Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Leseutviklingens språklige grunnlag. Hvordan kan vi i førskole og skolesammenheng legge et godt språklig grunnlag for leseutviklingen? Solveig-Alma Halaas.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Leseutviklingens språklige grunnlag. Hvordan kan vi i førskole og skolesammenheng legge et godt språklig grunnlag for leseutviklingen? Solveig-Alma Halaas."— Utskrift av presentasjonen:

1 Leseutviklingens språklige grunnlag. Hvordan kan vi i førskole og skolesammenheng legge et godt språklig grunnlag for leseutviklingen? Solveig-Alma Halaas Lyster Institutt for spesialpedagogikk Universitetet i Oslo

2 Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling og det er redskapet vi trenger for å lære å lese og å utvikle oss faglig i skolesammenheng. Språket er grunnlaget for vår kommunikasjon med omverdenen og vår kommunikasjon med oss selv. Det er et komplekst system som er bygd opp av ulike elementer.

3 •Vi vet at fonologisk bevissthet og andre fonologiske ferdigheter påvirker både vokabularutvikling og ordavkodingen når barn skal lære å lese-og skrive (Goswami & Bryant, 1990,Lundberg, Frost og Petersen, 1988) •Vi vet at morfologisk bevissthet og kunnskap påvirker både vokabularutvikling. ordavkoding og lytte/leseforståelsen (Carlisle & Fleming, 2003; Lyster, 2002) •Vi vet at en en lytter og en lesers ordforråd, særlig det såkalte akademiske ordforråd, påvirker både ordavkoding (for leseren) og tekstforståelse for den som blir lest for (The National Reading Panel, 2000)

4 - men vi vet også at det er en svært stor variasjon i barns ordforråd ved skolestart. De som har utviklet et godt ordforråd kan ha, som tidligere påpekt, mellom 2 og 3 ganger så mange ord i sitt ordforråd enn de som har det dårligst utviklede ordforrådet. •Hva gjør vi med det? Kan barnehage og skole klare å gjøre denne avstanden mindre? •(Se Biemiller online 2007 – The influence of vocabulary on reading acquisition)

5 •Sentralt i barns språkutvikling er deres vokabular/ordforråd •Ord har både et innhold og en form •Derfor er kunnskap om ord knyttet til både innhold og form •Det er en sammenheng mellom fonologisk eller lydmessig kunnskap og vokabularutvikling, men hvordan denne sammenhengen har oppstått er det fremdeles noe uklarhet rundt – kanskje påvirker kunnskap på de to områdene hverandre på ulike måter

6 •Det er store variasjoner i barns språkutvikling uten at dette i seg selv er alarmerende •Barn som utvikler et dårlig ordforråd kan imidlertid stå i fare for å utvikle et dårlig verktøy både for sin sosiale og emosjonelle utvikling og for sin læring •Amerikanske studier viser at barn i 6-7 års alder i gjennomsnitt har lært rundt 6000 rotmorfem (bøyninger, forstavelser og andre former av ord ikke tatt med) •Gjennomsnittet blant de 25% av barna som hadde det høyeste ordforrådet for samme alderstrinn var 8000 ord og for de 25% som hadde det minste ordforrådsomfanget var 4000 ord!

7 •Lesing av en tekst eller lytting til en fortelling er søking etter mening •God leseforståelse og lytteforståelse krever en aktiv leser/lytter som er i dialog med avsenderen (teksten som leses/blir lest) •God leseforståelse eller lytteforståelse krever at all oppmerksomhet rettes mot innholdet i den teksten som er i sentrum •God leseforståelse krever at ordavkodingen er automatisert – god lytteforståelse krever at barnet umiddelbart forstår de fleste ordene som brukes i teksten og den setningskonstruksjonen de inngår i. •Ordkunnskapen er sentral i leseforståelsessammenheng

8 FORKUNNSKAPER •Både når barn skal lese en tekst selv eller de skal lytte til voksne som leser er det viktig at de aktiverer sin egen kunnskap i forkant av lesingen •Vi lærer og forstår ved å knytte ny informasjon til den kunnskap vi har fra før •Det å tenke på et tema før man leser om det fremmer leseforståelsen og lytteforståelsen

