Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NÅR VI BLIR RAMMET AV JOBBEN PSYKOLOGSPESIALIST PER ØYSTEIN STEINSVÅG KRIMINAL- POLITISK KONFERANSE 13.-14.MARS 2014 NORSK KRIMINAL- OMSORG. FRAM OG TILBAKE.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NÅR VI BLIR RAMMET AV JOBBEN PSYKOLOGSPESIALIST PER ØYSTEIN STEINSVÅG KRIMINAL- POLITISK KONFERANSE 13.-14.MARS 2014 NORSK KRIMINAL- OMSORG. FRAM OG TILBAKE."— Utskrift av presentasjonen:

1 NÅR VI BLIR RAMMET AV JOBBEN PSYKOLOGSPESIALIST PER ØYSTEIN STEINSVÅG KRIMINAL- POLITISK KONFERANSE MARS 2014 NORSK KRIMINAL- OMSORG. FRAM OG TILBAKE ELLER HØYRE OM.. ARRANGØR: NNF, FO OG LO

2  Kontaktbetjent i et fengsel  Utsatt for et alvorlig voldsangrep- «trodde jeg skulle dø»  Førstereaksjon: «Jeg har ikke behov for noe – jeg klarer meg»  Etterreaksjoner:  Angst, utrygghet på jobb  Søvnproblem, hodepine, nakke og ryggproblem  Irritabilitet, sinne, aggresjon – gikk ut over partner og barn  Trakk seg tilbake fra sosial kontakt – redsel for trengsel, bråe bevegelser  Panikkangst i enkelte situasjoner. Økende bruk av alkohol  Sykemelding  Veien til å gjenvinne trygghet:  Debriefing hos terapeut – gå gjennom traumet i detalj, gjentatte ganger (EMDR)  Fellessamtale med kollegaer og nærmeste leder  Nytt blikk på innsatte og deres utfordringer  Trening på kommunikasjon som forebygger vold og aggresjon  Store dilemmaer: Gjenetablere trygghet i jobbsituasjon som faktisk ikke er 100% trygg FREDRIK, 32 ÅR

3  Lang erfaring i fengsel og friomsorg.  En rekke negative erfaringer; underliggende trusler, opplevelse av forakt, nedsettende kommentarer  Snikende utslitthet  Apati, tilbaketrukket, manglende energi, manglende tiltakslyst, å ta en telefon et ork  Økende utrygghet  Negative tanker om de innsatte – følelse av forakt  Lite støtte av kollegaer og ledelse  Hun opplevde at hun var et «problem for arbeidsplassen»  Sluttet på arbeidsstedet  Selvforakt – opplevelse av å ha sviktet andre og seg selv  Hennes vei tilbake:  Støtte av mann og eldre barn – og venner  Terapi  Se jobberfaringer i sammenheng med erfaringer i eget liv – oppvekst med vold, rus og utrygghet  Historie (narrativ) om hva hun har erfart i jobb – plassere ansvar der det hører hjemme.  Også fronte eget ansvar  Arbeid med videre yrkesvalg – hun gikk tilbake til kriminalomsorgen etter 2 år MONA, 45 ÅR

4  Egen erfaring på ATV  Kollegaer på BUS, min første jobb  Utekontakten i Oslo  Tyrili ansatte – samarbeid over mange år  Samtalegrupper i fengsel – veiledning og undervisning for ansatte i kriminalomsorgen  Barnevernsansatte i kommunalt barnevern – voldsteam  Terapeuter i familievern og psykiatri som arbeider med vold og overgrep  Debriefing for enkeltpersoner og grupper IVARETAGELSE AV HJELPER – MIN ERFARING

5

6 •Traumatisering: •Å selv bli utsatt for traumatiske hendelser; vold, trusler og fare •Vikarierende traumatisering •Å bli utsatt for andre menneskers traumer – og oppleve tilsvarende etterreaksjoner (eks. PTSD symptomer som «flashback», unngåelse og hyperaktivering) •Sekundærtraumatisering: •Hjelperens egne reaksjoner på å høre om og forholde seg empatisk til andres traumer SENTRALE BEGREPER

7  Compassion; ”.. en følelse av dyp sympati og sorg for en annen som er rammet av lidelse eller ulykke, ledsaget av et sterkt ønske om å lindre smerte…”  Compassion beskrevet som; «menneskets viktigste legende kraft, den mest potente endringsfaktor som finnes».  Compassion fatigue har blitt oversatt/beskrevet som;  Omsorgstretthet  Involverings- utmattelse  Medfølelses-tretthet  Empati-utbrenthet  Engasjements-død COMPASSION FATTIGUE (FIGLEY, 1995)

