Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Åpen skole tirsdag 17. januar kl. 18 - 20 Obligatorisk frammøte for alle Vg1-elever.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Åpen skole tirsdag 17. januar kl. 18 - 20 Obligatorisk frammøte for alle Vg1-elever."— Utskrift av presentasjonen:

1 Åpen skole tirsdag 17. januar kl Obligatorisk frammøte for alle Vg1-elever

2 Om eksamen • 13. januar: siste frist for å trekke seg til eksamen – slutte i fag • Eksamensordning: be faglærer orientere • Digital eksamen – trening i bruk av PC • Hva blir prøvd til eksamen • Krav til vitnemål • Fravær under eksamen

3 Om inntak til Vg2 • Hvem har rett til videregående opplæring? • Karakteren 1 eller IV i fag som føres videre

4

5 • Trykk og foto • Programfaget gjev grunnlag for å forstå kor viktig trykkteknikken og fotografiet er som eigne uttrykksmiddel og som uttrykk for kulturstraumar. Trykkjemetodar har gjort det mogleg å mang­falde tekst og bilete på ein effektiv måte. Programfaget har òg eit kunstnarleg perspektiv der personleg uttrykk står i sentrum. • Gjennom skapande arbeid med foto, trykk og grafiske teknikkar skal den einskilde få høve til å utvikle eige uttrykk og kunnskap om og ferdigheit innan visuell kommunikasjon. • Opplæringa i programfaget skal pregast av utprøving av materiale, teknikkar og arbeidsmåtar i verkstader. Møte med foto og trykk av sentrale utøvarar, både kunstnarar og handverkarar, vil òg kunne vere eit viktig korrektiv og inspirasjon til eiga verksemd. • Scenografi og kostyme • Scenografi og kostyme blir nytta på ulike måtar i arrangement og oppsetjingar. Kunnskap om korleis scenografi og kostyme kommuniserer visuelt, er ein sentral del av den kulturelle kompetansen. • Programfaget skal gjere det mogleg for den einskilde å skape eigne uttrykk og utvikle evna til å planleggje, produsere og gjennomføre prosjekt knytte til ulike arrangement. Programfaget skal òg medverke til å utvikle kunnskap om samanhengen mellom føremål og verkemiddel. • Programfaget kan knytast til oppsetjingar, revyar og presentasjonar i skule og lokalsamfunn. I slike arrangement er det naturleg å samarbeide med idrett og kunstartar som musikk, dans og drama. Elevane får høve til å lage scenografi og kostyme for slike oppsetjingar.

6 • Friluftsliv • Friluftsliv har tradisjonelt vært en del av måten å leve på i Norge, og er en sentral del av den nasjonale kulturen. Friluftsliv er viktig for nordmenns aktivitetsvaner og er for mange en vei til bedre helse og høyere livskvalitet. • Det å være ute i ulike naturmiljøer til forskjellige årstider kan bidra til kjennskap til naturen, og forståelse av hvor viktig det er å ta vare på den. Opplæringen i programfaget friluftsliv skal bidra til kunnskap om bærekraftig utvikling og om hvordan en kan videreutvikle friluftslivet på en naturvennlig måte. Samtidig gir det et godt grunnlag for å vurdere friluftsaktiviteter som utvikles i grenselandet mellom friluftsliv, reiseliv, idrett og motorisert ferdsel. Opplæringen skal også utvikle evnen til omsorg og forpliktende samarbeid, som er forutsetninger for positive opplevelser sammen med andre. Opplæringen skal stimulere personlig utvikling ved å styrke evnen til å mestre utfordringer og gi muligheter til å flytte grenser. • Naturopplevelse er selve kjernen i friluftsliv, og opplevelsesbasert læring er derfor sentralt. Praksis, refleksjonsnotater og vurdering av egen utvikling skal bidra til å oppfylle formålet med programfaget.

