Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Prissetting med markedsmakt

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Prissetting med markedsmakt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Prissetting med markedsmakt
Kapittel 11 Prissetting med markedsmakt 1

2 Emner i kapittel 11 Overføring av konsumentoverskudd
Prisdiskriminering Tidsdiskriminering Two part tariff Bundling (tie in) 2

3 Prisdiskriminering Ulike kunder behandles ulikt, for eksempel ulik pris til ulike kunder for samme produkt Produsentene må ha markedsmakt Konsumentene må ha ulik etterspørsels-elastisitet Markedene må kunne skilles ad (ikke videresalg mellom markedene)

4 Prisdiskriminering Ulike former for prisdiskriminering
Perfekt prisdiskriminering (grad 1) Kvantumsdiskriminering (grad 2) Multi-marked diskriminering (grad 3) Alle tiltak handler om å overføre konsumentoverskudd fra konsument til produsent

5 Perfekt prisdiskriminering
Viktig begrep – reservasjonspris Hva er en konsument maksimalt villig til å betale for et gode Hvis markedene kan skilles ad, kan en produsent kapre hele konsument-overskuddet ved å sette pris lik reservasjonspris for alle konsumentene

6 Konsumentoverskudd $/Q Pmax A P1 P* B P2 MC PC D MR Q* Kvantum
Mellom 0 og Q* vil konsumentene betale mer enn P* $/Q D MR Pmax PC PC er markedsprisen ved perfekt konkurranse B P2 Ved kvantum > Q* må prisen falle for at det skal bli konsumentoverskudd MC Kvantum 13

7 Perfekt prisdiskriminering
Q* Uten prisdiskriminering er produksjon Q* og pris P*. Dekningsbidrag er området mellom MC & MR (gult). $/Q Pmax Konsumentoverskudd er området over P* og mellom 0 og Q* D = AR MR MC Hver konsument betaler sin reservasjonspris Produksjon øker til Q** og pris faller til PC hvor MC = MR = AR = D. Profitt øker med området over MC mellom MR og D til Q** (lilla) Q** PC Kvantum 23

8 Kvantums diskriminering
Ulike pris avhengig av hvor mye som kjøpes Mange konsumenter er villig til å betale mest for de første enhetene Kalles ofte for “block pricing”

9 Kvantumsdiskriminering (grad 2)
P1 Q1 Blokk 1 P2 Q2 P3 Q3 Blokk 2 Blokk 3 Prisdiskriminering av grad 2 går ut på å ta ulik pris for ulike kvantum $/Q D MR P0 Q0 Uten diskriminering: P = P0 og Q = Q0. Med grad 2 diskriminering har vi tre priser P1, P2, og P3. MC AC Kvantum 33

10 Hva er dette ?

11 Multi – marked prisdiskriminering
Markedet inndeles i to grupper, med hver sin etterspørselsfunksjon Kunder med lavest etterspørsels- elastisitet betaler en høyere pris Gjensalg mellom markeder må ikke forekomme 34

12 Multi – marked prisdiskriminering
Tilpasningsregel MR1 = MR2 MC1 = MR1 and MC2 = MR2 MR1 = MR2 = MC Hvis grensekostnaden er konstant, kan profitten i hvert marked maksimeres for seg 36

13 Prisdiskriminering Vi har at: P1: pris kundegruppe 1
C(Qr) = totalkostnad QT = Q1 + Q2 Profitt ( ) = P1Q1 + P2Q2 - C(Qr) 36

14 Prisdiskriminering Sett grenseprofitt for salg til gruppe 1 = 0 36

15 Prisdiskriminering Relative priser 36

16 Tredje grads prisdiskriminering
$/Q D1 = AR1 MR1 Kundene deles inn i ulike grupper MRT MRT = MR1 + MR2 D2 = AR2 MR2 Quantity

17 Tredje grads prisdiskriminering
$/Q Q2 P2 QT QT: MC = MRT Gruppe 1: P1Q1 ; mer uelastisk Gruppe 2: P2Q2; mer elastisk MR1 = MR2 = MC MC avhenger av QT Q1 P1 MC D2 = AR2 MRT MR2 D1 = AR1 MR1 Kvantum

18 Prisdiskriminering Hvordan få konsumenter til å avsløre sin betalingsvillighet ? Bruk av kuponger Kunder som gjør bruk av kuponger har ofte mer elastisk etterspørsel (etterspørselen fra disse kundene er mer prisfølsom)

19 Brukere og ikke brukere av kuponger
Elastisitet Produkt Ikke brukere Brukere Toilet tissue Stuffing/dressing Shampoo Cooking/salad oil Dry mix dinner Cake mix 52

20 Brukere og ikke brukere av kuponger
Elastisitet Produkt Ikke brukere Brukere Cat food Frozen entrée Gelatin Spaghetti sauce Crème rinse/conditioner Soup Hot dogs 53

