Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan må kommunene tilpasse seg klimaendringene? Innlegg på parallellseminaret ”Kommunene og klimautfordringen” under Kommunedagene og Landstinget i.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan må kommunene tilpasse seg klimaendringene? Innlegg på parallellseminaret ”Kommunene og klimautfordringen” under Kommunedagene og Landstinget i."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan må kommunene tilpasse seg klimaendringene? Innlegg på parallellseminaret ”Kommunene og klimautfordringen” under Kommunedagene og Landstinget i KS Rica Seilet Hotel, Molde 3-6. februar 2008 Carlo Aall Vestlandsforsking

2 Disposisjon  Introduksjon  Formål med og bakgrunn for min presentasjon  Budskapet  2 x 2 former for kommunal klimapolitikk  Noen perspektiver på lokale tiltak for å redusere klimagassutslipp  Noen perspektiver på lokal klimatilpassing  Avslutning  Noen tanker om forutsetninger for en kommunal klimapolitikk

3 Introduksjon  Formål med min presentasjon  Generelt: Gi en oversikt over feltet kommunal klimapolitikk  Spesielt: Gi en innføring i og motivasjon for også å arbeide med klimatilpassing som en del av den kommunale klimapolitikken  Tre prosjekter som bakgrunn for min presentasjon  : Utredning for Miljøverndepartementet om valg av virkemidler for å stimulere kommunenes miljøvernarbeid.  : Prosjektet ” Storm, skred, flom og oljeutslipp - ansvar, myndighet, roller og finansiering av sikringstiltak og skadeforebyggende arbeid” finansiert av KS FoU. Samarbeid mellom Vestlandsforsking, Østlandsforsking, NGI og Univ. i Stavanger.  : Følgeevaluering av programmene Livskraftige kommuner og Grønne Energikommuner. Samarbeid mellom Vestlandsforsking, Møreforsking, Høyskolen i Oslo og Stiftelsen Idébanken.

4 Utslippsreduksjon og klimatilpassing: to sider av samme sak? Kilde: DSB Reduksjon av klimagassutslipp Tilpassing til klimaendringer ?

5 Veien til et lavutslipps- og klimarobust samfunn høy lav Klimautslipp Klimasårbarhet Mindre utslip men større klimasårbar Mindre klimasårbar men større utslipp idealet Norge i dag

6 Hvordan tilpasse seg til lokale ”dramatiske” klimaendringer? Hvordan tilpasse seg til lokale ”gradvise” klimaendringer? Den oppdelte klimapolitikken ”Beredskaps-Norge” Statlig klimapolitikk Barne- og Likestillingsdep., FIVH, noen foregangskommuner Miljøbevegelsen Ingen? Spredt på en rekke departementer

7 Utslippsdelen av klimapolitikken

8 Hvor stort er ”det norske utslippet”? To poeng:  10% reduksjon i oljeproduksjonen motsvarer 100% reduksjon i de samlede norske utslippene  Utslipp fra norsk produksjon er om lag like stor som utslipp fra norsk forbruk  MEN

9 Viktige forskjeller forbruk-/produksjonsutslipp Utslippene fra forbruk øker mer Utslippsregnskapet er svært forskjellig Eks Lærdal kommune

10 …og forbruket har liten plass i klimapolitikken  Bush Senior til UNCED konferansen i Rio i 1992:  ”The American Way of Life is Not Up for Discussion!”  Lavutslippsutvalget i 2006  Valgte å se bort fra det å lansere virkemidler for å endre nordmenns forbruksvaner fordi det har vist seg å være vanskelig å få oppslutning om slike tiltak  Stoltenberg og Bjørnøy om endring av forbruk og livsstil i starten på den ”nye” klimadebatten:  ”Klimaet kan reddes uten at vi må leve asketisk”  Regjeringens klimamelding i 2007  Ordet ”forbruk” bare nevnt én gang i sammendraget i regjeringens klimamelding (vår understrekning): ”Særskilte tiltak kan også bli vurdert for å mobilisere befolkningen til tidligere omstilling til forbruksmønstre som gir lave utslipp, enn det som en forventet stigende karbonpris vil utløse alene”.  Er derfor heller ikke ”The Norwegian Way of Life” oppe til diskusjon?

