva som er teknisk mulig når man produserer effektivt  TP = F(K,L) – lang sikt  TP = F(L) – kort sikt

74  For et gitt kvantum av den faste produksjons- faktoren, vil økt bruk av den variable faktoren føre til mindre og mindre produksjonsøkning, dvs. MP L blir etterhvert fallende  Årsak bl.a. at arbeidskraften får stadig mindre og mindre kapital å arbeide med  MP L kan være økende ved lavere produksjonsvolum pga læringseffekter og arbeidsdeling Nøkkelbegrep – law of diminishing returns Loven om avtakende grenseutbytte

75 Produksjonsteknologi  Kortsiktig produktfunksjon:  Total product – total produksjon (TP eller Q)  Average product - gjennomsnittsprodukt (AP)  AP = Q/L  Marginal product – grenseprodukt (MP)  MP =  Q/  L

76 Wheat production per year from a particular farm (tonnes)

77

78

79  Legg merke til  Med økende mengde arbeidskraft øker totalproduksjonen (TP) til å begynne med, for så å falle  Gjennomsnittsprodukt (eller produksjon), AP L =TP/L, øker først, for så å falle  Grenseproduktet, MP L =  TP/  L øker først for så å falle før den blir negativ Produksjon på kort sikt

80 Number of farm workers Tonnes of wheat produced per year Number of workers Q Produksjon pr. år

81 Number of farm workers Tonnes of wheat produced per year Number of workers Q Produksjon pr. år

82 Number of farm workers Tonnes of wheat produced per year Q b Diminishing returns set in here d Maximum output Produksjon pr. år

83 Number of farm workers (L) Tonnes of wheat per year Q Number of farm workers (L)  Q = 7  L = 1 MP =  Q /  L = 7 Produksjon pr. år

84 Tonnes of wheat per year Q MP Number of farm workers (L) Number of farm workers (L) Produksjon pr. år

85 Tonnes of wheat per year Q AP MP AP = Q / L Number of farm workers (L) Number of farm workers (L) Produksjon pr. år

86 b b Tonnes of wheat per year Q AP MP Diminishing returns set in here Number of farm workers (L) Number of farm workers (L) Produksjon pr. år

87 Tonnes of wheat per year Q AP MP b d d Number of farm workers (L) Number of farm workers (L) Maximum output b Produksjon pr. år

88  Oppsummering:  Når MP = 0, er TP maksimum  Når MP > AP, øker AP  Når MP < AP, faller AP  Når MP = AP, er AP maksimum Produksjon på kort sikt

89 Teknologisk utvikling L Q A O1O1 C O3O3 O2O2 B Arbeidskraftens produktivitet kan øke ved at ny teknologi tas i bruk

90 Modul 490 Kostnader  Kostnader = bruk av produksjons- faktorer  Faste og variable produksjonsfaktorer, faste og variable kostnader  TC = CP C + LP L  TC = FC + VC

91 Output (Q) FC (£) 12 Total costs for firm X

92 FC Output (Q) FC (£) 12 Total costs for firm X

93 FC Output (Q) FC (£) 12 VC (£) Total costs for firm X

94 VC Output (Q) FC (£) 12 VC (£) FC Total costs for firm X

95 VC FC Output (Q) FC (£) 12 VC (£) TC (£) Total costs for firm X

96 TC Output (Q) FC (£) 12 VC (£) TC (£) VC FC Total costs for firm X

97 TC VC FC Diminishing marginal returns set in here Total costs for firm X

98 Modul 498 Enhetskostnader, def.  Gjennomsnittlig totalkostnad (ATC)  ATC = TC/Q  Gjennomsnittlig variable kostnader (AVC)  AVC = VC/Q  Gjennomsnittlig faste kostnader (AFC)  AFC = FC/Q  ATC = AFC + AVC  Grensekostnad (MC), kostnadsøkning når produksjonen øker med en enhet  MC =  TC/  Q

99 Modul 499 Kostnader - 3

100 Modul 4100 Enhetskostnader - eksempel ATC = min når ATC = MC AVC = min når AVC = MC

101 Modul 4101 Gjennomsnittskostnad, marginal- kostnad og bedriftens tilbud Bedriftens tilbud = grensekostnadskurven (MC)

