Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FOR ATV SKOLE OG SKOLELEDERMEDLEMMER VIKTIGE PUNKTER I AVTALEVERKET PR. MAI 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FOR ATV SKOLE OG SKOLELEDERMEDLEMMER VIKTIGE PUNKTER I AVTALEVERKET PR. MAI 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 FOR ATV SKOLE OG SKOLELEDERMEDLEMMER VIKTIGE PUNKTER I AVTALEVERKET PR. MAI 2013

2 INNHOLD Innledning - prinsipp i Hovedavtalen (bilde 3) A.Hovedtariffavtalen inkl. eksempelsamling på bruk av delt dagsverk, kveldstillegg og overtid (bilde 4-43) B.Arbeidstid – SFS2213 (bilde 44-68) C.Skoleturer (bilde ) inkl. –Gratisprinsippet –SGS1010 – reiseavtalen –Eksempelsamling Sitater står med kursiv skrift. Det som står med rød skrift, er våre egne framhevelser. Utdanningsforbundet Haldens2

3 INNLEDNING: Hovedavtalen Hovedavtalen regulerer samarbeidet mellom leder og tillitsvalgte. Den kalles «kap. 0» i Hovedtariffavtalen. Vi tar ikke opp denne avtalen her, men minner om § 3-1 om arbeidsgivers plikter: Påse at rettigheter og plikter overholdes i henhold til gjeldende tariffavtale. Kommentar: Den arbeidsplasstillitsvalgte (ATV) har samme plikt (§ 3-2). Dette betyr at både leder og ATV plikter å følge alle bestemmelser i hovedavtalen, hovedtariffavtalen og særavtaler, f.eks. de om arbeidstid og om reiser. Det er ikke anledning til å fravike disse avtalene eller lovverk (opplæringsloven mfl). Man kan ikke lage sine «egne løsninger» på skolen. Utdanningsforbundet Haldens3

4 A: HOVEDTARIFFAVTALEN •Forkortelse som brukes her: HTA •Sidehenvisningene her gjelder Unio-utgaven (oransje hefter). •Kap. 1 Fellesbestemmelsene inneholder svært mye som er aktuelt i den praktiske skolehverdagen. Her vil vi ta opp deler av det som står om tilsetting, godtgjøring for særskilt arbeidstid, overtid, ferie, lønn under sykdom mm, stedfortredertjeneste / konstituering og permisjon. Vi tar IKKE opp oppsigelse/omplassering, forsikringer, yrkesskade. •Kap 2 Pensjonsforhold tas jevnlig opp på egne medlemskurs/møter i regi av Udf. Østfold og tas ikke opp her. •Kap 3-5: Vi tar opp stillinger og forskjellen på lønnsinnplasseringer og vedlegg 6 om undervisningspersonalets lønn. Utdanningsforbundet Haldens4

5 Utdanningsforbundet Haldens5 § 1 Innledende bestemmelser (s. 8) Definisjoner med mer - § 1.1 og 1.2 •Denne hovedtariffavtale gjelder for alle arbeidstakere i et fast, forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. gjennomsnittligarbeidstid) pr. uke, dog med de unntak som er nevnt i de enkelte paragrafer. •Deltidstilsatte arbeidstakere har samme rettigheter etter Hovedtariffavtalen som heltidstilsatte dersom ikke annet framgår av den enkelte bestemmelse. •Merknad til § 1: Begrepet undervisningspersonale i HTA omfatter undervisningsstillinger og lederstillinger ved den enkelte skole som var på statlig avtaleområde pr

6 Innledende bestemmelser - 2 Kommentar: •HTA gjelder alle tilsatte i alle kommuner og fylkeskommuner unntatt Oslo (egen avtale). Den omfatter også de uorganiserte. •Avtalen gjelder for 2 år av gangen, den nåværende utløper 30. april Da kan alle paragrafene endres, ikke bare lønna! •Hovedavtalen forhandles for en annen periode og står i eget hefte. Nåværende gjelder for – •Deltidstilsatte har de samme rettighetene med mindre egne særlige bestemmelser framkommer. Det gjelder ingen grense nedad for stillingens størrelse ved fastsetting av ansiennitet. •Undervisningspersonalet betyr dermed lærer, adjunkt, lektor, rektor, undervisningsinspektør mfl. Utdanningsforbundet Haldens6

7 § 2 Tilsetting (s. 8-10) Kvalifikasjoner for tilsetting - § 2.2 •Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen). Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert. •Når søkere for øvrig står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes den søker som har lengst tjeneste i kommunen. Kommentar: Merk rekkefølgen: 1: Kvalifikasjoner 2: Kommunal ansiennitet. Utdanningsforbundet Haldens7

8 Tilsetting - 2 Tilsettingsforhold for undervisningspersonale – se § 2.5 •Tilsettingsforhold for undervisningspersonale regnes fra dato til dato, men likevel slik at et tilsettingsforhold som varer et skolehalvår, regnes fra 1.8. til , henholdsvis 1.1. til 31.7., og et tilsettingsforhold som varer et skoleår, regnes fra 1.8. til 31.7., inklusive lovbestemt feriefritid. Kommentar: •Det er mao. ikke anledning til å ansette en lærer fra for eksempel 17. august til 20. desember. Utdanningsforbundet Haldens8

9 Timelønn (§ 12.4 mm) •Vanlig timelønn utregnes etter 1950 timer pr. år (årslønn:1950). •Timelønn for undervisning (se §12.4 s. 30): Timelønn for undervisningspersonale (de som er omfattet av HTA merknad til § 1) beregnes etter følgende formel Årslønn * 1400 * 100 Årsramme * 1687,5 * 112 Gjelder for arbeidstakere både over og under 60 år. Kommentar: Formel ved 45 minutters enheter. Dette er en formel som har framkommet som et forhandlingsresultat, kan ikke «forklares». Utdanningsforbundet Haldens9

10 Timelønn - 2 Kommentar: •«Årsramme»: antall undervisningstimer pr. år i det aktuelle faget/trinnet, se SFS2213 (arbeidstidsavtalen), beregnet etter 45 minutters timer. På barnetrinnet har alle timer en årsramme på 988. På ungdomstrinnet og vgs. er årsramma avhengig av fag – timer på u.tr., timer på vgs. Eksempel for en adjunkt i barneskolen med årslønn : •Timelønn ordinært arbeid: 241 kr. •Timelønn undervisningsarbeid: 352 kr Utdanningsforbundet Haldens10

11 Timelønn - 3 Timelønn for pensjonister er ikke en del av HTA, men er avtalt mellom partene og gjengitt i B-rundskriv fra KS. •AFP-pensjonister som tar tilfeldige vikartimer, skal ha lønn etter formelen for undervisning, med grunnlag i sin egen tidligere årslønn: Årslønn * 1400 * 100 Årsramme * 1687,5 * 112 •AFP-pensjonister som har en avtale om et fast antall timer over tid, samt alderspensjonister, skal ha lønn etter formelen: Timelønn (pt.) kr 175 * 1400 : årsrammen for faget. I barneskolen (årsramme 988) skulle det bli kr 248. Utdanningsforbundet Haldens11

12 § 6.4 og 6.5 Divisor og prosenttillegg (s.18) Hvordan utregnes overtidsbetaling? Grunnlag: •Overtidstillegget utregnes etter 1850 timer pr. år. •For undervisning beregnes overtidstillegg ut fra timelønn for undervisning (se § 12.4 ovenfor) Prosenttillegg: I tillegg til timelønna kommer overtidstillegget. •Normalt: 50 %, •lørdag og søndag, og overtidsarbeid kl : 100 % •helge- og høytidsdager 133,3 %. Kommentar på neste side. Utdanningsforbundet Haldens12

