Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 11 Prissetting med markedsmakt. Slide 2 Emner i kapittel 11 Overføring av konsumentoverskudd Prisdiskriminering Tidsdiskriminering Two part tariff.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 11 Prissetting med markedsmakt. Slide 2 Emner i kapittel 11 Overføring av konsumentoverskudd Prisdiskriminering Tidsdiskriminering Two part tariff."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 11 Prissetting med markedsmakt

2 Slide 2 Emner i kapittel 11 Overføring av konsumentoverskudd Prisdiskriminering Tidsdiskriminering Two part tariff Bundling (tie in)

3 Slide 3 Prisdiskriminering Ulike kunder behandles ulikt, for eksempel ulik pris til ulike kunder for samme produkt Produsentene må ha markedsmakt Konsumentene må ha ulik etterspørsels- elastisitet Markedene må kunne skilles ad (ikke videresalg mellom markedene)

4 Slide 4 Prisdiskriminering Ulike former for prisdiskriminering Perfekt prisdiskriminering (grad 1) Kvantumsdiskriminering (grad 2) Multi-marked diskriminering (grad 3) Alle tiltak handler om å overføre konsumentoverskudd fra konsument til produsent

5 Slide 5 Perfekt prisdiskriminering Viktig begrep – reservasjonspris Hva er en konsument maksimalt villig til å betale for et gode Hvis markedene kan skilles ad, kan en produsent kapre hele konsument- overskuddet ved å sette pris lik reservasjonspris for alle konsumentene

6 Slide 6 Konsumentoverskudd Kvantum $/Q D MR P max MC PCPC P C er markedsprisen ved perfekt konkurranse A P* Q* P1P1 Mellom 0 og Q* vil konsumentene betale mer enn P* B P2P2 Ved kvantum > Q* må prisen falle for at det skal bli konsumentoverskudd

7 Slide 7 P* Q* Uten prisdiskriminering er produksjon Q* og pris P*. Dekningsbidrag er området mellom MC & MR (gult). Perfekt prisdiskriminering Kvantum $/Q P max Hver konsument betaler sin reservasjonspris Konsumentoverskudd er området over P* og mellom 0 og Q* D = AR MR MC Produksjon øker til Q** og pris faller til P C hvor MC = MR = AR = D. Profitt øker med området over MC mellom MR og D til Q** (lilla) Q** PCPC

8 Slide 8 Kvantums diskriminering Ulike pris avhengig av hvor mye som kjøpes Mange konsumenter er villig til å betale mest for de første enhetene Kalles ofte for “block pricing”

9 Kvantumsdiskriminering (grad 2) Kvantum $/Q D MR MC AC P0P0 Q0Q0 Uten diskriminering: P = P 0 og Q = Q 0. Med grad 2 diskriminering har vi tre priser P 1, P 2, og P 3. P1P1 Q1Q1 Blokk 1 P2P2 Q2Q2 P3P3 Q3Q3 Blokk 2Blokk 3 Prisdiskriminering av grad 2 går ut på å ta ulik pris for ulike kvantum

10 Slide 10 Hva er dette ?

11 Slide 11 Multi – marked prisdiskriminering Markedet inndeles i to grupper, med hver sin etterspørselsfunksjon Kunder med lavest etterspørsels- elastisitet betaler en høyere pris Gjensalg mellom markeder må ikke forekomme

12 Slide 12 Multi – marked prisdiskriminering Tilpasningsregel  MR 1 = MR 2  MC 1 = MR 1 and MC 2 = MR 2  MR 1 = MR 2 = MC Hvis grensekostnaden er konstant, kan profitten i hvert marked maksimeres for seg

13 Slide 13 Prisdiskriminering Vi har at: P 1 : pris kundegruppe 1 P 2 : pris kundegruppe 2 C(Q r ) = totalkostnad Q T = Q 1 + Q 2 Profitt ( ) = P 1 Q 1 + P 2 Q 2 - C(Q r )

14 Slide 14 Prisdiskriminering Sett grenseprofitt for salg til gruppe 1 = 0

15 Slide 15 Prisdiskriminering Relative priser

16 Slide 16 Tredje grads prisdiskriminering Quantity D 2 = AR 2 MR 2 $/Q D 1 = AR 1 MR 1 Kundene deles inn i ulike grupper MR T MR T = MR 1 + MR 2

17 Slide 17 Tredje grads prisdiskriminering Kvantum D 2 = AR 2 MR 2 $/Q D 1 = AR 1 MR 1 MR T MC Q2Q2 P2P2 QTQT Q T : MC = MR T Gruppe 1: P 1 Q 1 ; mer uelastisk Gruppe 2: P 2 Q 2 ; mer elastisk MR 1 = MR 2 = MC MC avhenger av Q T Q1Q1 P1P1

18 Slide 18 Prisdiskriminering Hvordan få konsumenter til å avsløre sin betalingsvillighet ? Bruk av kuponger Kunder som gjør bruk av kuponger har ofte mer elastisk etterspørsel (etterspørselen fra disse kundene er mer prisfølsom)