102 Markedets tilbud Modul 4102

103 Modul 4 Markedets tilbud - lang sikt  Kan ikke aggregere enkeltbedrifters tilbudskurve fordi antallet bedrifter ikke er gitt (nyetableringer og avgang) Supply - short run Supply - long run P Q

104 Modul 4104 Factor returns (kun en produk- sjonsfaktor endres)  Hvis vi har at: Increasing returns Constant returns Decreasing returns

105 Modul 4105 Returns to scale (begge produk- sjonsfaktorer endres)  Hvis vi har at: Increasing returns to scale Constant returns to scale Decreasing returns to scale

106 Modul 4106 Skalautbytte (returns to scale) - begge produksjonsfaktorer endres

107 Skalautbytte

108 Modul 5108 Module 5: The Market  Hovedtema: Prisdannelsen  Markedets tilbud og etterspørsel  Likevekt i markedet  Reguleringer - prisgulv/pristak  Skift i tilbud og etterspørsel  Indirekte skatter  Litt om dynamiske markeder

109 Modul 5109 Prisdannelsen  Markedets etterspørsel  marginal betalingsvillighet  reservasjonspris  fallende etterspørselskurve  substitusjonseffekt  inntektseffekt  Markedets tilbud  marginale produksjonskostnader

110 Modul 5110 Tilbud og etterspørsel Tilbud Etterspørsel

111 Modul 5111 Overskuddstilbud Tilbud Etterspørsel Overskuddstilbud =

112 Modul 5112 Overskuddsetterspørsel Tilbud Etterspørsel Overskuddsetterspørsel =

113 Modul 5113 Likevekt i markedet Tilbud Etterspørsel Konsument overskudd Produsent overskudd

114 Modul 5114 Etterspørselsskift Tilbud Etterspørsel

115 Modul 5115 Tilbudsskift Tilbud Etterspørsel

116 Modul 5116 Priskontroll  Minimumspriser  hvorfor?  virkninger  hvordan behandle overproduksjon  Maksimumspriser  hvorfor?  virkninger  hvordan behandle knappheten?  rasjonering  svartebørs

117 Modul 5117 Maksimalpris (pristak) Likevekt Maks- pris S D Qs Qd Underskudd

118 Modul 5118 Minimumspris (prisgulv) Likevekt Min- pris S D Qd Qs Overproduksjon

119 Modul 5119 Svartebørs Likevekt Maks- pris S D Qs Qd Underskudd Svarte- børspris

120 Modul 5120 Indirekte skatter ( avgifter)  Spesifikke og ad valorem  Virkninger på tilbudskurven  Hvem betaler avgiften?  produsentandel  konsumentandel  Elastisitet og avgiftsbetaling  implikasjoner for avgiftspolitikk

121 Modul 5121 Indirekte skatter S S + avgift D Q2Q2 Q1Q1 P1P1 P2P2 P 1 + avgift Avgift Produsentpris

122 Konsumentandel og produsentandel avhenger av tilbuds- og etterspørselsel. Kvantum Pris S D S D Q0Q0 P0P0 P0P0 Q0Q0 Q1Q1 PbPb PSPS t Q1Q1 PbPb PSPS t Høy konsumentandel -uelastisk etterspørsel -elastisk tilbud Høy produsentandel -elastisk etterspørsel -uelastisk tilbud

123  Konsumentandel kan skrives som:  E S /(E S - E d )  Hvis etterspørsel er helt uelastisk (E d = 0), blir konsumentandelen 1 (hele avgiften betales av konsumenten)  Produsentandel = 1 - E S /(E S - E d ), = -E d /(E S - E d ), Virkning av avgift

124 Modul 6124 Module 6: Economic Efficiency  Markedsøkonomien som økonomisk system  Fritt bytte (exchange) skaper velferd  Spesialisering gir økt produksjon  Skille mellom teknisk og økonomisk effektivitet  Markedsstruktur og effektivitet  Er det slik at en markedsstruktur er mer effektiv enn en annen?

