Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

•Hei alle sammen •Velkommen hit i dag •Synger du sammen med meg •Blir det veldig bra •Tralalalala •tralalalalalalala.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "•Hei alle sammen •Velkommen hit i dag •Synger du sammen med meg •Blir det veldig bra •Tralalalala •tralalalalalalala."— Utskrift av presentasjonen:

1 •Hei alle sammen •Velkommen hit i dag •Synger du sammen med meg •Blir det veldig bra •Tralalalala •tralalalalalalala

2 •”Vil du være vennen min?” •So kjem no du te me •Vi sku synge vakre sanga •Vi sku trøa dansen te •Inn i ringen sku me ganga •E te de og du te me •Du te me

3 Mama Zeni •Mama Zeni, Zeni, mama Zeni •Mama Zeni ukutiole •Inakutsji njenko yafi capo •Ivaneeine uliwane •Yafika njyenkoyakofomanila •Ivaneeine chikale pamosa •In achoshi yenko yafikapo •Ivaneeine oliwane

4 •Tin ban kå kai xeo com xen ay •Xeo vå •%øy møy bong nen bong% •%Måtn bøy tan ting con nitn% øy møy låy, låy, låy song Øy møy diim tim Em njå song ay %doy con måtn øy liim sim% %Måtn bøy tang ting con yen% Aaaa Øy møy sang tø Sang tø Øy møy dim tim em Yo tjong ay %Xien njø chacn tæ ay bong%

5 •Aleina sku ingen fære •I nåken kveld •Når månen •Gjær kjærksølv •%på fjord og fjell% •%som ingen ser%

6 •2 •Den børa sku ingen bære i slekt et ver •Å eie et stjernhav •%som ingen ser%

7 •3 •%Den åra sku ingen løfte •Som bære ror •Te møtest med støa •%der ingen bor%

8 Språk •Språket vårt er viktig for •utvikling av identitet. •Det utgjør en verdi for kommunikasjon •og er et verktøy for tanken

9 Læringstid Det tar fra år å lære et andrespråk til bruk i barnehagen – dagligspråk

10 Læringstid •Det tar 5-7 år å lære et akademisk språk(Cummins)

11 INNHOLD Objektkunnskaper Objektrelasjoner Handling BRUK Funksjon Kontekst FORM Fonologi Morfologi Syntaks A B C D

12 Førstespråket er på plass med sine grunntrekk ved 3- års alder Basen i språket er utvikla i 6-års alder (Viberg)

13 Om tospråklighet •Tospråklighet gir kognitiv gevinst når det får nok input på begge språk (Baker) •Viktig ressurs for samfunnet og individet •Tospråklige større evne til empati, divergent tenkning •Tospråklig kompetanse henger sammen med sosial kompetanse

14 Fonetisk bevissthet •Mestring av lydverket i språket –Rim, regler –Drama, klappeleker –Rytmemønster i norsk (repetere vanskelige lyder)

15 Metaspråklig bevissthet •Flytte oppmerksomheten fra innhold til form •Viktig som grunnlag for å lese og skrive og forstå

16 Morsmålets verdi •Støtte for kunnskapstilegnelse. •En må kunne mer enn bare begreper •En må kunne begrepenes funksjoner, handlinger og virkninger •Bruke foreldrene

17 Base og utvikling (Viberg 1993) •Modell for språkbeherskelse som skiller mellom språklige kunnskaper, ferdigheter og kontroll av kunnskapene

18

19 Voksne som språkmodeller

20 Å jobbe med mangfold •Hvordan kan ulike språk få rom i barnehagen?

21 Litteraturens verdi for språk-og identitet

22 Ingeborg Refling Hagen. •”Litteraturen er læren om vårt eget sinn. En veiviser gjennom lagene i oss. God litteratur er som et kart som orienterer menneskene i verden i og med at den orienterer mennesket om mennesket selv. ”.

