Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 4 23. april 2004.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 4 23. april 2004."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase april 2004

2 Hovedtrekk i presentasjonen  Litt om prosjektet  Indikatorer relatert til storulykker  Totalindikator for storulykker  Intervjuer  Indikator for støy  Alvorlige personskader  Spørreskjemaundersøkelsen

3 Utvikling i risikonivå - målsetning  Ptil skal gjennom prosjektet ’utvikling i risikonivå - norsk sokkel’ utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået på norsk sokkel.  Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet  Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

4 Næringen Aktører i prosjektet Ptil HMS faggruppe Sikkerhets- forum Fageksperter Aktive bidragsytere Referansegruppe Partssammensatt Data / informasjon/ kunnskap

5 Modell • Analyse • Kvalitetssikring DATAINNSAMLING •Hendelsesdata •Dybdeintervjuer •Spørreundersøkelser Risikoutvikling, status og trender Ressurser Metoder

6 Storulykkesindikatorer

7 Hydrokarbonlekkasjer •Alle lekkasjer over 0,1 kg/s •Reduksjon størst under 1 kg/s •Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle

8 Hydrokarbonlekkasjer – tiltak i industrien  Sommeren 2003 tok OD et initiativ mot industrien med tanke på å identifisere tiltak for å redusere det høye antall hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel  OLF har som oppfølging av dette initiativet igangsatt et prosjekt hvor målsetningen er å redusere antall hydrokarbonlekkasjer med 50% innen utgangen av 2005 (målt mot gjennomsnittet )  De enkelte operatørselskapene har, i tillegg til å delta aktivt i OLF prosjektet, iverksatt egne tiltak  OLF prosjektet har klare paralleller til et prosjekt på bristisk sokkel som har hatt en god effekt.

9 Antente hydrokarbonlekkasjer  Ingen antente hydrokarbonlekkasjer > 0,1 kg/s i perioden (totalt 251 lekkasjer > 0,1 kg/s)  Representerer 100% suksess av en viktig barriere

10 Brønnspark / tap av brønnkontroll

11 Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer •Til og med 2002: Økende tendens, særlig for flyttbare innretninger •Halvering i 2003, for lite data til å gi signifikans •Ingen grunn til underrapportering

12 Totalindikator – storulykker - produksjon  Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt  Størst bidrag fra hydrokarbonlekkasjer og brønnspark i 2003  Bidraget fra skip på kollisjonskurs er satt konstant i hele perioden Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

13 Totalindikator – storulykker - flyttbare  Brønnspark og skade på bærende konstruksjoner utgjør det største bidraget i 2003  Bidraget fra skip på kollisjonskurs er konstant i hele perioden  Den økende trenden fram til 2002 er brutt i 2003 Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

14 Helikopterhendelser

15 Intervjuer med leder av Samarbeid for sikkerhet og Sikkerhetsforums medlemmer RNNS FASE 4

16 Samarbeid og tillit  Samarbeidsklima bedret mellom partene de siste årene  Sikkerhetsforum og Samarbeid for Sikkerhet avgjørende for godt samarbeidsklima mellom partene  RNNS er et nyttig prosjekt, generelt stor tillit til data, godt utgangspunkt for forbedringsarbeid i næringen  Samarbeidet og tilliten mellom partene er bra, men uenighet knyttet til enkeltsaker

17 RISIKOINDIKATORER FOR STØYEKSPONERING OG STYRING AV KJEMISK ARBEIDSMILJØ

18 Risikoindikatorer for arbeidsmiljø Støy  Indikatoren bygger på støyeksponering for utsatte grupper  Støyeksponering er et direkte uttrykk for risiko for hørselsskader  Indikatoren suppleres med data som er knyttet til selskapets evne til å få fram støyreduserende tiltak  Risikoindikatoren omfatter ikke alle grupper med høy støyeksponering. Det er flere entreprenørgrupper som også har stor belastning. Kjemisk arbeidsmiljø Innenfor kjemisk arbeidsmiljø er det valgt to indikatorer:  En indikator er rettet mot kjemikaliespekterets fareprofil  En styringsindikator som gir et bilde av selskapenes system og evne til å håndtere risiko

19  Gjennomsnittlig støyeksponering for de 920 personene innen utvalgte stillingskategorier er 89,2 dBA, dette ligger betydelig over forskriftskravet på 83 dBA.  Flere selskaper har ikke har etablert tiltaksplaner for risikoreduksjon, til tross for store overskridelser av støyeksponeringskrav.  Det er for flyttbare innretninger i større grad etablert og fulgt opp tiltaksplaner enn for produksjonsinnretninger.  Dette skyldes trolig det forbedringsarbeid som gjennomføres på de flyttbare innretningene for å oppnå samsvarsuttalelse (SUT-ordning) Indikator for støyeksponering

20 Alvorlige arbeidsulykker

21 Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjonsinnretninger

22 Alvorlige personskader per million arbeidstimer flyttbare innretninger

23 Dødsulykker  Det har ikke inntruffet dødsulykker innen vårt forvaltningsområde i 2003  En person omkom som følge av en alvorlig personskade på kranfartøyet Saipem 7000, mens fartøyet ventet på å utføre oppgaver ved Vigdis-feltet. Denne ulykken ligger utenfor Petroleumstilsynets forvaltningsområde.