125 Modul 6125 Økonomisk effektivitet  Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?  I teorien brukes ofte begrepet Pareto optimalitet:  En situasjon er Pareto-optimal hvis det ikke er mulig å øke produksjonen av ett gode uten å redusere produksjonen av minst ett annet  Pareto forbedring – velferd øker for minst en person uten at den reduseres for en annen  Frikonkurranse er Pareto-effektivt under visse forutsetninger, men kan skape uønsket inntektsfordeling (effektivitet mot rettferdighet)

126 Slide 126 Pareto optimum  Tre forhold må være oppfylt for å oppnå Pareto effektivitet  Effektivitet i konsumet (Efficiency in the use of outputs in consumption)  Effektivitet i produksjonen (Efficiency in the use of inputs in production)  Effektivitet i produksjonssammensetningen (Efficiency in matching production to consumption)

127 Økonomisk effektivitet  Effektivitet i konsumet (må gjelder for alle konsumenter)  Effektivitet i produksjonen (må gjelde for alle produsenter):

128 Økonomisk effektivitet  Effektivitet i produksjonssammensetningen innebærer at de to foregående uttrykkene må være like:

129 Modul 6129 Equi-marginal prinsippet  Eksempel fra boka  Ressurser bør flyttes ut av B for å øke produksjonen av A  es slik:

130 Tilbud på lang sikt  Adgang og avgang  Profitt på kort sikt fører til økt tilbud  Profitt fører til nyetableringer  Nyetableringer og økt tilbud presser prisen Langsiktig likevekt

131 S1S1 Likevekt på lang sikt Produksjon Pris 40 LRAC LRMC D S2S2 P1P1 Q1Q1 q2q2 Bedrift Markedet 30 Q2Q2 P2P2 •Profit fører til nyetablering •Tilbud øker inntil profitt = 0

132 Likevekt på lang sikt  Likevekt på lang sikt: 1) MC = MR 2)P = LRAC  Ingen insentiver for nyetablering eller for å trekke seg ut av markedet  Profitt = 0

133 Modul 7133 Module 7: Organisation of Industries  Drøfting av markedsstruktur og konkurranse  Frikonkurranse  Monopol  Monopolistisk konkurranse  Oligopol  Konkurranse og effektivitet

134 Modul 7134 Markedsstruktur  Klassifikasjon etter konkurranse:  antall bedrifter  adgangsbarrierer  produktegenskaper  etterspørselskurven  Fire hovedstrukturer:  frikonkurranse  monopol  monopolistisk konkurranse  oligopol  Structure  Conduct  Performance

135 Markedsstrukturer Modul 7135

136 Modul 7136 Frikonkurranse  Forutsetninger:  bedrifter er prisfaste kvantumstilpassere  ingen adgangsbegrensninger  identiske produkter (homogene)  perfekt informasjon  Kortsiktig likevekt:  P = MC  mulig kortsiktig profitt

137 Frikonkurransemodellen  Oppsummering av hovedmomentene:  P = LMC = LAC  Ingen profitt på lang sikt  Stort antall kjøpere og selgere  Homogent produkt  Perfekt informasjon  Bedriften er prisfast kvantumstilpasser

138 Frikonkurranse Q Q PP MarkedetBedriften DS Q0Q0 P0P0 P0P0 D = MR = P q0q0 LACLMC

139 Monopol - kjennetegn 1) En tibyder, mange etterspørrere 2)Ett produkt (ingen gode substitutter) 3)Adgangsbegrensninger

140 Monopol  Tilpasningsbetingelse som tidligere MR = MC  Hvordan finne grenseinntekt (MR) ?  Anta at etterspørselsfunksjonen er:  P = 6 – Q  PQ = 6Q – Q 2  P`Q = MR = 6 – 2Q

141 Totalinntekt og grenseinntekt

142 Gjennomsnitts- og grenseinntekt Produksjon Pris Gjennomsnittsinntekt (pris) Marginal Inntekt

143 Monopol  Legg merke til: 1)For å øke kvantum, må prisen senkes 2)MR < P 3)Sammenlignet med frikonkurranse  Ingen endring i pris for å selge mer  MR = P

