Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Angst Angst Psykologspesialist Jarle Eknes Fagsjef/psykologspesialist Stiftelsen SOR.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Angst Angst Psykologspesialist Jarle Eknes Fagsjef/psykologspesialist Stiftelsen SOR."— Utskrift av presentasjonen:

1 Angst Angst Psykologspesialist Jarle Eknes Fagsjef/psykologspesialist Stiftelsen SOR

2 Angst2 u Utviklingshemming og psykisk helse u Jarle Eknes (red.) u Universitetsforlaget u 520 sider u kr 398,- u

3 Angst3 Angst u Alle mennesker har angst u Gradsforskjeller u Ulik grad av innvirkning på livet / problemer u Kortvarige / langvarige kroniske problemer u Totalt får 25 % en eller annen form for angstlidelse i løpet av livet; 30,5 % av kvinnene og 19,2 % av mennene.

4 Angst4 Livstids prevalens u Panikksyndrom2% u Spesifikk fobi10% u Sosial fobi3-13% u Tvangssyndrom3% u Posttraumatisk stresssyndrom1-14 u Generalisert angstsyndrom5% Amerikanske undersøkelser

5 Angst5 Kulturelle forskjeller u I teknologsisk primitive samfunn er angstlidelser mindre utbredt enn i den vestlige verden. u vår moderne livsførsel u det moderne, vestlige mennesket mer issolert, overlatt til seg selv, samtidig som verden har blitt mere komplisert og uoversiktlig, u gjør oss mere sårbar for angst og utrygghet

6 Angst6 Utviklingshemmede u Anslagene varierer fra % u mot 2-5 % i resten av befolkningen (til en hver tid) u = mer sårbar for å utvikle angst enn andre u Varierer med grad av utviklingshemming u Personer med lettere pu mer sårbar enn de med større grad av pu u Iversen & Fox, 1989: u 39 % av de med mild pu hadde angst u 19 % av de med moderat pu hadde angst u 13 % av de med alvorlig og dyp pu hadde angst u Metodeproblemer: vansker med å formidle subjektive opplevelser u Observerbare tegn forenelig med angsthypotese, kan også bety andre ting

7 Angst7 Identitet og forventninger u Lettere utviklingshemmede u identifiserer seg ofte ikke med andre utviklingshemmede, ønsker å være som alle andre, høye forventninger til seg selv om hva de burde mestre u krav, reklame, forventningspress -> redusert selvfølelse, opplever indre uro som konkretiseres gjennom angst u Større grad av utviklingshemming u definerer seg selv som utviklingshemmet, slår seg til ro med at de har andre forutsetninger enn andre personer, og deltar ikke i det samme “jaget”.

8 Angst8 Diagnostiske utfordringer (pu) u Symptomer knyttet til subjektive føleser u mange har språkferdigheter som gjør det vanskelig å beskrive og nyansere tanker og følelser u Avhengig av ytre, observerbare kjennetegn u unngåelse, flukt, svette, puls u Mange ytre observerbare symptomer kan også bety andre ting enn angst u unngå overdiagnostisering u underdiagnostisering vanligvis et større problem

9 Angst9 Diagnostiske utfordringer (pu) u Diagnostiske redskaper u fungerer bra på de med lett, og ofte bra på de med moderat utviklingshemming u Skjønn / klinisk teft u viktig å være i stand til å løsrive seg fra objektive tester / kriterier u Forutsetter at vi forstår hva angst er, og hva vi skal se etter

10 Angst10 Utviklingshemmede og frykt u Utviklingshemmede frykter og er redd for det samme som andre u når man sammenligner mental alder og ikke kronologisk alder (Gullone 1996; Vandenberg, 1993) u voksne med utviklingshemming viser oftere frykt for fantasifigurer, spøkelser, dyr mm enn andre voksne u Autister frykter og er redd for andre ting enn folk flest u 14 barn med/uten autisme; kun 2 av 10 vanlige ting å være redd for høyt representert i begge gruppene u Uten autisme: redd for døden, reelle farer, kritikk, mislykkes u Med autisme: tordenvær, mørke, trange rom, store menneskemengder, sprøyter, bestemte lyder Matson & Love, 1990

11 Angst11 Kroppslig aktivering, handlinger, opplevelse   Kroppslig u raskere hjerteslag, blekhet, sjelving, utvidelse av pupillene, tørrhet i munnen, hete- eller kulde tokter. Synlig / skjult.   Handlingsmessig u unngår skremmende situasjoner eller flykter fra dem.   Angstopplevelsen u følelse av overhengende fare eller katastrofe.

