Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Psykologspesialist Jarle Eknes

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Psykologspesialist Jarle Eknes"— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykologspesialist Jarle Eknes
* 07/16/96 Angst Psykologspesialist Jarle Eknes Fagsjef/psykologspesialist Stiftelsen SOR *

2 Utviklingshemming og psykisk helse
* 07/16/96 Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- Angst *

3 Angst Alle mennesker har angst Gradsforskjeller
* 07/16/96 Angst Alle mennesker har angst Gradsforskjeller Ulik grad av innvirkning på livet / problemer Kortvarige / langvarige kroniske problemer Totalt får 25 % en eller annen form for angstlidelse i løpet av livet; 30,5 % av kvinnene og 19,2 % av mennene. Angst *

4 Amerikanske undersøkelser
* 07/16/96 Livstids prevalens Panikksyndrom 2% Spesifikk fobi 10% Sosial fobi % Tvangssyndrom 3% Posttraumatisk stresssyndrom 1-14 Generalisert angstsyndrom 5% Amerikanske undersøkelser Angst *

5 Kulturelle forskjeller
* 07/16/96 Kulturelle forskjeller I teknologsisk primitive samfunn er angstlidelser mindre utbredt enn i den vestlige verden. vår moderne livsførsel det moderne, vestlige mennesket mer issolert, overlatt til seg selv, samtidig som verden har blitt mere komplisert og uoversiktlig, gjør oss mere sårbar for angst og utrygghet Angst *

6 Utviklingshemmede Anslagene varierer fra 1 - 33 %
* 07/16/96 Utviklingshemmede Anslagene varierer fra % mot 2-5 % i resten av befolkningen (til en hver tid) = mer sårbar for å utvikle angst enn andre Varierer med grad av utviklingshemming Personer med lettere pu mer sårbar enn de med større grad av pu Iversen & Fox, 1989: 39 % av de med mild pu hadde angst 19 % av de med moderat pu hadde angst 13 % av de med alvorlig og dyp pu hadde angst Metodeproblemer: vansker med å formidle subjektive opplevelser Observerbare tegn forenelig med angsthypotese, kan også bety andre ting Angst *

7 Identitet og forventninger
* 07/16/96 Identitet og forventninger Lettere utviklingshemmede identifiserer seg ofte ikke med andre utviklingshemmede, ønsker å være som alle andre, høye forventninger til seg selv om hva de burde mestre krav, reklame, forventningspress -> redusert selvfølelse, opplever indre uro som konkretiseres gjennom angst Større grad av utviklingshemming definerer seg selv som utviklingshemmet, slår seg til ro med at de har andre forutsetninger enn andre personer, og deltar ikke i det samme “jaget”. Angst *

8 Diagnostiske utfordringer (pu)
* 07/16/96 Diagnostiske utfordringer (pu) Symptomer knyttet til subjektive føleser mange har språkferdigheter som gjør det vanskelig å beskrive og nyansere tanker og følelser Avhengig av ytre, observerbare kjennetegn unngåelse, flukt, svette, puls Mange ytre observerbare symptomer kan også bety andre ting enn angst unngå overdiagnostisering underdiagnostisering vanligvis et større problem Angst *

9 Diagnostiske utfordringer (pu)
* 07/16/96 Diagnostiske utfordringer (pu) Diagnostiske redskaper fungerer bra på de med lett, og ofte bra på de med moderat utviklingshemming Skjønn / klinisk teft viktig å være i stand til å løsrive seg fra objektive tester / kriterier Forutsetter at vi forstår hva angst er, og hva vi skal se etter Angst *

10 Utviklingshemmede og frykt
* 07/16/96 Utviklingshemmede og frykt Utviklingshemmede frykter og er redd for det samme som andre når man sammenligner mental alder og ikke kronologisk alder (Gullone 1996; Vandenberg, 1993) voksne med utviklingshemming viser oftere frykt for fantasifigurer, spøkelser, dyr mm enn andre voksne Autister frykter og er redd for andre ting enn folk flest 14 barn med/uten autisme; kun 2 av 10 vanlige ting å være redd for høyt representert i begge gruppene Uten autisme: redd for døden, reelle farer, kritikk, mislykkes Med autisme: tordenvær, mørke, trange rom, store menneskemengder, sprøyter, bestemte lyder Matson & Love, 1990 Angst *