13 Divisor og prosenttillegg - 2 Kommentar: •Merk divisor årslønn: 1850, mot 1950 ved ordinært arbeid Eksempel for en adjunkt i barneskolen med årslønn , normalt 50%-tillegg: •Timelønn ordinært arbeid: 254 kr *1,5 = 381 kr •Timelønn undervisningsarbeid: 352 kr * 1,5 = 528 kr. NB: Man skal ha utbetalt både timelønn + overtidstillegget. Den enkelte kan selv velge avspasering time for time i stedet for timelønna – men dette kan ingen pålegge noen, verken enkeltvis eller gruppe! Merk: Overtidstillegget skal uansett utbetales, dette kan ikke avspaseres / veksles inn! I eks. ovenfor betyr det utbetaling av hhv. 120,50 / 176 kr hvis lærer velger avspasering. Utdanningsforbundet Haldens13

14 § 6.1 Overtid (s.17) Hva er det som utløser krav om overtidsbetaling? •Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid. •For undervisningspersonalet gjelder egne bestemmelser. Kommentar: Vi kommer tilbake til det siste under del B, arbeidstidsavtalen, men prinsippet er det samme. Utdanningsforbundet Haldens14

15 § 6.2 Avgrensing (s.17) •Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. Kommentar: •Merk at deltidsansatte først får vanlig lønn opp til arbeidstid i 100 % stilling pr. dag eller pr. uke, deretter overtidstillegg. •Arbeid ut over den avtalte arbeidstid, men innenfor den alminnelige arbeidstid (100%) kalles merarbeid, og er definert i Arbeidsmiljøloven. Utdanningsforbundet Haldens15

16 § 5 Godtgjøring for særskilt arbeidstid (s ) Under dette punktet kommer: •Helge- og høytidstillegg •Kvelds- og nattillegg •Delt dagsverk. Kommentar: Det er særskilte bestemmelser på reiser. Det kommer vi tilbake til i del C. Utdanningsforbundet Haldens16

17 § 5.1 Avgrensinger (s.14) •Godtgjøring etter § 5 betales ikke under overtidsarbeid…. •Det kan ikke betales flere tillegg etter § 5 for sammenfallende tidsrom, dog betales tillegg etter pkt. 5.4 for samme tidsrom som det betales etter pkt. 5.2, 5.3 eller 5.5. Kommentar: Dette betyr at 5.4 Kvelds- og nattillegg utbetales i tillegg til •5.2 Lørdags- og søndagstillegg, •5.3: Helge- og høytidstillegg eller •5.5: Delt dagsverk. Men man får ikke kveldstillegg, delt dagsverk mm. hvis man får overtidslønn for samme tidsrom – og omvendt! Utdanningsforbundet Haldens17

18 § 5.3 Helge- og høytidstillegg (s.15) •For ordinært arbeid mellom kl og kl på helge- og høytidsdager, ….betales et tillegg på 1 1/3 timelønn pr. arbeidet time. Kommentar: •Bestemmelsene skal bl.a. nyttes for arbeid på 17. mai (eks. lærere som følger elevene i barnetoget) dersom arbeid denne dagen framgår av lærerens arbeidsplan. Divisor; årslønn: 1950 pr. time. Kommer arbeid på 17. mai i tillegg til oppsatt arbeidsplan (ikke lagt inn i lærerens IAP), benyttes i stedet bestemmelsene i punkt (overtid, divisor årslønn:1850), også dette med lønnstillegg 133 1/3 %. Utdanningsforbundet Haldens18

19 § 5.4 Kvelds- og nattillegg (s ) •§ 5.4.2: Arbeidstakere … tilstås minst kr 21,- pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl og kl Kommentar: •Gjelder alle møter og arrangementer på kveldstid, som åpen dag, temakveld, foreldremøte osv. Det er egne regler for undervisningsarbeid (ikke omtalt her). Utdanningsforbundet Haldens19

20 § 5.5 Delt dagsverk (s. 16) •Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1 timelønn pr. arbeidsdag. •Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Kommentar: •Utbetales når det går minst 9 timer fra arbeidsdagens start til siste økt er slutt, men med korte/lange opphold uten lønn. •Godtgjøring for dette: 1 timelønn pr. dag etter formelen årslønn: •Godtgjøringen utbetales ikke for overtidsarbeid. Ordinær overtidsbetaling utbetales da i stedet. (forts.) Utdanningsforbundet Haldens20

21 Delt dagsverk - 2 •Tidspunkt for start/slutt må framkomme av individuell arbeidsplan. Det er ingen forskjell i beregningene på om dagen begynner med undervisning eller andre oppgaver. Alt arbeid skal legges inn i den individuelle arbeidsplanen. I perioder hvor det er aktuelt å legge arbeidet til etter kl og/eller arbeide slik at det utløser delt dagsverk, må dette framgå av arbeidsplanen. Da har både arbeidsgiver og arbeidstaker en oversikt over pålagt arbeid som utløser slik godtgjøring. •Hvis antall arbeidstimer overstiger 9 timer («netto», opphold ikke medregnet), gis overtid fom. 10. time i stedet for kr. 21. •Hvis arbeidet (kveldsmøte el.l.) ikke kommer fram i arbeidsplanen, betales i stedet overtidsbetaling for alle timene. Utdanningsforbundet Haldens21

22 Godtgjøring for særskilt arbeidstid – mer: Timelønnet arbeid/ekstrahjelp – se § 12.4 •Tillegg for delt dagsverk, kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5. Kommentar: •Gjelder mao. selv om man bare er vikar én dag. Utdanningsforbundet Haldens22

23 Praktiske eks. på bruk av delt dagsverk, godtgjøring og overtid. Eks. 1 Eks.  : Lærer A har arbeidsplanfestet tid kl kl Per har undervisning mm kl og f.eks. foreldresamtaler kl Dette er innarbeidet i IAP og er en del av årsverket. Arbeidsplanfestet utgjør 9 timer denne dagen og strekker seg over 10 timer. Per får utbetalt i tillegg til ordinær lønn: •2 timer x 21 kr. for kl (§ 5.4.2) (lilla) •+ 1 timelønn (årslønn / 1950) for delt dagsverk (§ 5.5) (gult) For adjunkt med årslønn kr: Kr kr 241. Utdanningsforbundet Haldens

24 Praktiske eks. - 2 Pia har undervisning mm kl og f.eks. foreldremøte kl Dette er innarbeidet i IAP og er en del av årsverket. Arbeidsplanfestet utgjør 10 timer denne dagen og strekker seg over 12 timer. Pia får utbetalt i tillegg til ordinær lønn: •2 timer x 21 kr. For kl (§ 5.4.2) (lilla) •+ 1 timelønn (årslønn / 1950) for delt dagsverk (§ 5.5) (gult) •+ 1 time med 50% overtidstillegg for kl fordi antall «netto» arbeidstimer blir mer enn 9 denne dagen (årslønn / 1850 x 1,5) (§ ) (rødt) For adjunkt med årslønn kr: Kr kr kr 381. Utdanningsforbundet Haldens

25 Praktiske eks. - 3 Pål har undervisning mm kl og et møte kl Dette er innarbeidet i arbeidsplanen og er en del av årsverket. Arbeidsplanfestet utgjør 7 timer denne dagen og strekker seg over 8 timer. Det er kun 1 time etter kl Dagen strekker seg ikke over 9 timer, og derfor utbetales ikke delt dagsverk. Pål får utbetalt i tillegg til ordinær lønn: •1 time x 21 kr. For kl ( 5.4.2) (lilla) Utdanningsforbundet Haldens

26 Praktiske eks. - 4 Kari har undervisning mm kl og blir på ganske kort varsel pålagt et ekstra møte kl , som dermed ikke er innarbeidet i arbeidsplanen eller i årsverket. Kari har netto 8 arbeidstimer, men får overtid for de tre timene fordi det kommer i tillegg til IAP. Dermed ikke annen godtgjøring: •2 timer med 50 % overtidstillegg for kl (årslønn / 1850 x 1,5 x 2) (§ ) (rødt) •1 time med 100 % overtidstillegg for kl (årslønn / 1850 x 2) (§ ) (rødt med grått omriss). For adjunkt med årslønn kr: Kr kr Utdanningsforbundet Haldens