9 Å TENKE FRAMOVER I TEKSTEN •Gode lesere og lyttere predikerer hva som kommer framover i teksten – de lager hypoteser •Gode lesere støttes av overskrifter, ord som er framhevet i teksten og oppdager selv når de har lest et ord feil •Gode lesere og lyttere er aktive spørsmålsstillere underveis i lesingen

10 DET ER VIKTIG Å LÆRE BARNA Å STILLE SPØRSMÅL •Om hva de skulle like å vite/lære om det de hører eller leser om •Om noe de får vite stemmer med deres egen erfaring •Hva-, hvorfor-, hvordan-, hvem-, hvis- spørsmål

11 Det er mange viktige dimensjoner i leseprosessen – grunnlaget for disse finner vi i barnas språkkompetanse •Fonembevissthet •Avkoding •Vokabularutvikling •Leseflyt (blant annet gjennom identifisering av morfem) •Leseforståelsesstrategier

12 •Vi vet at det er en klar sammenheng mellom ordforråd og leseforståelse •Vi vet at arbeide med barns ordforråd i både barnehage og skole har effekt •Det er ikke bevist at noen metoder er mer effektive enn andre •Det er fastslått at arbeide med barns vokabular må være systematisk og langvatrig for at det skal ha effekt – på ordforrådet i seg selv og i overført betydning på leseforståelsen.

13 Aktiviteter: -Vokabulararbeide kan foregå i både større grupper av barn eller i mindre arbeidsgrupper -Oppmuntre barn til å være bevisste på ord og det å lære å forstå ords mening -Tenk på hvordan vokabular kan utvides gjennom bruk av IKT -Oppmuntre barna til å snakke sammen om ords betydning -La ord og deres betydning henge på veggene, sørg for gode tekster for vokabularutvikling -Sørg for direkte arbeid med vokabular på en systematisk måte

14 •Sørg for at læringsomgivelsen er ”ordrik”. •Sørg for at vokabulararbeide er et distinkt område som det arbeides med •Sørg for å kvalitetssikre utvelgelsen av ord som skal fokuseres •Sørg for at barna utvikler ”ordbevissthet”

15 •Noen stikkord for vokabulararbeide kan oppsummert være: •Samtal om og diskuter ords betydning med elevene •Se på hvordan ord er bygd opp av betydningsbærende elementer (morfem) •Finn andre ord som betyr det samme eller som har en nyansert betydning •Finn ord med motsatt betydning

16 •Finn likelydende (homofone ord) om de finnes (for eksempel det å være lam i beina og lam som er ungen til suen) •Sjekk om ordet kan brukes i overført betydning (når elevene er ”modne” for det) •Lag rutiner på å arbeide med ord i en tekst før elevene skal lese teksten (også en viktig leseforståelsesstrategi) •Jobb med vokabulararbeid så systematisk og strukturert at det blir en naturlig sak for elevene å søke forståelse for et ord de ikke forstår

17 * All forskning om vokabular viser at arbeidet med barns vokabular må være eksplisitt, systematisk og langvarig for å ha effekt.(Og hva mener vi da med effekt?) * Yngre barn bør i større grad lese enkle fagtekster eller få lest fagtekster for seg enn hva som er tilfelle nå. - Da vil ”akademiske ord” i større grad kunne læres av elever som i liten grad har fått med seg slike ord før skolestart.