144 Tapt profitt P1P1 Q1Q1 Tapt profitt MC AC Kvantum Pris D = AR MR P* Q* Optimal tilpasning (MR = MC) P2P2 Q2Q2

145 O £ Q P pc Q pc AR = D Consumer surplus Producer surplus MC (= S under perfect competition) (a) Industry equilibrium under perfect competition a Effektivitetstap ved monopol

146 MR O £ Q P pc Q pc AR = D a Q pc PmPm b Consumer surplus Producer surplus Deadweight welfare loss MC (= S under perfect competition) (b) Industry equilibrium under monopoly Effektivitetstap ved monopol

147 O £ Q P pc Q pc AR = D Consumer surplus Producer surplus MC (= S under perfect competition) (a) Industry equilibrium under perfect competition a Perfect competition Effektivitetstap ved monopol

148 MR O £ Q P pc Q pc AR = D a Q pc PmPm b Consumer surplus Producer surplus Deadweight welfare loss MC (= S under perfect competition) (b) Industry equilibrium under monopoly Monopoly Effektivitetstap ved monopol

149  Ved monopol har vi at:  Ved monopol er P > MC, det produseres for lite av en vare til en for høy pris

150 Monopolistisk konkurranse  Svært vanlig markedsform som er karakterisert ved: 1)Mange bedrifter 2)Fri adgang og avgang 3)Differensierte produkter

151 Monopolistisk konkurranse  Graden av monopolmakt avhenger av hvor differensiert produktet er.  Eksempler  Tannpasta  Såpe  Klær  Dagligvarer

152 Likevekt på kort og lang sikt Kvantum Pris Kvantum Pris MC AC MC AC D SR MR SR D LR MR LR Q SR P SR Q LR P LR Kort siktLang sikt

153 Velferdstap MCAC Sammenligning med frikonkurranse Pris Kvantum Pris D = MR QCQC PCPC MCAC D LR MR LR Q MC P Kvantum Frikonkurranse Monopolistisk konkurranse

154 Modul 7154 Oligopol – få store produsenter  Hovedmomenter  adgangsbarrierer  bedrifter er avhengige av hverandre  insentiver til prissamarbeid  samarbeidende oligopol: kartell  Ingen enhetlig modell  Sweezy modell (kinked demand)  Cournot modellen  Bertrand modellen  Stackelberg modellen

155 John F Nash – nobelpris 1994

156 £ Q O P1P1 Q1Q1 Current price and quantity give one point on demand curve. Knekket etterspørselskurve

157 £ Q O P1P1 Q1Q1 D D Assumption 1 If the firm raises its price, rivals will not Assumption 2 If the firm reduces its price, rivals will feel forced to lower theirs too. Knekket etterspørselskurve

158 £ Q O P1P1 Q1Q1 MR a b D  AR MR is discontinuous between a and b. Stabile priser

159 £ Q O P1P1 Q1Q1 MC 2 MC 1 MR a b D  AR If MC is anywhere between MC 1 and MC 2, profit is maximised at Q 1. Stabile priser

160 Module 8160 Module 8: Public goods and externalities  Situasjoner hvor prismekanismen svikter, markedet vil ikke frembringe effektiv løsning  Offentlige goder  Eksterne virkninger  Asymmetrisk informasjon  Hvordan korrigere markedssvikt?  Kollektive beslutninger

161 Market failure - Wikipedia  Market failure is a concept within economic theory describing when the allocation of goods and services by a free market is not efficient. That is, there exists another conceivable outcome where a market participant may be made better-off without making someone else worse-off. (The outcome is not Pareto optimal) Market failures can be viewed as scenarios where individuals' pursuit of pure self- interest leads to results that are not efficient – that can be improved upon from the societal point-of-view. Slide 161

