Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen, siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen, siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen, siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)

2 Hvordan få tak i meg?   telefon (a) (p) 

3 Hvorfor lære Economics? Forstå hvordan ”verden” virker Forstå hvordan økonomer ”tenker” Modellbygging for å analysere problemer Fokusere på hovedvariabler - hva er problemets kjerne? Marginalanalyse - fokusere på endringer

4 Modul 14 Hvilke hovedtemaer diskuteres i samfunnsøkonomien? De økonomiske hovedproblemene er produksjon og konsum Produksjon henger sammen med tilbud og konsum med etterspørsel

5 Selv papegøyen kan bli en utmerket økonom Tilbud og etterspørsel

6 Modul 16 Module 1: Economic Concepts, Issues and Tools Oversikt over fagområdet Introduksjon til viktige begreper Litt om verktøyet økonomer bruker (modeller)

7 Modul 17 Samfunnsøkonomi (Economics) Tilgang på produksjonsfaktorer (arbeidskraft, land, kapital) er begrenset, ressurser må derfor utnyttes best mulig Knapphet (scarcity) betinger valg – ikke ja, takk, begge deler, men ofte enten eller Hvordan organisere valgene – plan eller marked? Økonomer tar ikke stilling til om et valg er godt eller dårlig (normativ) – skal kun kartlegge konsekvenser av valg (positiv)

8 Modul 18 Knapphet og valg Alle samfunn må ta stilling til følgende spørsmål (H-3 regelen): Hvilke varer og tjenester skal produseres? Hvordan skal varene og tjenestene produseres? Hvem skal produksjonen tilfalle? Mål: Tilfredsstille behov best mulig

9 Modul 19 Samfunnsøkonomisk effektivitet Fritt bytte (exchange) mellom personer og land i en markedsøkonomi skaper verdi Engineering efficiency (produsere en vare eller tjeneste med minst mulig ressursforbruk slik at mer ressurser blir tilgjengelige for andre formål) Economic efficiency (varen eller tjenesten må i tillegg tilfredsstille et behov, gjerne målt ved betalingsvillighet)

10 Modul 110 Marginalanalyse og alternativkost - eks 1.4

11 Modul 111 Marginalanalyse Tid multiple choice Tid essay Marginal gevinst essay Marginal gevinst MC

12 Modul 112 Økonomiske systemer Sentralplanlegging (tidligere COMECON) Marked Tradisjon (utviklingsland) Markedsøkonomi – planlegging delegert til den enkelte via prismekanismen, svært viktig at priser reflekterer reell knapphet

13 Modul 113 Markedsøkonomien Markedet kan ikke løse alle problemer, behov for offentlig regulering bl.a. ved Offentlige goder (public goods) Stordriftsfordeler (economies of scale) Eksterne virkninger (externalities) Offentlige reguleringer kan også skape ineffektivitet, må ofte avveie effektivitet og rettferdig fordeling

14 Modul 114 Produksjonsmulighetskurve Viser hva et land kan produsere når alle ressursene utnyttes fullt og effektivt Guns Butter

15 Modul 115 Produksjonsmulighetskurve, forts Økende alternativkostnad, for å øke produksjonen av ett gode, må produksjonen av det andre godet reduseres mer og mer

16 Modul 116 Produksjonsmulighetskurve, forts Over tid øker produksjonsmulighetene på grunn av økte ressurser og teknologisk utvikling

17 Modul 217 Module 2: An Overview of Economics Nærmere diskusjon av samfunnsøkonomien som fag Diskusjon av styrker/svakheter ved et kapitalistisk markedssystem Viktig: Forstå hvilken rolle prismekanismen spiller i en markedsøkonomi, og når pris- mekanismen ikke kan brukes for å fremskaffe effektiv produksjon og forbruk

18 Modul 218 Oppdeling av fagområdet Makroøkonomi – økonomien som et hele Økonomisk vekst (økning i BNP) Sysselsetting og arbeidsledighet Inflasjon (prisstigning) Betalingsbalanse og valuta Mikroøkonomi – delmarkeder i økonomien Konsumentteori Produksjonsteori Markedsteori

19 Modul 219 Mikroøkonomi The objective of the microeconomics section is twofold: to spell out the strengths and weaknesses of the free enterprise system in a politically unbiased fashion and to highlight the economic principles and tools essential for rational decisionmaking in a company. Major microeconomics topics include: economic concepts, issues, and tools; the price mechanism; demand; productivity, costs, and supply; markets; economic efficiency; organisation of industries; public goods and externalities; income distribution; international trade and exchange rates.

