Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Universell utforming En ny utfordring for kommunal planlegging Litt om begrepet universell utforming uu i ny plan- og bygningslov miljøer som kan gi råd.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Universell utforming En ny utfordring for kommunal planlegging Litt om begrepet universell utforming uu i ny plan- og bygningslov miljøer som kan gi råd."— Utskrift av presentasjonen:

1 Universell utforming En ny utfordring for kommunal planlegging Litt om begrepet universell utforming uu i ny plan- og bygningslov miljøer som kan gi råd og veiledning om uu

2 2 Miljøverndepartementet 2009 Universell utforming angår både mennesker og det menneskeskapte miljøet Uu handler om •menneskers møte med de omgivelser som er resultat av planlegging og utbygging •de fysiske rammene rundt menneskers liv – i arbeid og i fritid Uu angår alle – ikke bare noen få med spesielle behov

3 3 Miljøverndepartementet 2009 Det normale er forskjellene Vi må planlegge for mangfoldet av mennesker

4 4 Miljøverndepartementet 2009 Begrepet universell utforming – To måter å forstå og bruke dette på •Normativt (formålsparagrafen i ny PBL) –noe å strebe mot, stadig mer inkludering –stimulere innovasjon •Rettslig norm (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) –en standard å prøve en rettighet mot •Mer om begrepet i T-1468 B/E. utforming.miljo.no/file_upload/uniutf%20a4%20no rsk-eng.pdf utforming.miljo.no/file_upload/uniutf%20a4%20no rsk-eng.pdf

5 5 Miljøverndepartementet 2009 Universell utforming nedfelt i Norges strategi for bærekraftig utvikling •Regjeringen vil –at alle produkter og omgivelser skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning om mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming •Strategi – publisert som del av Nasjonalbudsjettet 2008, side 70 Bærekraftig og sosial utvikling (FIN) /stmeld/ /Stmeld-nr /7.html?id= /stmeld/ /Stmeld-nr /7.html?id=483026

6 6 Miljøverndepartementet 2009 Universell utforming som strategi nedfelt i formålsparagrafen i ny PBL •I § 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. •Dette betyr bl.a. at like muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser. Se planlegging.no gging_plan-_og_bygningsloven.html?id=1317 gging_plan-_og_bygningsloven.html?id=1317

7 7 Miljøverndepartementet 2009 Universell utforming i ny PBL •Gir muligheter for regionale og lokale myndigheter til å omsette overordnede visjoner for samfunnsutvikling og demokrati i håndgripelige mål for utforming av rammer rundt menneskers liv. •Universell utforming angår: –bolig, –oppvekstmiljø, –utdanning, –arbeid, –fritid, –mobilitet, kommunikasjon m.v.

8 8 Miljøverndepartementet 2009 Universell utforming gir merverdi og er et godt salgsargument •Universell utforming gir økt kvalitet til –gater, parker, friluftsområder –bygninger for offentlig og privat service –transport •Universell utforming er en framtidsrettet strategi for kommunene når det gjelder –stedsutvikling –næringsutvikling

9 9 Miljøverndepartementet 2009 Hele plansystemet kan tas i bruk •Kommunene kan formulere politikk for universell utforming og sette seg mål gjennom –planstrategi –kommuneplanens samfunnsdel •Kommunene kan gi begrepet universell utforming konkret planinnhold gjennom bestemmelser i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplan •Se temaveileder Universell utforming og planlegging etter Plan- og bygningsloven (Plandelen) 2009/temaveileder-universell-utforming-og- pla.html?id= /temaveileder-universell-utforming-og- pla.html?id=557913

10 10 Miljøverndepartementet 2009 Byggesaksdelen av PBL er gjennomføringsredskapet •Ny teknisk forskrift setter en minstestandard som samtidig gir grunnlaget for vurdering av diskriminering i forhold til pålegg om universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. •NB kommunen kan både som planmyndighet og som eier av bygg og uteområder sette seg høyere mål enn minstekravene – jfr. §

11 11 Miljøverndepartementet 2009 Mange kommuner har erfaringer som de gjerne deler med andre •17 kommuner med ulike forutsetninger har –forankret universell utforming som strategi i overordnede planer –gjennomført tiltak som angår sentrumsutvikling, transport, tilgjengelighet til og i offentlige bygninger, friluftsområder og kulturminner. –gjort erfaringer med mange typer opplegg for kompetanseoppbygging internt i kommunen og utvikling av verktøy for kommunens arbeid •Mer om dette i rapporten T

12 12 Miljøverndepartementet 2009 Noen felles erfaringer og råd til andre kommuner •Se mulighetene og de spennende utfordringene •Støtt opp under ”ildsjelene” •Organisering på tvers er nøkkel til suksess •Bruk pågående prosesser og prosjekter •PBL den beste arena for politisk forankring •Politisk forankring nødvendig men ikke nok – finn et konkret demonstrasjonsprosjekt •Kompetansebygging – en kontinuerlig og langsiktig prosess •Gode råd er ikke dyre! – erfaringskompetansen hos råd og brukerorganisasjoner øker kvaliteten •Lær av andre og del egne erfaringer

