Samfunnskontrakt i nord

Presentasjon om: "Samfunnskontrakt i nord"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samfunnskontrakt i nord
Sven Erik Forfang, rådsleder

2 En pilotprosess i Nord-Norge
    En pilotprosess i Nord-Norge Utarbeide et grunnlag for en felles samfunnskontrakt forankret i styrene Grunnlagdokumentet skal: ta utgangspunkt i sektormål, strategiske planer og andre mål- og plandokumenter ved institusjonene si hva institusjonene samlet sett og enkeltvis ser som sin rolle i forhold til samfunnet (profil, satsingsområder, samhandling, arbeidsdeling mv.) beskrive visjoner og mer konkrete mål for samvirket mellom institusjonene og omverdenen på alle viktige områder av virksomheten og si noe om hvordan man vil arbeide for å oppnå dem synliggjøre samfunnets interesser i høyere utdanning og forskning og forplikte samfunnspartnerne til å arbeide for å fremme dem klargjøre forutsetninger og kritiske suksessfaktorer beskrive konkrete møteplasser og samarbeidsfora og deres rolle i oppfyllelsen av kontrakten definere partnere og drøfte og senere inngå kontrakten med dem

3 Prosess: møte med Kunnskapsdepartementet – 6. des. 10
Prosess: møte med Kunnskapsdepartementet – 6. des. 10 tildelingsbrev 2011 opprette et felles sekretariat – UiT / UiN – jan.11 RHU som styringsgruppe notat fra hver institusjon om profil, satsingsområder og utfordringer mht. samfunnskontrakt sekretariatet utarbeider grunnlagsdokumentet i dialog med styringsgruppen grunnlagsdokumentet oversendes KD – mai 11 tilbakemelding fra KD – juni 11 dialogkonferanse med samfunnspartnerne – sept. 11

4 Samfunnskontrakt i nord
Grunnlagsdokument

5 Bakgrunn Regjeringens nordområdesatsing
Stjernøutvalgets innstilling – sårbarhet i fagmiljøer SAK-prosessen Nordlandsutredningen Kontaktkonferansen 2010 – samfunnskontrakt som ny strategi En og samme prosess: realisere vekstpotensialet i nord

6 Utfordringer i nord Mulighetenes landsdel: rike naturressurser – mineraler, petroleum, fornybar energi, marine ressurser, reiseliv mv. Uttak av naturressurser krever innsats på utdanning og forskning Utfordringer knyttet til demografi, distribusjon av utdanning og koordinering av faglig virksomhet Felles framtid i nord: utvikle attraktive steder med tilbud om utdanning der folk bor og attraktive læresteder som tiltrekker seg studenter og fagfolk

7 Felles målstruktur Felles visjon:
Vi vil skape en internasjonalt konkurransedyktig region som sikrer kompetanse for vekst, nyskaping og livskvalitet i nord

8 Institusjonenes samfunnsoppdrag
Forsyne landsdelen med kompetanse Fleksible studier og geografisk distribusjon Forskning, innovasjon og nyskaping Formidling

9 Institusjonenes bærekraft
Robuste og attraktive fagmiljø Koordinering og effektiv ressursutnyttelse Faglige prioriteringer

10 Flerkulturelle samfunn
Et møtested mellom norsk, samisk, kvensk og russisk kultur og språk Legge til rette for integrasjon og flerkulturell forståelse. Utdanning, forskning og utvikling av samfunnsvitenskap og kultur- og kunstfag må ha en særskilt plass. Videreutvikle vårt naboskap med Russland, søke samarbeid og felles muligheter, og samtidig være fast forankret i våre prinsipper og demokratiske samfunnsverdier Samisk høgskoles urfolksperspektiv gir et særlig ansvar for ivaretakelse av det samiske samfunnet og urfolksspørsmål i nordområdene

11 Institusjonenes faglige profil, arbeidsdeling og samarbeid
De nordnorske institusjonene SAK-prosessene Oppsummering: En situasjon preget av mangfold, konkurranse, arbeidsdeling og samarbeid. Klare overlapp innenfor velferdsstatens utdanninger. Behov for tettere samarbeid. Mulighetene større enn UH-institusjonene kan makte. Avhengig av godt samarbeid med nasjonale og regionale myndigheter og samhandling med arbeids- og næringsliv. Det må skapes et forpliktende samarbeid basert på felles forståelse av utfordringer og muligheter.