12 Angst12 Kroppslige reaksjoner  Fare registreres  fremstille adrenalin  øke hjerteaktiviteten og pusterytme. u Adrenalin vil bli brutt ned og skilt ut i lever og nyrer innen få minutter. Om vi klarer å forholde oss rolige, uten å kjempe imot angsten eller få katastrofetanker, vil aktiviteten i kroppen minske av seg selv. u Er kroppen i alarmtilstand, vil kroppsdeler som ikke er så nødvendige i en krisesituasjon, tappes for energi og styrke. Fordøyelsen går langsommere, blodet ledes vekk fra mage og hud og sendes til musklene i armer og bein og til hjernen. På grunn av økte spenninger i kroppen, vil det bli produsert varme. Kroppen kvitter seg med denne overskuddsvarmen ved at vi svetter. Særlig under armene og i håndflatene vil vi legge merke til denne reaksjonen.

13 Angst13 Private uttrykk for angst u Ytre kjennetegn ikke tilstrekkelig u Bambi. Noen hadde kroppslige reaksjoner, uten at de i nevneverdig grad opplevde å være redd/ha frykt, mens andre var stille og rolige samtidig som de var kjempe redde.

14 Angst14 Skremmende og spennende u Oppsøker situasjoner for å bli redd. u Skremmende oppleves som spennende u kontroll,velger det selv, forutse risikoen u pirres av usikkerheten. u Berg og dalbaner, strikkhopping, skrekkfilmer osv. u Kroppslig aktivering u omtrent samme som ved «negativ» frykt, men i disse situasjonene kan den oppfattes som positiv

15 Angst15 Rasjonell / irrasjonell u Reell fare u Noen ganger er angsten rasjonell og åpenbart begrunnet. Andre ganger er angsten mer uforståelig, fordi den oppleves i situasjoner man vanskelig oppfatter som reelt farlig. u Maktesløse u Særlig når vi ikke skjønner hvorfor vi er redde, føler vi oss maktesløse. Vanskeligere å se hva man skal gjøre for å unngå problemet. u Skamfølelse u manglende mestring og mening

16 Angst16 Angst positivt u Ikke et mål å være fri for angst. u Angst er også en ressurs.  Mild angst  yter noe ekstra u Skjerper vår oppmerksomhet og innsats u Sterk angst = viktig signal?. u Sliter oss ut, ikke tar nok hensyn til egne behov. Våger vi å tenke slik om angsten, kan angsten gi oss mening og føre til en positiv kursendring i livet vårt.

17 Angst17 Angstens funksjon i utviklingsperspektiv u Overlevelse u dyr som er på vakt / reagerer raskt på mulig fare, mange feilalarmer, men feilbedømmer også sjeldnere situasjoner som ufarlige u Frykt for slanger, innsekter, mørke, tordenvær, høyder og vann. u Sjelden utgjør reelle trusler u Elektriske stikkontakter, økser, sigaretter, alkohol og usunn mat er en langt større risiko for oss, men er sjelden knyttet til fobisk angst. u urfedre grunn til frykt, bevart gj. slektsleddene.

18 Angst18 Sårbarhet u Biologisk sårbarhet u Noen har biologisk sårbarhet som gjør at de lettere enn andre blir urolige eller får angst. u Dramatiske opplevelser i oppvekst u utvikles usikkerhet som blir grobunn for angstlidelser senere i livet. u Kritikk  Personer utsatt for mye kritikk  selvkritiske, stoler ikke på egne resurser og vurderinger, kampen mot angstimpulser vanskeligere. u Undertrykke følelser over lang tid  perioder med mange påkjenninger reagere med panikk.