11 Skisse til en kombinert forbruks- og produksjonsinnrettet kommunal klimapolitikk

12 Tilpassingsdelen av klimapolitikken

13 To tilnærminger til å forstå klimasårbarhet Naturhendelse (ras osv) Sårbarhet i samfunnet Skade på samfunnet Klimaendring Samfunns- endring Samfunns- endring ”Klimadebatten””Beredskapsdebatten”

14 Klima- prosesser nå framtiden Klima- prosesser Samfunn I) naturfagscenario Samfunn Klima- sårbarhet Klima- tilpassing To scenarietilnærminger Samfunns- prosesser II) samfunnsscenario Klima- sårbarhet Klima- tilpassing

15 Er klimatilpassing på den politiske dagsorden?  Miljøbevegelsen lite opptatt av klimatilpassing  Fremdeles fokus på utsleppsreduksjoner.  Søk på Naturvernforbundets hjemmeside ga 646 treff på ”klima” og 1 på ”klimatilpasning”  Stortinget og departementene litt opptatt av klimatilpassing  Siste klimamelding om behovet for klimatilpassing: ”En grense på 2 °C er således et svært ambisiøst mål. En temperaturstigning på 2 °C er likevel så høy at vi vil oppleve konsekvenser av klimaendringer som vil medføre betydelige utfordringer i form av tilpasning”  Men både meldingen og klimaforliket avgrenser innsatsen i Norge når det gjelder klimatilpassing til spørsmålet om økt forskning  I høst startet departementene likevel opp arbeidet med å lage en nasjonal strategi for klimatilpassing med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som sekretariat, men med utgangspunkt ”Nye utfordringer – ingen behov for endra ansvarsfordeling” (leder for DSB på nasjonal beredskapskonferanse januar 2008)  Kommunesektoren med gryende interesse for klimatilpassing  Utredningsprosjekt om konsekvenser av klimaendringer ifht kommunenes ansvar for å forebygge naturskade  ca 20 kommuner har startet forsøk med å lage lokale klimasårbarhetsanalyser og lage lokale klimatilpassingsstrategier

16 Bør kommunene arbeide med klimatilpassing? Kilde: DSBs ”befolkningsundersøkelse om klimaendring” %

17 FNs klimapanel om tilpassingsutfordringen: ”the uncertainty explosion” Range of possible adaptation measures

18 Og enda større usikkerhet ved LOKAL klimatilpassing? Dataoppløsning i de globale klimamodellene!

19 Likevel finner man denne typen informasjon Skitrekket i min hjemkommune! UTFORDRING Å KOMMUNISERE USIKKERHETEN!

20 Det ”lokale” som inngang til å håndtere usikkerhet  Tolke nasjonale/globale data i forhold til en lokal kontekst  Supplere nasjonale/globale data med lokale data  Bringe fram nye problemstillinger som innspill til nye kjøringer av nasjonale/globale modeller  Samspill mellom ovenfra-og-ned og nedanfra-og-opp kunnskaps- utvikling gjør det enklere å håndtere usikkerheten (?)

21 Forslag til modell: tre kategorier av lokal klimasårbarhet Samla lokal klimasårbarhet Endringer i institusjoner Naturlig sårbarhet Samfunnsøk. sårbarhet Institusjonell sårbarhet Endringer i samfunnet Endringer i naturen Endringer i klimaet

22 Eksempel på vurdering av samla klimasårbarhet Naturlig sårbarhet Mer slagregn med økt risiko for råte Høyere stormflo med påfølgende vannskader Institusjonell sårbarhet Svakere bygningskontroll Svakere oppfølging av arealplaner Redusert vedlikehold av byggesaksarkiv Dårligere kunnskap om lokale klimaforhold i byggesektoren Samfunnsøkonomisk sårbarhet Endret sammensetting av bygningsmassen Endret lokalisering av boliger De største problemene?

23 Hva må man tilpasse seg til?  Endring av det kjente / ukjente?  Eks ”kjent”: hyppigere flommer i ”kjente” flomvassdrag  Eks ”ukjent”: ”minivassdrag” som plutselig flommer opp pga ekstrem nedbør  Gradvis / plutselige endringer  Eks ”gradvis”: havnivåøkning  Eks ”plutselig”: ras  Endring i samfunn / klima  Eks ”samfunn”: ”dårligere” hus  Eks ”klima”: ”tøffere” klima  Sikre / usikre konsekvenser  Eks ”sikre”: havnivåstigning  Eks ”usikre”: nedbørsfordeling øst/vest  Endringer i klimaet lokalt / globalt  Eks ”globalt”: styrking av jordvern lokalt pga svikt i global matvareproduksjon  Problemer / muligheter  Eks ”mulighet”: høyere temperatur kan gi bedre dyrkingsvilkår i landbruket  MEN: Iflg FNs klimapanel vil alle i det lange løp bli tapere gitt store nok utslipp!