11 Kroppslig aktivering, handlinger, opplevelse
* 07/16/96 Kroppslig aktivering, handlinger, opplevelse Œ Kroppslig raskere hjerteslag, blekhet, sjelving, utvidelse av pupillene, tørrhet i munnen, hete- eller kulde tokter. Synlig / skjult.  Handlingsmessig unngår skremmende situasjoner eller flykter fra dem. Ž Angstopplevelsen følelse av overhengende fare eller katastrofe. Angst *

12 Kroppslige reaksjoner
* 07/16/96 Kroppslige reaksjoner Fare registreres è fremstille adrenalin è øke hjerteaktiviteten og pusterytme. Adrenalin vil bli brutt ned og skilt ut i lever og nyrer innen få minutter. Om vi klarer å forholde oss rolige, uten å kjempe imot angsten eller få katastrofetanker, vil aktiviteten i kroppen minske av seg selv. Er kroppen i alarmtilstand, vil kroppsdeler som ikke er så nødvendige i en krisesituasjon, tappes for energi og styrke. Fordøyelsen går langsommere, blodet ledes vekk fra mage og hud og sendes til musklene i armer og bein og til hjernen. På grunn av økte spenninger i kroppen, vil det bli produsert varme. Kroppen kvitter seg med denne overskuddsvarmen ved at vi svetter. Særlig under armene og i håndflatene vil vi legge merke til denne reaksjonen. Angst *

13 Private uttrykk for angst
* 07/16/96 Private uttrykk for angst Ytre kjennetegn ikke tilstrekkelig Bambi. Noen hadde kroppslige reaksjoner, uten at de i nevneverdig grad opplevde å være redd/ha frykt, mens andre var stille og rolige samtidig som de var kjempe redde. Angst *

14 Skremmende og spennende
* 07/16/96 Skremmende og spennende Oppsøker situasjoner for å bli redd. Skremmende oppleves som spennende kontroll,velger det selv, forutse risikoen pirres av usikkerheten. Berg og dalbaner, strikkhopping, skrekkfilmer osv. Kroppslig aktivering omtrent samme som ved «negativ» frykt, men i disse situasjonene kan den oppfattes som positiv Angst *

15 Rasjonell / irrasjonell
* 07/16/96 Rasjonell / irrasjonell Reell fare Noen ganger er angsten rasjonell og åpenbart begrunnet. Andre ganger er angsten mer uforståelig, fordi den oppleves i situasjoner man vanskelig oppfatter som reelt farlig. Maktesløse Særlig når vi ikke skjønner hvorfor vi er redde, føler vi oss maktesløse. Vanskeligere å se hva man skal gjøre for å unngå problemet. Skamfølelse manglende mestring og mening Angst *

16 Angst positivt Ikke et mål å være fri for angst.
* 07/16/96 Angst positivt Ikke et mål å være fri for angst. Angst er også en ressurs. Mild angst è yter noe ekstra Skjerper vår oppmerksomhet og innsats Sterk angst = viktig signal?. Sliter oss ut, ikke tar nok hensyn til egne behov. Våger vi å tenke slik om angsten, kan angsten gi oss mening og føre til en positiv kursendring i livet vårt. Angst *

17 Angstens funksjon i utviklingsperspektiv
* 07/16/96 Angstens funksjon i utviklingsperspektiv Overlevelse dyr som er på vakt / reagerer raskt på mulig fare, mange feilalarmer, men feilbedømmer også sjeldnere situasjoner som ufarlige Frykt for slanger, innsekter, mørke, tordenvær, høyder og vann. Sjelden utgjør reelle trusler Elektriske stikkontakter, økser, sigaretter, alkohol og usunn mat er en langt større risiko for oss, men er sjelden knyttet til fobisk angst. urfedre grunn til frykt, bevart gj. slektsleddene. Angst *