7 • Breddeidrett • Dette programfaget skal gi ungdom muligheter til egenutvikling gjennom bred og allsidig aktivitets- og idrettserfaring. Basistrening og fysisk aktivitet og helse er sentrale tema. Opplæringen skal bidra til å gi kunnskap om hvordan en gjennom allsidig og variert kroppsbruk kan utvikle og holde kroppen ved like. • Faget skal også bidra bidra til å utdanne aktive og bevisste ungdommer til ressurspersoner i lokalmiljøet. • Programfaget (breddeidrett 1, 2 og 3) er strukturert i tre hovedområder som utfyller hverandre og må ses i sammenheng: Idrettsaktiviteter, basistrening, fysisk aktivitet og helse. • Toppidrett • Programfaget toppidrett skal bidra til at Norge kan få bevisste idrettsutøvere som kan oppnå gode resultater både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. • Unge idrettsutøvere som ønsker å satse på målrettet og systematisk trening innen konkurranse­idrett, skal gis mulighet til det. • Opplæringen i programfaget toppidrett skal ivareta idrettens etiske og moralske verdier. Disse verdiene vil stå sentralt i den systematiske og målrettede treningen faget legger opp til. • Programfaget (toppidrett 1, 2 og 3) er strukturert i tre hovedområder som utfyller hverandre og må ses i sammenheng: Treningsplanlegging, basistrening, ferdighetsutvikling.

8 • Teknologi og forskningslære X • Dette faget er spesielt beregnet på elever Vg2 som velger matematikk programfag • Den unge ingeniøren • Hovedområdet handler om teknologi i en kreativ og praktisk sammenheng. Planlegging, bygging og utprøving av teknologiske produkter inngår. Videre dreier det seg om bruk av sentrale ingeniørverktøy, materialer og byggemåter, og om bruk av sensorer og styresystemer. I tillegg handler det om vurdering av produkters funksjonalitet. • Den unge forskeren • Hovedområdet handler om vitenskapelige undersøkelser i aktuelle emner relatert til helse og miljø, og hvordan disse undersøkelsene planlegges, gjennomføres og presenteres. I tillegg dreier det seg om systematiske målinger og analyse av resultater. • Teknologi, naturvitenskap og samfunn • Hovedområdet handler om naturvitenskap og teknologi i et samfunnsperspektiv. Sentralt i hoved­området er den historiske utviklingen og vurdering av miljømessige, kulturelle og etiske utford­ringer knyttet til teknologiske nyvinninger. Hovedområdet dreier seg også om prinsipper og virke­måter for teknologiske innretninger.

9 • Geofag 1 • Geoforskning • Hovedområdet handler om utforsking av geofaglige forhold i et valgt område utenfor Skandina­via. Sammenhenger mellom miljø, naturforhold og ressurser er en del av hovedområdet. • Jorda i forandring • Hovedområdet handler om hvordan bergarter og landformer dannes. Det dreier seg om naturlige prosesser som fører til endringer av bergarter, landformer og atmosfære. Hovedområdet handler også om at disse endringene finner sted på en tidsskala som strekker seg fra milliarder av år for jordas dannelse til timer og minutter for lokale værfenomener. • Naturkatastrofer • Hovedområdet handler om hvordan naturkatastrofer rammer natur, samfunn og mennesker. Videre dreier det seg om konsekvenser av naturkatastrofer, og hvordan media presenterer dem. I tillegg handler hovedområdet om organiserte tiltak ved naturkatastrofer, som varsling, beredskap og fysiske tiltak, og om betydningen av internasjonalt samarbeid. • Geofaglig verktøykasse • Hovedområdet handler om praktisk arbeid med forskjellige geofaglig verktøy. Det dreier seg om kart og kartlegging, digitale kart og GPS (Global Position System). Videre omfatter hovedområdet GIS (geografiske informasjonssystemer) og annen 5 bakgrunnsinformasjon, som statistikk, satellittbilder, radarplott, værkart og værprognoser. • Informasjonsteknologi • Informasjonsteknologi er en av de faktorene som i sterkest grad er med på å endre vår tids samfunn. Digital kompetanse er nødvendig for alle, og programfaget vil bidra til å utdanne personer med bredere og mer inngående kompetanse i teknologien. • Hovedinnhold •  Digital samtid (kjenne til digitalt utstyr, datasikkerhet, regelverk og normer) •  Nettsteder med multimedier (utforming av nettsteder med tekst, lys, bilde, video, animasjoner) •  Databaser er digitalt arkiv. For eksempel bildearkiv, cd-samling, m.m. Aviser lager sine nettsteder som database, eks VG, Dagbladet • • Programfaget informasjonsteknologi er et realfag, men det har sterke koblinger til mediefag, samfunnsfag, økonomi, språkfag og formgivingsfag.