23 Hvorfor leser vi for barn?

24 Gutt 8 år: •”Så læs dæm for oss for at vi ska væra still!”

25 Cafè-spørsmål •Hvilken betydning mener dere det kan ha at unger blir lest for?

26 •Felles opplevlse •Utgangspunk for samtale •Struktur på historie •Lesekrok-rom, skjerming •Gruppestr •Språstimulerer •Fantasi •Kulturformidling •Lesegrupper:hukommelse, konsentrasjon, gjentakelse, gjenkjennlse •Kunnskap •Måten vi leser på, ulike dialekter, tonefall •Empati, moral; gode-onde •Barns medvirkning •Billedbruk •Indre billeddannelse •Lære fortellinger utenatt •Dekontekstualisering •Humor •stemning

27 Hvorfor er fortelling viktig i et flerkulturelt perspektiv?? •Lære struktur på fortelling –Innledning-høydepunkt-avslutning –Problem-reise-overvinnelse av farer-gjentakelse av episoder-spenningsfylt klimaks-avgjørende konfrontasjon ( Appelyard, 1990 i Bjorvand og Tønnesen (2004 )

28 Hvorfor er fortelling viktig.. fantasi •Godt grunnlag for å skape et uttrykk –Eks i rollelek •Fantasien gjør verden rikere for ungene •Holde fast på en forestilling viktig grunnlag for å kunne lese, skrive og selv fortelle.

29 Hvorfor er fortelling viktig.. Psykologi •Mange barn med minoritetsbakgrunn har med seg opplevelser som kan være viktig å bearbeide og sette ord på •Mulighet til å fortelle på morsmålet •Barn som kan kjenne seg lite inkludert og alene, kan kjenne styrke ved å høre om andre som har det på samme måten

30 Hvorfor er fortelling viktig.. Fortellinger appelerer til følelsene •Gjennom litteraturen kan barna få bearbeidet sorg og angst, og på en måte forberede seg på at det virkelig liv også kan være strabasiøst. •Eventyr og fortellinger kan imidlertid gi håp gjennom at det onde overvinnes, det går bra bare en er villig til å ta opp kampen og overvinne det farlige og skremmende.

31 Hvorfor er fortelling viktig….. •Når vi lager historier gjør vi erfaringene våre meningsfull for oss selv, heller enn at andre skal gjøre det for oss •Når barn forteller en historie på andrespråket blir historien og språket noe de gjør til sitt eget •Når barn forteller får de tillit til sin egen kreative språklige utput •Kreative fortellinger kan lages sammen med alle, selv de som ikke har nådd særlig langt i sin andrespråksutvikling »Alan Maley iWright, A: Creating stories with children

32 Barn må mestre en bred vifte av språkfunksjoner •Utfordringer for pedagogen består i å skape noen autentiske språksammenhenger, som gir barnet taletid, og som inneholder aktiviteter og oppgaver som krever at hvert barn utvikler det muntlige språket i mange forskjellige funksjoner i barnehagen

33 Språk •Litteratur gir næring til språket vårt! •Lesing, lytting og bruk av språk henger sammen.. •Ungene bades i språket når de blir lest for. •Voksne er språkmodeller for dem –Barnet skjønner mer enn det kan uttrykke verbalt –Behovet for å være på barnets tone; voksne bruker barnets uttale og forenkler –”Kan du å si børr?” •Barnas begrepsverden tar farge av og utvides når de omgir seg med et rikt språk.

34 Når barn lager egne fortellinger •De inspireres til å fortelle når de er vant til å lytte til fortellinger •Rom •Tid •Inspirasjon •Hjelpemidler (figurteater, flanellograf, fortellerposer, klessnorfort.)