18 Sårbarhet Biologisk sårbarhet Dramatiske opplevelser i oppvekst
* 07/16/96 Sårbarhet Biologisk sårbarhet Noen har biologisk sårbarhet som gjør at de lettere enn andre blir urolige eller får angst. Dramatiske opplevelser i oppvekst utvikles usikkerhet som blir grobunn for angstlidelser senere i livet. Kritikk Personer utsatt for mye kritikk selvkritiske, stoler ikke på egne resurser og vurderinger, kampen mot angstimpulser vanskeligere. Undertrykke følelser over lang tid perioder med mange påkjenninger reagere med panikk. Angst *

19 Angst utløsende hendelser
* 07/16/96 Angst utløsende hendelser Sjelden tilfeldig når angstproblemene dukker opp. Tydelig / utydelig i situasjonen mistet personer vi er glad i, at vi har opplevd vold eller kriser. kan se tilbake på ukene og månedene før angsten som en vanskelig periode Hormonelle forhold Kvinner opplever oftere sterkere angst i dagene før de har menstruasjon. stoffskifte sykdomer kan gi angst symptomer overproduksjon i sjoldbrukskjertelen Kaffe, te, cola Angst *

20 Angst opprettholdende forhold
* 07/16/96 Angst opprettholdende forhold Belastning Dersom vi ikke får gjort noe med belastningene som eventuelt bidro til å utløse angsten, vil angsten sjelden gå over av seg selv, men heller opprettholdes eller forverres. Opprettholdelse Angsten kan fortsette å leve sitt eget liv, opprettholdes ofte av andre faktorer enn dem som utløser angsten. behandlingsstrategiene må innbefatte endring av opprettholdende faktorer og ikke bare fokus på historiske utløsende hendelser / årsaker. Angst *

21 Lært angst Nøytrale /ufarlige ting betinges til angst. Generalisering
* 07/16/96 Lært angst Nøytrale /ufarlige ting betinges til angst. Cellegift kur; ubehaget betinges til nøytrale stimuli som opptrer samtidig; sykepleieren lukten av sykehus, fargen på veggen osv. Plages av angst, får angst på bensinstasjon, à betinge angsten til bensinstasjonen Generalisering Bitt av hund à redd for alle hunder, små og store. Lære å flykte fra angst Godt å flykte, kortsiktig gevinst, problemet opprettholdes eller forverres. Angst *

22 Å møte angsten Vigdis Garbarek
* 07/16/96 Å møte angsten «Vil man forfølge angsten og ikke la den herske, får en gå til de stedene hvor den bor» Aksel Sandemose «En dag oppdaget jeg plutselig at jeg hadde et øyeblikk der jeg ikke kjente angst. Og så tenkte jeg at hvis jeg klarer ett sekund, klarer jeg kanskje to. Så jeg begynte å eie meg selv, sekund for sekund. Alle de kreftene jeg hadde brukt, vendte jeg nå innover i meg selv. Og det er voldsomme krefter. Men jeg klarte å stå i angsten, og stakk ikke av fra den, selv om den er en terrorfølelse det er vanskelig å gripe». Vigdis Garbarek Angst *

23 Behandling Kognitiv atferdsbehandling og eksponeringstrening
* 07/16/96 Behandling Kognitiv atferdsbehandling og eksponeringstrening anbefalt av Statens legemiddelkontroll som første valget i behandling av de fleste angst tilstandene, som i noen tilfeller også kan suppleres med medikamenter (Wærsted og Hannisdal, 1995). Angst *

24 * 07/16/96 Fobi tilstander Fobi Angst som er langt sterkere enn den objektive faren skulle tilsi, og som er forbundet med et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra det en frykter. Enkle fobier, agora fobi og sosial fobi. Statens legemiddelkontroll anbefaler først og fremst eksponeringstrening ved spesifikke fobier, og understreker at ingen legemidler har dokumentert effekt. Angst *

