Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Spredt utbygging på jordbruksarealer Inger-Lise Saglie Norsk institutt for by- og regionforskning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Spredt utbygging på jordbruksarealer Inger-Lise Saglie Norsk institutt for by- og regionforskning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Spredt utbygging på jordbruksarealer Inger-Lise Saglie Norsk institutt for by- og regionforskning

2 Om prosjektet •Finansiert av NFR- marked og samfunn- senere arealprogrammet •Samarbeidsprosjekt mellom NIBR og SSB •To deler: –En nasjonal oversikt om utbygging på jordbruksarealer- SSB som har ansvaret for dataene –Casestudier av utbyggingspolitikken i tre kommuner

3 Forskningsspørsmål •Hvilket omfang har spredt utbygging på jordbruksarealer? •Hvilke lokalpolitiske forhold avgjør vektleggingen av jordvern versus ønsker om spredt utbygging på jordbruksarealer?

4 Om de nasjonale dataene •Datakilder: GAB-registeret og Digitalt markslagskart kjørt mot hverandre •Dataene: Bygningers grunnflate og markslaget det er bygget på- dvs m2 bebygd markareal •Kjennetegn ved dataene: - nettotall for nedbygging (Ikke tomt) - registrerer fysiske endringer- reelt bygget - uavhengig av formell prosess bak utbyggingene, dog slik at det er registrert bygget i forhold til GABregistreret •Ikke sammenlignbart med tall for omdisponering

5 Svakheter •Problemer med datagrunnlaget- særlig digitalt markslagskart •Ikke mulig å å gjøre sammenlignbare studier over tid- digitalt markslagkart endres og vanskelig å relatere til bestemt årstall •GAB har årstall

6 Definisjoner: •Spredt utbygging: utbygging utenfor tettstedsgrensen •Tettsted (SSB’s tettstedsdefinisjon): –Avstand mellom hus maks 50 meter –Minst 200 personer bor der (ca boliger)

7

8 Definisjoner •Jordbruksarealer: Fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite •Bygningsformål : –Boliger (inkl hytter) –Primærnæring: inklusive kårbolig, seter osv (Kf. Veileder MD/LD), men avhengig av hvordan kommunen har valgt å kategorisere utbyggingen - Restkatagori – ”annet” eks. forretning, skole, sykehjem, kontorer, bensinstasjon osv

9 På hvilke markslag skjer den spredte utbyggingen? •Datagrunnlag: Spredt utbygging, all utbygging utenfor tettstedsgrensen, hele landet •Bare gode nok data for 2002: –14% av den spredte utbyggingen skjedde på jordbruksareal •Den spredte utbyggingen skjer nokså ofte på jordbruksareal tatt i betraktning av jordbruksarealenes andel

10 Utbyggingsmønster og nedbygging av jordbruksarealer •Datagrunnlag: Den delen av all nedbygging som har foregått på jordbruksarealer, hele landet •Mye oppmerksomhet knyttet til å unngå nedbygging av landbruksjord gjennom tettstedsutvidelser. Hvor stor andel av nedbyggingen av landbruksjord har skjedd i tettstedsutvidelsessoner, og hvor stor del har foregått som spredt utbygging?

11 Spredt utbygging er hovedårsaken til nedbygging av landbruksjord • 74 % av nedbyggingen av jordbruksarealer i 2002 var utenfor tettstedsgrensen, dvs i form av spredt utbygging •26 % skjedde i tettstedsutvidelsessoner

12 Spredt bygging på jordbruksarealer- fordeling på formål •Data: Spredt bygging (dvs. utenfor tettstedsgrensen) på jordbruksarealer i 2002, hele landet FormålAndel Primærnær ing 49 % Bolig43 % Annet8 %

13 Tre casekommuner •Forvalter Norges beste jordbruksareal •bykommunen mest restriktiv, også i forhold til jordbruksareal /innbyggere •Data: spredt bygging på jordbruksarealer

14 Prosesser •Landbruket bygger også ned: –Bulkproduksjonen krever store bygningsmasser i tillegg lasteramper, snuplass trailere: spørsmål: bør noe av dette flyttes til arealer som ikke er jordbruksarealer? –Paradokset i landbruk pluss: hva skjer når attåtnæring blir en kommersiell suksess og trenger mer plass? –Utbygging for å sikre ”levende bygder”

15 Prosesser –Tydeligere skille mellom bønder som eiendomsutviklere og bønder som ser på jorda som ressurs for matproduksjon- ”fra kommunen som påtvinger bøndene utbygging- til kommunene som ordner køen av bønder som ønsker å bygge ut”

16

17 Jordvernets stilling •Generell bred støtte- langsiktig ressursbevaring •Andre hensyn: –Levende bygder –Hensynet til økonomi i brukene- ”tilleggsnæringer” –Oppfattes som paradoksalt å verne for brukere som ikke ønsker å drive –Ideologi: grunneierne må selv bestemme •Bondelagene lokalt går ikke inn i enkeltsaker, men forholder seg til prinsipper i by og tettstedsutviklingen- ønsker ikke å ”dømme” enkeltmedlemmer •Samtidig støtte fra miljøvern/jordvernorganisasjoner- men disse har ikke alltid lokallag •Fylkesmannen oppfattes som ”garantist” for jordvernet

18 Noen refleksjoner •Spredt utbygging i stor grad et ikke-tema i forhold til ”planlagte tettstedsutvidelser” •Landbruket selv bygger også ned. Forsterkes dette av ”landbruk- pluss”? •Urbanisering av landsbygda eller den grenseløse by: når gjeldende politikk er fortetting og tett utbygging innen eksisterende tettstedsgrense, blir gårdstun muligheten for å sikre seg stor eneboligtomt?


Laste ned ppt "Spredt utbygging på jordbruksarealer Inger-Lise Saglie Norsk institutt for by- og regionforskning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google