19 Angst19 Angst utløsende hendelser u Sjelden tilfeldig når angstproblemene dukker opp. Tydelig / utydelig i situasjonen u mistet personer vi er glad i, at vi har opplevd vold eller kriser. u kan se tilbake på ukene og månedene før angsten som en vanskelig periode u Hormonelle forhold u Kvinner opplever oftere sterkere angst i dagene før de har menstruasjon. u stoffskifte sykdomer kan gi angst symptomer overproduksjon i sjoldbrukskjertelen u Kaffe, te, cola

20 Angst20 Angst opprettholdende forhold u Belastning u Dersom vi ikke får gjort noe med belastningene som eventuelt bidro til å utløse angsten, vil angsten sjelden gå over av seg selv, men heller opprettholdes eller forverres. u Opprettholdelse u Angsten kan fortsette å leve sitt eget liv, opprettholdes ofte av andre faktorer enn dem som utløser angsten. u behandlingsstrategiene må innbefatte endring av opprettholdende faktorer og ikke bare fokus på historiske utløsende hendelser / årsaker.

21 Angst21 Lært angst u Nøytrale /ufarlige ting betinges til angst. u Cellegift kur; ubehaget betinges til nøytrale stimuli som opptrer samtidig; sykepleieren lukten av sykehus, fargen på veggen osv.  Plages av angst, får angst på bensinstasjon,  betinge angsten til bensinstasjonen u Generalisering  Bitt av hund  redd for alle hunder, små og store. u Lære å flykte fra angst u Godt å flykte, kortsiktig gevinst, problemet opprettholdes eller forverres.

22 Angst22 Å møte angsten «Vil man forfølge angsten og ikke la den herske, får en gå til de stedene hvor den bor» Aksel Sandemose «En dag oppdaget jeg plutselig at jeg hadde et øyeblikk der jeg ikke kjente angst. Og så tenkte jeg at hvis jeg klarer ett sekund, klarer jeg kanskje to. Så jeg begynte å eie meg selv, sekund for sekund. Alle de kreftene jeg hadde brukt, vendte jeg nå innover i meg selv. Og det er voldsomme krefter. Men jeg klarte å stå i angsten, og stakk ikke av fra den, selv om den er en terrorfølelse det er vanskelig å gripe». Vigdis Garbarek

23 Angst23 Behandling u Kognitiv atferdsbehandling og eksponeringstrening u anbefalt av Statens legemiddelkontroll som første valget i behandling av de fleste angst tilstandene, som i noen tilfeller også kan suppleres med medikamenter (Wærsted og Hannisdal, 1995).

24 Angst24 Fobi tilstander u Fobi u Angst som er langt sterkere enn den objektive faren skulle tilsi, og som er forbundet med et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra det en frykter. u Enkle fobier, agora fobi og sosial fobi. u Statens legemiddelkontroll anbefaler først og fremst eksponeringstrening ved spesifikke fobier, og understreker at ingen legemidler har dokumentert effekt.

25 Angst25 Enkle fobier u Definisjon u Fobier som er knyttet til spesielle situasjoner, handlinger, ting, dyr i et omfang som invalidiserer dem i en rekke situasjoner. F.eks. tunneler, fly, edderkopper, hunder osv. u Behandling u Eksponerings behandling 1-3 timer, (signifikant) behandlingseffekt på mer enn 90% av klientene. Behandlingen krever nøye forberedelser av terapeuten, som må administrere gradvis tilnærming til det klienten er redd for.

26 Angst26 Agorafobi u Ikke redsel for åpne plasser, men frykt for å forlate hjemmet / det trygge u angst for å bli «fanget» på bestemte steder der det er liten mulighet for flukt. u angst for at en på dette stedet vil få et illebefinnende eller stadig voksende angst u angst for at dette igjen vil utvikle seg i katastrofal retning, enten ved at en blir alvorlig syk, besvimer eller blir utsatt for ydmykende opplevelser

27 Angst27 Unngå  det å være alene  folkemengder, gater og torg  stå i kø  sitte i en stol hos frisør eller tannlege  kjøre gjennom tunneler og over broer  offentlige transportmidler som buss, trikk, tog eller fly  lukkede offentlige møtesteder som kirker, heiser, kinoer, restauranter, butikker og venterom

28 Angst28 Eksponeringstrening u Gradvis eksponeres eller utsettes for u mer og mer angstvekkende situasjoner, uten å flykte. u lærer at det man frykter skal skje i møte med andre personer og situasjoner, likevel ikke skjer. u erfarer at katastrofen man forventet ikke inntreffer. u klienten og terapeut / hjelper blir i situasjonen til angsten har blitt redusert eller forsvunnet. u mellom terapi timene på egen hånd utsette seg for samme situasjon som ble utprøvd sammen med terapeuten, med person man stoler på, gi støtte og trygghet u klare å være i situasjonene helt på egen hånd.