25 Enkle fobier Definisjon Behandling
* 07/16/96 Enkle fobier Definisjon Fobier som er knyttet til spesielle situasjoner, handlinger, ting, dyr i et omfang som invalidiserer dem i en rekke situasjoner. F.eks. tunneler, fly, edderkopper, hunder osv. Behandling Eksponerings behandling 1-3 timer, (signifikant) behandlingseffekt på mer enn 90% av klientene. Behandlingen krever nøye forberedelser av terapeuten, som må administrere gradvis tilnærming til det klienten er redd for. Angst *

26 * 07/16/96 Agorafobi Ikke redsel for åpne plasser, men frykt for å forlate hjemmet / det trygge angst for å bli «fanget» på bestemte steder der det er liten mulighet for flukt. angst for at en på dette stedet vil få et illebefinnende eller stadig voksende angst angst for at dette igjen vil utvikle seg i katastrofal retning, enten ved at en blir alvorlig syk, besvimer eller blir utsatt for ydmykende opplevelser Angst *

27 Unngå det å være alene folkemengder, gater og torg stå i kø
* 07/16/96 Unngå det å være alene folkemengder, gater og torg stå i kø sitte i en stol hos frisør eller tannlege kjøre gjennom tunneler og over broer offentlige transportmidler som buss, trikk, tog eller fly lukkede offentlige møtesteder som kirker, heiser, kinoer, restauranter, butikker og venterom Angst *

28 Eksponeringstrening Gradvis eksponeres eller utsettes for
* 07/16/96 Eksponeringstrening Gradvis eksponeres eller utsettes for mer og mer angstvekkende situasjoner, uten å flykte. lærer at det man frykter skal skje i møte med andre personer og situasjoner, likevel ikke skjer. erfarer at katastrofen man forventet ikke inntreffer. klienten og terapeut / hjelper blir i situasjonen til angsten har blitt redusert eller forsvunnet. mellom terapi timene på egen hånd utsette seg for samme situasjon som ble utprøvd sammen med terapeuten, med person man stoler på, gi støtte og trygghet klare å være i situasjonene helt på egen hånd. Angst *

29 Eksponeringstrening ved agorafobi
* 07/16/96 Eksponeringstrening ved agorafobi Behandlingsperiode på uker rekker man vanligvis å gå igjennom og eksponere personen for de fleste av hans eller hennes individuelle unngåelsessituasjoner. Resultater Forskning viser at ca. 70 % av klientene oppnår så gode resultater med behandlingen at de ikke lenger opplever fobien / angsten som et handikap for dem Angst *

30 Sosial fobi Frykten for å bli negativt vurdert av andre.
* 07/16/96 Sosial fobi Frykten for å bli negativt vurdert av andre. Det å gå inn i situasjoner hvor en kan bli vurdert av andre, oppleves som det gjør for en person med vannskrekk å bli kastet ut på dypt vann. Generelt problemer med selvtilliten, eller kun i bestemte situasjoner få og spesifikke situasjoner, eller alle situasjoner hvor de kan risikere å bli vurdert av andre. øyekontakt noe av det vanskeligste. redsel for granskende blikk i små grupper (i motsetning til store folkemengder Angst *

31 Kognisjoner ved sosial fobi
* 07/16/96 Kognisjoner ved sosial fobi lett for å vurdere andres blikk som negative, selv om de er nøytrale eller sågar positive undervurderer egne ressurser, fremhever antatt svake sider ser på feil som katastrofer. tankene om en fryktet situasjon kan være langt sterkere enn frykten i selve situasjonen. følsomme for kroppslige fornemmelser, tidlige tegn på rødming, skjelving osv. utløser katastrofetanker. Og ofte skamfølelse Angst *

32 Behandling kognitiv terapi i gruppe best dokumentert.
* 07/16/96 Behandling kognitiv terapi i gruppe best dokumentert. kognitiv omstrukturering, første av 12 behandlinger; identifisere og stille spørsmål ved automatiske negative tanker i sosiale situasjoner, og erstatte disse med positive/konstruktive tanker. Resten av behandlingen består av eksponering i form av rollespill; problematiske situasjoner rekonstrueres. fortsette rollespillet der han eller hun avbrøt. oppgave å praktisere i naturlige situasjoner det de har øvd seg på i gruppe. bedring for 81 %, mot 44% i placebogruppen e. 5 år to terapeuter, 4-7 klienter, begge kjønn Angst *

