Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Læringspsykologi: Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel Frode Svartdal UiT Oktober 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Læringspsykologi: Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel Frode Svartdal UiT Oktober 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Læringspsykologi: Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel Frode Svartdal UiT Oktober 2013

2 Prokrastinering • Utsettelsesatferd, somling • Gjennomføring forsinkes: – Gjennomføre studiene – Få ferdig en innlevering – Vaske gulvet – Pakke før man skal dra – Trene – … 1)Bestemt meg for å gjøre noe 2)Gjennomføringen går sakte Latin prōcrāstināre to postpone until tomorrow, from pro- 1 + crās tomorrow

3 Prokrastinering Årsaksforhold – Kognitive • Hvordan man tenker rundt oppgaven (små skritt vs. en uoverkommelig oppgave) • Biases (“jeg jobber best under stress”) – Affektive • Aversivt å ta fatt på en så stor oppgave • Perfeksjonisme (“det jeg gjør MÅ være perfekt”) • Angst for å mislykkes – Motivasjonelle • Mestring • Konkurrerende aktiviteter – Sosiale • Rollemodeller (U)vane over tid

4 Prokrastinering = (u)vane • Angår mange, spesielt studenter (50-90%) • Har praktisk betydning – Ting utsettes, blir ikke ferdig (eks. 40% av norske BA-studenter er forsinket med studiene) – Ting gjøres dårligere (eks. dårligere karakterer) • Helsemessige konsekvenser – Vanemessig utsettelse  stress, ubehag – Helsemessige konsekvenser (angst, følelse av utilstrekkelighet, lav mestring, depresjon, sykdom)

5 Prokrastinering = (u)vane Helsemessige konsekvenser av prokrastinering D. Botnmark og S. Kvalnes (2013). Prokrastinering: En studie av sammenhengen mellom utsettelsesatferd og velvære blant studenter.

6 Prokrastinering = (u)vane • (U)vane = lært • Hva kan så læringspsykologien bidra med?

7 Prokrastinering = (u)vane (1) • Konkurranse fra andre aktiviteter – Atferd 1: Lese til eksamen – Atferd 2: Sjekke mail, Facebook – Atferd 3: Ta en pause Klassisk læringspsykologisk tema: Responser som belønnes, øker i sannsynlighet og fortrenger andre responser Mekanismer: 1) Pause, Facebook = Positiv forsterkning 2) Det å unnslippe kjedelig lesing = Negativ forsterkning Selvregulering

8 Prokrastinering = (u)vane (2) • Selvkontroll – Atferd 1: Lese til eksamen = langsiktig mål – Atferd 2: Sjekke mail, Facebook; pause = kortsiktige mål Mekanismer: 1) Pause, mail, Facebook = Umiddelbare forsterkere 2) Eksamen = Langsiktig, fjern forsterker Selvregulering Self regulation failure Mekanisme: Stress bryter ned selvkontroll Baumeister: Selvregulering - begrenset ressurs som kan brytes ned av eks. stress

9 Prokrastinering = (u)vane (3) • Anstrengelse  måloppnåelse – Per er ikke spesielt flink, han har alltid måtte arbeide hardt for å nå sine mål – Anne er intelligent, og har nådd sine mål uten å måtte anstrenge seg spesielt Mekanismer: 1) Anstrengelse  måloppnåelse: Høy anstrengelse + forsterker 2) Liten anstrengelse  måloppnåelse: Lav anstrengelse + forsterker Learned industriousness (Eisenberger) Learned laziness

10 Prokrastinering = (u)vane (4) • Mestring – Erfaring med kontroll, å mestre verden  høy mestringstro Mekanisme: 1) Mislykkes i prestasjonssituasjoner  redusert mestringsfølelse  økt somling Lært hjelpeløshet Lært hjelpeløshet  uheldig attribusjonsmønster Self efficacy (Bandura)

11 Prokrastinering = (u)vane • Mestring – Erfaring med lav mestring  redusert mestringstro  økt prokrastinering Lette oppgaver  IPS Vanskelige oppgaver  IPS R 5-10 min. Irrational Procrastination Scale (Steel, 2010)

12 Prokrastinering = (u)vane (5) • Persistens (utholdenhet før man gir opp) – Lav persistens: Gir opp med en gang det blir kjedelig  mer somling – Høy persistens: Gir “aldri” opp  mindre somling Mekanismer: 1) Erfaring med “enkle” belønningsbetingelser – lav persistens 2) Erfaring med “komplekse/uoversiktilige belønningsbetingelser – høy persistens 3) Assosiasjon HØY ANSTRENGELSE + BELØNNING  høy persistens PREEPREE (Partial Reinforcement Extinction Effect) Learned industriousness

13 Prokrastinering = (u)vane (6) • Flukt (belønning i det å unnslippe noe aversivt) – Viktige oppgaver er ofte sliiiitsomme, laaaangvarige = har aversive elementer Mekanismer: 1) Flukt: Å unnslippe noe aversivt er belønnende (negativ forsterkning) Jobbe med pensum  ta en pause = negativ forsterkning 2) Unngåelse: Å unngå noe man tror er aversivt, er belønnende (negativ forsterkning) Vaske huset  jobbe med pensum senere Svartdal & Terum (2010). Kontrafaktisk tenkning og avoidanceKontrafaktisk tenkning og avoidance Perry (1996). How to procrastinate and still get things doneHow to procrastinate and still get things done “Strukturert prokrastinering”

14 http://www.structuredprocrastination.com/ http://www.improbable.com/ig/winners/#ig2011

15 Prokrastinering = (u)vane (7) • Awareness = first step to overcome procrastination – Selvinnsikt i hvordan og hvorfor du prokrastinerer • Beskrive for deg selv HVA DU GJØR • Beskrive for deg selv HVORFOR dette skaper somling Mekanisme: Verbalisering av relasjoner mellom egen atferd og situasjoner/konsekvenser 1. “…understanding the hidden roots of procrastination often seems to weaken them” 2.Verbalisering gir mulighet til å utøve kontroll (selvregulering, planlegging) 3.Verbalisering blottlegger motivasjonelle forhold Selvregulering: 1)Mål 2)Monitoring 3)Endring Baumeister & Heatherton, 1996

16 Prokrastinering = (u)vane (8) • Biases, gale oppfatninger – “Jeg jobber best under stress” • Self-handicapping – Handling som gjør det vanskelig/umulig å senere ta ansvar for at det gikk galt (self-protection) • Du skal opp til eksamen, kvelden før drikker du litt for mye  unnskyldning for at det gikk galt på eksamen – Aktiv: Du gjør noe dumt kvelden før – Passiv: Du unnlater å gjøre det du burde gjøre (leser for lite)


Laste ned ppt "Læringspsykologi: Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel Frode Svartdal UiT Oktober 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google