24 Spørreskjemaundersøkelsen

25 Om spørreskjemaundersøkelsene  Formål  Beskrive ansattes opplevelse av HMS tilstanden og HMS innsatsen  Bidra til å forklare og supplere resultater fra andre deler av prosjektet  Beskrive endringer i ansattes opplevelse av HMS tilstanden overtid for blant annet å se effekten av ulike tiltak som gjennomføres  Innhold  Demografiske data (kjønn, alder, stilling, selskap, innretning mv)  HMS tilstand og HMS styring på innretningen  Opplevelsen av fare ved ulike ulykkes scenarier  Rekreasjonsforholdene på innretningen, restitusjon og hvile  Fysisk og psykisk arbeidsmiljø samt arbeidstid  Helse og sykdom

26 Om spørreskjemaundersøkelsene  2001  Alle som reiste ut i en ca 2 ukers periode: 3310 svar sendt inn svarprosent %  Utvalget er demografisk representativ for alle deler av næringen  2003  Alle som reiste ut i løpet av 6 ukers periode: svar sendt – svarprosent ca 50%  Utvalget er demografisk godt representativ for alle deler av næringen  Lagt til rette for at alle selskap som ønsker det kan få egne data slik at de kan se effekt av egen innsats og vurdere behovet for spesifikke tiltak

27 Resultater HMS tilstand og HMS arbeid - Positive utsagn  Størst forbedring innen følgende områder  Bemanning er tilstrekkelig til å ivareta HMS på en god måte (64% enige i 2003 mot 55% i 2001 ), men fortsatt relativ lav andel som er enige  Risikofylte arbeidsoperasjoner blir alltid nøye gjennomgått før de påbegynnes (94% enige i 2003 mot 89% i 2001)  Mine kolleger stopper meg dersom jeg arbeider på en usikker måte (83% enige i 2003 mot 78% i 2001)  Informasjon om uønskede hendelser blir effektivt benyttet for å hindre gjentakelser (81% enige i 2003 mot 73% i 2001)  Systemet med arbeidstillatelser blir alltid etterlevd (78 % enige i 2003 mot 74% i 2001)

28 Resultater HMS tilstand og HMS arbeid - Negative utsagn  De største forbedringer har skjedd innen  kommunikasjon mellom meg og kolleger svikter ofte slik at farlige situasjoner kan oppstå (5% enige i 2003 mot 36% i 2001)  Jeg diskuterer helst ikke HMS-forhold med min nærmeste leder (6% enige i 2003 mot 27% i 2001)  Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten (13% enige i 2003 mot 39% i 2001).  Stor økning i andel som mener at ulike prosedyrer på ulike innretninger kan være en trussel mot sikkerheten er økt fra 43 % til 67 %  49% som er helt eller delvis enige i at mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet (uendret fra 2001)  40 % som fortsatt er helt eller delvis enige i at hensynet til produksjonen i praksis går foran hensynet til HMS (nedgang i andel som er helt enige fra 2001)

29 Nytt for Restitusjon og hvile  De fleste sover godt når de er offshore, men de som opplever mye støy eller må dele lugar med andre har dårligst søvnkvalitet  Av de dem som alltid/nesten alltid må dele lugar med andre når de skal sove, er 33% uenig i utsagnet "Jeg føler meg tilstrekkelig uthvilt når jeg er på jobb".  Blant dem som aldri/nesten aldri må dele lugar med andre når de skal sove, sier kun 13 % seg uenig i samme utsagn.  Det er altså en klar sammenheng mellom hvor uthvilt offshoreansatte føler seg på jobb og graden av lugardeling.

30 Hovedkonklusjon - spørreskjemaundersøkelsen  Det er skjedd en betydelig forbedring på de aller fleste områder fra 2001 til 2003  Mest markant er forbedringen vedrørende opplevelsen av HMS arbeidet på egen arbeidsplass  Fortsatt et stort forbedringspotensial på mange områder spesielt på mer overordnede prioriteringer i HMS arbeidet  En relativ stor andel ansatte opplever symptomer/lidelser som kan ha sammenheng med varige eksponeringer i arbeidsmiljøet  Det er en klar sammenheng mellom graden av lugardeling og hvor uthvilt den ansatte føler seg på jobb

31 Takk for oppmerksomheten Rapportene finnes på


Laste ned ppt "Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 4 23. april 2004."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google