35 Emosjonell støtte •Å fortelle noe til andre fordrer selvtillit og selvfølelse •Å skape trygghet og tillit i rommet •”Jeg vil at barna skal vite at jeg er der for dem”-holdning som inviterer til selvtillit •Å fortelle en historie i full tillit handler om risiko-trygghet på mottakerne viktig •Opparbeiding av et trygt lytter-tilbakemeldingsklima

36 Å lese fortellinger •Forberedelse •Førlesefase: Vis bilde. Spør hva barna tror det handler om, skaper forventning, nysgjerrighet, lærer-i-rolle(lærer opptrer som en av rllene i fortellingen) •Innlevelse •Blikk •Stemmebruk (jfr. Ellingsen) •Plassering mellom leser og barn •Vise bilde og tekst samtidig •La barna være medskapere av teksten •Når man leser høyt for barna og de snakker om litteratur, vil de også kunne lære hvordan ulike tekster er bygd opp.( E. Ellingsen, 2004 )

37

38

39

40 Viktige forutsetninger for barns interesse for litteratur •valg av litteratur –Variert; pekebøker, billedbøker, dikt(tre katter små), rim(akka-bakka), ramser, farger, stev, bånsuller. –Enkel handling, farger, overraskelser, (eks Tassen) •meningsskapende innhold –Gjenkjennelse, gjentakelse (bukkene bruse) •utforming av det fysiske rom –Samlingsstund for de minste •den voksnes interesse og kompetanse på området. •kritisk i valg av litteratur

41 Litteratur for mangfold –Pusen med de blå øyne –Fredrik –Albert Åberg og soldatpappaen Gunilla Bergström –Johannes jensen føler seg annerledes –Arkimedes og rulletrappa Sande og Moursund –Ein vakker dag Eliassen I –Floppy Van genechen –Frosk er frosk Velthuijs •NB: Tanum bokhandel i Oslo (Basar-Grønland tlf:

42 Opplevelsen •Barnets reaksjoner, spørsmål og kroppslige innstillinger vil si oss noe om barnets opplevelse av boka. •Presentasjonsmåten vil ha betydning for hvilken opplevelse ungen får av innholdet. –Inntoning (den voksne toner seg inn på barnets melodi, og forsterker denne med sitt engasjement): •B: Se hest •V:Ja, ser du hesten. Den løper fort •B:fot, fot, hestn •V:ja, fort, fort inn gjennom den store skogen spring han •Å skape gode bilder i barnets fantasi •Virkemidler –Spenning, overraskelser (brudd) –Individuelt –Alders- og erfaringsbestemt •

43 De minste •For en ett-åring kan det være like spennende å bare bla i boka •Voksne vil vise bildene i kronologisk rekkefølge og lese teksten, mens barnet noen ganger bare vil forholde seg til ei bestemt side i boka •Kanskje kan boka, evt. ett bilde i boka brukes som et bakteppe for andre historier og fortellinger som skapes i samspillet mens barn og voksne undrer seg sammen?

44 Små barns behov for gjentakelse •lese boka for 40-ende gang? –Hver gang er det kanskje en ny deltalj som ungene får øye på, –eller kanskje de opplever en følelse som de liker å gjenkalle; f.eks ei bok som handler om at det går bra til slutt?

45 Møte med variert litteratur •Når barna møter et variert litteraturutvalg stimuleres de språklig, •de henter også næring til fantasi, fortelling og lek. •Høytlesing er dermed kreativitetsfremmende. Vi gir ungene noe å spille videre på

46 Cafè-refleksjon •Fortell hverandre om ei barnebok dere liker og hvorfor •Hvordan liker dere å presentere bøker for barn?

47 Eksempel på bruk av litteratur i språktilegnelsesøyemed •De tre røverne

48 Framgangsmåte for jobbing med bok (Sandvik og Spurkland) •Introdusere gjenstandene –Assosiering, gjenkjenning, etablere og utvide ordforråd •Lek med de samme gjenstander, samtale –Nye begreper og nytt ordforråd stimuleres •Boka tas fram, snakker om bildene, –egne erfaringer med mer. Små fortellinger •Boka leses fra begynnelse til slutt •Barna forteller fra boka •Dokumentasjon av barnas språkbruk til samleperm