20 Modul 220 Makroøkonomi The objective of the macroeconomics section is to clarify the national and international economic environment within which firms operate. It is concerned with inflation, unemployment, exchange rates, and the potential impact of monetary and fiscal policies. Major macroeconomics topics include: national output, expenditure, and income; potential, real, and money gross national product; fiscal policy and the multiplier; investment expenditure and the rate of interest; money, banking, and monetary policy; stabilising a dynamic economy; and the balance of payments and international finance.

21 Modul Makro/Mikro? Prisstigning Lave lønninger i noen tjenesteytende næringer? Valutakurs kroner/DM Prisen på grønnsaker varierer mer enn prisen på biler Økonomisk vekst i år Nedgang i industriproduksjon

22 22 Hvordan er kurset bygd opp? Mikroøkonomi - modul 3 – 10 Modul 3: Markedets etterspørsel Modul 4: Markedets tilbud Modul 5: Likevekt i markedet Modul 6: Økonomisk effektivitet Modul 7: Markedsteori/prisdannelse Modul 8: Offentlige goder/eksterne virkninger Modul 9: Inntektsfordeling Modul 10: Internasjonal handel

23 23 Hvordan er kurset bygd opp? Makroøkonomi - modul 11 – 21 Modul 11: Makroøkonomi – oversikt Modul 12: Potensiell produksjon Modul 13: Økonomisk sirkulasjon Modul 14: Inntektsbestemmelse – I Modul 15: Inntektsbestemmelse – II Modul 16: Finanspolitikk Modul 17: Penger og pengepolitikk Modul 18: Kvantitetsteori/Keynes Modul 19: IS-LM modellen Modul 20: Inflasjon og arbeidsledighet Modul 21: Verdensøkonomien

24 Modul 224 En enkel økonomi økonomisk sirkulasjon Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Varer og tjenester Lønn og rente Forbruksutgift Prismekanismen koordinerer

25 Modul 225 Prismekanismen som planleggingsinstrument Prismekanismen regulerer: Hvor mye den enkelte ønsker å arbeide Hvor mye den enkelte forbruker ønsker å kjøpe Hvor mye den enkelte produsent ønsker å tilby Kjøpere og selgere møtes i et marked og gjennomfører transaksjoner

26 Modul 226 Når svikter prismekanismen? Offentlige goder (ikke rivalisering og ikke ekskluderbarhet) – den enkelte avslører ikke betalingsvillighet (fripassasjerproblem), og markedet vil produsere for lavt kvantum Eksterne virkninger Positive: Birøkter – fruktdyrker (for lav produksjon – myndighetene bør subsidiere) Negative: Forurensning (for høy produksjon, myndighetene bør avgiftslegge)

27 Markedssvilkt - forts Stordriftsfordeler (economies of scale) – kan skape monopoler Kr Mengde Kostnad

28 28 Markedssvikt – Lorentz kurve Inntektsfordeling – ingen garanti for at markedet velger løsning med akseptabel fordeling Andel av inntekt Andel av husholdning

29 Modul 229 Oversikt over makroøkonomi Kapital Arbeidskraft + Nasjonalprodukt

30 BNP i Norge (1970 – 2009) Volumindeks: 1985 = 100

31 Modul 231 Anvendelse av BNP i Norge (2006)

32 Modul 232 Anvendelse av BNP i USA

33 33 Stabiliseringspolitikk Kapital Arbeid BNP Ledig arbeidskraft Ledig kapital + Tapt produksjon  Myndighetene ønsker å stabilisere økonomien og oppnå høy kapasitetsutnyttelse ved hjelp av penge- og finanspolitikken

34 Modul 234 Stabiliseringspolitikk, forts Finanspolitikken (fiscal policy) – statens inntekter og utgifter – Finansdepartementet/ Storting Pengepolitikken (monetary policy) – rentenivå, gjennomføres av Norges Bank Ikke enkelt: Hvordan er virkningene på økonomien? Hvilken dosering er nødvendig? Hvor lang tid tar det før resultatene kommer? Målet er i bevegelse Ikke kontroll over eksterne sjokk

35 Modul 335 Module 3: Demand Introduksjon til etterspørsel og konsumentteori Forklare atferd til en rasjonell konsument Hva påvirker etterspørsel? Hvordan bør en rasjonell konsument tilpasse seg i varemarkedet? Hvordan er sammenhengen mellom pris og etterspørsel?