24 Hva kan kommunene gjøre?  Begynn med analysen  Lokal klimasårbarhet  Mulige tilpasningsstrategier  Lokal dialog med interessegrupper kan bringe fram ny kunnskap!  Grip fatt i det ”enkle”  Den historiske klimasårbarheten  De samfunnsmessige endringene som kan føre til større klimasårbarhet  De minst usikre klimaendringene  Alle de tre tradisjonelle rollene er relevante for klimatilpassing  Drift  Tjenesteproduksjon  Samfunnsutvikling og arealplanlegging

25 Eks på historisk klimasårbarhet  Hva kan vi lære av historien?  Nyttårsorkanen i 1992?  Stormflommen på Østlandet 1995 (”Vesleofsen”)?  Mange nye og relativt store naturskader de siste årene Foto: DSB Vikingskipet i Hamar Vikingskipet Vannstand

26 Eks på samfunnsmessige endringer som kan føre til større klimasårbarhet Kilde: SSB Kilde: NIJOS

27 Eks på de ”minst usikre” klimaendringene: havnivåstigning Kilde: Bjerknessenteret for klimaforskning Kilde: Bjerknessenteret i Bergen

28 Eks på de ”ukjente” klimaproblemene Foto: NVE

29 Avslutning Noen tanker om forutsetninger for en kommunal klimapolitikk

30 Har kommunene tilstrekkelig kompetanse? MIK: miljøvernlederstilling LA21: LA21 prosess 100% Andel kommuner 2007 Nettverksatsing: Livskraftige/ Grønne kommuner Årlige bevilgninger 100 mill kr 100 mill kr/år til MIK reformen ,5 mill kr/år til stimulerings- programmet mill kr/år til Livskraftige kommuner Har kommunene tilstrekkelig kompetanse? Og setter staten av tilstrekkelige ressurser til å styrke denne?

31 Kilde: Norsk Monitor Andel av befolkningen som oppgir at de er meget bekymret for klimaendringer (andre svaralternativ: ganske, lite og ikke bekymret) Er den politiske kompetansen tilstrekkelig? Periode der hovedparten (?) av dagens listekandidater er rekruttert

32 Gir den nasjonale klimapolitikken plass for den kommunale klimapolitikken?  Hovedfokus i den nasjonale klimapolitikken  Karbonbinding og karbonlagring  ”Klimanøytralitet”  Liten fokus på forbruksendring  Liten vekt på klimatilpassing  Hvor hører kommunene inn i dette bildet?

33 Fire nøkkelverktøy for lokal klimapolitikk (1)  SFTs kalkulator over lokale klimagassutslipp   veileder til kommunale klimaplaner

34 Fire nøkkelverktøy for lokal klimapolitikk (2)  Vestlandsforskings kalkulator over ditt personlige klimagassutslipp   klimakalkulator  Meteorologisk institutt (mfl) sitt nettsted over forventede klimaendringer fordelt ned på kommunenivå   KS sitt system for kommunale bærekraftindikatorer   rammebetingelser  samfunnsutvikling  bærekraftig utvikling  Verktøy Bærekraftige kommuner i praksis

35 Fire nøkkelverktøy for lokal klimapolitikk (3)  Meteorologisk institutt (mfl) sitt nettsted over forventede klimaendringer fordelt ned på kommunenivå 

36 Fire nøkkelverktøy for lokal klimapolitikk  KS sitt system for kommunale bærekraftindikatorer   rammebetingelser  samfunnsutvikling  bærekraftig utvikling  Verktøy Bærekraftige kommuner i praksis

37 Takk for oppmerksomheten! Carlo Aall


Laste ned ppt "Hvordan må kommunene tilpasse seg klimaendringene? Innlegg på parallellseminaret ”Kommunene og klimautfordringen” under Kommunedagene og Landstinget i."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google