29 Angst29 Eksponeringstrening ved agorafobi u Behandlingsperiode på uker u rekker man vanligvis å gå igjennom og eksponere personen for de fleste av hans eller hennes individuelle unngåelsessituasjoner. u Resultater u Forskning viser at ca. 70 % av klientene oppnår så gode resultater med behandlingen at de ikke lenger opplever fobien / angsten som et handikap for dem

30 Angst30 Sosial fobi u Frykten for å bli negativt vurdert av andre. u Det å gå inn i situasjoner hvor en kan bli vurdert av andre, oppleves som det gjør for en person med vannskrekk å bli kastet ut på dypt vann. u Generelt problemer med selvtilliten, eller kun i bestemte situasjoner u få og spesifikke situasjoner, eller alle situasjoner hvor de kan risikere å bli vurdert av andre. u øyekontakt noe av det vanskeligste. u redsel for granskende blikk i små grupper (i motsetning til store folkemengder

31 Angst31 Kognisjoner ved sosial fobi u lett for å vurdere andres blikk som negative, selv om de er nøytrale eller sågar positive u undervurderer egne ressurser, fremhever antatt svake sider u ser på feil som katastrofer. u tankene om en fryktet situasjon kan være langt sterkere enn frykten i selve situasjonen. u følsomme for kroppslige fornemmelser, tidlige tegn på rødming, skjelving osv. utløser katastrofetanker. Og ofte skamfølelse

32 Angst32 Behandling u kognitiv terapi i gruppe best dokumentert. u kognitiv omstrukturering, første av 12 behandlinger; identifisere og stille spørsmål ved automatiske negative tanker i sosiale situasjoner, og erstatte disse med positive/konstruktive tanker. u Resten av behandlingen består av eksponering i form av rollespill; problematiske situasjoner rekonstrueres. fortsette rollespillet der han eller hun avbrøt. u oppgave å praktisere i naturlige situasjoner det de har øvd seg på i gruppe. u bedring for 81 %, mot 44% i placebogruppen e. 5 år u to terapeuter, 4-7 klienter, begge kjønn

33 Angst33 Tvangssyndrom u Livstidsprevalensen 2%. u nordmenn u ”vaskerne”«sjekkere» «ordnerne», «samlerne» u Tvangstanker og tvangshandlinger u Forsøk på å motstå tvangshandlinger medfører svært ubehagelig indre spenning u Kronisk u perioder av forbedring / forverring, hvor forverringen ofte inntrer ved psykososialt stress. u 80% av pasientene kan hjelpes u atferdsterapi / eksponeringsbehandling og /eller medikamenter

34 Angst34 Behandling u Tvangshandlinger u atferdsterapeutisk behandling / eksponeringstrening førstevalg, legemidler aktuelt supplement. u Tvangstanker u medikamenter bedre egnet u Vurdering av effekt u Ved eksponerings terapi etter 20 timer u Ved medikamenter aldri mindre enn 10 uker u Forbedringen fortsetter ofte flere måneder u Klomipramin effekt på nærmere 60 %

35 Angst35 Eksponeringstrening u Eksponeringstrening + responshindring u Først rangeres situasjonene som utløser angst, fra det som er lettest til det som er vanskeligst. u Oppsøke ”trøbbel” u Avstår fra å utføre det vanlige ritualet til den angst som eksponeringen frembrakte har forsvunnet. u Hjemmeoppgaver, u Effekt for ca. 75 % u Tvangstanker u Lese inn tvangstanker på evighetsbånd, separat høyre og venstre kanaler, ikke nøytralisere

36 Angst36 Tvangstanker mer plagsomme hvis vi: u frykter dem u bekjemper dem aktivt u prøver å unngå situasjoner som minner oss om dem u har som mål å «aldri» ha tvangstanker u bekymrer oss for neste gang vi kan få slike tanker