36 Modul 336 Hva er en rasjonell konsument ? En rasjonell konsument veier opp nytte og kostnad for hver ekstra kjøpt enhet Konsumenten er suveren og kjenner sine behov – bedriftene tilbyr det konsumentene etterspør Konsumentens mål er å maksimere nytte, gitt en budsjettrestriksjon

37 Modul 337 Etterspørsel, forts Konsumenter etterspør varer og tjenester fordi de dekker behov og gir nytte (utility) eller behovstilfredsstillelse Totalnytte (Total Utility) = nytte fra konsum av alle enheter Grensenytte (Marginal Utility) = nytte fra konsum av siste enhet Grensenytten er positiv, men avtakende (law of diminishing marginal utility)

38 Modul 338 Totalnytte/marginalnytte

39 Modul 339 Totalnytte/marginalnytte

40 Modul 340 Optimalt konsum Hvordan bør en konsument tilpasse seg i varemarkedet? Envaretilfellet Konsum av flere varer Vanskelig å måle nytte, men nytte representeres ofte med betalings- villighet

41 Modul 341 Optimalt konsum - envaretilfellet Kvantum Pris Konsument- overskudd Forbruks- utgift MU (grensenytte) Optimalt konsumP = MU

42 Modul 342 Aggregert etterspørsel

43 Modul 343 Optimalt konsum - flere varer Hovedidé: For at konsumenten skal få ”mest nytte for pengene” må nytten fra siste krone være like stor uansett hva den brukes til (equi-marginalprinsippet)

44 44 Optimalt konsum - eksempel Anta at vi har følgende: Er konsumet optimalt ? Svar: NeiHva bør konsumenten gjøre? Enten mer biff (MU Biff faller) eller mindre kjøtt- kake (MU Kjøttkake øker)

45 Modul 345 Etterspørsel, forts. Sammenheng mellom pris og etterspørsel inntektseffekten substitusjonseffekten Andre faktorer som bestemmer etterspørsel: smak alternative goder komplementære goder inntekt inntektsfordeling forventninger

46 Modul 346 Etterspørselskurve P Q Bevegelse langs kurven: prisendring Skift i kurven: andre forhold Fallende kurve: substitusjonseffekt og inntektseffekt

47 Modul 347 Prisendring og etterspørsel Substitusjonseffekten er alltid negativ Inntektseffekten er som regel positiv, unntatt for mindreverdige goder Siden effektene forsterker hverandre vil prisøkning føre til redusert etterspørsel Unntak: Sterkt mindreverdige goder (Giffen goder)

48 Modul 348 Etterspørsel, forts. Vi skal ignorere alle andre forhold enn pris Elastisiteter hvor følsom er etterspørsel for endringer i forklaringsvariable fortegn og tallverdi Priselastisitet:  Q/Q /  P/P determinanter: substitutter budsjettandel tidsdimensjonen

49 Modul 349 Priselastisitet Beregningsformel: Etterspørselen er Elastisk hvis E > 1 Nøytralelastisk hvis E = 1 Uelastisk hvis E < 1

50 Priselastisitet

51 Virkning på prisdannelsen

52 Prisendringer og inntekt To effekter av en lavere pris økt mengde (+) tap på enheter som kunne vært solgt til høyere pris (-) Redusert pris gir høyere inntekt hvis etterspørsel er elastisk

53 Modul 353 Prisendringer og inntekt Priselastisitet og omsetning elastisk etterspørsel – omsetning øker ved prisreduksjon og faller ved prisøkning nøytralelastisk etterspørsel – omsetning endres ikke ved prisendring uelastisk etterspørsel – omsetning øker ved prisøkning og faller ved prisreduksjon

54 Modul 354 Elastisitet langs etterspørsels- kurven MR P = AR e > 1 e = 1 e < 1 P Q Priselastisitet på kaffe er ca. 0,4. Hvorfor øker ikke tilbyderne prisene?

55 Modul 455 Module 4: Supply Se på tilbudssiden i økonomien Bedriftens mål: Maksimere overskudd Hovedtemaer i kapitlet: Hvor mye skal produseres? Hvilken kombinasjon av produksjonsfaktorer skal benyttes? Hva blir resultat og pris?