10 • Matematikk R1 • Dette faget bygger på Vg1 1T. • Geometri • Hovedområdet handler om måling, regning og analyse av figurer i planet. Sentralt i hovedområdet er to tilnærmingsmåter til geometri, som utfyller hverandre. Den ene dreier seg om bruk av geo­ metriske steder, kongruens og formlikhet til å løse problemer med rene geometriske argumenter. Konstruksjoner med passer og linjal bygger på disse begrepene. Den andre dreier seg om bruk av vektorer og koordinater til å overføre geometriske problemer til algebra. Videre handler hoved­ området om utvikling av formelle logiske argumenter og bevis i en geometrisk sammenheng. • Algebra • Hovedområdet handler om det grunnleggende symbolspråket i matematikk. Regning, manipula­ sjon og argumentasjon med symboluttrykk er derfor helt sentralt i hovedområdet. Argumentasjon dreier seg om bruk av ulike bevistyper og logiske relasjoner. I tillegg omfatter hovedområdet sentrale begreper som polynomer, polynomdivisjon og rasjonale uttrykk, logaritmeuttrykk og eksponentialuttrykk. • Funksjoner • Hovedområdet handler om analyse av hvordan en størrelse varierer avhengig av en annen. Det dreier seg om sammenhenger mellom størrelser fra algebra, geometri eller praktiske områder, som analyseres med funksjoner og grafer. Videre handler hovedområdet om sammenhengen mellom en funksjon og dens deriverte. Det omfatter polynomfunksjoner, potensfunksjoner, rasjonale funksjoner, logaritmefunksjoner og eksponentialfunksjoner og sammensetninger av dem. Sentrale begreper i hovedområdet er grense, kontinuitet og derivasjon. • Kombinatorikk og sannsynlighet • Hovedområdet handler om systematiske opptellingsmetoder som danner grunnlag for sannsynlig­ hets­regning. Videre dreier det seg om de grunnleggende begrepene uavhengighet og betinget sannsynlighet og om ordnede og ikke-ordnede utvalg.

11 • Matematikk S1 • Algebra • Hovedområdet handler om det grunnleggende symbolspråket i matematikk. Det dreier seg om regning med bokstaver og symboler, og omforming av og regning med formler. Sentrale begreper i hovedområdet er lineære, kvadratiske og rasjonale uttrykk, logaritmeuttrykk, eksponential­uttrykk og eksponentiell vekst. • Funksjoner • Hovedområdet handler om å analysere hvordan en størrelse varierer avhengig av en annen. Videre dreier det seg om sammenhenger mellom størrelser fra algebra og praktiske områder som analys­eres ved hjelp av funksjoner og deres grafer. Hovedområdet omfatter empiriske funksjoner, poly­nomfunksjoner, potensfunksjoner, rasjonale funksjoner, logaritmefunksjoner og eksponential­ funksjoner. I tillegg handler det om regresjon, gjennomsnittlig og momentan veksthastighet og om den deriverte og grafen til en funksjon. • Sannsynlighet Hovedområdet handler om sannsynlighetsregning som grunnlag for statistiske metoder som brukes for å skaffe informasjon om en populasjon på grunnlag av et tilfeldig utvalg. I tillegg omfatter hovedområdet uavhengighet og betinget sannsynlighet, ordnede og ikke-ordnede utvalg og binomiske og hypergeometriske sannsynlighetsmodeller. • Lineær optimering • Hovedområdet handler om lineær optimering som et nyttig verktøy innenfor økonomi. Videre dreier det seg om bruk av lineær optimering for å finne best mulige løsninger på praktiske pro­blemer som naturlig modelleres med lineære likninger og ulikheter.