33 Tvangssyndrom Livstidsprevalensen 2%. Tvangstanker og tvangshandlinger
* 07/16/96 Tvangssyndrom Livstidsprevalensen 2%. nordmenn ”vaskerne”«sjekkere» «ordnerne», «samlerne» Tvangstanker og tvangshandlinger Forsøk på å motstå tvangshandlinger medfører svært ubehagelig indre spenning Kronisk perioder av forbedring / forverring, hvor forverringen ofte inntrer ved psykososialt stress. 80% av pasientene kan hjelpes atferdsterapi / eksponeringsbehandling og /eller medikamenter Angst *

34 Behandling Tvangshandlinger Tvangstanker Vurdering av effekt
* 07/16/96 Behandling Tvangshandlinger atferdsterapeutisk behandling / eksponeringstrening førstevalg, legemidler aktuelt supplement. Tvangstanker medikamenter bedre egnet Vurdering av effekt Ved eksponerings terapi etter 20 timer Ved medikamenter aldri mindre enn 10 uker Forbedringen fortsetter ofte flere måneder Klomipramin effekt på nærmere 60 % Angst *

35 Eksponeringstrening Eksponeringstrening + responshindring Tvangstanker
* 07/16/96 Eksponeringstrening Eksponeringstrening + responshindring Først rangeres situasjonene som utløser angst, fra det som er lettest til det som er vanskeligst. Oppsøke ”trøbbel” Avstår fra å utføre det vanlige ritualet til den angst som eksponeringen frembrakte har forsvunnet. Hjemmeoppgaver, Effekt for ca. 75 % Tvangstanker Lese inn tvangstanker på evighetsbånd, separat høyre og venstre kanaler, ikke nøytralisere Angst *

36 Tvangstanker mer plagsomme hvis vi:
* 07/16/96 Tvangstanker mer plagsomme hvis vi: frykter dem bekjemper dem aktivt prøver å unngå situasjoner som minner oss om dem har som mål å «aldri» ha tvangstanker bekymrer oss for neste gang vi kan få slike tanker Angst *

37 Panikkanfall Forekommer i alle former for angst hjertebank
* 07/16/96 Panikkanfall Forekommer i alle former for angst overraskende, intens, stiger raskt, når toppunkt, stabiliseres, synker igjen, ofte minutters anfall overfølsom for kroppslige fornemmelser hjertebank press for brystet eller brystsmerter åndenød eller en følelse av å bli kvalt svimmelhet, uvirkelighetsfølelse eller kvalme hete- og kuldetokter, skjelving eller svetting uklart syn prikking i hender og føtter Angst *

38 Kognitiv behandling Identifisere katastrofetankene
* 07/16/96 Kognitiv behandling Identifisere katastrofetankene Skape alternativ, ikke-katastrofal fortolkning, p. bidrar selv Prøve ut hvilken fortolkning som er riktig 80% kvitt plagene gjennom kognitiv terapi Normal reaksjon, men i feil situasjon Anfallet er ikke farlig: blir hverken gal eller syk. Tenke på hva som skjer ikke hva vi frykter skal skje. Vi skal la redselen gli over uten å kjempe i mot. Vi skal puste jevnt og rolig med magen. Fortsette der vi slapp når anfallet har avtatt. Angst *

39 Generalisert angstlidelse
* 07/16/96 Generalisert angstlidelse Bekymringer og angst nesten hele tiden Engstelig legning, pessimist, bagateller, svartmaler Forventninger (engstelse over kommende ulykker, spent til bristepunktet, vansker med å konsentrere seg) Motorisk spenning (rastløs, spenningshodepine, vanskeligheter med å slappe av) Autonom overaktivitet (svetting, hjerteklapp, munntørrhet osv.) 50% profitterer på avspenning og kognitiv. Behandling Angst *