19 Slide 19 Brukere og ikke brukere av kuponger Toilet tissue Stuffing/dressing Shampoo Cooking/salad oil Dry mix dinner Cake mix Elastisitet ProduktIkke brukereBrukere

20 Slide 20 Cat food Frozen entrée Gelatin Spaghetti sauce Crème rinse/conditioner Soup Hot dogs Elastisitet ProduktIkke brukereBrukere Brukere og ikke brukere av kuponger

21 Slide 21 Prisen avhenger av tiden salget finner sted Lansere nye produkter med høy pris Prissetting avhengig av tid på døgnet (peak – load pricing) Intertemporal prisdiskriminering

22 Slide 22 Intertemporal prisdiskriminering Kvantum AC = MC $/Q Etterspørsel blir mer elastisk over tid og prisen faller Q2Q2 MR 2 D 2 = AR 2 P2P2 D 1 = AR 1 MR 1 P1P1 Q1Q1 Tidligere brukere har lavere priselastisitet og kreves for en høyere pris P 1.

23 Slide 23 MR 1 D 1 = AR 1 MC P1P1 Q1Q1 Peak-load pris = P 1. Peak-Loak (Rush tid) Kvantum $/Q MR 2 D 2 = AR 2 Stille periode p = P 2. Q2Q2 P2P2

24 Slide 24 Two-Part Tariff Enkelte produkter eller tjenester er slik at man egentlig kjøper to enheter, en “inngangsbillett” og en pris for bruk Fornøyelsespark – inngang og bruk Barberhøvel og blader Kamera og film (spesielle tilfeller)

25 Slide 25 Two-Part Tariff Problemet blir å fastsette inngangsbillett (T) og pris ved bruk (P). Disse to må ofte avveies mot hverandre, høy T vil redusere antall kunder (n)

26 Slide 26 Brukerpris P* settes slik at MC = D. Inngangsbillett T* er lik hele konsumentoverskuddet T* En enkelt konsument Kvantum $/Q MC P* D

27 Slide 27 D 2 = konsument 2 D 1 = konsument 1 Two-Part Tariff med to konsumenter Kvantum $/Q MC A B C Q1Q1 Q2Q2 Prisen, P*, er > MC. T* er lik konsumentoverskudd D 2. T* P*

28 Slide 28 Two-Part Tariff med mange, ulike konsumenter T Profitt :inngang :bruk T* Total profitt er summen av inngangsbillett og bruk. Begge avhenger av T.

29 Slide 29 Two-Part Tariff Tommelfingerregel Hvis kundene er relativt like: Velg P nær MC og høy T Hvis kundene er relativt ulike : Velg høy P og lav T. Hva med Tusenfryd ?

30 Slide 30 “Bundling” Bundling innebærer at to produkter selges sammen for lavere pris enn om de hadde blitt solgt enkeltvis. Nødvendige forutsetninger Heterogene konsumenter Prisdiskriminering er ikke mulig Etterspørsel må være negativt korrelert

31 Slide 31 Bundling Eksempel: Leie av “Gone with the Wind” & “Getting Gerties Garter.” Reservasjonspris for kino A og B: Gone with the Wind Getting Gertie’s Garter Kino A$12,000$3,000 Kino B$10,000$4,000

32 Slide 32 Bundling Hva hvis filmene leies ut enkeltvis: Maksimum pris Wind = $10,000 Maksimum pris Gertie = $3,000 Totalinntekt = $26,000

33 Slide 33 Bundling Hvis filmene leies ut samlet Kino A betaler $15,000 for begge Kino B betaler $14,000 for begge Hvis begge betaler den laveste prisen, blir inntekten $28,000.

34 Slide 34 Bundling Etterspørsel er negativt korrelert – bundling er fornuftig A betaler mer for Wind ($12,000) enn B ($10,000). B betaler mer for Gertie ($4,000) enn A ($3,000). Relativ verdsetting

35 Slide 35 Bundling Hvis etterspørsel er positivt korrelert (Kino A betaler mest for begge) - bundling er uaktuelt. Gone with the Wind Getting Gertie’s Garter Kino A$12,000$4,000 Kino B$10,000$3,000 Relativ verdsetting

36 Slide 36 Bundling med to goder og mange konsumenter r 2 (reservasjons- pris gode 2) r 1 (reservasjonspris gode 1) $5 $10 $5$10 $6 $3.25$8.25 $3.25 Konsument A Konsument C Konsument B Konsument A er villig til å betale inntil $3.25 for gode 1 og inntil $6 for gode 2.