27 § 7 Ferie Erstatning av ferie – se § 7.1 Arbeidstakere som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør i minst 5 virkedager, får tilsvarende ferie erstattet. Undervisningspersonalet får erstattet ferie ved sykdom fra første virkedag. Kommentar: Gjelder bare ved 100 % sykmelding av lege. Gjelder bare når man har ferie, ikke ved avspasering. Særrettighet for undervisningspersonalet skyldes at de beholdt dette ved overføringen fra statlig avtale i Utdanningsforbundet Haldens27

28 Ferie - 2 Ferie for undervisningspersonale – se § 7.2 •Undervisningspersonale avvikler hele den lovbestemte feriefritid (4 uker + 1dag) sammenhengende i juli måned med avslutning siste virkedag i måneden, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. •De avtalefestede feriedagene tas ut uten at behovet for stillinger øker, og anses avviklet i de deler av året der det ikke er arbeidsplikt. Kommentar på neste side. Utdanningsforbundet Haldens28

29 Ferie - 3 Kommentar: •Lærerne har mao. avspasering - ikke ferie - i skolens vinterferie, påsken, slutten av juni, august, høstferien og romjula. Da gjelder normalt altså ikke rett til erstatningsferie. •Den enkelte lærer kan inngå skriftlig avtale med rektor før ferieårets (=kalenderårets) start om for eksempel å bytte om på 2 uker slik at vinterferien er ferie og siste uke i juli er avspasering. Da gjelder reglene for erstatningsferie i vinterferien, men ikke siste uka i juli. •For arbeidstakere som har fylt 60 år, kommer den ekstra ferieuka (iht. Ferieloven) inn under reglene på linje med de 4 ordinære juliukene (rett til erstatningsferie). Utdanningsforbundet Haldens29

30 Ferie - 4 Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10 og utgjør 12,0% (14,3 % for arbeidstakere over 60 år). Se § side 21 Kommentar: •Det trekkes 14,3 % fom. det året man fyller 59 år fordi det er dette året man legger grunnlaget for feriepengene ved 60 år. •Arbeidstakere over 60 år får større fratrekk i julilønna, men til gjengjeld større beløp i feriepenger – dette går opp i opp. Det presiseres at den 6. ferieuka de får på denne måten gis med full lønn! Utdanningsforbundet Haldens30

31 § 8 Lønn under sykdom, svangerskap, fødsler og adopsjon (side 22-25) Full lønn – se § Med full lønn i § 8 menes ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan. Kommentar: Man skal mao. ha utbetalt faste tillegg slik som kontaktlærertillegg og godtgjøring for alle andre funksjoner. Man skal også ha godtgjøring for særskilt arbeidstid (delt dagsverk mm.) for evt. arbeid som utløser dette iht. egen individuell arbeidsplan. Utdanningsforbundet Haldens31

32 Lønn under sykdom, svangerskap, fødsler og adopsjon - 2 Amming - se § Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Kommentar: Det er mora som selv må bestemme når (tidspunkt) og hvor lenge (barnets alder) hun ammer, men det kan være naturlig å stille spørsmål ved det hvis man ammer lenge etter at barnet fyller 1 år. Utdanningsforbundet Haldens32

33 § 13 Stedfortredertjeneste / konstituering (s.30) •Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste. •Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling for en periode ut over en uke sammenhengende, utbetales den høyere lønnede stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. •Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring. (forts.) Utdanningsforbundet Haldens33

34 Stedfortredertjeneste / konstituering - 2 •Ved konstituering (midlertidig tilsetting) i høyere lønnet stilling utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen. •Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig ut over 1 måned pga. sykdom, permisjon e.l., foretas som hovedregel konstituering i stillingen. Kommentar Merk: •Plikt. •Ny lønn fra første dag hvis varighet over én uke. Utdanningsforbundet Haldens34

35 § 14 Permisjon (s. 31) Eksamen/fagprøver/prosjekt o.l. - se § 14.4 I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 sammenhengende dager eller mer, skal det drøftes en ytterligere tilrettelegging. Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen. Kommentar: Forutsetter at man skulle ha vært på jobb de siste 2 dagene før eksamen. Moralen er; ha ikke eksamen på en mandag… Utdanningsforbundet Haldens35

36 Stillingskoder og lønnsinnplassering (s.39-53) Kapittel 3: •Her (3.4.2) plasseres ledere som har et selvstendig delegert budsjett-, økonomi- og personalansvar, •Eks Rektor/leder. •Disse får lønnstillegg bare gjennom årlige lokale forhandlinger. Kapittel 5: •Her kan kommunen plassere ansatte med lang utdanning og spisskompetanse, som ansatte på PPT. •Eks. stillingskode 8530 Rådgiver. •Disse får lønnstillegg bare gjennom årlige lokale forhandlinger. Utdanningsforbundet Haldens36

37 Stillingskoder og lønnsinnplassering - 2 Kapittel 4 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser. •4A: Forhandlingsbestemmelser – gjelder kommunenivå. •4.A.1: Lokale forhandlinger om fordelingen av en pott avsatt av de sentrale partene. •4.A.2: Særskilte forhandlinger om omgjøring av stillinger, alternative lønnsinnplasseringer og/eller annen godtgjøring •4.A.3: Beholde og rekruttere arbeidstakere •4.A.4: Kompetanse. Endret lønn pga. gjennomført relevant etter-/videreutdanning, inkl. annen stillingskode eller avansementsstilling. •4.A.5: Regulering 2. avtaleår – om mellomoppgjør (2013 osv.) Utdanningsforbundet Haldens37

38 Stillingskoder og lønnsinnplassering - 3 •Her finner du minstelønnstabellen, vel å merke for hovedoppgjøret 2012 (side 45). •Det er viktig at hvert enkelt medlem vet at lønnssystemet på KS-området kap. 4 er et minstelønnssystem. Den enkeltes utdanning, kompetanse, oppgaver og ansvar skal vurderes ved lønnsfastsettelse, både ved tilsetting og når kompetanse og/eller oppgaver endres. Lokale tillitsvalgte må gjøres kjent med at medlemmer gjennomfører etter- og videreutdanning. Utdanningsforbundet Haldens38

39 Stillingskoder og lønnsinnplassering - 4 Kap. 4B: Alle stillinger unntatt undervisningspersonalet. 4 ansiennitetsgrupper: 0 – 4 – 8 og 10 år. Lønn etter stilling. På minstelønnstabellen, uoff. kalt 4a-e: •4a er stillinger uten særskilt krav om utdanning. •4b er fagarbeiderstillinger •4c er stillinger med krav om høyskoleutdanning, eks Pedagogisk leder, 6675 Miljøterapeut. •4d er stillinger med krav ytterligere spesialutdanning, eks Ped.psyk.rådgiver •4e er stillinger med krav om mastergrad. Utenom denne tabellen ligger bl.a Leder. De får bare det generelle tillegget i sentrale lønnsoppgjør. Utdanningsforbundet Haldens39

40 Stillingskoder og lønnsinnplassering - 5 Kap. 4C: Undervisningspersonalet. Eget underkapittel etter at forhandlingsansvaret ble overført fra Staten til KS i ansiennitetsgrupper: 0 – 4 – 8 – 10 og 16 år. Kompetanselønnssystem. 6 lønnsnivåer/stillingsgrupper: •7960 Lærer uten godkjent utdanning •7961 Lærer •7962 Adjunkt og 7963 Adjunkt med tilleggsutdanning •7965 Lektor og 7966 Lektor med tilleggsutdanning Utenom denne tabellen ligger bl.a Rektor/leder (inkl. ass.rektor) og 7954 Undervisningsinspektør. De får bare det generelle tillegget i sentrale lønnsoppgjør. Utdanningsforbundet Haldens40