21 Intertemporal prisdiskriminering
Prisen avhenger av tiden salget finner sted Lansere nye produkter med høy pris Prissetting avhengig av tid på døgnet (peak – load pricing) 58

22 Intertemporal prisdiskriminering
Q1 Tidligere brukere har lavere priselastisitet og kreves for en høyere pris P1 . $/Q D1 = AR1 MR1 Etterspørsel blir mer elastisk over tid og prisen faller Q2 MR2 D2 = AR2 P2 AC = MC Kvantum 63

23 Peak-Loak (Rush tid) $/Q MC P1 D1 = AR1 P2 MR1 D2 = AR2 MR2 Q1
Peak-load pris = P1 . MR1 D1 = AR1 MR2 D2 = AR2 Stille periode p = P2 . Q2 P2 Kvantum 69

24 Two-Part Tariff Enkelte produkter eller tjenester er slik at man egentlig kjøper to enheter, en “inngangsbillett” og en pris for bruk Fornøyelsespark – inngang og bruk Barberhøvel og blader Kamera og film (spesielle tilfeller) 72

25 Two-Part Tariff Problemet blir å fastsette inngangsbillett (T) og pris ved bruk (P). Disse to må ofte avveies mot hverandre, høy T vil redusere antall kunder (n) 76

26 En enkelt konsument $/Q T* MC P* D Brukerpris P* settes slik
at MC = D. Inngangsbillett T* er lik hele konsumentoverskuddet T* D MC P* Kvantum 79

27 Two-Part Tariff med to konsumenter
Q1 Q2 Prisen, P*, er > MC. T* er lik konsumentoverskudd D2. T* P* $/Q D2 = konsument 2 D1 = konsument 1 A B C MC Kvantum 83

28 Two-Part Tariff med mange, ulike konsumenter
Total profitt er summen av inngangsbillett og bruk. Begge avhenger av T. Profitt :bruk :inngang T 87

29 Two-Part Tariff Tommelfingerregel
Hvis kundene er relativt like: Velg P nær MC og høy T Hvis kundene er relativt ulike : Velg høy P og lav T. Hva med Tusenfryd ? 88

30 “Bundling” Bundling innebærer at to produkter selges sammen for lavere pris enn om de hadde blitt solgt enkeltvis. Nødvendige forutsetninger Heterogene konsumenter Prisdiskriminering er ikke mulig Etterspørsel må være negativt korrelert 90

31 Bundling Eksempel: Leie av “Gone with the Wind” & “Getting Gerties Garter.” Reservasjonspris for kino A og B: Gone with the Wind Getting Gertie’s Garter Kino A $12,000 $3,000 Kino B $10,000 $4,000 91

32 Bundling Hva hvis filmene leies ut enkeltvis: Totalinntekt = $26,000
Maksimum pris Wind = $10,000 Maksimum pris Gertie = $3,000 Totalinntekt = $26,000 92

33 Bundling Hvis filmene leies ut samlet
Kino A betaler $15,000 for begge Kino B betaler $14,000 for begge Hvis begge betaler den laveste prisen, blir inntekten $28,000. 93

34 Bundling Etterspørsel er negativt korrelert – bundling er fornuftig
Relativ verdsetting Etterspørsel er negativt korrelert – bundling er fornuftig A betaler mer for Wind ($12,000) enn B ($10,000). B betaler mer for Gertie ($4,000) enn A ($3,000). 93

35 Bundling Relativ verdsetting Hvis etterspørsel er positivt korrelert (Kino A betaler mest for begge) - bundling er uaktuelt. Gone with the Wind Getting Gertie’s Garter Kino A $12,000 $4,000 Kino B $10,000 $3,000 94

36 Bundling med to goder og mange konsumenter
(reservasjons- pris gode 2) $6 $3.25 $8.25 Konsument A C B Konsument A er villig til å betale inntil $3.25 for gode 1 og inntil $6 for gode 2. $10 $5 r1 (reservasjonspris gode 1) $5 $10 98

37 Konsumentens beslutning når godene selges enkeltvis
II Konsumentene kjøper bare gode 2 P1 Konsumentene inndeles i fire kategorier avhengig av reservasjonspris I Konsumentene kjøper begge godene P2 III Konsumentene kjøper ingenting IV Konsumentene kjøper bare gode 1 r1 100

38 Konsumentents valg når produktene selges sammen
Konsumentene kjøper varene når r1 + r2 > PB (PB = bundle pris). PB = r1 + r2 eller r2 = PB - r1 Region 1: r > PB Region 2: r < PB r2 = PB - r1 I II (r > PB) Konsumentene kjøper ikke varene (r < PB) r2 r1 102