56 Modul 456 Tilbud, forts. Tilbudssiden i økonomien er avhengig av produktivitet og kostnader Lumsden p. 4.2 ” You may find some of this boring, because it is”. Produktivitet – vi må se på sammenheng mellom bruk av produk- sjonsfaktorer og produsert kvantum

57 Produksjonsteknologi Produksjonsprosessen Kombinere innsatsfaktorer for å frembringe en ferdigvare Produksjonsfaktorer Arbeidskraft Materialer Kapital

58 Produksjonsteknologi Produktfunksjon: Viser maksimal produksjon ved en gitt bruk av innsatsfaktorer og gitt teknologi Viser hva som er teknisk mulig når man produserer effektivt TP = F(K,L) – lang sikt TP = F(L) – kort sikt

59 Mengde Mengde TotalGjenn. Grense arbeidskraft (L)kapital (K)produksjon(Q)produktprodukt Kort sikt – kapital gitt, arbeidskraft variabel

60 Legg merke til Med økende mengde arbeidskraft øker totalproduksjonen (TP) til å begynne med, for så å falle Gjennomsnittsprodukt (eller produksjon), AP L =TP/L, øker først, for så å falle Grenseproduktet, MP L =  TP/  L øker først for så å falle før det blir negativt Produksjon på kort sikt

61 Total produksjon Arbeidskraft Q A B C D Produksjon på kort sikt

62 Gjennomsnitts- produkt Produksjon på kort sikt Q L 30 E Grenseprodukt Legg merke til: Til venstre for E: MP > AP og AP øker Til høyre for E: MP < AP og AP faller E: MP = APog AP er i sitt maksimum

63 Oppsummering: Når MP = 0, er TP maksimum Når MP > AP, øker AP Når MP < AP, faller AP Når MP = AP, er AP maksimum Produksjon på kort sikt

64 For et gitt kvantum av den faste produksjons- faktoren, vil økt bruk av den variable faktoren føre til mindre og mindre produksjonsøkning, dvs. MP L blir etterhvert fallende Årsak bl.a. at arbeidskraften får stadig mindre og mindre kapital å arbeide med MP L kan være økende ved lavere produksjonsvolum pga læringseffekter og arbeidsdeling Nøkkelbegrep – law of diminishing returns Loven om avtakende grenseutbytte

65 Teknologisk utvikling L Q A O1O1 C O3O3 O2O2 B Arbeidskraftens produktivitet kan øke ved at ny teknologi tas i bruk

66 Modul 466 Kostnader Kostnader = bruk av produksjons- faktorer Faste og variable produksjonsfaktorer, faste og variable kostnader TC = CP C + LP L TC = FC + VC

67 Modul 467 Kostnader - eksempel

68 Modul 468 Totalkostnader - eksempel

69 Modul 469 Enhetskostnader, def. Gjennomsnittlig totalkostnad (ATC) ATC = TC/Q Gjennomsnittlig variable kostnader (AVC) AVC = VC/Q Gjennomsnittlig faste kostnader (AFC) AFC = FC/Q ATC = AFC + AVC Grensekostnad (MC), kostnadsøkning når produksjonen øker med en enhet MC =  TC/  Q

70 Modul 470 Kostnader - 3

71 Modul 471 Enhetskostnader - eksempel ATC = min når ATC = MC AVC = min når AVC = MC

72 Modul 472 Gjennomsnittskostnad, marginal- kostnad og bedriftens tilbud Bedriftens tilbud = grensekostnadskurven (MC)

73 Modul 473 Markedets tilbud

74 Modul 4 Markedets tilbud - lang sikt Kan ikke aggregere enkeltbedrifters tilbudskurve fordi antallet bedrifter ikke er gitt (nyetableringer og avgang) Supply - short run Supply - long run P Q

75 Modul 475 Factor returns (kun en produk- sjonsfaktor endres) Hvis vi har at: Increasing returns Constant returns Decreasing returns

76 Modul 476 Returns to scale (begge produk- sjonsfaktorer endres) Hvis vi har at: Increasing returns to scale Constant returns to scale Decreasing returns to scale

77 Modul 477 Skalautbytte (returns to scale) - begge produksjonsfaktorer endres

78 Modul 578 Module 5: The Market Hovedtema: Prisdannelsen Markedets tilbud og etterspørsel Likevekt i markedet Reguleringer - prisgulv/pristak Skift i tilbud og etterspørsel Indirekte skatter Litt om dynamiske markeder