41 Vedlegg 6: Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode (s ) Lønnsinnplassering: •7961 Lærer: 3 års normert studietid / 180 studiepoeng (stp) •7962 Adjunkt: 4 års normert studietid / 240 studiepoeng (stp) •7963 Adjunkt med tilleggsutdanning: 5 års normert studietid / 300 studiepoeng (stp) •7965 Lektor: Mastergrad eller hovedfagseksamen •7966 Lektor med tilleggsutdanning: Mastergrad eller hovedfagseksamen tilsvarende 6 års normert studietid / 360 studiepoeng (stp) Utdanningsforbundet Haldens41

42 Vedlegg 6: Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode - 2 Stillingskode 7960 Lærer uten godkjent utdanning (side 101) Tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag, ved midlertidig eller fast stilling på vilkår eller vikartjeneste, innplasseres i stillingskode 7960 og får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet*. Andre uten godkjent utdanning som tilsettes i undervisningsstilling, innplasseres i stillingskode 7960 og avlønnes minimum som fagarbeider. Kommentar: * KODE som ufaglært, men LØNN som lærer, adjunkt og lektor. Adjunkt med tilleggsutdanning og lektor med tilleggsutdanning forutsetter fullført både faglig og pedagogisk utdanning. Utdanningsforbundet Haldens42

43 Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode - 3 Videreutdanning (side 102) Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor som har tatt tilleggsutdanning, kravene til å bli innplassert i en ny stillingskode, skal dette skje med virkningstidspunkt fra for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i vårsemesteret, og for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i høstsemesteret. Ved innplassering i ny kode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn, dog slik at man ikke beholder lokale tillegg som dokumentert er gitt for den samme tilleggsutdanning som inngår i grunnlaget for innplassering i ny stillingskode. Kommentar: Endret i Utdanningsforbundet Haldens43

44 B: ARBEIDSTID – SFS2213 •SFS betyr Sentral Forbundsvis Særavtale – Forbundsvis fordi det er en avtale mellom KS og bare Utdanningsforbundet. •Kalles oftest Arbeidstidsavtalen, men inneholder også div. bestemmelser om funksjoner, lønn og skoleledelse. •Forkortinger her: LAT = lokal arbeidstidsavtale, her for grunnskolen i Halden •Her tar vi opp bare enkelte punkter i avtalen. •Nummereringen viser til nummer i den sentrale avtalen. •Avtalen oppgir årsrammetimer i både 60 minutters og 45 minutters enheter. Her bruker vi bare 45 minutters enheter fordi dette er det vanlige i grunnskolen i Halden. Utdanningsforbundet Haldens44

45 2: Inndeling av årsverket •Årsverket er på 1687,5 t (1650 for lærere 60 år+). •Lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatt og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte aktiviteter Barnetrinnet 1300 t, ungdomstrinnet 1225 t, vgs 1150 t (1262,5 t / 1187,5 t / 112,5 t for lærere 60 år+) Kommentar: Det er 1300 t / 1225 t / 1150 t som kalles arbeidsplanfestet tid = fordeles av rektor innenfor avtalens begrensninger. «For- og etterarbeid» her kommer i tillegg til den tiden (387,5 t - 537,5 t) som disponeres av læreren selv. Iht. LAT for grs. i Halden skal minimum 38 årstimer avsettes til dette. Utdanningsforbundet Haldens45

46 3: Arbeidsplaner •All bruk av den arbeidsplanfestede tiden skal legges inn i lærerens individuelle arbeidsplan (IAP). •Prinsippene vedr. innhold, utarbeiding og endring drøftes på den enkelte skole. Kommentar: Med den tillitsvalgte (ATV). •Det skal være minimum 2 planperioder. Kommentar: Ved slutten av periode 1 må den enkelte lærer kunne se hvor mange timer som er brukt innenfor alle deler av planen og hvor mange som gjenstår til periode 2. •Arbeidsgiver utarbeider arbeidsplan for den enkelte med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver. Dette gjøres etter samtale med arbeidstaker… Kommentar: Læreren skal ikke selv ha ansvaret/arbeidet med å sette opp sin IAP. Utdanningsforbundet Haldens46

47 Arbeidsplaner - 2 •Den enkeltes arbeidsplan skal som et minimum angi planfestet arbeidstid, inkludert undervisningstid, den enkelte dag. Kommentar: Arbeidsplanen skal mao. ikke bare være en «timeplan» for undervisning, men vise tidspunkt for start og slutt den enkelte dag. Det betyr at man kan ha en plan som viser en normaluke, i tillegg må man ha en plan som viser arbeidsplanfestet tid på avvikende dager, f.eks. dager med foreldremøte på kvelden eller et ekstra langt personalmøte om ettermiddagen. Ikke alle oppgaver kan plasseres på fastlagt tidspunkt på arbeidsplanen, f.eks. kontaktlærer og andre funksjoner samt tid til for- og etterarbeid. Dette arbeidet må framkomme ved at antall «hulltimer» tilsvarer det antall timer som avsettes til slike oppgaver. Utdanningsforbundet Haldens47

48 Arbeidsplaner - 3 LAT: •Hver undervisningstime trekkes fra med 60 minutter på arbeidsplanen. Av dette er 45 minutter undervisningstid, mens de resterende 15 minuttene omfatter inspeksjon, nødvendig klargjøring og opprydding før og etter hver undervisningstime og lignende. •Individuell arbeidsplan for første planperiode skal være utarbeidet innen 1. september. Kommunal mal skal benyttes. Kommentar: •Tidsbruk til inspeksjon er ikke fastsatt, må drøftes. Det skal også være tid til «nødvendig klargjøring og opprydding». Utdanningsforbundet Haldens48

49 Arbeidsplaner - 4 •Arbeidsplanens ytre ramme kan endres med minst to ukers varsel… Kommentar: Rektor kan f.eks. legge inn et ekstra langt personalmøte, et kveldsmøte el.l. som endrer start-/sluttid en dag med minst 2 ukers varsel. Hvis tid til møtet var avsatt innenfor lærerens 1300 timer (barnetrinnet), men bare ikke var datofestet tidligere, utløses ikke overtid med mindre man overstiger 9 timers arbeid denne dagen. Hvis tiden derimot kommer i tillegg til de 1300 timene, utløser møtet overtid og skal lønnes med årslønn: % overtidstillegg. Se neste side. Utdanningsforbundet Haldens49

50 Arbeidsplaner - 5 •Arbeidsplanfestet tid fordeles med maksimalt 37,5 timer pr. uke og maksimalt 9 timer pr. dag innenfor arbeidsåret. •Pålagt arbeid ut over oppsatt arbeidsplan, eller arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring. Kommentar: Arbeid ut over 9 t pr dag / 37,5 t pr. uke utløser overtidsbetaling. Det samme gjelder ut over 1300 / 1225 /1150 timer pr år. Det samme gjelder pålagt arbeid ut over det som framkommer på lærerens egen IAP. Se også følgende sider. Unntak: Bemannet leirskole (tas opp i del C). Utdanningsforbundet Haldens50

51 Arbeidsplaner - 6 Hvis IAP er fylt opp med oppgaver tilsvarende 100% stilling, KAN en ekstraoppgave utløse overtid. 1: Innenfor arbeidsplanfestet tid / IAP – ikke overtid: Hvis en ny oppgave skal inn (eks. møte med foreldre, PPT el.l.) uten at det utløser overtid, må en tilsvarende oppgave samtidig tas bort (f.eks. et annet planlagt møte fjernes fra IAP). Hvis læreren blir bedt om å ta en vikartime (el.l.), og samtidig får beskjed om hvilken ordinær undervisningstime i samme planperiode læreren likevel ikke skal ha, betraktes dette kun som en endring av arbeidsplanen. Dette utløser mao. ingen overtid eller annen godtgjøring. F.eks. å ta en vikartime 2. time onsdag 10. april mot å fjerne den planlagte 5. time mandag 3. juni. Utdanningsforbundet Haldens51