39 Reservasjonspriser r2 P2 P1 r1 Hvis etterspørselen er
perfekt positivt korrelert vil man ikke tjene på bundling, men oppnå samme resultat som om de hadde vært solgt enkeltvis P1 P2 r1 104

40 Reservasjonspriser r2 r1 Hvis etterspørselen er
perfekt negativt korrelert vil man tjene på bundling – hele konsumentoverskuddet kan tas r1 105

41 Bundling er hensiktsmessig pga negativ korrelasjon
Kino eksemplet (Gertie) r2 Bundling er hensiktsmessig pga negativ korrelasjon 10,000 12,000 4,000 3,000 B A 5,000 (Wind) r1 5,000 10,000 14,000 106

42 Bundling Blandet bundling Ren bundling Salg både enkeltvis og samlet
Salg bare som pakke 107

43 Blandet og ren bundling
C1 = MC1 = 20 Med positiv MC, kan blandet bundling være mer lønnsomt enn ren bundling. r2 100 Konsument A, for eksempel, har en reservasjonspris for gode 1 som er lavere enn grensekostnaden c1. Med blandet bundlingvil konsumeny A bare kjøpe gode 2, mens konsumer D bare kjøper gode 1. Dette reduserer kostnadene. A B D C 90 80 70 60 50 40 30 C2 = MC2 = 30 20 10 r1 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110

44 Strategier Anta at følgende er aktuelle valg
Godene selges separat til pris P1 = 50 og P2 = 90 Godene selges sammen for 100 Blandet bundling, godene selges enten enkeltvis for P1 = P2 = 89,95 eller samlet for 100

45 Bundling eksempel Selg enkeltvis Ren bundling Blandet bundling
Konsument B,C, og D kjøper gode 1 og A kjøper gode 2 Ren bundling Konsument A, B, C, og D kjøper pakken Blandet bundling Konsument D kjøper gode 1, A kjøper gode 2, og B & C kjøper hele pakken 113

46 Bundling eksempel P1 P2 PB Profitt Salg separat $50 $90 ---- $150
Ren bundling $100 $200 Blandet bundling $89.95 $89.95 $100 $229.90 C1 = $20 C2 = $30 114

47 Reklameutgifter Kritikk mot mikroøkonomi - likevektsmodeller ikke egnet verktøy for å forstå bedrifters atferd Pris er ikke eneste konkurransemiddel, ”non-price” konkurranse mer og mer vanlig Reklame påvirker etterspørselen, alle andre inputs påvirker produktfunksjonen Reklame kan være kraftig adgangshindring for nye bedrifter

48 Reklame Salg avhenger av pris og reklame Q = f(P,A)
Reklame fører til skift i etterspørselskurven, men kan også gjøre kurven mindre elastisk Resultat avhenger også av reklame- kostnader 128

49 AR og MR er gjennomsnitt- pris og inntekt uten reklame.
Virkninger av reklame Med reklame blir det skift i etterspørselskurven -- gjennomsnittskostnader øker, men MC endres ikke AR’ MR’ AC’ AR MR AR og MR er gjennomsnitt- pris og inntekt uten reklame. Q1 P1 $/Q MC Q0 P0 AC Kvantum 136

50 Virkninger av reklame  = PQ(P,A) - C(Q) - A Reklamekostnader (A) fast
Hva er optimalt omfang av reklame? MRadv = MCadv? Feil - økt salgsvolum fører til økte variable kostnader også

51 Reklame, forts. MRadv = P • Q/A MCadv = 1 + MC • Q/A
Som alltid har vi at MR = MC, dvs: P • Q/A = 1 + MC • Q/A Vi kjenner fra tidligere Lerner kriteriet L = (P - MC)/P = 1/-Ed

52 Reklame, forts. Uttrykket P • Q/A = 1 + MC • Q/A kan omformes til
(P - MC) • Q/A = 1 Multipliserer med A/PQ (P - MC) • Q/A • A/PQ = A/PQ (P - MC)/P • A/Q • Q/A = A/PQ 1/-Ep • Ea = A/PQ A/PQ = - Ea/ Ep

53 Dorfman - Steiner kriteriet
Optimal reklameinnsats er gitt ved Dorfman - Steiner sier oss at Mer reklame, jo mer pris > grensekostnad Mer reklame, jo mer salg påvirkes av reklame

54 Reklame Et eksempel R(Q) = $1 million/år
$10,000 budsjett for A (reklame 1% av omsetningen) EA = .2 (Dobles reklamebudsjett, øker salget med 20 % EP = -4 (Pris er betydelig over MC) 141

55 Reklame Spørsmål: Bør reklameinnsatsen økes ? A/PQ = -(.2/-4) = 5%
Reklamebudsjettet bør økes til $50,000 141


Laste ned ppt "Prissetting med markedsmakt"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google