Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Landskapstilpasning og krav til teknisk infrastruktur. Utfordringer og erfaringer. Spørsmål og kommentarer. 25.11.2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Landskapstilpasning og krav til teknisk infrastruktur. Utfordringer og erfaringer. Spørsmål og kommentarer. 25.11.2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Landskapstilpasning og krav til teknisk infrastruktur. Utfordringer og erfaringer. Spørsmål og kommentarer

2 Landskapstilpasning •Bevare viktige landskapselementer. •Tilpasning til store terrengformasjoner og landskapsrom. •Unngå skjemmende eksponering og silhuett virkning. •Unngå skjemmende skjæringer eller fyllinger ved å: -tilpasse nye inngrep til eksisterende terrenghøyde. -la være å bygge. -bearbeide eksisterende terreng.

3 Landskapstilpasning er ofte i konflikt med andre hensyn som påvirker planleggingen •Hensyn som må ivaretas (pga sikkerhet, tilgjengelighet, vedlikehold) -krav til adkomstvegene (stigning, kurvatur, bredde, samleveger, sikt) -krav til avkjørsel og adkomst til boligene (stigning, biloppstilling) -krav til avløpsanlegg (selvfall, grøftedybde, tilgjengelighet) -utbyggingsøkonomi (løpemeter veg pr. boenhet) •Annet: -ønske om tett utnyttelse, mange boenheter. -type bebyggelse (kundegruppe, pris, utbyggers kompetanse) -boligenes uteplass (areal, sol, innsyn, trafikkstøy) -akseptable flomveier for overvann (fall bort fra boligene) -redusere behovet for massetransport (masseballanse, skrotmasser)

4 Tverrfaglig og samordnet planlegging •Ideelt bør alle tekniske anlegg planlegges sammen med reguleringsplan fordi de påvirker hverandre. Minimum må utarbeides -lengdeprofil for vegene -planskisse for ledningsanlegg •Bør utarbeides planeringsplan for tomtearealer

5

6 Viktig å kjenne terrenget •Gode kart er en forutsetning for kunne planlegge god terrengtilpassing. Kvaliteten kan variere med typen vegetasjon, tett vegetasjon gir usikre kart. Sjekk om kartet stemmer med terrenget, ofte nødvendig med ny kartlegging. Er det mye vegetasjon kan scanning fra fly gi best kart. •Befaringer og registreringer er nødvendig for å se viktige landskapselementer, vegetasjon, utsikt, grunnforhold mm, men planlegg aldri ”i terrenget”. •Planlegging på kart, 3-D er egnet for kontroll og eventuelt presentasjon.

7

8

9 Hva slags terreng er egnet for utbygging? •Muligheten til å tilpasse seg eksisterende terrenghøyde er først og fremst avhengig av terrenget. •Selv med bruk av boliger med underetasje er muligheten til å oppta høyde inne på tomtene begrenset. Forutsatt universell utforming av utearealet oppnås normalt ca 5-7m høydedifferanse fra underetasje på fyllingstomter til overetasje på skjæringstomter. Total planert bredde ca 42m. 7:42 tilsvarer terrengstigning ca 1:6. •Avsettes plass til bil foran garasjen er baksiden ca 16m fra senter veg. Garasje ca 0,5m over veg og terrenghelning 1:6 gir ca 2m skjæring. •Stiger terrenget mer enn muligheten til å ta opp høydeforskjeller bør bygningene ligge så nær vegen som mulig.

10

11

12 Bearbeiding av terrenget •Ved høy utnyttelse og små tomter blir hele tomta bearbeidet og naturlig vegetasjon blir borte. Kan være bedre å planere terrenget og oppnå harmonisk avtrapping av bebyggelsen fremfor uheldige skjæringer og fyllinger mellom tomter. •Viktig å ferdigstille ”rammen” mot urørt terreng, legg vekt på god tilpassing til eksisterende urørt naturterreng. •Bruk av natursteinsmurer kan stramme opp inngrepene og skille arealer, hindrer privatisering. Skråninger kan kles med vegetasjonsmasser.

13 Hva bør bevares? •Se etter viktige landskapselementer som det er mulig å tilpasse byggeområdene til. •Spar større, sammenhengende terrengformasjoner. Grønne skråninger og koller gir bedre effekt enn flate arealer. •Trær blir ofte hugd ned dersom de gir utsiktstap eller skygger for sola. Vær varsom med å forutsette at eksisterende vegetasjon skal skjule utbyggingen. Fornuftig å foreta tynning, gjerne i samarbeid med beboerne, før andre tar seg til rette. •Ofte mislykket å spare enkelttrær uten tilstrekkelige arealer rundt. Utbygging drenerer bort vannet og mange trær blåser ned når de blir mer utsatt for vind.

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23 Hva bør opparbeides før salg ? •Enklere å unngå uheldige soloutspill ved å bygge selv enn ved reguleringsbestemmelser. •Grovplanering av tomter gir føring for høyder og fornuftig avgrensing av planert areal. •Masser fra skjæringstomter kan benyttes på fyllingstomter, ikke så fristende å oppnå masseballanse på hver enkelt tomt. •Etablering av støttemurer og skråninger gir enhetlig fasade. •Opparbeiding av utearealet sikrer at det ikke blir liggende uferdige og skjemmende arealer. •Nøkkelferdige boligprosjekt sikrer harmonisk bebyggelse. •Individuell opparbeiding av hver tomt kan gi svært lang byggeperiode.

24

25

26

27

28

29


Laste ned ppt "Landskapstilpasning og krav til teknisk infrastruktur. Utfordringer og erfaringer. Spørsmål og kommentarer. 25.11.2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google