52 Arbeidsplaner - 7 2: Utenfor arbeidsplanfestet tid / IAP – overtid: Læreren har arbeidsplanfestet tid kl og blir på relativt kort varsel (under 2 uker) pålagt et ekstra møte kl Dette utløser overtid. Utdanningsforbundet Haldens52

53 Arbeidsplaner - 8 3: «Bruk av «hulltimer» - overtid: Man kan ikke legge vikartime eller et ekstra møte til et tidspunkt der læreren har en «hulltime» og tenke at det er greit så lenge det er innenfor arbeidsplanfestet tid. Alle «hulltimer» er fylt opp med andre oppgaver ettersom de 1300 årstimene er brukt opp. Der ligger bl.a. tid til funksjoner, disse oppgavene skal også utføres i arbeidsplanfestet tid. Men slike oppgaver tidfestes ikke, plasseres / fordeles ikke på timeplanen – de synes bare som «hulltimer» (se bilde 47). Hvis det legges en vikartime eller et møte der, må funksjonsoppgaven (el.a.) utføres utenom arbeidsplanfestet tid, og IAPen øker til 1301 årstimer – altså utløser dette overtidsgodtgjøring. Se illustrasjonen på neste side, hvor en planlagt «hulltime» må brukes til en ekstraoppgave som det ikke var avsatt tid til innenfor de 1300 timene i årsverket. Utdanningsforbundet Haldens53

54 Arbeidsplaner - 9 Lærerens IAP Arbeidsplanfestet tid kl : Undervisning + pause : Undervisning + pause : Undervisning + pause : «Hulltid» : Undervisning + pause : Fagmøte i norsk : «Hulltid» Ekstra oppgaver Arbeidsplanfestet tid kl : Undervisning + pause : Undervisning + pause : Undervisning + pause : Vikartime : Undervisning + pause : Fagmøte i norsk : Ekstra møte eller senere utenom IAP: «Hulltidsoppgaver» Utdanningsforbundet Haldens54

55 4 Seniortiltak •Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. Kommentar: Først trekker man fra antall årstimer læreren evt. har fått til andre funksjoner enn kontaktlærer. Så trekker man fra denne prosenten. Deretter trekkes årstimene til kontaktlærer (tidligere avtalt mellom partene). Arbeidsplanfestet tid forblir den samme (se avtalen pkt. 5e). Eks. 56 år, lærer på barnetrinnet, 95 årstimer som bibliotekansvarlig, 76 årstimer som kontaktlærer: 988 årstimer – 95 = 893 timer. Reduksjon 5,8 % = 52 timer, rest 841 timer. Netto etter fratrekk for kontaktlærer: 765 årstimer. Utdanningsforbundet Haldens55

56 Seniortiltak - 2 •Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon. •LAT: Dette avtales mellom rektor og den enkelte lærer. Læreren kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Kommentar: Pedagogisk arbeid forstås som arbeid som forutsetter pedagogisk kompetanse. De sentrale partene (Udf. og KS) er enige om at dette omfatter også eget for- og etterarbeid. Det er den aktuelle læreren som selv skal oppleve det alternative pedagogiske arbeidet som en lettelse. Utdanningsforbundet Haldens56

57 6 Tidsressurser - generelt Den sentrale avtalen oppgir minimumsressurser i antall årsrammetimer, det betyr at dette skal drøftes med ATV før vedtak om faktisk ressurs. Eks: •Kontaktlærer for elevene: minimum 38 timer. •Sosiallærer/rådgiver i grunnskolen: minimum 38 timer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk på ungdomstrinnet. •Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen: Omfanget fastsettes lokalt. LAT: Med lokalt menes her på skolenivå. Kontaktlærer for elevråd ved skoler i Halden får redusert årsrammen for undervisning med minimum 38 årsrammetimer. Utdanningsforbundet Haldens57

58 6 a Tidsressurspott •Ressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2 2/3 årsrammetimer per elev ved den enkelte skole… •Fordelingen av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet... Kommentar: Ingen avtalt telledato, må forstås som ved begynnelsen av skoleåret. Utdanningsforbundet Haldens58

59 Tidsressurspott - 2 •Tidsressurspotten skal brukes til å lette lærerens, herunder kontaktlærer for elever, og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. LAT, tillegg: •Tidsressurspotten skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens arbeidssituasjon knyttet til undervisningsoppgaver. •Kontaktlærerne skal særskilt tilgodeses ved drøftinger på den enkelte skole om fordeling av den økte tidsressurspotten. Kommentar på neste side. Utdanningsforbundet Haldens59

60 Tidsressurspott - 3 Kommentar: •Hovedregelen er knyttet til undervisning og reduksjon av antall timer til dette. Må dermed framkomme på lærerens IAP. •Knyttet til «undervisningsoppgaver» betyr at det skal være byrdefullhet i en undervisningssituasjon, ikke knyttet til f.eks. slitsomme skolelederoppgaver og mangelfull lederressurs…. •Man må også ha den historiske bakgrunnen i bakhodet: Den såkalte konverteringsressursen til arbeid med spesialundervisning. Utdanningsforbundet Haldens60

61 Tidsressurspott - 4 Den enkeltes arbeidsbyrde kan også ved partsenhet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av arbeidsoppgaver. Kommentar: Partsenhet betyr at ATV i så fall må godta slik bruk, ATV har «vetorett». (Bare) ved enighet kan man bruke av ressursen til å tilsette flere lærere for å få delingstimer o.l. Utdanningsforbundet Haldens61

62 Diverse bestemmelser Her finnes bestemmelser om •Godtgjøring for funksjoner •Stillingsvern •Utbetaling av lønn •Lønnstrekk •Skoleledelse – årsverket, ledelsesressurs og lønnsplassering Utdanningsforbundet Haldens62

63 1.1. Godtgjøring for funksjoner •Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger som kan delegeres til skolene når partene er enige. Kommentar: •Forhandlinger foregår på kommunenivå. Ingen av partene (kommunen / Utdanningsforbundet Halden) har tatt til orde for å delegere dette. Landsmøtet vårt har vedtatt at «Lokale forhandlinger skal skje på virksomhetsnivå – over arbeidsplassnivå», og vårt lokale årsmøte har vedtatt å vektlegge dette punktet. • En skoleleder kan mao. ikke endre på kommunalt vedtatt godtgjøring, verken sette den opp eller ned. Utdanningsforbundet Haldens63

64 Godtgjøring for funksjoner - 2 Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. Ved skifte av innehaver (uten endringer) videreføres tidligere godtgjøring. Merk «Til protokoll, pkt. p) Nedlegging av funksjoner jf. SFS2213 (HTA side 112): •Ved eventuell nedleggelse av lokalt opprettede funksjoner som er finansiert av midler fra lokale forhandlinger iht. HTA kap. 4.A.1, skal lønnstillegget regnes inn i grunnlønnen til de arbeidstakerne som innehar funksjonen på det tidspunktet den nedlegges. Kommentar: Dette betyr: Hvis en lokalt oppretta funksjon nedlegges fra neste skoleår, skal funksjonsinnehaver nåværende skoleår beholde godtgjøringen. Utdanningsforbundet Haldens64

65 1.3 Utbetaling av lønn •Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til delstilling godtgjøres med ordinær timelønn. Kommentar: Mange leter forgjeves i HTA etter denne bestemmelsen, men den står altså i SFS2213, særavtalen. (forts. neste side). Utdanningsforbundet Haldens65

