Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Læringspsykologi: Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel Frode Svartdal UiT Oktober 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Læringspsykologi: Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel Frode Svartdal UiT Oktober 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Læringspsykologi: Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel Frode Svartdal UiT Oktober 2013

2 Prokrastinering • Utsettelsesatferd, somling • Gjennomføring forsinkes: – Gjennomføre studiene – Få ferdig en innlevering – Vaske gulvet – Pakke før man skal dra – Trene – … 1)Bestemt meg for å gjøre noe 2)Gjennomføringen går sakte Latin prōcrāstināre to postpone until tomorrow, from pro- 1 + crās tomorrow

3 Prokrastinering Årsaksforhold – Kognitive • Hvordan man tenker rundt oppgaven (små skritt vs. en uoverkommelig oppgave) • Biases (“jeg jobber best under stress”) – Affektive • Aversivt å ta fatt på en så stor oppgave • Perfeksjonisme (“det jeg gjør MÅ være perfekt”) • Angst for å mislykkes – Motivasjonelle • Mestring • Konkurrerende aktiviteter – Sosiale • Rollemodeller (U)vane over tid

4 Prokrastinering = (u)vane • Angår mange, spesielt studenter (50-90%) • Har praktisk betydning – Ting utsettes, blir ikke ferdig (eks. 40% av norske BA-studenter er forsinket med studiene) – Ting gjøres dårligere (eks. dårligere karakterer) • Helsemessige konsekvenser – Vanemessig utsettelse  stress, ubehag – Helsemessige konsekvenser (angst, følelse av utilstrekkelighet, lav mestring, depresjon, sykdom)

5 Prokrastinering = (u)vane Helsemessige konsekvenser av prokrastinering D. Botnmark og S. Kvalnes (2013). Prokrastinering: En studie av sammenhengen mellom utsettelsesatferd og velvære blant studenter.

6 Prokrastinering = (u)vane • (U)vane = lært • Hva kan så læringspsykologien bidra med?

7 Prokrastinering = (u)vane (1) • Konkurranse fra andre aktiviteter – Atferd 1: Lese til eksamen – Atferd 2: Sjekke mail, Facebook – Atferd 3: Ta en pause Klassisk læringspsykologisk tema: Responser som belønnes, øker i sannsynlighet og fortrenger andre responser Mekanismer: 1) Pause, Facebook = Positiv forsterkning 2) Det å unnslippe kjedelig lesing = Negativ forsterkning Selvregulering

8 Prokrastinering = (u)vane (2) • Selvkontroll – Atferd 1: Lese til eksamen = langsiktig mål – Atferd 2: Sjekke mail, Facebook; pause = kortsiktige mål Mekanismer: 1) Pause, mail, Facebook = Umiddelbare forsterkere 2) Eksamen = Langsiktig, fjern forsterker Selvregulering Self regulation failure Mekanisme: Stress bryter ned selvkontroll Baumeister: Selvregulering - begrenset ressurs som kan brytes ned av eks. stress

9 Prokrastinering = (u)vane (3) • Anstrengelse  måloppnåelse – Per er ikke spesielt flink, han har alltid måtte arbeide hardt for å nå sine mål – Anne er intelligent, og har nådd sine mål uten å måtte anstrenge seg spesielt Mekanismer: 1) Anstrengelse  måloppnåelse: Høy anstrengelse + forsterker 2) Liten anstrengelse  måloppnåelse: Lav anstrengelse + forsterker Learned industriousness (Eisenberger) Learned laziness

10 Prokrastinering = (u)vane (4) • Mestring – Erfaring med kontroll, å mestre verden  høy mestringstro Mekanisme: 1) Mislykkes i prestasjonssituasjoner  redusert mestringsfølelse  økt somling Lært hjelpeløshet Lært hjelpeløshet  uheldig attribusjonsmønster Self efficacy (Bandura)

11 Prokrastinering = (u)vane • Mestring – Erfaring med lav mestring  redusert mestringstro  økt prokrastinering Lette oppgaver  IPS Vanskelige oppgaver  IPS R 5-10 min. Irrational Procrastination Scale (Steel, 2010)

12 Prokrastinering = (u)vane (5) • Persistens (utholdenhet før man gir opp) – Lav persistens: Gir opp med en gang det blir kjedelig  mer somling – Høy persistens: Gir “aldri” opp  mindre somling Mekanismer: 1) Erfaring med “enkle” belønningsbetingelser – lav persistens 2) Erfaring med “komplekse/uoversiktilige belønningsbetingelser – høy persistens 3) Assosiasjon HØY ANSTRENGELSE + BELØNNING  høy persistens PREEPREE (Partial Reinforcement Extinction Effect) Learned industriousness

13 Prokrastinering = (u)vane (6) • Flukt (belønning i det å unnslippe noe aversivt) – Viktige oppgaver er ofte sliiiitsomme, laaaangvarige = har aversive elementer Mekanismer: 1) Flukt: Å unnslippe noe aversivt er belønnende (negativ forsterkning) Jobbe med pensum  ta en pause = negativ forsterkning 2) Unngåelse: Å unngå noe man tror er aversivt, er belønnende (negativ forsterkning) Vaske huset  jobbe med pensum senere Svartdal & Terum (2010). Kontrafaktisk tenkning og avoidanceKontrafaktisk tenkning og avoidance Perry (1996). How to procrastinate and still get things doneHow to procrastinate and still get things done “Strukturert prokrastinering”

14

15 Prokrastinering = (u)vane (7) • Awareness = first step to overcome procrastination – Selvinnsikt i hvordan og hvorfor du prokrastinerer • Beskrive for deg selv HVA DU GJØR • Beskrive for deg selv HVORFOR dette skaper somling Mekanisme: Verbalisering av relasjoner mellom egen atferd og situasjoner/konsekvenser 1. “…understanding the hidden roots of procrastination often seems to weaken them” 2.Verbalisering gir mulighet til å utøve kontroll (selvregulering, planlegging) 3.Verbalisering blottlegger motivasjonelle forhold Selvregulering: 1)Mål 2)Monitoring 3)Endring Baumeister & Heatherton, 1996

16 Prokrastinering = (u)vane (8) • Biases, gale oppfatninger – “Jeg jobber best under stress” • Self-handicapping – Handling som gjør det vanskelig/umulig å senere ta ansvar for at det gikk galt (self-protection) • Du skal opp til eksamen, kvelden før drikker du litt for mye  unnskyldning for at det gikk galt på eksamen – Aktiv: Du gjør noe dumt kvelden før – Passiv: Du unnlater å gjøre det du burde gjøre (leser for lite)


Laste ned ppt "Læringspsykologi: Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel Frode Svartdal UiT Oktober 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google