Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kommunenes innsats – en joker for redusert energibruk? Presentasjon under Norges Energidager 2007 – ”Fremtidens energibruk – klimadrevet trendskifte?”

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kommunenes innsats – en joker for redusert energibruk? Presentasjon under Norges Energidager 2007 – ”Fremtidens energibruk – klimadrevet trendskifte?”"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunenes innsats – en joker for redusert energibruk? Presentasjon under Norges Energidager 2007 – ”Fremtidens energibruk – klimadrevet trendskifte?” Arrangert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Oslo 17. oktober 2007 Carlo Aall Vestlandsforsking

2 Disposisjon I.Hva er lokal energipolitikk? II.Status i den lokale energipolitikken – resultater fra evaluering av ordningen med Lokale energiutredninger (LEU) III.Veien videre – tre forslag til strakstiltak

3 (I) Hva er lokal energipolitikk?

4 Den lokal energipolitikkens historie •1960 tallet: –Lokal forsyningsplanlegging (nå videreført regionalt og nasjonalt) –Debatt: ”bygg landet” –Fokus: Sikre elframføring og lokal (vann)kraftforsyning • tallet: –Lokal energiplanlegging –Debatt: energikrisen , atomkraft, vannkraft –Fokus: ikke bare produksjon - også forbruk (og da særlig i kommunale bygg), også andre energikilder enn vannkraft

5 (forts.) • tallet: –MIK reformen, RPR samordnet transport- og arealplanlegging –Debatt: bærekraftig utvikling, ressursforvaltning, kobling av mobil og stasjonær energibruk –Fokus: arealplanlegging •2000 tallet: –LA21, nedbygging av MIK-kompetansen, deregulering av kraftsystemet –Debatt: klimagassutslipp, energipriser, klimaendringer –Fokus: energi- og klimaplaner, lokale energianalyser (og klimatilpassing?)

6 Institusjonaliseringen av den kommunale miljøpolitikken (som forsvant) Opphør av ordning med øremerkede overføringer

7 PolitikktyperRådende perspektivLokalt handlingsrom Bærekraftig utviklingRedusere klimautslipp i rike land med 80% (og da må også forbruket ned) Svakt til moderat KlimaTeknologiske tiltak i produksjonen (karbonlagring o.a.) og produksjon av ny ”klimanøytral” energi Svakt EnergipriserRedusere energiprisene for forbrukere og/eller industrien Svakt ForsyningssikkerhetForsterke ledningsnettet nasjonalt og bygge ut energioverføring mellom Norge og utlandet Moderat Lokal verdiskapingUtbygging av ny fornybar energi (småkraft, bioenergi o.a.) Sterkt Fem modus av lokal energipolitikk

8 II.Status i den lokale energipolitikken – resultater fra evaluering av ordningen med Lokale energiutredninger (LEU)

9 Lokale energiutredninger (LEU) •Ordningen –I 2003 ble det innført en ordning som pålegger nettselskapene å lage en årlig energiutredning for samtlige kommuner •Bakgrunn –Kommunene hadde i 2001 fått et ”puff” på klimasiden gjennom forsøksordningen med lokale energi- og klimaplaner i 2001; Miljøverndepartementet ønsket å gi et tilsvarende ”puff” ifht stasjonær energi –Dokument 8 forslag i Stortinget ut fra et ønske om å sette kommunene bedre i stand til å drive med lokal energipolitikk og få et bedre datagrunnlaget om energibruk i kommunale bygg

10 Evaluering av LEU •Problemstillinger –Har LEU bidratt til å vitalisere den lokale energipolitikken? –Hva er eventuelt årsakene til at LEU ikke har klart å vitalisere den lokale energipolitikken? –Hva kan gjøres for at LEU skal kunne bidra til å vitalisere den lokale energipolitikken? •Metode –Web-basert spørreskjema til nettselskapene –Gruppeintervju av et mindre antall kommunerepresentanter –Samarbeid med Norconsult

11 Hovedfunn •Liten interesse for det pålagte offentlige møtet –5-10 personer deltok i snitt på møtene •I liten grad brakt frem ny statistikk om energibruk i kommunale bygg –bare ca 30% sier de har fått tilgang til slike data •Produksjonsfokus dominerer –bare 2% sier LEU er et sentralt redskap for å redusere energibruken i kommunen •Liten kunnskap hos nettselskapene om kommunenes oppfølgingen av LEU –50% vet ikke hvordan kommunene oppfølger LEU •MEN •Stor forskjell mellom kommuner med høy og lav institusjonell kapasitet på energi- og miljø