66 Utbetaling av lønn - 2 Lærere på timelønn (korttidsvikarer) har ingen plikter ut over de undervisningstimene de lønnes for. Hvis det ønskes at de deltar på et møte, skal de ha timelønn for dette etter formelen årslønn:1950. Hvis de skal utføre kontaktlæreroppgaver, skal de ha timelønn for dette for minst 1 t/u etter formelen for undervisning. Månedslønn medfører normal IAP etter stillingsstørrelse, med nedsatt undervisning (og lønnsgodtgjøring) for evt. kontaktlærertjeneste og andre funksjoner, plikt til deltagelse på møter osv. Utdanningsforbundet Haldens66

67 2.1 Skoleledelse - årsverket •Skoleledere har et netto årsverk på 1687,5 timer med arbeidstid på 37,5 timer pr uke i 45 uker. •Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn i ordinær arbeidstid. •Fordelingen av ledelsesoppgaver og evt. undervisningsoppgaver drøftes på den enkelte skole. Kommentar: Denne bestemmelsen skal være et vern for skolelederne. De har ingen plikt til å arbeide ut over disse begrensningene i tid. Ledere som hører inn under HTA kap (enhetsledere) har normalt ikke rett til overtidslønn og må derfor bare avspasere. Utdanningsforbundet Haldens67

68 Vedlegg til SFS2213 Her står årlig undervisningstid angitt som årsrammer i 60/45 minutters enheter. For de ulike trinn og fag. •For lærere som har redusert undervisningstid pga. funksjon som kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver m.fl., brukes årsramme 885 på ungdomstrinnet. Kommentar: Det er naturlig å la dette gjelde for lokalt oppretta funksjoner også. •Valgfag i grunnskolen har også årsramme som for Øvrige fag. Kommentar: dvs Utdanningsforbundet Haldens68

69 C: SKOLETURER Denne delen inneholder følgende: •Gratisprinsippet. •SGS 1010, særavtale for bl.a. reiser med elever, med bestemmelser om vanlige ekskursjoner / reiser, leirskole og utenlandsreiser. •Eksempelsamling med dagstur, overnattingstur, bemannet leirskole og utenlandstur med Hvite Busser. Utdanningsforbundet Haldens69

70 Gratisprinsippet I tilknytning til reiser må skolen huske på gratisprinsippet i opplæringslovens § 2-15: Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa." Utdanningsdirektoratet har tidligere uttalt i brev til fylkesmannen i Buskerud at dersom lærere deltar på slike turer i sin lønnede arbeidstid, anses turen som en del av grunnskoleopplæringa for elevene, og da gjelder § Utdanningsforbundet Haldens70

71 Gratisprinsippet - 2 Rundskriv F14-03 fra Utdannings- og Forskningsdepartementet: «Ved eventuelle foreldrebidrag til klassekasser eller lignende må den/de som blir utpekt/valgt til å motta bidragene, sørge for anonymitet så langt det er praktisk mulig, slik at den enkelte forelders bidrag ikke blir kjent av de andre foreldrene/elevene. Bruk av klassekasse må være elev- og foreldrestyrt. Departementet mener det er viktig at disse spørsmålene drøftes i skolenes rådsorganer og i samarbeid med foreldrene, slik at man kan bli enig om praktiske måter å håndtere dette på som er i samsvar med ovennevnte prinsipper.» Utdanningsforbundet Haldens71

72 Gratisprinsippet - 3 Utdrag av brev fra Utdanningsdirektoratet: «Fylkesmannen i Buskerud har i sitt brev reist spørsmål om det kan gis permisjon til elever i forbindelse med skoleturer. Spørsmålet i denne sammenhengen blir om kommunen med hjemmel i opplæringsloven § 2-11 kan gi permisjon til en gruppe elever til turer, og om slike turer faller innenfor rammen av permisjonsreglene. Opplæringsloven § 2-11 første ledd lyder: «Når det er forsvarlig, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker». (forts.) Utdanningsforbundet Haldens72

73 Gratisprinsippet - 4 Direktoratets vurdering: Ordlyden i opplæringsloven § 2-11 regulerer permisjoner knyttet til den enkelte elev, og bestemmelsen regulerer derfor ikke permisjoner for grupper av elever. Opplæringsloven § 2-11 kan heller ikke brukes når turen er en del av grunnskoleopplæringen. Både ordlyden og hensynet bak regelen tilsier derfor at bestemmelsen ikke kan brukes slik at det blir en omgåelse av gratisprinsippet. Kommunen kan derfor ikke innvilge permisjon for en gruppe elever med hjemmel i opplæringsloven § 2-11.» Utdanningsforbundet Haldens73

74 SGS1010 følge av pasient/klient/elev •SGS betyr Sentral Generell Særavtale – «generell» fordi den gjelder alle forbund/ansatte. •Særavtalen gjelder for alle arbeidstakere tilsatt på heltid eller deltid i kommuner / fylkeskommuner / virksomheter som er medlemmer i KS arbeidsgivervirksomhet. •Avtale mellom KS og ca. 40 fagforeninger. Ingen ”avtale for lærerne”, slik den av og til framstilles som. •Den omtales ofte feilaktig som ”leirskoleavtalen” – men dette er bare én del av avtalen. •Særavtalen inneholder bestemmelser om beregning av arbeidstid og godtgjøringer på alle typer reiser der ansatte følger noen. •NB: Avtalene er reforhandlet, samme satser for Utdanningsforbundet Haldens74

75 Inndeling •Del I: Gjelder for alle ansatte på reiser/ekskursjoner inkl. ubemannede leirskoler og korte utenlandsturer. •Del II: Gjelder i stedet for del 1 bare for lærerne og bare når de er på a)bemannede leirskoler b)lengre reiser til utlandet Utdanningsforbundet Haldens75

76 Tid og penger Avtalen gjelder især følgende forhold: •Reisen – beregning av arbeidstid •Oppholdet – beregning av arbeidstid, godtgjøring og evt. overtid. •NB: Flere steder står det ”minimum” om antall timer / kroner som skal godtgjøres. Det betyr at man må avtale faktisk antall / beløp før reisen. Det bør fastsettes prinsipper for dette på MBA-møte (leder og ATV). Utdanningsforbundet Haldens76

77 Arbeidsplan •Avtalen forutsetter at det på forhånd utarbeides en samlet arbeidsplan for personalet for reisen til og fra, samt for oppholdet. Dette er mao. pålagt og er leders ansvar. •Uttrykket ”godskriving av arbeidstid” betyr hvor mange timer av årsverket som anses brukt på reisen og som dermed skal trekkes fra på det totale årsverket. •For lærerne må den inneholde både antall timer av arbeidsplanfestet tid og antall undervisningstimer innenfor denne som anses brukt. •(Se pkt. 2). Utdanningsforbundet Haldens77

78 Del 1 Del I gjelder for alle ansatte på reiser/ekskursjoner inkl. ubemannede leirskoler og korte utenlandsturer. Reisen til og fra: •Tid: Fra reisens begynnelse (arbeidssted eller bosted) til ankomst på reisemålet. Tilsvarende på hjemreisen. •(Se pkt. 3.1.a). •Reisetiden regnes fullt ut som arbeidstid når man har tilsyn med barn/elev. •(Se pkt. 3.1.b). Utdanningsforbundet Haldens78

79 Utregning av arbeidstid under oppholdet •Kl. 7-23: All tid time for time •Kl. 23-7: Hver time teller som 1/3 time hvis den voksne i hovedsak får hvile/sove. Hvis man får hvile / sove, regnes natta mao. som 8:3 = 2,67 timer (kan avrundes til 2,7 t eller skrives som en brøk på 2 2/3). •(Se pkt. 3.1.b) Utdanningsforbundet Haldens79

80 Godtgjøring / lønn •Den ansatte får en døgngodtgjøring på minimum kr. 310 •Utbetales pr. døgn hvis reisen varer minst 6 timer, også på dagsturer. •Regn tiden fra reisens begynnelse, dette klokkeslettet blir ”døgnets startpunkt”. •Hjemreisedagen teller med fullt ut hvis det er minst 6 timer fra tidspunktet for fremreisens start til hjemkomst. •Hvis siste døgn (del av døgn) er mindre enn 6 timer ut fra dette startpunktet, gis det ingen godtgjøring for dette. •(Se pkt. 4.2.d) •Husk – evt. nye satser etter reforhandling. Utdanningsforbundet Haldens80