162 Market failure - Wikipedia  Market failures are often associated with time-inconsistent preferences information asymmetries, non-competitive markets, principal–agent problems, externalities or public goods. The existence of a market failure is often the reason for government intervention in a particular market. Economists are often concerned with the causes of market failure and possible means of correction. Such analysis plays an important role in many types of public policy decisions and studies. However, some types of government policy interventions, such as taxes, subsidies, bailouts,. wage and price controls, and regulations, including attempts to correct market failure, may also lead to an inefficient allocation of resources, sometimes called government failure. Thus, there is sometimes a choice between imperfect outcomes, i.e. imperfect market outcomes with or without government interventions. But either way, if a market failure exists the outcome is not Pareto efficient. Mainstream neoclassical and Keynesian economists believe that it may be possible for a government to improve the inefficient market outcome, while several heterodox schools of thought disagree with thistime-inconsistent preferences information asymmetries non-competitive marketsprincipal–agent problemsexternalitiespublic goodsgovernment failurePareto efficient Slide 162

163 Time inconsistent preferences Slide 163

164 Modul 8164 Offentlige og private goder  Private goder  rivalisering (en persons konsum går på bekostning av en annens)  ekskluderbarhet  privat disposisjonsrett over godet  Offentlige goder  ikke rivalisering  ikke ekskluderbarhet  den enkelte avslører ikke betalings- villighet (gratispassasjerproblem)

165 Modul 8165 Eksterne virkninger  Virkninger som ikke fanges opp av prismekanismen  positive og negative  Positive:  birøkter/fruktdyrker  hvordan skal birøkteren kreve betaling for at biene bestøver frukttrærne hans/hennes?  Negative  forurensing  hvordan kreve kompensasjon for utslipp

166 Modul 8166 Effektiv produksjon - ekstern kostnad S=MPC D=MB P Q MSC P 1 P 0 Q 1 Q 0

167 Nobel Prize 2001 Slide 167

168 George Akerlof demonstrated how a market where sellers have more information than buyers about product quality can contract into an adverse selection of low-quality products. He also pointed out that informational problems are commonplace and important. Akerlof's pioneering contribution thus showed how asymmetric information of borrowers and lenders may explain skyrocketing borrowing rates on local Third World markets; but it also dealt with the difficulties for the elderly to find individual medical insurance and with labour-market discrimination of minorities. Slide 168

169 Slide 169 Asymmetric information  Hvis en aktør vet mer enn en annen ved en økonomisk transaksjon, har vi asymmetrisk informasjon  Siden kjøpere eller selgere ikke vet hva en vare eller tjeneste er verdt, oppnås ikke effektivitet

170 Slide 170 The market for lemons  Anta at en bruktbil enten er god eller dårlig  I amerikansk terminologi omtales en god bruktbil som ”plum” og en dårlig en som ”lemon”  Anta at tilbudet av brukte biler er gitt og at fordelingen gode/dårlige er 50/50  Anta at gode bruktbiler er verdt $ både for kjøpere og selgere mens dårlige er verdt 5000  Hadde alle hatt perfekt informasjon ville markedet frembrakt en effektiv løsning

171 Slide 171 The market for lemons  Anta at bare selgerne vet om en bil er god eller dårlig  Kjøpere vil ikke betale for en bil siden halvparten er dårlige  Av samme grunn er det urealistisk å by  Kjøpere byr forventet verdi eller gjennomsnittspris ( )/2 =  Dette er ikke nok til at eierne av gode bruktbiler selger og vi ender opp med at bare dårlige biler blir tilbudt – adverse selection eller ugunstig utvalg

172 Michael Spence identified an important form of adjustment by individual market participants, where the better informed take costly actions in an attempt to improve on their market outcome by credibly transmitting information to the poorly informed. Spence showed when such signaling will actually work. While his own research emphasized education as a productivity signal in job markets, subsequent research has suggested many other applications, e.g., how firms may use dividends to signal their profitability to agents in the stock market. Slide 172

173 Joseph Stiglitz clarified the opposite type of market adjustment, where poorly informed agents extract information from the better informed, such as the screening performed by insurance companies dividing customers into risk classes by offering a menu of contracts where higher deductibles can be exchanged for significantly lower premiums. In a number of contributions about different markets, Stiglitz has shown that asymmetric information can provide the key to understanding many observed market phenomena, including unemployment and credit rationing. Slide 173