12 • Fysikk 1 • Klassisk fysikk • Hovedområdet handler om de eldste og mest brukte fysikklovene, og hvordan de kommer til uttrykk innen mekanikk, elektrisitetslære og termofysikk. Et sentralt prinsipp er bevaring av energi i ulike prosesser. Videre dreier det seg om grunnleggende begreper som er nødvendige for å arbeide med bølgefenomener. • Moderne fysikk • Hovedområdet handler om byggesteinene i naturen og hvordan de settes sammen, fra mikro­kosmos til makrokosmos. I tillegg dreier det seg om informasjon som kan leses ut av stråling i ulike sammenhenger, og hvordan den kan brukes til å lage modeller som kan beskrive verden. • Å beskrive naturen med matematikk • Hovedområdet handler om hvordan matematikk blir brukt i fysikk, spesielt i hovedområdene klassisk fysikk og den unge forskeren. I dette hovedområdet blir matematikk brukt til å systema­tisere observasjoner gjennom fysiske lover. Videre dreier det seg om bruk av matematikk til å beskrive fenomener og forutsi hvordan et system vil oppføre seg i framtiden. • Den unge forskeren • Hovedområdet handler om at fysikk er et eksperimentelt fag, der trening i å planlegge, gjennom­føre og vurdere forsøk er viktig. Videre dreier det seg om kunnskap om og trening i å bruke måleinstrumenter, dokumentere forsøksoppsett, innhente data og presentere måleresultater. Hovedområdet dreier seg også om hvordan vitenskapelig kunnskap etableres, og om noen mulige konflikter og dilemmaer som kan oppstå i denne prosessen. • Fysikk og teknologi • Hovedområdet handler om fysiske prinsipper som ligger til grunn for noen komponenter i moder­ne teknologi. Videre dreier det seg om viktige forutsetninger og begrensninger i teknologien.

13 • Kjemi 1 • Språk og modeller i kjemi • Hovedområdet handler om kjemiens nomenklatur, og kjemiske fenomener blir forklart med model­ler på mikronivå. I tillegg dreier det seg om hvordan kjemiske reaksjoner blir beskrevet med reaksjonslikninger, og hvordan de blir brukt til vurdering og beregning av ressursbruk og utbytte. Videre gir hovedområdet et innblikk i hvordan modellene har endret seg gjennom historien. • Metoder og forsøk • Hovedområdet handler om at kunnskaper i kjemi bygges opp gjennom prosesser med hypoteser, forsøk, observasjoner, vurderinger og begrunnede konklusjoner. Videre dreier det seg om at kjemi er et praktisk fag der det blir brukt laboratorieutstyr og utført analyser, og om hvordan teorier og modeller blir testet og illustrert gjennom forsøk. • Vannkjemi • Hovedområdet handler om struktur og egenskaper for vann og løsninger av stoffer i vann. Videre dreier det seg om vurdering av løselighet av stoffer i vann, både i dagliglivet og i miljømessig og industriell sammenheng. • Syrer og baser • Hovedområdet handler om syrer, baser og pH. Videre dreier det seg om hvordan kjemiske prosesser som skjer i vann, blir påvirket av pH. I tillegg omfatter hovedområdet forsøk og beregninger, og disse knyttes til dagligliv og helse og til industrielle prosesser og forskning. • Organisk kjemi 1 • Hovedområdet handler om naturlige og syntetiske organiske stoffer. Det sentrale i hovedområdet er hvordan organiske stoffer er bygd opp, og hvordan stoffene reagerer. I tillegg dreier det seg om navnsetting, som brukes til å systematisere det store antallet organiske forbindelser.