79 Modul 579 Prisdannelsen Markedets etterspørsel marginal betalingsvillighet reservasjonspris fallende etterspørselskurve substitusjonseffekt inntektseffekt Markedets tilbud marginale produksjonskostnader

80 Modul 580 Tilbud og etterspørsel Tilbud Etterspørsel

81 Modul 581 Overskuddstilbud Tilbud Etterspørsel Overskuddstilbud =

82 Modul 582 Overskuddsetterspørsel Tilbud Etterspørsel Overskuddsetterspørsel =

83 Modul 583 Likevekt i markedet Tilbud Etterspørsel Konsument overskudd Produsent overskudd

84 Modul 584 Etterspørselsskift Tilbud Etterspørsel

85 Modul 585 Tilbudsskift Tilbud Etterspørsel

86 Modul 586 Priskontroll Minimumspriser hvorfor? virkninger hvordan behandle overproduksjon Maksimumspriser hvorfor? virkninger hvordan behandle knappheten? rasjonering svartebørs

87 Modul 587 Maksimalpris (pristak) Likevekt Maks- pris S D Qs Qd Underskudd

88 Modul 588 Minimumspris (prisgulv) Likevekt Min- pris S D Qd Qs Overproduksjon

89 Modul 589 Svartebørs Likevekt Maks- pris S D Qs Qd Underskudd Svarte- børspris

90 Modul 590 Indirekte skatter ( avgifter) Spesifikke og ad valorem Virkninger på tilbudskurven Hvem betaler avgiften? produsentandel konsumentandel Elastisitet og avgiftsbetaling implikasjoner for avgiftspolitikk

91 Modul 591 Indirekte skatter S S + avgift D Q2Q2 Q1Q1 P1P1 P2P2 P 1 + avgift Avgift Produsentpris

92 Konsumentandel og produsentandel avhenger av tilbuds- og etterspørselsel. Kvantum Pris S D S D Q0Q0 P0P0 P0P0 Q0Q0 Q1Q1 PbPb PSPS t Q1Q1 PbPb PSPS t Høy konsumentandel -uelastisk etterspørsel -elastisk tilbud Høy produsentandel -elastisk etterspørsel -uelastisk tilbud

93 Konsumentandel kan skrives som: E S /(E S - E d ) Hvis etterspørsel er helt uelastisk (E d = 0), blir konsumentandelen 1 (hele avgiften betales av konsumenten) Produsentandel = 1 - E S /(E S - E d ), = -E d /(E S - E d ), Virkning av avgift

94 Modul 694 Module 6: Economic Efficiency Markedsøkonomien som økonomisk system Fritt bytte (exchange) skaper velferd Spesialisering gir økt produksjon Skille mellom teknisk og økonomisk effektivitet Markedsstruktur og effektivitet Er det slik at en markedsstruktur er mer effektiv enn en annen?

95 Modul 695 Økonomisk effektivitet Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? I teorien brukes ofte begrepet Pareto optimalitet: En situasjon er Pareto-optimal hvis det ikke er mulig å øke produksjonen av ett gode uten å redusere produksjonen av minst ett annet Pareto forbedring – velferd øker for minst en person uten at den reduseres for en annen

96 Modul 696 Equi-marginal prinsippet Vi bruker konsumentteori for å finne hvilken kombinasjon av to goder en rasjonell konsument vil kjøpe Regelen for optimal tilpasning kalles equi- marginal prinsippet, som sier at en konsument får høyest nytte for en gitt inntekt dersom forholdet mellom grensenyttene er lik forholdet mellom prisene

97 Modul 697 Equi-marginal prinsippet Algebraisk kan prinsippet vises slik: es slik:

98 Modul 698 Equi-marginal prinsippet En bedrift vil fortsette å produsere et gode inntil prisen tilsvarer grensekostnaden eller at P = MC, for eksempel for to goder A og B slik at P A = MC A og P B = MC B Ved å sette inn for MC får vi at: es slik:

99 Modul 699 Equi-marginal prinsippet Eksempel fra boka Ressurser bør flyttes ut av B for å øke produksjonen av A es slik:

100 Tilbud på lang sikt Adgang og avgang Profitt på kort sikt fører til økt tilbud Profitt fører til nyetableringer Nyetableringer og økt tilbud presser prisen Langsiktig likevekt