18 •Bruk leksikon eller internett jevnlig for å søke forklaring på nye ord når det er skoleelever som er i fokus •La barn tenke seg et ords betydning ut fra den sammenheng det inngår i en tekst på - for så for skolebarn å slå opp i leksikon eller på internett senere •Rett fokus mot ord med en spesiell betydning. (Hvis ordet blakk er brukt i betydningen ikke å ha penger, kan lærer/førskolelærer be barna finne et ord som betyr ”ikke å ha penger” i noe som leses (noe enklere når barn har begynt å lese enn når det leses for barna)

19 EKSEMPEL FRA ET AMERIKANSK FORSKNINGSPROSJEKT Utgangspunkt i en skrevet fortelling som leses for barna. Ordene som skal læres er: feast, exhausted og cautiously. Ord som ville vært valgt i en norsk barnehage ville kanskje være annerledes. Fest er kanskje et for enkelt ord for norske 5-6-åringer Barna går i barnehagen (siste år før skolestart) og første klasse. Det følgende viser hvordan ordet fest ble forklart:

20 •Dyrene fant mye god mat på bordet til røverne og da hadde de en fest. •En fest er et spesielt selskap hvor det er mye god mat å spise •Elevene gjentok ordet ”fest” •Folk har gjerne fest når det er helligdager, for eksempel når det er jul eller påske •Elevene gjetter på hva som er en fest: det å spise en iskrem eller det å værer et sted hvor det er mye god mat på bordet? Hvorfor er det siste en fest? Vet de om andre selskaper som er en fest?.....Bursdagsfest, kanskje? •Elevene diskuterer hva slags mat de ville ha servert på en fest •Elevene blir bedt om å si hva det heter når vi kommer sammen og spiser mye god mat.

21 •Studien som det var referert til ovenfor viste at barn som fikk ord eksplisitt forklart og som var aktive i læringsprosessen lærte langt flere ord fra en fortelling enn de som bare fikk fortellingen lest for seg. •Studien viste også at de barna/elevene som fikk 6 dager med ordarbeide/instruksjon lærte dobbelt så mange or som de som hadde 3 dager med instruksjon.

22 Avistekster kan være gode kilder til vokabulararbeide og fagarbeide Sentrale SV-kilder mener dette åpner for en rekke interne omkamper i regjeringen de neste fire årene. Det gjelder blant annet forholdet til Afghanistan, som er en viktig kampsak for SV. Flere av dem VG Nett har vært i kontakt med påpeker at den militære og humanitære utviklingen i Afghanistan vil være viktigere enn formuleringene i regjeringsplattformen. -Det er ikke bare SV i verden som nå mener at strategien for å stabilisere Afghanistan er feilslått. Tiden jobber for SVs syn, sier en SV-kilde. Også i asylspørsmålet har SVs linje vært svært forskjellig fra Aps. Også her ser det ut til at SV må forberede seg på å svelge kameler. - Likevel er det viktig at vi er med. Å ta dissenser i disse spørsmålene blir å melde seg ut. Vi må være der hver gang og ta kampen, sier en kilde, som påpeker at SV ikke bare kan «fikse» ting i regjering

23 Ord kan ”illustreres” på mange måter. •Ord kan mimes •Ord kan tegnes •Ord kan forklares med konkreter •Ord kan forklares ut fra bilder

24 Ja, de satte seg til bords; men gutten stjal seg til å ta skinnskreppen og knyte foran seg, og så øste han mer i skreppen enn han åt selv. Da skreppen var full, tok han opp tollekniven sin og rispet en flenge i skreppen. Trollet så på ham, men sa ikke Noe.

25

26 •Språkarbeidet i barnehagen er viktig for barnas kognitive utvikling og for deres sosiale utvikling – språket er redskap for vår tenkning, vår problemløsningsevne og for kvaliteten i vårt sosiale samspill •Språkarbeidet i barnehagen legger også grunnlaget for den leseutviklingen som etter hvert skal finne sted – Lyster har funnet at så mye som 27% av forskjellen mellom gode og dårlige lesere i 6.klasse kan forklares med barnas lytteforståelse (Ringeriksmaterialet) og vokabular (WISC-R) ved skolestart.

27 Hvordan arbeider vi med barnas fonologiske ferdigheter, ordforråd og lytteforståelse for å skape et godt språk og legge grunnlag for gode leseferdigheter?