13 13 Miljøverndepartementet 2009 Delprosjekter – pilotkommuner sammen med nasjonalt kompetansemiljø •Gode råd er ikke dyre – samarbeid mellom råd for funksjonshemmede og kommunen (H-dir/Deltasenteret) •Universell utforming og reguleringsbestemmelser (Norsk kommunalteknisk forening) •Universell utforming – Kommunalt samarbeid med eksterne aktører (Statens bygningstekniske etat) •Universell utforming – Drift og vedlikehold av veger og uteområder (Norsk kommunalteknisk forening) •Universell utforming i kulturminner og kulturmiljøer (under arbeid med Trondheim kommune som motor)

14 14 Miljøverndepartementet 2009 Nasjonale kompetansemiljøer – med nettsteder om universell utforming •Helsedirektoratet/Deltasenteret, •Husbanken, •Statens bygningstekniske etat, •Statsbygg, •Statens kartverk, •Direktoratet for naturforvaltning, •Riksantikvaren, •Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) •Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), •Statens råd for likestilling av funksjonshemmede,

15 15 Miljøverndepartementet 2009 Kommunene i ny handlingsplan for universell utforming (2009 – 2013) •Fylkene utfordres og minnes om sitt veiledningsansvar overfor kommunene (fm og fk) •Noen pilotfylker vil jobbe ekstra med uu (14 har søkt, 4 – 6 blir valgt ut i 2009) •Ressurskommuner vil bistå andre kommuner (14 kommuner av de 17 pilotene vil påta seg en slik rolle) •Disse er: Nettverk Nord (Tromsø og Sortland), Verdal, Trondheim, Stord, Time/Klepp, Kristiansand, Risør, Porsgrunn, Gjøvik/Vestre Toten, Eidskog, Ullensaker.

16 16 Miljøverndepartementet 2009 Ressurskommunenes rolle •Forbilde Kristiansand og erfaringene som ressurskommune i perioden •Ta i mot, legge til rette møter/befaringer for interesserte kommuner. •Samarbeide med/stå til disposisjonen for pilotfylkene. Bidra til innhold i og gjennomføring av fylkenes prosjektplaner.

17 17 Miljøverndepartementet 2009 Ressurskommunene og pilotfylkene i forhold til ”Livskraftige kommuner” •Pilotfylkene –Pilotfylkenes aktiviteter skal i utgangspunktet omfatte alle fylkets kommuner – fylkene bør oppmuntres til å finne ut om det er LK-nettverk i fylket som ønsker uu-oppfølging •Ressurskommunene –Står til disposisjon for/delta på nettverkssamlinger i LK der uu tas opp som tema –Tar i mot besøk fra enkeltkommuner eller nettverk i LK –Mentor-rolle for spesielt interesserte kommuner kan være en mulighet, men dette må drøftes nærmere/avtales spesielt

18 18 Miljøverndepartementet 2009 Ressurskommunene – Kontaktinformasjon (1) •Nettverk Nord: Raina Kristensen, tlf •Verdal: Brit Alvhild Haugan, tlf •Trondheim: Solveig Dale, tlf •Stord: Astrid Larsen, tlf •Time/Klepp: Anne Reidun Garpestad, tlf •Kristiansand: Elin Buli Aabel, tlf Fra : Jorann Tørnkvist,

19 19 Miljøverndepartementet 2009 Ressurskommunene – Kontaktinformasjon (2) •Risør:Johnny Hommefoss, tlf •Porsgrunn: Kjersti Berg, tlf •Gjøvik/Vestre Toten: Hans Petter Olsen, •Eidskog: Wenche Lindberg, tlf •Ullensaker: Ingrid Øvsteng Rindal, tlf

20 20 Miljøverndepartementet 2009 Nasjonalt nettsted for universell utforming •Bruk •Her finner du –Lenker til nyttige publikasjoner som T-1468 og T-1472 –Lenker til myndigheter og nasjonale kompetansemiljøer –Nyheter om det som skjer på feltet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. •Du kan abonnere på nyhetsbrev

21 21 Miljøverndepartementet 2009 Noen ekstra foiler –

22 22 Miljøverndepartementet 2009 Deltakelse - Være sammen med andre der det skjer noe

23 23 Miljøverndepartementet 2009 Friluftsliv – livskvalitet og helse

24 24 Miljøverndepartementet 2009 Universell utforming - en kvalitet ved stedsforming

25 25 Miljøverndepartementet 2009 Universell utforming – en god forretningside

26 26 Miljøverndepartementet 2009 Strategier for universell utforming i eksisterende områder Områdemodell •Definerte områder etter demografiske kriterier •Kommunal planlegging. Knutepunktmodell •Reiseknutepunkter obg sentrale områder med et tyngdepunkt av offentlig og privat sørvis. •Kommunal planlegging. Reisekjedemodell •Infrastrukturbasert. Transportmidler, reiseveg og tilknytninger. •Nasjonale og regionale virkemidler. (NTP) Kategorimodellen •Bygningskategoriutvalg. •Forskrifter til PBL. •Kommunal planlegging

27 27 Miljøverndepartementet 2009 UU-soner i byer – område/knutepunkt

28 28 Miljøverndepartementet 2009 Universell utforming og bærekraftig utvikling •Idebanken har drøftet denne sammenhengen i rapporten ”Universell utforming og bærekraftig utvikling – to tanker tar tak” (januar 2006) Den finnes på nettet, utforming.miljo.no/artikkel.shtml?id=374http://www.universell- utforming.miljo.no/artikkel.shtml?id=374


Laste ned ppt "Universell utforming En ny utfordring for kommunal planlegging Litt om begrepet universell utforming uu i ny plan- og bygningslov miljøer som kan gi råd."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google