Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Stille desperasjon Alkohol som egenmedisinering blant mannlige toppledere Professor Fanny Duckert, UiO.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Stille desperasjon Alkohol som egenmedisinering blant mannlige toppledere Professor Fanny Duckert, UiO."— Utskrift av presentasjonen:

1 Stille desperasjon Alkohol som egenmedisinering blant mannlige toppledere Professor Fanny Duckert, UiO

2 Erfaringer med tidlig- intervensjonsgrupper gjennom 20 år Fellestrekk: Professor Fanny Duckert, UiO • Rekruttering gjennom avisannonser • Fleksibel struktur • 8-15 deltakere per gruppe • Begge kjønn • Ca gruppetimer • Individuell kartlegging før gruppestart • Kognitiv atferdsterapi • Deltakerne definerer selv egen målsetting • 2-års etterundersøkelser

3 Relasjonen alkohol og depresjon • Alkoholen brukes til å lindre depressive symptomer • Depresjonen er utløst av alkoholbruken • Depresjonen og alkoholbruken er utløst av en felles, bakenforliggende årsak • Depresjonen og alkoholbruken er uavhengig av hverandre Professor Fanny Duckert, UiO

4 Ikke så lett å nå toppledere innenfor vanlige tiltakskjeder • Mange jobbrelaterte drikkesituasjoner • Har råd og anledning til å drikke • Fri, uavhengig stilling gir færre observasjons- muligheter • Mangler «ris bak speilet» Professor Fanny Duckert, UiO

5 Kilder til «stille desperasjon» • Stort fravær hjemmefra • Egenverd og selvbilde sterkt knyttet opp mot jobbidentitet • Mange privilegier/goder knyttet opp mot jobben • Få alternative kilder til selvbekreftelse • Stort prestasjonspress på jobben • Tegn på personlig usikkerhet/svakhet uakseptabelt • Omgitt av «ja- personer»/»Fiender» Professor Fanny Duckert, UiO

6 Alkoholproblemer – vårt siste tabuområde? • Skamfullt å ikke ha selv- kontroll • Utspørring om andres drikkevaner like pinlig som å spørre om seksualatferd • Usikkerhet og ambivalens om hva et alkoholproblem faktisk er Professor Fanny Duckert, UiO

7 «Moralisme» liten effekt • Oppegående, velutdannet gruppe • Yrkesidentitet bygget på et selvbilde som kompetent og selvstendig • Vant til selv å ta beslutninger og ha kontroll • Ikke vant til å snakke om egne følelser • Blir ofte over/under-vurdert i det vanlige hjelpeapparatet Professor Fanny Duckert, UiO

8 Knut • 53 år, gift, 3 halvvoksne barn • Driver eget importfirma • Lite kontakt med sin travle og opptatte familie • Familien er vant til høy levestandard • Vansker med hovedleverandør, risikerer å få vesentlig nedgang i inntekt • Mye representasjon • Drikker hver dag for å stagge tankespinn og få sove • Frykter at konen vil skille seg fra ham Professor Fanny Duckert, UiO

9 Fredrik • 62 år, gift, voksne barn som er flyttet hjemmefra • Drevet eget regnskapsfirma som er kjøpt opp av stort konsern, har fortsatt oppgaver i bedriften, men har liten innflytelse over fortsatt drift • Konen har MS, klarer seg foreløpig noenlunde, men vil snart bli sterkt hjelpetrengende • De hadde planlagt en pensjonstid med mye reising og aktiviteter, men tvilsomt hvor mye av dette de nå får realisert • Er fortvilet, men har ingen å snakke med. Drikker jevnt for å døyve de vonde følelsene Professor Fanny Duckert, UiO

10 Asbjørn • 53 år, skilt, 2 tenåringssønner • Lege på sykehus, med privatpraksis på si • Hadde en gang akademiske ambisjoner, men ikke klart å få til doktorgrad. • Tjener godt, lever et hektisk liv, med mange sosiale aktiviteter og mye alkoholbruk • Blir sterkt deprimert dagen derpå hvis han drikker for mye. • Begynt å få reaksjoner fra omgivelsene og merker at drikkingen har begynt å gå utover jobben Professor Fanny Duckert, UiO

11 Generell situasjon for mennene i gruppen (n=109) • 49 % hadde fullført høyere utdannelse • 51% hadde selvstendige, frie yrker (lege, advokat, journalist, bedriftseier etc) • 21% hadde overordnete, ledende stillinger • 78% levet i stabilt samliv • Lav forekomst av sosio- økonomiske problemer Professor Fanny Duckert, UiO

12 Noen kjønnsforskjeller Kvinner (n=67) • Kom i større grad på eget initiativ • Større forekomst av rapporterte samlivsproblemer, depresjon og angst • Oftere daglige drikkere Menn (n=109) • Kom i større grad etter press/samråd fra andre • Færre rapporterte personlige problemer • Mer svingninger i drikkemønsteret Professor Fanny Duckert, UiO

13 Depresjon/rus • Lav forekomst av egenrapporterte psykiske vansker, men høy forekomst av depressive symptomer (ca. 1/3 skåret moderat/høyt på BDI) • Drikkemønster preget av jevnlig drikking, hvorav ca. 1/3 oppga daglig drikking • Drikkingens hovedfunksjon var fjerning/demping av negative følelser og egenmedisinering. Rusen hjalp til med å flykte fra hverdagens problemer • Drikkingen var for mange blitt en vane/livsstil Professor Fanny Duckert, UiO

14 Forskjell på deprimerte/ikke deprimerte Deprimerte • Drikker like ofte, men mindre per gang • Egenmedisinering og fjerning av negative følelser • Mer dårlig dagen derpå • Mer negativ opplevelse av eget forhold til alkohol • Drikkingen mer kortvarig lindring • Mer unngåelsesatferd, selvbebreidelser og ønsketenkning Ikke deprimerte • Drikking er også behagelig • Kan drikke mer per gang • Mindre «bondeanger» og selvbebreidelser dagen derpå Professor Fanny Duckert, UiO

15 Ulike spor gjennom behandlingen Professor Fanny Duckert, UiO • Tar grep og «fikser» alkoholproblemet – Får det mye bedre • Gjennomgår gruppen, «fikser» alkoholproblemet – Får det verre, fortsetter i individual/par terapi • Gjennomgår gruppen – innser at alkoholproblemet er større enn antatt, fortsetter i mer omfattende opplegg • Gjennomgår gruppen, håper på «osmose»-effekt, fortsetter som før • Gjennomgår gruppen – innser at problemet er større enn antatt, gir opp

16 Noen resultater for endring i alkoholbruk • 4%: totalavholdende • 15%: uendret (mindre enn 20% endring) • 50%: reduksjon (20-50% reduksjon) • 31%: Mer enn 50% reduksjon Professor Fanny Duckert, UiO

17 Noen generelle funn • Få ønsket totalavhold • 80% rapporterte nedgang (mer enn 20% reduksjon) i konsum 2 år etter gruppe-deltakelsen • I snitt: halvering av alkoholforbruk • Flere totalavholdsdager • Færre harddrikkingsdager • Lettere å stoppe etter litt drikking • Gjorde mindre dumme ting under rus • Mindre anger og selvbebreidelser dagen derpå • Ikke forskjell på deprimerte/ikke deprimerte når det gjaldt endring i forbruk • Jo lavere forbruk, jo bedre mental helse og livstilfredshet Professor Fanny Duckert, UiO


Laste ned ppt "Stille desperasjon Alkohol som egenmedisinering blant mannlige toppledere Professor Fanny Duckert, UiO."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google