101 S1S1 Likevekt på lang sikt Produksjon Pris 40 LAC LMC D S2S2 P1P1 Q1Q1 q2q2 Bedrift Markedet 30 Q2Q2 P2P2 Profit fører til nyetablering Tilbud øker inntil profitt = 0

102 Likevekt på lang sikt Likevekt på lang sikt: 1) MC = MR 2)P = LAC Ingen insentiver for nyetablering eller for å trekke seg ut av markedet Profit = 0

103 Modul 7103 Module 7: Organisation of Industries Drøfting av markedsstruktur og konkurranse Frikonkurranse Monopol Monopolistisk konkurranse Oligopol Konkurranse og effektivitet

104 Modul 7104 Markedsstruktur Klassifikasjon etter konkurranse: antall bedrifter adgangsbarrierer produktegenskaper etterspørselskurven Fire hovedstrukturer: frikonkurranse monopol monopolistisk konkurranse oligopol Structure  Conduct  Performance

105 Modul 7105 Prisdannelsen

106 Modul 7106 Frikonkurranse Forutsetninger: bedrifter er prisfaste kvantumstilpassere ingen adgangsbegrensninger identiske produkter (homogene) perfekt informasjon Kortsiktig likevekt: P = MC mulig kortsiktig profitt

107 Frikonkurransemodellen Oppsummering av hovedmomentene: P = LMC = LRAC Ingen profitt på lang sikt Stort antall kjøpere og selgere Homogent produkt Perfekt informasjon Bedriften er prisfast kvantumstilpasser

108 Frikonkurranse Q Q PP MarkedetBedriften DS Q0Q0 P0P0 P0P0 D = MR = P q0q0 LRACLMC

109 Monopol - kjennetegn 1) En tibyder, mange etterspørrere 2)Ett produkt (ingen gode substitutter) 3)Adgangsbegrensninger

110 Monopol Tilpasningsbetingelse som tidligere MR = MC Hvordan finne grenseinntekt (MR) ? Anta at etterspørselsfunksjonen er: P = 6 – Q PQ = 6Q – Q 2 P`Q = MR = 6 – 2Q

111 Totalinntekt og grenseinntekt

112 Gjennomsnitts- og grenseinntekt Produksjon Pris Gjennomsnittsinntekt (pris) Marginal Inntekt

113 Monopol Legg merke til: 1)For å øke kvantum, må prisen senkes 2)MR < P 3)Sammenlignet med frikonkurranse Ingen endring i pris for å selge mer MR = P

114 Tapt profitt P1P1 Q1Q1 Tapt profitt MC AC Kvantum Pris D = AR MR P* Q* Optimal tilpasning (MR = MC) P2P2 Q2Q2

115 Monopolistisk konkurranse Svært vanlig markedsform som er karakterisert ved: 1)Mange bedrifter 2)Fri adgang og avgang 3)Differensierte produkter

116 Monopolistisk konkurranse Graden av monopolmakt avhenger av hvor differensiert produktet er. Eksempler Tannpasta Såpe Klær Dagligvarer

117 Likevekt på kort og lang sikt Kvantum Pris Kvantum Pris MC AC MC AC D SR MR SR D LR MR LR Q SR P SR Q LR P LR Kort siktLang sikt

118 Velferdstap MCAC Sammenligning med frikonkurranse Pris Kvantum Pris D = MR QCQC PCPC MCAC D LR MR LR Q MC P Kvantum Frikonkurranse Monopolistisk konkurranse

119 Modul 7119 Oligopol – få store produsenter Hovedmomenter adgangsbarrierer bedrifter er avhengige av hverandre insentiver til prissamarbeid samarbeidende oligopol: kartell Ingen enhetlig modell Sweezy modell (kinked demand) Cournot modellen Bertrand modellen Stackelberg modellen

120 John F Nash – nobelpris 1994

121 Knekket etterspørselskurve Pris Kvantum MR D Hvis en produsent senker prisene slår de andre følge, og etterspørselen blir uelastisk Hvis en produsent øker prisene slår de andre ikke følge, og etterspørselen er elastisk

122 Knekket etterspørselskurve Pris D P* Q* MC MC’ Så lenge MC er i den vertikale delen av MR kurven, blir pris og kvantum konstant MR Kvantum