49 Hvorfor ikke starte med boka? •Barna får muligheter til å danne seg forestillinger om hva boka skal handle om •Muligheter til å knytte an til tidligere erfaringer •Dramatisering med konkrete gjenstander gjør det enklere å lære ordforråd

50 •Utvidelse av vokabular som ikke inngår i dagligtalen

51 Lær meg norsk før skolestart”Sandvik og Spurkland 2009 •metode for å utvikle språket til barn som har norsk som sitt andrespråk og etnisk norske barn. •basert på formidling gjennom konkreter, samtale og via litteratur. ’ •også et kartleggingsverktøy som gjelder barn som går siste året i barnehagen og i klassetrinn i skolen. Kartleggingsverktøyet er et redskap for pedagogen til å dokumentere den språklige utviklingen hos det enkelte barn.

52 Tegning som fortelling •Kulier og sånn •Jesu lidelseshistorie

53

54

55 Eksempler på fortelling i barnehagen •Barna lager fortsettelse på ei påbegynt fortelling •Fortellerbrikker. •Tegning som fortelling •Lage bøker med bilder •Bygge på hverandres fortelling. Improvisasjon (ha med ting) •Fortellerstol. En elev gjør det de andre forteller •Ekkoteater, (playback-teater) •Sang med oppfordring til improvisasjon •Sende rundt en gjenstand-improvisasjon, lytting, samspill •Bruke erteposer (jfr. M. Jerstad) •Klesnorfortellinger •Dramaforløp

56 Klesnorfortelling •Stimulerer muntlig flyt, •Tar i bruk alle språkressursene –Snakke, lytte, (barnehagen) –lese, skrive

57 Materialer: •To lange klessnorer •Klesklyper eller klips •Tykke tusjpenner •Ting til å henge på snora •Papirlapper som barna skal tegne evt. skrive på •Utklipp fra ukeblader •Sjokoladepapir •Ei lue •Småpenger •Leker •Ei veske •Stoffstykker •En sokk •Og hva som helst

58 Lita barnegruppe •3-5 barn

59 1.gang. Samtale om tingene. Begrepslæring •Assosier •Dele erfaringer •Navngi

60 begrepserfaring •Samle sammen ulike ting som kan brukes i ei fortelling •Snakk om tingene •Lytt til barnas erfaring med tingene •Lag noen små fortellinger ved hjelp av tingene sammen med barna

61 2. gang: Lek med tingene •Gjenkalling fra første gang •Tilfør flere ting andre gang

62 3. gang:a) Heng opp snorene mens ungene er i rommet •Forklar at det er en fortellersnor (den blå) og en ide-snor (den hvite).. Heng opp tingene på idè-snora, gjerne sammen med barna, mens dere gjentar hva tingene heter sammen med barna •Spør barna om de vil ha flere ting hengende på snora, evt. kan de tegne (antall ting må tilpasses etter språkkompetanse og alder).

63 b) Heng et stort papir •Ta utgangspunkt i de dramaturgiske elementer (figur, fabel, rom og tid) •Heng opp tegningen(det er bare hovedpersonene som tegnes )

64 Handling •Når dette er gjort, snakk om hvordan de enkelte tingene kan brukes i ei historie, slik at barna forstår at fortellingen vil bli laga av tingene som henger på snora

65 Lage fortelling •Rammen: figur, fabel, rom og tid •Oppbyggingen •Overraskelsen/vendepunkt; –plutselig, –en vakker dag, –så hendte det en dag at.. –Men det de ikke visst var.. •Løsning på problemet •avslutning

66 Utfylling •Etter at fortellingen er ferdig og barna kjenner gangen og begrepene kan en bestemme seg for å jobbe med utvikling av setningene. For eksempel putte inn adjektiver, preposisjoner. For barn som leser, kan ord brukes. Hvis ikke kan pedagogen ta det muntlig. •Eks: Det var en gang en snill gutt •Han hette ola og bodde i et grønt hus •En dag satt han på en gammel hest •Hesten gikk langsomt oppover veien •Hesten hadde på seg en fin sløyfe. Den hadde Ola bundet rundt manen til hesten