12 Forskjell mellom kommuner •Høy kapasitet kommuner (20%?) –Har miljøvernleder og/eller energikompetanse –Har energi/klimaplan –(Evt) er fortsatt involvert i kraftselskap •Status –LEU nyttig bidrag for å styrke pågående energi- og klimapolitiske prosesser •Kommunene etterlyser samtidig –større handlingsrom (”tilbake til situasjonen før endring av energiloven”) –bedre samordning av statlig politikk overfor kommunene (eks ENOVA og NVE) –strengere statlige politikk (”høyere avgifter for å gjøre alternativ energi mer lønnsomt”) •Lav kapasitet kommuner (80%?) –Har sagt opp Miljøvernleder og/eller energikompetanse –Har ingen energi/klimaplan –(Evt) solgt seg ut av ut av tidligere kommunalt kraftselskap •Status –Har ikke kapasitet til å utnytte LEU –LEU derfor lite brukt –LEU derfor – ikke ført til vitalisering av energipolitikken

13 III.Veien videre – tre forslag til strakstiltak

14 Nivå 0: Allmenne virkemidler for generelt å redusere hindringer i miljøpolitikken Egendefinert handlingsrom Framtidig handlingsrom En virkemiddelmodell Handlingsrom i dag Innsats i dag Kommune Stat Nivå1: Virkemidler for å få til en bedre utnytting av eksisterende handlingsrom Nivå 2: Virkemidler for å få til en utviding av det kommunale handlingsrommet Nivå 3: Virkemidler for å bygge opp om kommuner som ønsker å innta rollen som aktør struktur aktør

15 To alternative virkemiddelpakker overfor kommunene VirkemiddelnivåType 1: ”Business as usual” Type 2: Vitalisere lokal energipolitikk 0: Allmenne 1: Bedre utnytting av handlingsrom 2: Utvide handlingsrom 3: Stimulere aktørrollen Infokampanjer (jf klimavettkampanjen) Mindre justeringer av LEU, samordne NVE og ENOVA, ta med energi i FMs styringsdialog Ikke aktuelt Pilotprosjekt (jf Grønn energikommune og Foregangskommuner) Normative kampanjer om behovet for redusert energiforbruk Styrke administrativ kapasitet i kommunene, høyere energiavgifter, statlig klima/energifond Endringer i P&B loven og energiloven, pålegg om lokal energi- og klimaplan Partnerskap stat- kommune om gjennomføring av tiltak

16 Trender som støtter type 1 politikk •Den nasjonale klimapolitikken har lite ”bruk for” kommunal innsats på klimaområdet (noe som også slår ut på energiområdet) •Kommunene har ikke institusjonell kapasitet til å engasjere seg på energi- og miljøområdet •Vi er ikke ”redde nok” for klimaendringene

17 •EN profilen med lite rom for kommunal innsats •Og - når innsatsen i tillegg er lav blir rommet enda mindre! Status i norsk klimapolitikk Grafikk: Aftenposten Lavutslippsutvalgets vurdering av statsbudsjettet: Regjeringens prioritering: 1. Få på plass ein global avtale (Bali) 2. Karbonbinding 3. Pris på utslipp: 1/2–2/3 kutt nasjonalt 4. Tiltak i forhold til skog.

18 Trender som støtter type 2 politikk •Deregulering av offentlig virksomhet bremser opp og større vekt igjen på harde virkemidler i miljøpolitikken, og regjeringen signaliserer økt vekt på kommunal miljøpolitikk •Energiprisene stiger mye og et nytt EU-direktiv pålegger offentlig virksomhet å arbeide for en årlig reduksjon i energiforbruket på 1,5 prosent •Intensiteten i klimadebatten øker, utvides i Norge ved å inkludere klimatilpassing og EU presser Norge til å ta en større del av utslippskuttene nasjonalt

19 Klimadebatten som kom (og gikk?)

20 Hva må til for å få fart på den lokale energipolitikken – tre strakstiltak •Lage en nasjonal klimatilpassingsstrategi (det arbeidet har begynt) –I tillegg til at vi trenger kunnskap om behov for klimatilpassing kan dette øke motivasjonen for mer ambisiøse utslippskutt •Utnevne et Lavenergiutvalg –Redusere faren for ”problemforflytning” (at tiltak for reduserte klimagassutslipp gir økt energiforbruk - og motsatt) •Gjeninnføre ordningen med øremerkede overføringer til stillingen som kommunal miljøvernleder i statsbudsjettet –En nødvendig forutsetning for at kommunene skal ta et større ansvar i energi- og klimapolitikken

21 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Kommunenes innsats – en joker for redusert energibruk? Presentasjon under Norges Energidager 2007 – ”Fremtidens energibruk – klimadrevet trendskifte?”"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google