37 Angst37 Panikkanfall u Forekommer i alle former for angst u overraskende, intens, stiger raskt, når toppunkt, stabiliseres, synker igjen, ofte minutters anfall u overfølsom for kroppslige fornemmelser u hjertebank u press for brystet eller brystsmerter u åndenød eller en følelse av å bli kvalt u svimmelhet, uvirkelighetsfølelse eller kvalme u hete- og kuldetokter, skjelving eller svetting u uklart syn u prikking i hender og føtter

38 Angst38 Kognitiv behandling u Identifisere katastrofetankene u Skape alternativ, ikke-katastrofal fortolkning, p. bidrar selv u Prøve ut hvilken fortolkning som er riktig u 80% kvitt plagene gjennom kognitiv terapi u Normal reaksjon, men i feil situasjon u Anfallet er ikke farlig: blir hverken gal eller syk. u Tenke på hva som skjer ikke hva vi frykter skal skje. u Vi skal la redselen gli over uten å kjempe i mot. u Vi skal puste jevnt og rolig med magen. u Fortsette der vi slapp når anfallet har avtatt.

39 Angst39 Generalisert angstlidelse u Bekymringer og angst nesten hele tiden u Engstelig legning, pessimist, bagateller, svartmaler u Forventninger (engstelse over kommende ulykker, spent til bristepunktet, vansker med å konsentrere seg) u Motorisk spenning (rastløs, spenningshodepine, vanskeligheter med å slappe av) u Autonom overaktivitet (svetting, hjerteklapp, munntørrhet osv.) u 50% profitterer på avspenning og kognitiv. Behandling

40 Angst40 Depresjon og angst Depresjon og angst u Vanlig å ha depresjoner knyttet til angsten. u opplever nederlag, fordi vi ikke mestrer angsten. u Angsten bidra til issolasjon u hindre oss i deltagelse i aktiviteter og samfunnsliv vi betrakter som positivt. u Rekkefølge u Varierende om depresjonen eller angsten kommer først u Vonde sirkler; u jo mindre vi gjør, jo mer deprimert blir vi, og jo mer deprimert vi blir, jo mindre gjør vi osv

41 Angst41 Depresjon u Person med depresjon vil oftest ha flere av følgende symptomer: søvnvansker u konsentrasjons- og hukommelsesvansker u endret spisemønster (nedsatt appetitt eller trøstespising) u selvbebreidelser u energiløshet og manglende initiativ u manglende interesse for sine omgivelser u følelse av tristhet, mangel på mening, verdi eller håp u smerter i kroppen u tanker om å ta sitt liv

42 Angst42 Tiltak u Prate u Snakk om vanskene som ligger bak depresjonen. u Døgnrytme u Holde fast døgnrytme, ikke sov midt på dagen. u Mosjon u Aktivitet er positivt for angst og depresjon. u Mål / mening  Passiv  øke følelsen av å ikke strekke til. Små, enkle oppgaver bryte den onde sirkelen.. u Delta i aktiviteter sammen med andre

43 Angst43 Kognitiv terapi  Hendelse (  ?) følelse  tolkning  u Vi blir ikke fortvilet eller urolige bare på grunn av hendelser i seg selv, men også ut fra tankene vi gjør oss om hendelsene. u Følelser er ofte et resultat av tankene våre u Endringer i tankene kan føre til endringer i følelsene. u Lære å bli oppmerksom på når vi tenker unøyaktig, ukorrekt eller irrasjonelt, komme frem til mer hensiktsmessige, realistiske tanker.

44 Angst44 Kognitiv terapi u Hva er beviset for at denne tanken er riktig? u Er det en alternativ måte å forstå denne situasjonen på? u Hvordan ville en annen tenke om det som skjer nå? u Er tankene mine basert på følelser eller fakta? u Glemmer jeg viktige opplysninger? u Hva er det verste som kan skje? u Tror jeg at noe vil skje, bare fordi det kan skje? u Hvor stor er egentlig sannsynligheten for dette? u Bruker jeg overdrevne ord som må, skal, aldri eller alltid? u Har jeg urimelige forventninger til meg selv? u Bebreider jeg meg selv for noe som ikke er min skyld? u Er det også noe positivt ved hendelsen eller situasjonen?