8 •Vanskelig definerbart begrep – kan være et sluttresultat av komplekse belastninger i arbeid •Ofte brukt i fagligtale: «Møtt veggen» eller «Utladete batterier» •Et spekter av slitenhetstilstander, men ikke nødvendigvis opplevelse av å være deprimert •Sentrale element:  Emosjonell utmattelse  Redusert selvfølelse  Interpersonlig sårbarhet (ofte lett irritabel)  Depersonalisering – i alvorlige former av utbrenthet  Spenning i kroppen/ somatiske vansker  Redusert jobbkapasitet; jobb-ulyst, unngåelse, isolere seg UTBRENTHET

9 Prison wards Midwives Home helpers, capital Social workers Institutions Ass. nurses Nurses Doctors Chief Doctors Home helpers, country town Hospital secretaries Copenhagen Burnout Inventory Work Burnout Client Burnout Client and Work Burnout in different occupational groups. Selected groups from the PUMA study on burnout. All groups: persons. NIOH Head nurses PUMA: Prosjekt Utbrenthet, Motivasjon og Arbeidsglede

10  Hvis vi ikke møter reaksjonene tidlig kan de sette seg og bli til større problemer  Anerkjennelse og normalisering av reaksjoner er ekstremt viktig! FELLES FOR ULIKE FORMER FOR REAKSJONSMØNSTRE

11  Mange undersøkelser om vold på arbeidsplassen har snevre definisjoner av vold - blir spesielt tydelig i kriminalomsorgen  Eksempel fra FAFO rapport om vold og trusler, 2009:  «Med fysisk vold mener vi slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep på din person  «Med psykisk vold mener vi handlinger eller trusler fra brukere/klienter/innsatte som innebærer at du opplever at du vil bli utsatt for slag, spark, dytting, lugging- eller andre fysiske angrep på din person FORSTÅELSE AV VOLD OG TRUSLER

12  Europaparlamentet i 1994:  “Incidents where staff are abused, threatened or assaulted in circumstances related to their work, including commuting to and from work, involving an explicit or implicit challenge to their safety, well-being and health”  Denne definisjonen peker på 3 viktige dimensjoner:  Ulike former for vold (fysisk, psykisk, seksualisert, materiell) – og trakkassering i form av eksempelvis rasisme, kjønnsdiskriminering, mobbing m.m.  Ikke begrenset til arbeidsplassen, men relatert til denne  Enhver form for angrep på en persons trygghet, trivsel og helse UTVIDET VOLDSFORSTÅELSE

13  Latent vold:  Latent vold er vold som virker i kraft av sin mulighet. Det å ha opplevd vold gjør at den voldsutsatte vet at det kan skje igjen. Muligheten for vold blir styrende for den voldsutsattes atferd. VIKTIG VOLDSFORM FOR Å FORSTÅ SKADE

14  Trakassering av kropp, utseende, atferd  Seksualiserte kommentarer  Blid det ene øyeblikket – skremmende det andre (stadige upredikerbare skift)  «Du skal aldri kjenne deg trygg – jeg slipper ut en dag…»  «Jeg vet hvor du og bor» - tidligere hentydninger til barna…  «Jeg tror du kommer til å like å møte broren min – en mørk kveld» MONA – DEN VEDVARENDE SLITASJEN

15

16 KRUS RAPPORT NR 1/2012: VOLD OG TRUSLER MOT TILSATTE I KRIMINALOMSORGEN 2004 – 2000 (HAMMERLIN ET AL, 2012)  I snitt 226 selvrapporterte voldshendelser pr. år  Fengsel med høyt sikkerhetsnivå har 85 prosent av rapporterte voldshendelser.

17 HAMMERLIN ET AL, 2012

18 KRUS RAPPORT NR 1/2012: VOLD OG TRUSLER MOT TILSATTE I KRIMINALOMSORGEN 2004 – 2000 (HAMMERLIN ET AL, 2012)

19 SPESIELT FOR FENGSELET  Lukket system  Et strengt regelstyrt system hvor sikkerhetshensyn har stor prioritet  Arbeid med mennesker som holdes innesperret mot sin vilje  Mange innsatte har psykiske vansker, uten at dette nødvendigvis er formelt diagnostisert (komplekse traumer gir komplekse vansker)

20 KLIENTKARTLEGGING I SVERIGE 2013 – ET REGJERINGSOPPDRAG  Alle klienter fulgt opp i ”anstalt eller frivård”:  70 % kjent rusmisbruk (20% alkohol, 30% narkotika, 20% blandingsmisbruk, 30% ikke registrert rusmisbruk)  46% av de som har vært i fengsel har fått en diagnose for psykiske vansker (bare diagnostisert når innsatte selv søker hjelp – ingen statistikk på reelle psykiske vansker);  10% ADHD (kliniske undersøkelser i skandinavia og internasjonalt; 24 – 45% har ADHD)  20% rusmisbruk-relaterte psykiske vansker  10% uttrykt selvmordstanker, 6% har gjort selvmordsforsøk

