Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Jobb design. Organisasjonsdesign.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Jobb design. Organisasjonsdesign."— Utskrift av presentasjonen:

1 Jobb design

2

3

4 Organisasjonsdesign

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21 Jobbrotasjon •Rotasjon til en annen jobb, på samme nivå, som har de samme krav til evner/ferdigheter.

22 Jobbrotasjon - gevinster •Direkte: Reduserer kjedsomhet og øker motivasjon gjennom variasjon i de tilsattes aktiviteter. •Indirekte: Ledelsen oppnår –mer fleksibilitet ved arbeidsplanlegging –tilpasning til endringer og –å få erstattere i ledige stillinger.

23 Jobbrotasjon - minussider •Opplæringskostnadene øker •Produktiviteten blir redusert fordi en flytter en arbeider inn i en ny posisjon når vedkommendes effektivitet i foregående jobb har nådd et høg nivå. •Skaper forstyrrelser. Medlemmene i en arbeidsgruppe må tilpasse seg til en ny medarbeider. •Veilederen kan måtte bruke mer tid på å svare på spørsmål og overvåke arbeidet enn hva tilfelle var for den tilsatte som gikk ut av stillinga. •Kan redusere motivasjonen hos en ambisiøs tilsatte som er på jakt etter spesifikk ansvarlighet innen sitt spesialområde.

24 Jobbutvidelse •Øke antallet og variasjonen i oppgaver som et individ utfører. Fører til jobber med mer mangfold. •”Før hadde jeg en lusete jobb, nå, etter jobbutvidelsen, har jeg tre!”

25 Jobb-berikelse •Vertikal ekspansjon i jobber, for derved å gjøre jobbene mer varierte, fordre høyere nivå av kunnskaper og ferdigheter, og gi større muligheter for selvstendighet (autonomi) og ansvar når det gjelder planlegging av og kontroll med egen arbeidssituasjon.

26 Komprimert arbeidsuke •4-40 program. 25% av de største selskapene i USA tilbyr sine tilsatte 4 dagers arbeidsuke. Det dobbelt så mange som på slutten av 1980 årene. En nylig gjennomført nasjonal undersøkelse viser at 2/3 av arbeidende foreldre ville foretrekke en 4 dagers arbeidsuke framfor en standard 5 dager.

27 Kjernetid og ytre arbeidstid •Med kjernetid menes det tidsrom hvor alle må være til stede. Med ytre arbeidstid menes det tidsrom hvor arbeidstidens begynnelse og slutt kan variere fra dag til dag. •Kjernetiden er fra kl til kl hele året. •Den ytre arbeidstid er fra kl til kl og fra kl til kl mandag til fredag hele året. Det kan likevel ikke arbeides mer enn 12 timer pr. dag eller 48 timer pr. uke. •Etter individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan det arbeides fleksitid også på frilørdager med inntil 5 timer mellom kl og kl

28 •Det er ikke anledning til å opparbeide plusstimer utenom ytre arbeidstid. •For arbeidstakere som har en annen arbeidstid kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte avtale andre tidspunkter for kjernetid og ytre arbeidstid, innenfor rammene av daglig og ukentlig arbeidstid i denne avtale.

29 Avregningsperioden •Avregningsperioden kan ikke være under 3 måneder og ikke over 12 måneder. Avregningsperiodens lengde avgjøres av arbeidsgiver etter drøfting med de tillitsvalgte.

30 Tidsoverføring og avspasering av plusstimer •Det tillates overført 45 plusstimer eller 10 minustimer til neste avregningsperiode. Tid utover 10 minustimer medfører trekk i lønn. •Plusstimer utover 45 blir strøket uten kompensasjon. •Plusstimer og minustimer skal avvikles i oppsigelsestiden. •Avvikling av avspaseringstid i avregningsperioden skal godkjennes av arbeidsgiver på forhånd i hvert enkelt tilfelle. I rimelig tid før skal arbeidsgiver og arbeidstaker planlegge hvorledes opparbeidede plusstimer, som ikke kan overføres, skal kunne avspaseres før avregningsperiodens utløp.

31 •Hvis vedkommende arbeidstaker ønsker å avspasere både hele og halve dager, kan det avspaseres plusstimer tilsvarende i alt 24 hele dager pr. kalenderår. •Deltidstilsatte kan ta ut antall avspaseringsdager forholdsmessig etter avtalt stillingsprosent.

32 •Arbeidstaker kan ikke pålegges å arbeide fleksitid utover ordinær arbeidstid.


Laste ned ppt "Jobb design. Organisasjonsdesign."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google