45 Angst45 Positive selvinstrukser u Ikke det samme som å ”tenke positivt” Gode selvinstruksjoner er realistiske u de forutsetter at det vil bli ubehagelig konkrete u de er knyttet til situasjonen du faktisk er i praktiske u de inneholder råd om hva du kan gjøre

46 Angst46 Gode selvinstruksjoner u Jeg føler meg elendig i øyeblikket. Jeg tror at jeg aldri vil komme over det, men det vil bli bedre. Jeg vil puste sakte og rolig, og gradvis lære meg til å greie denne situasjonen. u Jeg vil tillate meg selv å ha angst, men jeg vil ikke la meg overvelde. Jeg kommer til å få tanker om forferdelige ting som kan skje, men dette skyldes følelser og ikke realiteter. u Jeg ønsker å flykte, men jeg vet at jeg kommer til å bli. Jeg snakker med angsten min: OK. Kom igjen. Jeg skal ta opp kampen med deg. Du gjør meg sint!

47 Angst47 Eksponeringstrening u Møte angst på planlagt og systematisk måte u Hierarki, positive mål, nok ressurser og trygghet u Gradvis opptrapping; litt men ikke mye angst u Bli i angsten til den reduseres (ikke flykt før!) u Trene f.eks. en time hver dag, 3-5 dager i uken u Tjenesteytere eller andre hjelpere ikke overtar kontroll, men støtter og oppmuntrer

48 Angst48 Vår innsats for andre u Fagpersoner som veiledere når komplisert u Miljøarbeidere, miljøterapeuter, venner, familie som aktive medhjelpere for klienten u Tren i aktuelle situasjoner -ikke bare på ekspertens kontor! u Alle: Være med på å utforme konkrete mål og planer u Følg klientens tempo

49 Angst49 Fobi tilstander u Fobi u Angst som er langt sterkere enn den objektive faren skulle tilsi, og som er forbundet med et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra det en frykter. u Enkle fobier, agora fobi og sosial fobi. u Statens legemiddelkontroll anbefaler først og fremst eksponeringstrening ved spesifikke fobier, og understreker at ingen legemidler har dokumentert effekt.

50 Angst50 Enkle fobier u Definisjon u Fobier som er knyttet til spesielle situasjoner, handlinger, ting, dyr i et omfang som invalidiserer dem i en rekke situasjoner. F.eks. tunneler, fly, edderkopper, hunder osv. u Behandling u Eksponerings behandling 1-3 timer, (signifikant) behandlingseffekt på mer enn 90% av klientene. Behandlingen krever nøye forberedelser av terapeuten, som må administrere gradvis tilnærming til det klienten er redd for.

51 Angst51 Agorafobi u Ikke redsel for åpne plasser, men frykt for å forlate hjemmet / det trygge u angst for å bli «fanget» på bestemte steder der det er liten mulighet for flukt. u angst for at en på dette stedet vil få et illebefinnende eller stadig voksende angst u angst for at dette igjen vil utvikle seg i katastrofal retning, enten ved at en blir alvorlig syk, besvimer eller blir utsatt for ydmykende opplevelser

52 Angst52 Kognitiv behandling u Identifisere katastrofetankene u Skape alternativ, ikke-katastrofal fortolkning, p. bidrar selv u Prøve ut hvilken fortolkning som er riktig u 80% kvitt plagene gjennom kognitiv terapi u Normal reaksjon, men i feil situasjon u Anfallet er ikke farlig: blir hverken gal eller syk. u Tenke på hva som skjer ikke hva vi frykter skal skje. u Vi skal la redselen gli over uten å kjempe i mot. u Vi skal puste jevnt og rolig med magen. u Fortsette der vi slapp når anfallet har avtatt.

53 Angst53 Generalisert angstlidelse u Bekymringer og angst nesten hele tiden u Engstelig legning, pessimist, bagateller, svartmaler u Forventninger (engstelse over kommende ulykker, spent til bristepunktet, vansker med å konsentrere seg) u Motorisk spenning (rastløs, spenningshodepine, vanskeligheter med å slappe av) u Autonom overaktivitet (svetting, hjerteklapp, munntørrhet osv.) u 50% profitterer på avspenning og kognitiv. Behandling

54 Angst54 Depresjon og angst Depresjon og angst u Vanlig å ha depresjoner knyttet til angsten. u opplever nederlag, fordi vi ikke mestrer angsten. u Angsten bidra til issolasjon u hindre oss i deltagelse i aktiviteter og samfunnsliv vi betrakter som positivt. u Rekkefølge u Varierende om depresjonen eller angsten kommer først u Vonde sirkler; u jo mindre vi gjør, jo mer deprimert blir vi, og jo mer deprimert vi blir, jo mindre gjør vi osv