28 KUNNSKAP OM ORD •Gode lyttere og lesere har et godt ordforråd •Gode lyttere og lesere kan ”gå inn i” nye ord og forstå dem mens de hører/leser •Gode lyttere og lesere kan oppdage rotmorfem og andre deler av ord som støtter forståelsen av ordet •Gode lyttere og lesere bruker konteksten for å støtte ordforståelsen •Gode lyttere og lesere har et godt utviklet akademisk ordforråd (det brukes ord i bøker og i skolesammenheng som i mindre grad brukes i det muntlige språket – disse betegnes gjerne som akademiske ord. Se også Corson, 1997 for sammenhengen mellom akademisk vokabular og leseforståelse hos minoritetsspråklige elever)

29 Vokabulararbeide integrert i den faglige tilnærmingen og det daglige skolearbeidet (og i barnehagearbeidet) •Mange ord bør læres på det verbale assosiasjonsnivå – noen færre bør læres mer utfyllende begrepsmessig •Arbeide med ord før, under og etter at en tekst leses høyt av lærer eller elevene selv •Ord som skal læres må gjentas og brukes – og diskuteres intensivt når en dypere forståelse for ordet og dets ulike betydninger og bruk skal forstås •Det bør legges et løp der elever på de første trinnene lærer 2-3 nye ord daglig – i første rekke på et assosiasjonsnivå •NB – ha alltid det morfologiske aspektet i minne når nye ord skal læres

30 •Bakgrunnskunnskap og personlig erfaring er viktig også for vokabularutviklingen •Elever som strever med å utvide vokabularet sitt glemmer oftere enn andre nylig lærte ord – både når det gjelder form og innhold. De trenger repetisjon og mye fokus på ordene de lærer •Det er viktig å skape motivasjon og glede over det å lære nye ord (Se for eksempel Report of the National Reading panel – Teaching Children to Read 2001 og

31 •Det bør legges en plan for et vokabulararbeide fra barnehagen av og gjennom hele grunnskolen •Vokabulararbeidet bør fokuseres i alle fag, men i språkundervisningen og lese- og skriveopplæringen SKAL det arbeides med ords innhold (og form) •Elevene skal stadig utfordres med hensyn til å utvide ordforrådet sitt •En måte å arbeide med ordforståelse på, er å koble vokabulararbeide opp mot tekster som skal leses/har vært lest

32 Noen stikkord for vokabulararbeide, som delvis overlapper med det arbeidet som er viktig også i førskolen, kan oppsummert være (hentet fra lyster i Språk- og leseveiledning: * Samtal om og diskuter ords betydning med elevene * Se på hvordan ord er bygd opp av betydningsbærende elementer (morfem) * Finn andre ord som betyr det samme eller som har en nyansert betydning * Finn ord med motsatt betydning * Finn likelydende (homofone) ord om de finnes (for eksempel det å være lam i beina og lam som er ungen til sauen)

33 Vokabulararbeide forts. * Sjekk om ordet kan brukes i overført betydning (når elevene er ”modne” for det) * Lag rutiner på å arbeide med ord i en tekst før elevene skal lese teksten (også en viktig leseforståelsesstrategi) – og sjekk forståelsen av nye eller vanskelige ord etter at en tekst er lest * Jobb med vokabulararbeid så systematisk og strukturert at det blir en naturlig sak for elevene å søke forståelse for et ord de ikke forstår * Bruk leksikon eller internett jevnlig for å søke forklaring på nye ord

34 Vokabulararbeide forts. * La elever tenke seg et ords betydning ut fra den sammenheng det inngår i en tekst for så å slå opp i leksikon eller på internett senere * La elever arbeide to og to (eller flere) for å gjøre forberedelsesarbeid til tekster de skal lese (Gripe fatt i ord de er usikre på i teksten gjennom en første scanning) * Gi elever i oppdrag å lete etter ord med en spesiell betydning (Hvis ordet blakk er brukt i betydningen ikke å ha penger, kan læreren be elevene finne et ord som betyr ”ikke å ha penger” eller læreren kan be elevene finne et ord på en særskilt side som betyr å stille et slags krav hvis det der står ”insistere”)


Laste ned ppt "Leseutviklingens språklige grunnlag. Hvordan kan vi i førskole og skolesammenheng legge et godt språklig grunnlag for leseutviklingen? Solveig-Alma Halaas."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google