12 Kritiske suksessfaktorer
Samvirke med samfunnet Arbeidsdeling og organisering Koordinering av arbeidsdeling og konsentrasjon Samarbeid om felles studier

13 Satsingsområder Fleksible utdanninger Nye faglige prosjekt

14 Partnere for samfunnskontrakt
Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner NHO Finnmark, Troms og Nordland KS Finnmark, Troms og Nordland LO Finnmark, Troms og Nordland Helse Nord RHF

15 Tilbakemelding fra KD Et godt grunnlag for det videre arbeid med å styrke kontaktflaten med sine omgivelser Særlig positivt at man har samlet seg om en felles nordnorsk målstruktur Tanken om komplementaritet i utdanning og forskning er en klar forutsetning for at institusjonene skal kunne bidra med god og variert kompetanse for det nordnorske samfunnet Støtter tilnærmingen om distribusjon av utdanninger gjennom fleksible løp uten oppbygging av parallelle fagmiljøer

16 Møte om samfunnskontrakt, Tromsø 27. sept. 2011
Deltakere fra fylkeskommunene, NHO, LO, KS, Sametinget, Helse Nord, forskningsinstitutter, bankvesen, kunnskapsparker, UH-institusjonene mv. Innledninger og diskusjoner Oppsummering: Bedriftene vil ha nære koblinger mellom utdanning og arbeidsliv Fjerne barrierer mellom yrkesfag og høgre utdanning Næringslivet må inn i studie- og fagplaner Må finne koblinger mellom regional forskning og internasjonal forskning Må ikke kaste bort det langsiktige i kortsiktige gevinster Desentraliserte utdanninger viktige for å holde på folk Mulig å hente mer ved samarbeid og partnerskap Mange byggesteiner fins allerede – må bruke dem Arenaer må skapes

17 Videre prosess Etablere struktur for
kontinuerlig utviklingsdialog SAMFUNNSKONTRAKT Utvikle tilpassede strukturer for langsiktig samarbeid Etablering av sektorvise arbeidsgrupper, konkretisering av behov og løsningsforslag (kort/lang sikt) Skape forståelse for bakgrunn, behov og mål for Samfunnskontrakt Forankre/sikre eierskap hos aktørene Identifisere aktørenes konkrete bidrag

18 Samfunnskontraktens to hoveddimensjoner
1. Overordnet strategisk nivå: Konsolidere landsdelen innen kompetanse og regional utvikling Etablere et strategisk forum som skal være arena for: - å utforme felles standpunkter og større strategiske satsinger innenfor kompetanse og forskning - koordinering av utdannings- og forskningsporteføljen i landsdelen - å vurdere innspill til strategiske satsinger fra faglig operativt nivå for avkaring av samarbeidsformer innenfor samfunnskontraktens områder

19 Samfunnskontraktens andre dimensjon:
2. Operativt faglig nivå: Praktisk og faglig samarbeid mellom UH-institusjonene og arbeids- og næringslivet om utvikling av studier og forskning Etablere flere operative fora (olje/ gass, fornybar energi, mineraler, marine ressurser, skole/ oppvekst, helse, teknisk osv. ) som skal: - samvirke mellom fagområder og korresponderende arbeids- og næringsliv - påse faglig komplementaritet og samvirke mellom institusjonene - fagutvikling - sikre relevans og at behov blir dekket - rapportere særlige strategiske utfordringer til strategisk forum

20 Samfunnskontrakten er ikke et juridisk dokument
Samfunnskontrakten er en forpliktende prosess mellom UH-institusjonene og arbeids- og næringlivet i landsdelen som er regulert av overordende målsettinger og strategier. Det endelige dokument vil trolig være en beskrivelse av prosesser og organisering av samhandlingen mellom UH-institusjonene og dets partnere i arbeids- og næringslivet.