55 Angst55 Depresjon u Person med depresjon vil oftest ha flere av følgende symptomer: søvnvansker u konsentrasjons- og hukommelsesvansker u endret spisemønster (nedsatt appetitt eller trøstespising) u selvbebreidelser u energiløshet og manglende initiativ u manglende interesse for sine omgivelser u følelse av tristhet, mangel på mening, verdi eller håp u smerter i kroppen u tanker om å ta sitt liv

56 Angst56 Kognitiv terapi  Hendelse (  ?) følelse  tolkning  u Vi blir ikke fortvilet eller urolige bare på grunn av hendelser i seg selv, men også ut fra tankene vi gjør oss om hendelsene. u Følelser er ofte et resultat av tankene våre u Endringer i tankene kan føre til endringer i følelsene. u Lære å bli oppmerksom på når vi tenker unøyaktig, ukorrekt eller irrasjonelt, komme frem til mer hensiktsmessige, realistiske tanker.

57 Angst57 Kognitiv terapi u Hva er beviset for at denne tanken er riktig? u Er det en alternativ måte å forstå denne situasjonen på? u Hvordan ville en annen tenke om det som skjer nå? u Er tankene mine basert på følelser eller fakta? u Glemmer jeg viktige opplysninger? u Hva er det verste som kan skje? u Tror jeg at noe vil skje, bare fordi det kan skje? u Hvor stor er egentlig sannsynligheten for dette? u Bruker jeg overdrevne ord som må, skal, aldri eller alltid? u Har jeg urimelige forventninger til meg selv? u Bebreider jeg meg selv for noe som ikke er min skyld? u Er det også noe positivt ved hendelsen eller situasjonen?

58 Angst58 Positive selvinstrukser u Ikke det samme som å ”tenke positivt” Gode selvinstruksjoner er realistiske u de forutsetter at det vil bli ubehagelig konkrete u de er knyttet til situasjonen du faktisk er i praktiske u de inneholder råd om hva du kan gjøre

59 Angst59 Gode selvinstruksjoner u Jeg føler meg elendig i øyeblikket. Jeg tror at jeg aldri vil komme over det, men det vil bli bedre. Jeg vil puste sakte og rolig, og gradvis lære meg til å greie denne situasjonen. u Jeg vil tillate meg selv å ha angst, men jeg vil ikke la meg overvelde. Jeg kommer til å få tanker om forferdelige ting som kan skje, men dette skyldes følelser og ikke realiteter. u Jeg ønsker å flykte, men jeg vet at jeg kommer til å bli. Jeg snakker med angsten min: OK. Kom igjen. Jeg skal ta opp kampen med deg. Du gjør meg sint!

60 Angst60 Vår innsats for andre u Fagpersoner som veiledere når komplisert u Miljøarbeidere, miljøterapeuter, venner, familie som aktive medhjelpere for klienten u Tren i aktuelle situasjoner -ikke bare på ekspertens kontor! u Alle: Være med på å utforme konkrete mål og planer u Følg klientens tempo

61 Angst61 Vår innsats for andre u Unngå lange forklaringer i situasjonen, ikke argumenter under treningen, lag fornuftige avtaler som forhindrer konflikter u Vær nøye med forberedelsene, u Gi anerkjennelse for fremskritt, vis forståelse for pauser (2 skritt frem, 1 tilbake ) u Ha blikk for små fremskritt u Motivere, ikke presse mer enn han/hun ønsker u Anerkjenn din egen rolle og betydning

62 Angst62 Vår innsats for andre u Unngå lange forklaringer i situasjonen, ikke argumenter under treningen, lag fornuftige avtaler som forhindrer konflikter u Vær nøye med forberedelsene, u Gi anerkjennelse for fremskritt, vis forståelse for pauser (2 skritt frem, 1 tilbake ) u Ha blikk for små fremskritt u Motivere, ikke presse mer enn han/hun ønsker u Anerkjenn din egen rolle og betydning


Laste ned ppt "Angst Angst Psykologspesialist Jarle Eknes Fagsjef/psykologspesialist Stiftelsen SOR."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google