14 • Biologi 1 • Den unge biologen • Hovudområdet handlar om å bruke biologifaglege arbeidsmåtar i økologisk feltarbeid og i under­søkingar og forsøk i laboratoriet. Vidare dreiar hovudområdet seg om arbeid med ulike miljø­ut­fordringar, og om vurdering av informasjon i media. Etiske sider ved problemstillingane inngår òg. • Cellebiologi • Hovudområdet handlar om den indre bygnaden i eukaryote celler, korleis dei ulike delane fungerer, og transport av stoff ut og inn av celler. Området omfattar i tillegg oppbygginga og formeiringa til bakteriar og virus. • Fysiologien til mennesket • Hovudområdet handlar om ulike typar vev, organ og organsystem og korleis dei fungerer. Samspelet mellom ulike prosessar i kroppen og reguleringa av prosessane blir òg behandla. Hovudområdet tek i tillegg opp immunforsvaret i kroppen og problemstillingar som gjeld organdonasjon. • Funksjon og tilpassing • Hovudområdet handlar om at utviklinga av livet på jorda har ført til eit mangfald av organismar som viser mange former for tilpassing til ulike levevilkår. Utvalde trekk frå både bygnad, funksjonar, formeiring og åtferd hos organismar blir sette i samanheng med denne utviklinga. • Biologisk mangfald • Hovudområdet handlar om det biologiske mangfaldet lokalt og globalt og om at trugsmål mot mangfaldet er ei av dei store utfordringane menneska står overfor. Klassifisering av artar og verdien av variasjon innanfor og mellom populasjonar er ein del av hovudområdet, i tillegg til samanhengen mellom mangfald, habitat og nisjar.

15 Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi er en av de faktorene som i sterkest grad er med på å endre vår tids samfunn. Digital kompetanse er nødvendig for alle, og programfaget vil bidra til å utdanne personer med bredere og mer inngående kompetanse i teknologien. Hovedinnhold: • Digital samtid (kjenne til digitalt utstyr, datasikkerhet, regelverk og normer) • Nettsteder med multimedier (utforming av nettsteder med tekst, lys, bilde, video, animasjoner) • Databaser er digitalt arkiv. For eksempel bildearkiv, cd-samling, m.m. Aviser lager sine nettsteder som database, eks VG, Dagbladet Programfaget informasjonsteknologi er et realfag, men det har sterke koblinger til mediefag, samfunnsfag, økonomi, språkfag og formgivingsfag.

16 • Historie og filosofi • Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning, handlinger og deltakelse i ulike fellesskap. Ved å binde sammen kunnskaper om historie og filosofi med ferdig­heter i historisk tenkning og filosofisk refleksjon kan programfaget historie og filosofi åpne for nye perspektiver på mennesket i historien og historien i mennesket. • Programfaget skal danne grunnlag for å utforske historiske forhold og hendelser fra ulike syns­vinkler og vurdere motsetninger og konflikter i et historisk og nåtidig perspektiv. På denne måten skal programfaget bidra til å gi innsikt i og forståelse for den historiske og filosofiske bakgrunnen for idealer og verdier som har preget og preger utviklingen av kulturer og samfunn. Slik innsikt kan også legge grunnlag for en nyansert og åpen dialog og forsoning på tvers av historiske mot­setningsforhold. • Programfaget historie og filosofi skal gi eleven opplæring i kildekritikk og evne til å vurdere informasjon, og til å kunne skille mellom informasjon og dokumentasjon. Dette er viktige ferdig­heter for demokrati, rettsstat og vitenskap, og for aktiv deltakelse i informasjonssamfunnet. • Programfaget skal bidra til å utvikle den enkeltes historiebevissthet og evne til filosofisk samtale, og stimulere til undring over hvordan mennesker har levd og handlet gjennom tidene. Gjennom arbeid med historie og filosofi skal eleven utvikle evnen til å forstå og gjøre verdivalg. Å kunne identifisere ulike tenkemåter og hvordan de har påvirket mennesker og samfunn, kan bidra til at eleven forstår samtiden bedre. Programfaget skal danne grunnlag både for allmenndannelse, økt selvinnsikt og videre studier. Gjennom opplevelse, innlevelse og kritisk analyse skal opplæringen i programfaget stimulere eleven til kunnskapssøking, undring, refleksjon og engasjement.