123 Module 8123 Module 8: Public goods and externalities Situasjoner hvor prismekanismen svikter, markedet vil ikke frembringe effektiv løsning Offentlige goder Eksterne virkninger Hvordan korrigere markedssvikt? Kollektive beslutninger

124 Modul 8124 Offentlige og private goder Private goder rivalisering (en persons konsum går på bekostning av en annens) ekskluderbarhet privat disposisjonsrett over godet Offentlige goder ikke rivalisering ikke ekskluderbarhet den enkelte avslører ikke betalings- villighet (gratispassasjerproblem)

125 Modul 8125 Eksterne virkninger Virkninger som ikke fanges opp av prismekanismen positive og negative Positive: birøkter/fruktdyrker hvordan skal birøkteren kreve betaling for at biene bestøver frukttrærne hans/hennes? Negative forurensing hvordan kreve kompensasjon for utslipp

126 Modul 8126 Effektiv produksjon - ekstern kostnad S=MPC D=MB P Q MSC P 1 P 0 Q 1 Q 0

127 Coase teoremet Grenseskade hvitvask Grensesprofitt sølevik Genial innsikt: Markedet kan selv frembringe effektiv løsning, uansett hvem som har rettigheter

128 Modul 9128 Modul 9: Income distribution Inntektsfordeling Arbeidsmarkedet Hvordan fastsettes lønn? Fagforeninger og lønnsdannelse Monopsoni (enekjøper) Etterspørsel etter arbeidskraft er avledet eterspørsel (derived demand)

129 Modul 9129 Tilpasning i arbeidsmarkedet MarkedetEnkelt bedrift D S Lønn VPM L = P * MP L

130 Modul 9130 Economic rent Rent = VMP L – ”nest beste lønn”

131 Modul 9131 Monopsoni Kun en kjøper i markedet, for eksempel at det kun er en bedrift i lokalsamfunnet, eller at kjøperne av arbeidskraft er sammensluttet Står overfor stigende tilbudskurve for arbeidskraft – for å få tak i en ny arbeider må lønn økes, og ny lønn vil komme alle til gode (MC > lønn) Arbeidskraft ansettes inntil kostnad for siste arbeider er lik verdi av produksjon fra siste arbeider Verdi av arbeidskraftens produksjon blir dermed større enn gjennomsnittlig lønn – utbytting?

132 Modul 9132 Bilateralt monopol Arbeidskraften vil ofte organisere seg i fagforeninger for å stå imot enekjøper Monopol på begge sider – bilateralt monopol Markedsløsningen ikke gitt – avhenger av forhandlingsstyrke

133 Module Module 10: International Sector Hvorfor handler land med hverandre Teori om absolutte fortrinn Teori om komparative fortrinn Tjener land på handel Effekter av toll og handelshindringer Litt om valuta

134 Modul Internasjonal økonomi Adam Smith og teorien om absolutte fortrinn David Ricardo og teorien om komparative fortrinn spesialisering som basis for handel gevinst fra handel alternativkostbetraktning

135 Modul Komparative fortrinn Tab. 10-2

136 Modul Produksjonsmulighets- kurve USA

137 Modul Produksjonsmulighets- kurve India

138 Modul Gevinst fra handel I USA var P hvete /P burlap lik 1/2 I India var P hvete /P burlap lik 1/1 For at begge skal tjene på handel må internasjonal relativ pris (P) være 1 < P < 0.5 Er P lik 1, får USA all gevinst Er P lik 1/2, får India all gevinst Internasjonal pris bestemmer fordeling av gevinst

139 Modul Gevinst for USA Forutsetn: P = 0.75

140 Modul Gevinst for India Forutsatt: P = 0.75

141 Modul Velferdsvirkning av toll SdSd D P w+t PwPw A B CD Q1Q1 Q2Q2 Q3Q3 Q4Q4

142 Modul Toll - virkning på tilbud og etterspørsel Et lite land kan fritt importere for verdenspris P w Med frihandel: Konsum Q 4, innenlandsk produksjon Q1, import Q 1 Q 4 Med toll lik t: Konsum Q 3, innenlandsk produksjon Q 2, import Q 2 Q 4

143 Modul Toll - velferdsvirkninger Innenlandske konsumenter - a - b - c - d Innenlandske produsenter + a Myndighetenes tollinntekt + c Samlet virkning - b - d Område b: Ueffektiv produksjon Område d: Ueffektivt konsum


Laste ned ppt "Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen, siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google