81 Godtgjøring / lønn - 2 Eks.: •Hvis man drar fra Halden kl. 9 mandag morgen, og kommer hjem fredag kl , regnes fredag med. Fredag kl. 9 – er over 6 timer. •Hvis man reiser hjem fredag kl. 9 og kommer hjem fredag kl , regnes ikke fredagen med. Fredag kl. 9 – er under 6 timer. Utdanningsforbundet Haldens81

82 Overtid •Overtid gis når reisen medfører arbeidstid ut over oppsatt arbeidsplan. For lærerne betyr dette maksimumstid iht. SFS2213 (9t/dag eller 37,5 t/u). •HER forutsetter vi at alle reiser er lagt inn i lærerens IAP. Hvis ikke vil reisen utløse overtid straks den normale ”skolearbeidstiden” overskrides. •Man regner antall timer totalt på reisen og trekker fra antall timer innenfor oppsatt arbeidsplan, som dekkes av vanlig lønn. •Sats for overtidsarbeid, uavhengig av tidspunkt: Årslønn : Tillegg normalt 50%. •(Se pkt. 3.4 vedr. reisen og pkt vedr. oppholdet) Utdanningsforbundet Haldens82

83 Særskilt arbeidstid NB: Dette utbetales bare hvis man ikke har krav på overtid (altså ikke begge deler). •Rett til tillegg for ordinært arbeid (ikke overtidsarbeid) knyttet til kveld / natt, lørdag / søndag og helg / høytid. •Tillegget er pt. kr. 21 pr time kl (kr. 50 pr time lørdag og søndag og et tillegg på 1 1/3 timelønn for helg/høytid). •(Se pkt. 3.3 og HTA kap 1, Fellesbestemmelsene § 5). Utdanningsforbundet Haldens83

84 Hviletid etter reisen •Dersom reisen totalt har vart i over 8 timer, skal man ha en hviletid på minst 11 timer etter reisens slutt. •(Se pkt. 3.2). Kommentar: Hvis man reiser før kl. 15 og kommer hjem f.eks. kl. 23, kan man ikke ha arbeidsplanfestet tid (undervisning eller andre oppgaver) neste morgen før kl. 10. Eksempler på bruk av del I i avtalen: Se eksempelsamlingen bakerst, eks. nr Utdanningsforbundet Haldens84

85 DEL II – A: BEMANNET LEIRSKOLE •Bemannet leirskole = fast pedagogisk personale som er ansvarlig for det pedagogiske opplegget under oppholdet. •Gjelder bare for grunnskolens undervisningspersonale (lærere/skoleledere). De får både arbeidstid og godtgjøring/lønn etter del II A. Døgngodtgjøringen her erstatter overtidstillegg og andre tillegg. •Assistenter, miljøterapeuter mfl. får tid og godtgjøring iht. del I i avtalen (kr 310 pr. døgn, evt. overtid osv.). •(Se pkt 5.0) Eksempelsamlingen bakerst: Se eksempel nr. 3. Utdanningsforbundet Haldens85

86 Arbeidstid / IAP Leirskolen settes inn i lærerens IAP på følgende måte: •Arbeidsplanfestet tid regnes som 9 timer pr. døgn. Det godskrives altså 9 timer uavhengig av at man selvsagt oppholder seg på leirskolen døgnet rundt, og uavhengig av det læreren faktisk får av arbeidstid og fritid på leirskolen. NB: gjelder også lærer i deltidsstilling! •Totalt antall timer regnes fra reisens begynnelse, dette klokkeslettet blir ”døgnets startpunkt”. •For siste døgn (del av døgn) beregnes timene ”forholdsvis”. Det betyr at 24 t gir 9 t (et helt døgn), 12 t gir 4,5 t (et halvt døgn), 8 timer gir 3 timer (1/3 døgn). •(Se pkt. 5.1) Utdanningsforbundet Haldens86

87 Tid som brukes av årsverket •Undervisningsdelen av årsverket er 988 t (kalles årsramma). Lærer i deltidsstilling har mindre. •Fordelt på 38 uker (elevenes arbeidsår) blir det 26 t/uka i gjennomsnitt. •Læreren ”godskrives” (bruker opp) som et minimum like mange undervisningstimer av sitt årsverk som det hun selv gjennomsnittlig ville ha brukt på skolen samme periode. •Mao. minimum 26 timer for lærer på barnetrinnet i hel stilling som er på leirskole i 1 uke / 5 arbeidsdager. •(Se pkt. 5.1) Utdanningsforbundet Haldens87

88 Godtgjøring / lønn - beregning •Godtgjøringen gis som erstatning for overtidslønn (arbeid ut over 9t/døgn) og fordi man har ansvar og ulemper som følge av reisen og oppholdet – man er for eksempel hjemmefra i flere døgn. •Det gis en godtgjøring pr. døgn, regnet fra reisens start. Siste dag utløser godtgjøring hvis den er på minst 3 timer fom. slutten på nest siste døgn. •Her skal tiden ikke beregnes ”forholdsmessig” slik som ved beregning av arbeidstid som godskrives på IAP (se ovenfor). 8 timer her utløser 1 hel døgngodtgjøring, ikke bare 1/3 slik det gjør ved tid. •(Se pkt. 5.2) Utdanningsforbundet Haldens88

89 Godtgjøring - satser Godtgjøring pr. døgn og for del av døgn på minst 3 timer: •Ordinære hverdager (mandag-fredag): kr •Lør-/søndag, helligdager og offentlige fridager: kr I tillegg har læreren evt. krav på kostgodtgjøring for reisen etter statens satser. •(Se pkt 5.3) •Husk – evt. nye satser etter reforhandling. Utdanningsforbundet Haldens89

90 Bruk av årsverket – evt. overtid senere De dagene læreren er på leirskole, brukes det mer enn normalt antall timer arbeidsplanfestet tid: 45 timer (9t x 5) på 1 uke / 5 dager mot normalt omkring Dette medfører mao. at læreren må få tilsvarende færre timer enkelte andre uker. Ellers vil årsverket totalt komme opp i over 1300 timer arbeidsplanfestet tid. Blir det mer, vil arbeidet den siste uka utløse overtid. •INDIREKTE kan derfor arbeidet på leirskolen utløse overtidsbetaling i slutten av skoleåret – hvis ikke rektor sørger for god nok planlegging. Utdanningsforbundet Haldens90

91 Avspasering i stedet for godtgjøring/lønn? •I stedet for døgngodtgjøringen på kr. 1070/1290 kan læreren evt. avtale med rektor å ta ut avspasering. •Dette forutsetter enighet, ingen av dem kan pålegge den andre en slik avtale. •Det fins ingen avtale om hvor mange timer man bør få avspasere som erstatning pr. kr / Det må i så fall inngås avtale også om dette. •Lokallaget anbefaler IKKE medlemmene å velge en slik løsning ettersom det ikke fins noen sentralt fastsatt beregningsmodell. (Se pkt. 5.4) Utdanningsforbundet Haldens91

92 Del ll B - UTENLANDSREISER •Gjelder både grunnskolen og vgs. på utenlandsreiser som varer minst 3 døgn med minimum 2 overnattingssteder. •Bestemmelsen her er slik som for leirskole, men man får godskrevet mer arbeidstid og får høyere godtgjøring: •Arbeidsplanfestet tid regnes som 12 timer pr. døgn. •Godtgjøring pr. døgn og for del av døgn på minst 3 timer: •Ordinære hverdager (mandag-fredag): kr •Lør-/søndag, helligdager og offentlige fridager: kr •Diett og andre utgifter utbetales etter satsene i statens regulativ for utenlandsreiser. •(Se pkt. 6) •Husk – evt. nye satser etter reforhandling. Utdanningsforbundet Haldens92