174 Modul 9174 Modul 9: Income distribution  Inntektsfordeling  Arbeidsmarkedet  Hvordan fastsettes lønn?  Fagforeninger og lønnsdannelse  Monopsoni (enekjøper)  Etterspørsel etter arbeidskraft er avledet eterspørsel (derived demand)

175 Slide 175 Arbeidsmarkedet  Etterspørsel etter arbeidskraft er såkalt avledet etterspørsel eller derived demand, siden etterspørselen styres av pris og produksjon av ferdigvaren  Vi skal se på det enklest mulige tilfellet hvor arbeidsmarkedet er kjennetegnet ved fri konkurranse og arbeidskraft er den eneste variable produksjonsfaktoren (kapital er fast)  Hvor mye arbeidskraft blir etterspurt gitt markedslønnen w?

176 Arbeidsmarkedet  En arbeider blir ansatt så lenge verdien av den økte produksjonen vedkommende frembringer overstiger lønnen  VMP = MP●MR  Hvis det er perfekt konkurranse i godemarkedet er MR = P  Hva skjer med VMP når det ansettes flere arbeidere?

177 Tilpasning i arbeidsmarkedet

178 Slide 178 Sammenligning av faktormarked og godemarked  Vi hadde at:

179 Transfer earnings (2) Transfer earnings (2) O Wage rate b a QmQm WmWm S D Economic rent (1) Economic rent (1) Economic rent

180 Modul 9180 Monopsoni  Kun en kjøper i markedet, for eksempel at det kun er en bedrift i lokalsamfunnet, eller at kjøperne av arbeidskraft er sammensluttet  Står overfor stigende tilbudskurve for arbeidskraft – for å få tak i en ny arbeider må lønn økes, og ny lønn vil komme alle til gode (MC > lønn)  Arbeidskraft ansettes inntil kostnad for siste arbeider er lik verdi av produksjon fra siste arbeider  Verdi av arbeidskraftens produksjon blir dermed større enn gjennomsnittlig lønn – utbytting?

181 Modul 9181 Bilateralt monopol  Arbeidskraften vil ofte organisere seg i fagforeninger for å stå imot enekjøper  Monopol på begge sider – bilateralt monopol  Markedsløsningen ikke gitt – avhenger av forhandlingsstyrke

182 Module Module 10: International Sector  Hvorfor handler land med hverandre  Teori om absolutte fortrinn  Teori om komparative fortrinn  Tjener land på handel  Effekter av toll og handelshindringer  Litt om valuta

183 Modul Internasjonal økonomi  Adam Smith og teorien om absolutte fortrinn  David Ricardo og teorien om komparative fortrinn  spesialisering som basis for handel  gevinst fra handel  alternativkostbetraktning

184 Modul Komparative fortrinn Tab. 10-2

185 Produksjonsmulighets- kurve USA Modul 10185

186 Produksjonsmulighets- kurve India Modul 10186

187 Modul Gevinst fra handel  I USA var P hvete /P burlap lik 1/2  I India var P hvete /P burlap lik 1/1  For at begge skal tjene på handel må internasjonal relativ pris (P) være 1 < P < 0.5  Er P lik 1, får USA all gevinst  Er P lik 1/2, får India all gevinst  Internasjonal pris bestemmer fordeling av gevinst

188 Modul Gevinst for USA Forutsetn: P = 0.75

189 Modul Gevinst for India Forutsatt: P = 0.75

190 Modul Velferdsvirkning av toll SdSd D P w+t PwPw A B CD Q1Q1 Q2Q2 Q3Q3 Q4Q4

191 Modul Toll - virkning på tilbud og etterspørsel  Et lite land kan fritt importere for verdenspris P w  Med frihandel: Konsum Q 4, innenlandsk produksjon Q1, import Q 1 Q 4  Med toll lik t: Konsum Q 3, innenlandsk produksjon Q 2, import Q 2 Q 4

192 Modul Toll - velferdsvirkninger  Innenlandske konsumenter - a - b - c - d  Innenlandske produsenter + a  Myndighetenes tollinntekt + c  Samlet virkning - b - d  Område b: Ueffektiv produksjon  Område d: Ueffektivt konsum


Laste ned ppt "Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen, siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google