40 Depresjon og angst Vanlig å ha depresjoner knyttet til angsten.
* 07/16/96 Depresjon og angst Vanlig å ha depresjoner knyttet til angsten. opplever nederlag, fordi vi ikke mestrer angsten. Angsten bidra til issolasjon hindre oss i deltagelse i aktiviteter og samfunnsliv vi betrakter som positivt. Rekkefølge Varierende om depresjonen eller angsten kommer først Vonde sirkler; jo mindre vi gjør, jo mer deprimert blir vi, og jo mer deprimert vi blir, jo mindre gjør vi osv Angst *

41 * 07/16/96 Depresjon Person med depresjon vil oftest ha flere av følgende symptomer: søvnvansker konsentrasjons- og hukommelsesvansker endret spisemønster (nedsatt appetitt eller trøstespising) selvbebreidelser energiløshet og manglende initiativ manglende interesse for sine omgivelser følelse av tristhet, mangel på mening, verdi eller håp smerter i kroppen tanker om å ta sitt liv Angst *

42 Tiltak Prate Døgnrytme Mosjon Mål / mening
* 07/16/96 Tiltak Prate Snakk om vanskene som ligger bak depresjonen. Døgnrytme Holde fast døgnrytme, ikke sov midt på dagen. Mosjon Aktivitet er positivt for angst og depresjon. Mål / mening Passiv à øke følelsen av å ikke strekke til. Små, enkle oppgaver bryte den onde sirkelen.. Delta i aktiviteter sammen med andre Angst *

43 Kognitiv terapi Hendelse (à ?) følelse æ tolkning ä
* 07/16/96 Kognitiv terapi Hendelse (à ?) følelse æ tolkning ä Vi blir ikke fortvilet eller urolige bare på grunn av hendelser i seg selv, men også ut fra tankene vi gjør oss om hendelsene. Følelser er ofte et resultat av tankene våre Endringer i tankene kan føre til endringer i følelsene. Lære å bli oppmerksom på når vi tenker unøyaktig, ukorrekt eller irrasjonelt, komme frem til mer hensiktsmessige, realistiske tanker. Angst *

44 Kognitiv terapi Hva er beviset for at denne tanken er riktig?
* 07/16/96 Kognitiv terapi Hva er beviset for at denne tanken er riktig? Er det en alternativ måte å forstå denne situasjonen på? Hvordan ville en annen tenke om det som skjer nå? Er tankene mine basert på følelser eller fakta? Glemmer jeg viktige opplysninger? Hva er det verste som kan skje? Tror jeg at noe vil skje, bare fordi det kan skje? Hvor stor er egentlig sannsynligheten for dette? Bruker jeg overdrevne ord som må, skal, aldri eller alltid? Har jeg urimelige forventninger til meg selv? Bebreider jeg meg selv for noe som ikke er min skyld? Er det også noe positivt ved hendelsen eller situasjonen? Angst *

45 Positive selvinstrukser
* 07/16/96 Positive selvinstrukser Ikke det samme som å ”tenke positivt” Gode selvinstruksjoner er realistiske de forutsetter at det vil bli ubehagelig konkrete de er knyttet til situasjonen du faktisk er i praktiske de inneholder råd om hva du kan gjøre Angst *

46 Gode selvinstruksjoner
* 07/16/96 Gode selvinstruksjoner Jeg føler meg elendig i øyeblikket. Jeg tror at jeg aldri vil komme over det, men det vil bli bedre. Jeg vil puste sakte og rolig, og gradvis lære meg til å greie denne situasjonen. Jeg vil tillate meg selv å ha angst, men jeg vil ikke la meg overvelde. Jeg kommer til å få tanker om forferdelige ting som kan skje, men dette skyldes følelser og ikke realiteter. Jeg ønsker å flykte, men jeg vet at jeg kommer til å bli. Jeg snakker med angsten min: OK. Kom igjen. Jeg skal ta opp kampen med deg. Du gjør meg sint! Angst *

47 Eksponeringstrening Møte angst på planlagt og systematisk måte
* 07/16/96 Eksponeringstrening Møte angst på planlagt og systematisk måte Hierarki, positive mål, nok ressurser og trygghet Gradvis opptrapping; litt men ikke mye angst Bli i angsten til den reduseres (ikke flykt før!) Trene f.eks. en time hver dag, 3-5 dager i uken Tjenesteytere eller andre hjelpere ikke overtar kontroll, men støtter og oppmuntrer Angst *