37 Slide 37 Konsumentens beslutning når godene selges enkeltvis r2r2 r1r1 P2P2 II Konsumentene kjøper bare gode 2 P1P1 Konsumentene inndeles i fire kategorier avhengig av reservasjonspris I Konsumentene kjøper begge godene III Konsumentene kjøper ingenting IV Konsumentene kjøper bare gode 1

38 Slide 38 Konsumentents valg når produktene selges sammen r2r2 r1r1 Konsumentene kjøper varene når r 1 + r 2 > P B (P B = bundle pris). P B = r 1 + r 2 eller r 2 = P B - r 1 Region 1: r > P B Region 2: r < P B r 2 = P B - r 1 I II Konsumentene kjøper varene (r > P B ) Konsumentene kjøper ikke varene (r < P B )

39 Slide 39 Reservasjonspriser r2r2 r1r1 P2P2 P1P1 Hvis etterspørselen er perfekt positivt korrelert vil man ikke tjene på bundling, men oppnå samme resultat som om de hadde vært solgt enkeltvis

40 Slide 40 Reservasjonspriser r2r2 r1r1 Hvis etterspørselen er perfekt negativt korrelert vil man tjene på bundling – hele konsumentoverskuddet kan tas

41 Slide 41 Kino eksemplet r2r2 r1r1 Bundling er hensiktsmessig pga negativ korrelasjon (Wind) (Gertie) 5,000 14,000 10,000 5,000 10,000 12,000 4,000 3,000 B A

42 Slide 42 Bundling Blandet bundling Salg både enkeltvis og samlet Ren bundling Salg bare som pakke

43 Slide 43 Blandet og ren bundling r2r2 r1r C 2 = MC 2 = 30 Konsument A, for eksempel, har en reservasjonspris for gode 1 som er lavere enn grensekostnaden c 1. Med blandet bundlingvil konsumeny A bare kjøpe gode 2, mens konsumer D bare kjøper gode 1. Dette reduserer kostnadene. A B D C C 1 = MC 1 = 20 Med positiv MC, kan blandet bundling være mer lønnsomt enn ren bundling.

44 Slide 44 Strategier Anta at følgende er aktuelle valg Godene selges separat til pris P 1 = 50 og P 2 = 90 Godene selges sammen for 100 Blandet bundling, godene selges enten enkeltvis for P 1 = P 2 = 89,95 eller samlet for 100

45 Slide 45 Bundling eksempel Selg enkeltvis Konsument B,C, og D kjøper gode 1 og A kjøper gode 2 Ren bundling Konsument A, B, C, og D kjøper pakken Blandet bundling Konsument D kjøper gode 1, A kjøper gode 2, og B & C kjøper hele pakken

46 Slide 46 Bundling eksempel Salg separat$50$90----$150 Ren bundling $100$200 Blandet bundling$89.95$89.95$100$ C 1 = $20 C 2 = $30 P1P1 P2P2 PBPB Profitt

47 Slide 47 Reklameutgifter Kritikk mot mikroøkonomi - likevektsmodeller ikke egnet verktøy for å forstå bedrifters atferd Pris er ikke eneste konkurransemiddel, ”non- price” konkurranse mer og mer vanlig Reklame påvirker etterspørselen, alle andre inputs påvirker produktfunksjonen Reklame kan være kraftig adgangshindring for nye bedrifter

48 Slide 48 Reklame Salg avhenger av pris og reklame Q = f(P,A) Reklame fører til skift i etterspørselskurven, men kan også gjøre kurven mindre elastisk Resultat avhenger også av reklame- kostnader

49 Slide 49 Q0Q0 P0P0 Q1Q1 P1P1 AR MR AR og MR er gjennomsnitt- pris og inntekt uten reklame. MC Med reklame blir det skift i etterspørselskurven -- gjennomsnittskostnader øker, men MC endres ikke AR’ MR’ AC’ Virkninger av reklame Kvantum $/Q AC

50 Slide 50 Virkninger av reklame  = PQ(P,A) - C(Q) - A Reklamekostnader (A) fast Hva er optimalt omfang av reklame?  MR adv = MC adv ?  Feil - økt salgsvolum fører til økte variable kostnader også

51 Slide 51 Reklame, forts. MR adv = P  Q/  A MC adv = 1 + MC  Q/  A Som alltid har vi at MR = MC, dvs: P  Q/  A = 1 + MC  Q/  A Vi kjenner fra tidligere Lerner kriteriet L = (P - MC)/P = 1/-E d

52 Slide 52 Reklame, forts. Uttrykket P  Q/  A = 1 + MC  Q/  A kan omformes til (P - MC)  Q/  A = 1 Multipliserer med A/PQ (P - MC)  Q/  A A/PQ = A/PQ (P - MC)/P A/Q  Q/  A = A/PQ 1/-E p E a = A/PQ A/PQ = - E a / E p

53 Slide 53 Dorfman - Steiner kriteriet Optimal reklameinnsats er gitt ved Dorfman - Steiner sier oss at Mer reklame, jo mer pris > grensekostnad Mer reklame, jo mer salg påvirkes av reklame

54 Slide 54 Reklame Et eksempel R(Q) = $1 million/år $10,000 budsjett for A (reklame 1% av omsetningen) E A =.2 (Dobles reklamebudsjett, øker salget med 20 % E P = -4 (Pris er betydelig over MC)

55 Slide 55 Reklame Spørsmål: Bør reklameinnsatsen økes ? A/PQ = -(.2/-4) = 5% Reklamebudsjettet bør økes til $50,000


Laste ned ppt "Kapittel 11 Prissetting med markedsmakt. Slide 2 Emner i kapittel 11 Overføring av konsumentoverskudd Prisdiskriminering Tidsdiskriminering Two part tariff."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google