93 Utenlandsreiser - 2 •På utenlandsreiser etter denne delen av avtalen bruker læreren svært mye av årsverket (arbeidsplanfestet tid) – 12 t pr dag i stedet for normalt ca. halvparten. Slike reiser kan mao. utløse overtid på slutten av skoleåret i enda større grad enn leirskole hvis det ikke planlegges tilsvarende redusert arbeidstid andre uker. Eksempelsamlingen bakerst: Se eksempel nr. 4. Utdanningsforbundet Haldens93

94 Eksempelsamling 1.Dagstur – f.eks. til Oslo eller skidag på Norefjell 2.Hyttetur, 2 overnattinger 3.Bemannet leirskole mandag-fredag 4.Utenlandsreise 1 uke med ”Hvite busser” Utdanningsforbundet Haldens94

95 Eks.1: Dagstur 1 En lærer følger en elevgruppe for eksempel på museums- og teaterbesøk i Oslo eller på skitur til Norefjell. Avreise mandag kl. 9.00, hjemkomst mandag kl Reisens varighet er mao. 15 timer. Reisen settes inn i lærerens IAP med 9 timer ordinært arbeid (blått). Fratrekk for dette gir overtid for 6 timer (kl , rødt). Ettersom timen kl er ordinær arbeidstid (ikke utløser overtid), betales det i stedet godtgjøring for særskilt arbeidstid iht. HTA kap. 1 §5.4.2 (lilla). Læreren betalte maten selv under reisen. Utdanningsforbundet Haldens

96 Dagstur - 2 Utregning: (årslønn:1850) * 150% og * 6 timer. En adjunkt med årslønn kr skal etter dette ha kr Tillegg for særskilt arbeidstid : Kr. 21 Godtgjøring kr. 310 fordi reisen er på over 6 timer. Hviletid kl Læreren skal ikke være på jobb før tidligst tirsdag kl. 11. Læreren skal i tillegg ha diettgodtgjøring etter statens satser, pt kr 495 for reiser over 12 timer. NB: Tillegget på kr. 310 skal også utbetales til lærer som er på reise innenfor sin normale arbeidstid, f.eks. reise kl (over 6 timer). Tillegget er for ansvaret, ikke for tidsbruk. Utdanningsforbundet Haldens96

97 Eks 2: Hyttetur med 2 overnattinger Avtalens del I En lærer reiser på hyttetur med en 10. klasse, med 2 overnattinger, mandag – onsdag. De har skole fram til kl. 13, lærerens arbeidstid begynte kl. 8. Fremreisen starter mandag kl Tilbakereise onsdag med hjemkomst kl For overnattingsturer (utenom leirskole og lange utenlandsturer) er det mest praktisk å bruke et skjema slik som på neste side for å holde oversikten. Utdanningsforbundet Haldens97

98 Hyttetur, utregning av tid og godtgjøring DagtidTid innenfor 9 t pr dag Antall overtidstimer Godtgjøring Mandag skolen Mandag kr Natt med hvile23-702,7 Tirsdag kr Natt med hvile23-702,7 Onsdag kr SUM2720,4620 kr Utdanningsforbundet Haldens98

99 Hyttetur - 3 Kommentar: •Læreren har brukt opp 27 av maksimalt 37,5 t innenfor normal arbeidstid/lønn denne uken. Hvis det står mer enn 11,5 t på IAP torsdag + fredag til sammen, utløser det også overtid. •Overtidsbetaling: 20,4 timer. Dette regnes ikke som undervisning, formel årslønn:1850. For en adjunkt med årslønn kr blir det kr 254 * 20,4 = kr Med 50% overtidstillegg blir det kr Læreren kan evt. selv velge å avspasere 20,4 t, men skal da ha utbetalt kr •Godtgjøring: kr 310 pr døgn de 2 første døgnene (mandag kl 13 – onsdag kl. 13), men ikke for det siste «døgnet», for det er på under 6 timer (onsdag kl. 13 – onsdag kl. 18). Utdanningsforbundet Haldens99

100 Eks 3 Bemannet leirskole Del II A En lærer i hel stilling på barnetrinnet deltar på bemannet leirskole mandag kl – fredag kl Onsdag er mao. 1. mai. Hva skal vedkommende ha av godtgjøringer? Utdanningsforbundet Haldens100

101 Bemannet leirskole Arbeidstid a)Arbeidsplanfestet tid: mandag kl fredag = 4 hele døgn 4 x 9 timer = 36 timer Fredag kl – kl = 8/24 = 1/3 døgn. 9 timer x 1/3 = 3 timer. Læreren skal godskrives med 39 timer arbeidsplanfestet tid (har brukt opp 39t av årsverket uansett stillingsprosent). Rest til bruk de andre 38 ukene dette skoleåret: 1261 t. Utdanningsforbundet Haldens101

102 Bemannet leirskole - 3 b) Undervisningstid Årsrammen på barnetrinnet: 988 timer à 45 minutter Gjennomsnitt pr. uke for lærer i hel stilling: 988 timer : 38 = 26 timer à 45 min Denne uken skulle læreren bare hatt undervisning 4 dager, totalt 21 timer. Hun skal minimum ha det hun ville ha hatt i ordinært arbeid, altså minimum 21 t, evt. mer etter drøfting / avtale. Lærer i hel stilling skal godskrives med minimum 21 undervisningstimer, lærer i deltidsstilling ut fra sin %. Utdanningsforbundet Haldens102

103 Bemannet leirskole Godtgjøring / lønn: •mandag fredag 0900 = 4 hele døgn 1070 kr * 3 = 3210 kr kr * 1 (for 1. mai) = 1290 kr •fredag = mer enn 3 timer = 1070 kr. Læreren skal ha 5570 kr. i godtgjøring for dette oppholdet. I tillegg kommer evt. kostgodtgjøring. Men: Medfølgende assistent / miljøarbeider lønnes etter avtalens del I, se eksempel 3. Utdanningsforbundet Haldens103

104 Eks. 4 – utenlandsreise Del II B En lærer i hel stilling på ungdomstrinnet deltar på 8 dagers reise med elever på ”Hvite busser” søndag kl – neste søndag kl Hva skal vedkommende ha av godtgjøringer? Utdanningsforbundet Haldens104

105 Utenlandsreise Arbeidstid a)Arbeidsplanfestet tid: søndag søndag = 7 hele døgn, 7 x 12 timer = 84 timer Søndag – = 15/24 = 5/8 døgn. 12 timer x 5/8 = 7,5 timer. Læreren skal godskrives med 91,5 timer arbeidsplanfestet tid (har brukt 91,5t av årsverket på 1225 t på denne turen). Utdanningsforbundet Haldens105

106 Utenlandsreise - 3 b) Undervisningstid Lærerens årsramme (”andre fag”) på ungdomstrinnet: 885 timer à 45 minutter. Minimum: 885 timer:38 (elevuker) = 23,3 timer à 45 min Dette er denne lærerens gjennomsnitt. Læreren skal godskrives med minimum 23,3 undervisningstimer. Utdanningsforbundet Haldens106

107 Utenlandsreise Godtgjøring •søndag mandag = 1 helt døgn = 1700 kr. •mandag lørdag = 5 hele døgn = 1430 kr * 5 = 7150 kr. •lørdag søndag = 1 hele døgn = 1700 kr. •søndag – = over 3 timer = 1700 kr. Læreren skal ha kr. i godtgjøring for denne reisen. I tillegg kommer evt. kostgodtgjørelse. Utdanningsforbundet Haldens107


Laste ned ppt "FOR ATV SKOLE OG SKOLELEDERMEDLEMMER VIKTIGE PUNKTER I AVTALEVERKET PR. MAI 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google