48 Vår innsats for andre Fagpersoner som veiledere når komplisert
* 07/16/96 Vår innsats for andre Fagpersoner som veiledere når komplisert Miljøarbeidere, miljøterapeuter, venner, familie som aktive medhjelpere for klienten Tren i aktuelle situasjoner -ikke bare på ekspertens kontor! Alle: Være med på å utforme konkrete mål og planer Følg klientens tempo Angst *

49 * 07/16/96 Fobi tilstander Fobi Angst som er langt sterkere enn den objektive faren skulle tilsi, og som er forbundet med et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra det en frykter. Enkle fobier, agora fobi og sosial fobi. Statens legemiddelkontroll anbefaler først og fremst eksponeringstrening ved spesifikke fobier, og understreker at ingen legemidler har dokumentert effekt. Angst *

50 Enkle fobier Definisjon Behandling
* 07/16/96 Enkle fobier Definisjon Fobier som er knyttet til spesielle situasjoner, handlinger, ting, dyr i et omfang som invalidiserer dem i en rekke situasjoner. F.eks. tunneler, fly, edderkopper, hunder osv. Behandling Eksponerings behandling 1-3 timer, (signifikant) behandlingseffekt på mer enn 90% av klientene. Behandlingen krever nøye forberedelser av terapeuten, som må administrere gradvis tilnærming til det klienten er redd for. Angst *

51 * 07/16/96 Agorafobi Ikke redsel for åpne plasser, men frykt for å forlate hjemmet / det trygge angst for å bli «fanget» på bestemte steder der det er liten mulighet for flukt. angst for at en på dette stedet vil få et illebefinnende eller stadig voksende angst angst for at dette igjen vil utvikle seg i katastrofal retning, enten ved at en blir alvorlig syk, besvimer eller blir utsatt for ydmykende opplevelser Angst *

52 Kognitiv behandling Identifisere katastrofetankene
* 07/16/96 Kognitiv behandling Identifisere katastrofetankene Skape alternativ, ikke-katastrofal fortolkning, p. bidrar selv Prøve ut hvilken fortolkning som er riktig 80% kvitt plagene gjennom kognitiv terapi Normal reaksjon, men i feil situasjon Anfallet er ikke farlig: blir hverken gal eller syk. Tenke på hva som skjer ikke hva vi frykter skal skje. Vi skal la redselen gli over uten å kjempe i mot. Vi skal puste jevnt og rolig med magen. Fortsette der vi slapp når anfallet har avtatt. Angst *

53 Generalisert angstlidelse
* 07/16/96 Generalisert angstlidelse Bekymringer og angst nesten hele tiden Engstelig legning, pessimist, bagateller, svartmaler Forventninger (engstelse over kommende ulykker, spent til bristepunktet, vansker med å konsentrere seg) Motorisk spenning (rastløs, spenningshodepine, vanskeligheter med å slappe av) Autonom overaktivitet (svetting, hjerteklapp, munntørrhet osv.) 50% profitterer på avspenning og kognitiv. Behandling Angst *

54 Depresjon og angst Vanlig å ha depresjoner knyttet til angsten.
* 07/16/96 Depresjon og angst Vanlig å ha depresjoner knyttet til angsten. opplever nederlag, fordi vi ikke mestrer angsten. Angsten bidra til issolasjon hindre oss i deltagelse i aktiviteter og samfunnsliv vi betrakter som positivt. Rekkefølge Varierende om depresjonen eller angsten kommer først Vonde sirkler; jo mindre vi gjør, jo mer deprimert blir vi, og jo mer deprimert vi blir, jo mindre gjør vi osv Angst *

55 * 07/16/96 Depresjon Person med depresjon vil oftest ha flere av følgende symptomer: søvnvansker konsentrasjons- og hukommelsesvansker endret spisemønster (nedsatt appetitt eller trøstespising) selvbebreidelser energiløshet og manglende initiativ manglende interesse for sine omgivelser følelse av tristhet, mangel på mening, verdi eller håp smerter i kroppen tanker om å ta sitt liv Angst *