67 Videreutvikling •Senere kan en be barna ta med bilder, utklipp og ting som kan henges opp og inspirere til videre fortellinger. •Bilder av familien, kosedyr evt andre ting. •En kan også ha temasnor når man holder på med tema arbeid

68 Fellesskapsorientert •Klessnora kan bidra til å skape en humoristisk atmosfære, hvor alle barna deltar aktivt og hvor samarbeid blir en viktig hovedsak •Klessnoren representerer et lineært arrangement av ideer i en fortelling og kan også brukes i andre oppgaver hvor idemyldring tas i bruk •Lykke til •fra Sonja

69 På spor etter identitet

70 Identitet Livsfortelling •Fortellingen om meg selv: •fortid-nåtid-framtid •Bli kjent med seg selv, sin bakgrunn, røtter, venner, familie (jfr. Spor) –Dokumentasjon (album i barnehagen) –Forteller-bamse –Hjemmefortellingene •Ulike kulturer, ulike språk •Barnehagens fortellersamling

71 Hans og Gretes spor •Hvilke potensialer har barn til å reorganisere tidligere erfaringer i forhold til nye livsoppgaver i nye sammenhenger? •Skogen kan være et bilde på bhg •Fordeling av steiner og smuler er ulik –Noen vil ha holdbare spor •Utforske skogens hemmeligheter og feste kunnskapen til deres tidligere erfaringer: de er herrer over det nye territorium, fordi de mestrer de nødvendige tegn som gjør at de lærer og kan forbinde den nye til det de allerede kjenner –Noen vil ha større problemer med å finne hjem enn andre; sporene er svake og usynlige(Canevaro, 1976). •Forbindelseslinje mellom hjem og barnehage er dårlig (fremmedgjøring)

72 ”Skogen”(bhg) som stedlig identitet •Gode spor:trygghet-overvinner forhindringer og utfordringer •Svake spor:desorientering, mangel på gjenkjennelse •Sporene er med å sammenholde og forankre barnets livshistorie til den verden de er en del av •Hvis man ikke kan holde sammen på sine spor, har man sannsynligvis også problemer med å seg selv og sin egen identitet i tid og rom. Det vil si å forbinde det man var i går med det en er i dag og det en kan bli i morgen ( Ceccin, 1996 s. 30 Den integrerende baggrund)

73 Spor •Kan altså utgjøre viktige forbindelseselementer pedagogene bevisst kan jobbe ut fra ped.planlegging for å skape kontinuitet og sammenheng i barnets institusjonsliv.

74 Hvordan oppdage barns spor? •Observasjon av barnets handlinger, ytringer, lyder, kroppslighet i rommet •Lage fellesprosjekter med utgangspunkt i felleserfaringer og barnas særlige erfaringer. •Alle barn må kunne kjenne seg igjen og finne sin tue eller sitt tre eller sin stein i skogen:”Når den narrative struktur føres på tvers av barnas individuelle betydninger, som så veves inn i i det samme fortellingsstoff-oppnår samværet karakter av en felles livshistorie.

75 Hva betyr det at vi leser og forteller for ungene? •gir fellesskap •gir livet flere dimensjoner på opplevelsesplanet •stimulerer barnas sjøloppfatning •er læring om livet, etikk, moral, samspill, kulturarv •er holdningsskapende og gjenkjennbart •er språkstimulerende •stimulerer fantasi, som er viktig bl.a for skaperevne, kreativitet og problemløsning •gir trygghet på at troll kan temmes •stimulerer forestillingsevne som er viktig grunnlag for lesing, skriving og matematikk, desentrering •gir næring til lek •gir muligheter til refleksjon og undring •appellerer til følelser i oss •stimulerer barns egen fortellerevne/glede


Laste ned ppt "•Hei alle sammen •Velkommen hit i dag •Synger du sammen med meg •Blir det veldig bra •Tralalalala •tralalalalalalala."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google