17 • Engelsk • Både i Norge og i utlandet brukes engelsk innen høyere utdanning, vitenskap og arbeidsliv. Der­for blir det stadig mer nødvendig å beherske engelsk på et avansert nivå. Fordi engelsk brukes over hele verden og i alle kulturer blir interkulturell kompetanse en naturlig og nødvendig del av språk­kompetansen. • Engelsk er både et redskapsfag og et dannelsesfag. For den enkelte kan det å beherske et språk godt bidra til selvtillit, trygghet og mulighet til å utfolde seg i ulike situasjoner. • Programfaget engelsk består av tre programfag: • Internasjonal engelsk • Samfunnsfaglig engelsk • Engelskspråklig litteratur og kultur • Hovedområder for alle tre programfag er: • språk og språkopplæring, kommunikasjon, kultur, samfunn og litteratur

18 • Fremmedspråk • Fremmedspråk er en forutsetning for samkvem og samarbeid innen handel, reiseliv, kultur, forsk­ning og utdanning, nasjonalt og internasjonalt. Fremmedspråk åpner for større muligheter i arbeids­­livet og for studier i flere språkområder. • Opplæringen i fremmedspråk skal tilrettelegges praktisk og ved bruk av ulike medier. • Programfaget fremmedspråk består av tre programfag: fremmespråk nivå I, II og III. • Hovedområdene er: språklæring, kommunikasjon, språk, kultur og samfunn. • Fagene vi tilbyr er. • Spansk II, Fransk II og Tysk II.

19 • Entreprenørskap og bedriftsutvikling • Faget er det mest grunnleggende av alle økonomifag og nødvendig for alle som skal studere videre innen økonomi, jobbe i eller starte egen bedrift. • Det er både yrkesrettet og allmenndannende. Faget omhandler blant annet: •  Oppstart og drift av en bedrift og hvordan bedriften skal styres på en best mulig måte. Ungt entreprenørskap og etablering av egen bedrift kan være arbeidsmåte her •  Bedriften som en økonomisk enhet og som en del av samfunnet. Ulike typer bedrifter. Ressursbruk, forurensing, •  Rettigheter og plikter, organisasjonsmodeller som prosjektorganisering og teamarbeid, arbeidsmiljø, etiske problemstillinger. • Arbeidsmåter vil bl.a være prosjektarbeid og ungdomsbedrift. Regnearkmodeller og IT vil være nødvendige hjelpemidler i faget.

20 • Rettslære • Rettslære skal gi deg forståelse for behovet for at vårt samfunn er regulert av lover og regler. Å bruke rettsreglene vil si å finne fram i lovverket, tolke det, utøve rettslig skjønn og vurdere hvordan rettsspørsmål skal avgjøres. I de tilfellene du skal komme frem til en avgjørelse på et rettsspørsmål skal du anvende juridisk metode. Metodelæren er derfor meget sentral i innlæringen av faget. • Følgende lovområder behandles •  Familierett •  Arverett •  Arbeidsrett og likestilling •  Strafferett •  Rettergangsordninga • Arbeidet med lærestoffet blir knyttet til praktiske oppgaver, slik at du får trening i å bruke retts­kilder for å løse praktiske oppgaver.

21 • Medie- og informasjonskunnskap • Programfaget skal medvirke til at eleven skal kunne uttrykke egne meninger og delta aktivt i demokratiske prosesser. • Det fokuseres på viktigheten av å ha kunnskap og innsikt i den rollen media spiller i samfunnet. • Faget vil være en god basis både for yrkesliv og studium ved høgskoler og universitet. • og universitet. Hovedområder i medie- og informasjonskunnskap: Medieutvikling, uttrykks­ former, medium, individ og samfunn