56 Kognitiv terapi Hendelse (à ?) følelse æ tolkning ä
* 07/16/96 Kognitiv terapi Hendelse (à ?) følelse æ tolkning ä Vi blir ikke fortvilet eller urolige bare på grunn av hendelser i seg selv, men også ut fra tankene vi gjør oss om hendelsene. Følelser er ofte et resultat av tankene våre Endringer i tankene kan føre til endringer i følelsene. Lære å bli oppmerksom på når vi tenker unøyaktig, ukorrekt eller irrasjonelt, komme frem til mer hensiktsmessige, realistiske tanker. Angst *

57 Kognitiv terapi Hva er beviset for at denne tanken er riktig?
* 07/16/96 Kognitiv terapi Hva er beviset for at denne tanken er riktig? Er det en alternativ måte å forstå denne situasjonen på? Hvordan ville en annen tenke om det som skjer nå? Er tankene mine basert på følelser eller fakta? Glemmer jeg viktige opplysninger? Hva er det verste som kan skje? Tror jeg at noe vil skje, bare fordi det kan skje? Hvor stor er egentlig sannsynligheten for dette? Bruker jeg overdrevne ord som må, skal, aldri eller alltid? Har jeg urimelige forventninger til meg selv? Bebreider jeg meg selv for noe som ikke er min skyld? Er det også noe positivt ved hendelsen eller situasjonen? Angst *

58 Positive selvinstrukser
* 07/16/96 Positive selvinstrukser Ikke det samme som å ”tenke positivt” Gode selvinstruksjoner er realistiske de forutsetter at det vil bli ubehagelig konkrete de er knyttet til situasjonen du faktisk er i praktiske de inneholder råd om hva du kan gjøre Angst *

59 Gode selvinstruksjoner
* 07/16/96 Gode selvinstruksjoner Jeg føler meg elendig i øyeblikket. Jeg tror at jeg aldri vil komme over det, men det vil bli bedre. Jeg vil puste sakte og rolig, og gradvis lære meg til å greie denne situasjonen. Jeg vil tillate meg selv å ha angst, men jeg vil ikke la meg overvelde. Jeg kommer til å få tanker om forferdelige ting som kan skje, men dette skyldes følelser og ikke realiteter. Jeg ønsker å flykte, men jeg vet at jeg kommer til å bli. Jeg snakker med angsten min: OK. Kom igjen. Jeg skal ta opp kampen med deg. Du gjør meg sint! Angst *

60 Vår innsats for andre Fagpersoner som veiledere når komplisert
* 07/16/96 Vår innsats for andre Fagpersoner som veiledere når komplisert Miljøarbeidere, miljøterapeuter, venner, familie som aktive medhjelpere for klienten Tren i aktuelle situasjoner -ikke bare på ekspertens kontor! Alle: Være med på å utforme konkrete mål og planer Følg klientens tempo Angst *

61 * 07/16/96 Vår innsats for andre Unngå lange forklaringer i situasjonen, ikke argumenter under treningen, lag fornuftige avtaler som forhindrer konflikter Vær nøye med forberedelsene, Gi anerkjennelse for fremskritt, vis forståelse for pauser (2 skritt frem, 1 tilbake) Ha blikk for små fremskritt Motivere, ikke presse mer enn han/hun ønsker Anerkjenn din egen rolle og betydning Angst *

62 * 07/16/96 Vår innsats for andre Unngå lange forklaringer i situasjonen, ikke argumenter under treningen, lag fornuftige avtaler som forhindrer konflikter Vær nøye med forberedelsene, Gi anerkjennelse for fremskritt, vis forståelse for pauser (2 skritt frem, 1 tilbake) Ha blikk for små fremskritt Motivere, ikke presse mer enn han/hun ønsker Anerkjenn din egen rolle og betydning Angst *


Laste ned ppt "Psykologspesialist Jarle Eknes"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google