22 • Samfunnsøkonomi • Dette faget gir innsikt i økonomiske prosesser og sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Faget skal motivere for samfunnsengasjement og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Eleven vil i dette faget tilegne seg kompetanse i økonomisk politikk og teori. • Samfunnsøkonomi består av to programfag: • Samfunnsøkonomi 1 • Hovedområder er: markedsteori, nasjonalregnskap og økonomisk vekst, arbeidsmarked og arbeidsledighet, prisvekst og pengepolitikk, inntektsfordeling og miljøproblemer, internasjonal økonomi • Samfunnsøkonomi 2 • Hovedområder er: markedsteori, økonomisk vekst, arbeidsledighet og økonomisk politikk, inntekts­fordeling og miljøproblemer, internasjonal økonomi

23 • Politikk, individ og samfunn - felles programfag • Dette felles programfaget skal bidra til å utvikle selvstendige individer i møte med verden, kulturer og lærestoff. • Her inviteres eleven til å utvide sin toleranse overfor mangetydighet. Faget skal stimulere til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi- og samfunnsspørsmål. • Du kan velge blant fire programfag. Disse kan velges uavhengig av hverandre: • Sosialkunnskap • Hovedområder er: samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder, livsfasene, velferdsforskjeller, sosiale problem, velferdsstat og menneskerettigheter • Sosiologi og sosialantropologi • Hovedområder er: samfunnsvitenskapelige tenkemåter, kulturforståelse, sosialisering, produksjon og arbeid, fordeling av goder • Politikk og menneskerettigheter • Hovedområder er: politiske prosesser og institusjoner, demokrati og medborgerskap, internasjonale politiske systemer og aktører, internasjonale samarbeidsforhold og konflikter, menneskerettighetenes verdigrunnlag, menneskerettighetene i politisk praksis.

24 • Kommunikasjon og kultur • Kommunikasjon er grunnleggende i all kontakt mellom mennesker, både innenfor kulturelle felles­skap og mellom mennesker med ulik bakgrunn. Norge er et flerkulturelt samfunn som omfatter både norsk og samisk kultur og ulike minoritetskulturer. Folk flytter stadig mer, både i landet og mellom ulike land, og kulturelle strømninger fra hele verden preger folks hverdag. Arbeidslivet blir stadig mer globalisert, med et voksende antall flernasjonale selskaper og inter­nasjonale organisasjoner. I vitenskapen, utdanningssystemet og kulturlivet foregår det også økt samarbeid på tvers av landegrensene. Alt dette skaper behov for kunnskap om andre kulturer og kompetanse i å kommunisere med mennesker med annen kulturbakgrunn. Programfaget kom­muni­kasjon og kultur skal gi innsikt i kulturmøter både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. • Utviklingen av informasjonssamfunnet skaper et økende behov for mennesker med kompetanse i formidling og kommunikasjon. Nye elektroniske medier stiller store krav til ferdigheter i å skape og forstå tekster som kombinerer uttrykksmidler som språk, bilde og lyd. Programfaget skal bidra til utvikling av kompetanse i å skape slike sammensatte tekster tilpasset ulike kommunikasjons­situasjoner. På denne måten kan programfaget gi et godt grunnlag for videre utdanning i praktiske og teoretiske kommunikasjonsfag. • Kunnskap om kommunikasjon på tvers av og innenfor ulike kulturer skal gi den enkelte økt forståelse og respekt for sine medmennesker. Programfaget skal også gi bevissthet om kulturell tradisjon ved å vise hvordan tekster bidrar til å bevare kulturens kunnskaper, verdier og normer. Opplæringen skal bidra til den enkeltes selvutvikling og danning gjennom refleksjon over egen kultur og identitet. Programfaget kan dermed gi gode forutsetninger for å delta aktivt i informa­sjons­samfunnet og for å kommunisere i en globalisert verden. • Opplæringen i programfaget skal tilrettelegges slik at det arbeides både teoretisk og praktisk. Gjennom analyse av og refleksjon over kulturmøter i kommunikasjon kan innsikt i fagets metoder og tenkemåter utvikles. Arbeid med formidling kan bidra til utvikling av praktiske kom­muni­ka­sjonsferdigheter.

25

26

27

28


Laste ned ppt "Åpen skole tirsdag 17. januar kl. 18 - 20 Obligatorisk frammøte for alle Vg1-elever."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google