21 REGULERINGSVANSKER HOS INNSATTE  Innsatte ekstremt traumatiserte som gruppe  Det kan være mer fruktbart å snakke om at innsatte har funksjonelle reguleringsvansker enn om spesifikke diagnoser.  Dissossiativ problematikk - traumevold (Aamli Carlson og Kolflaath Larsen, Ullersmo prosjektet ved Alternativ Til Vold (ATV)

22 ARBEIDSKULTUR, ENGSTELSE OG UTBRENTHET  «John Wayne» kultur – vanskelig å uttrykke at en er konstant engstelig etter å ha blitt utsatt for vold  «Lettere å si at en har en dårlig rygg enn å si at en har psykiske vansker»  «Når jeg merket at jeg skalv prøvde jeg å skjule dette med å ikke stå stille..»  En tilstand av konstant engstelse, uten mulighet til debriefing, ventilering eller tematisering av slike følelser og stress skaper grobunn for utbrenthet

23  Du hører og eksponeres for historier om vold og overgrep, og andres krise, lidelse og smerte  Arbeid med mennesker som oppfører seg krenkende i møte med deg  Oppgaven din innebærer empatisk nærvær til klientens smertefulle historie  Du bevitner traumatiske hendelser  Du arbeider med mennesker som viser lite tegn til endring  Du arbeider selvstendig uten veiledning – mye alene  Andre systemer gjør ikke den jobben du forventer/tenker er nødvendig (advokater, leger, NAV, terapeuter etc.) RISIKOFAKTORER FOR ANSATTE I KRIMINALOMSORGEN - 1

24  Du har en tilbakevende følelse av egen utilstrekkelighet når innsatte ber om hjelp  Du synes ikke du når opp til standarden, egne eller andres krav til arbeidet  Smittet av innsattes tristhet; En form for vikarierende traumatisering (Jung: «psykisk forgiftning»)  Forvirringstilstand; Fra å bli likt til hatet, fra medgang til nedturer – arbeid i et ekstremt komplekst landskap  Du opplever lite støtte i egen kollegagruppe og eller organisasjon RISIKOFAKTORER FOR ANSATTE I KRIMINALOMSORGEN - 2

25  Negativ atferd og følelsesmessige utbrudd overfor nære i egen familie, venner og kollegaer  Avvise kontakt; isolere seg  Kreve kontakt; bli for pågående/insisterende/kontrollerende  Utsette andre for egne fastlåste opplevelser; holdninger, frustrasjon, håpløshet, utålmodighet, m.m.  Spesielt utfordrende når familie, venner og kollegaer blir utsatt for jobbrelatert irritasjon, sinne og aggresjon  Kan i verste fall føre til avvisning av og brudd med viktige andre  Fare for negativ selvforsterkende spiral RISIKO FOR PÅVIRKNING PÅ FORHOLD TIL FAMILIE OG VENNER

26  ”The capacity for compassion and empathy seems to be at the core of our ability to do the work, and at the core of our ability to be wounded at work” Figley (1995) SENTRAL HYPOTESE OM HVORFOR VI FÅR REAKSJONER

27  Langvarig, gjentagende eller pågående traumatisk eksponering, eller kronisk stress  Typiske eksempler:  Ofre for krig og tortur – traumatisk stress  Ofre for vold i familien, seksuelt misbruk og omsorgssvikt – traumatisk stress  Mobbing – skole og arbeidsliv – traumatisk stress  Innebærer fravær av beskyttende systemer  Kan belastninger i arbeid være en form for komplekse traumer? KOMPLEKSE TRAUMER (TYPE 2 TRAUMER)

28 1.Endringer i evnen til å regulere følelser/ affektregulering. (Et emosjonelt aspekt) 2.Endringer i bevissthet (Et perseptuelt aspekt) 3.Endringer i selvoppfatning (Et kognitivt aspekt) 4.Endringer i forhold til andre mennesker (Et relasjonelt aspekt) 5.Somatisering og medisinske problemer (Et fysisk aspekt) 6.Endringer i trossystemer (Et eksistensielt aspekt) FØLGER AV KOMPLEKSE TRAUMATISKE ERFARINGER/ TRAUMATISK STRESS

29 1.Følelse av hjelpeløshet og håpløshet 2.Følelse av at man alltid kunne ha gjort mer 3.Hyperårvåkenhet 4.Minsket evne til å tenke kreativt 5.Manglende evne til å godta kompleksitet 6.Minimalisering (”Dette er jo ingenting i forhold til hva jeg har opplevd ellers!”) 7.Kronisk utmattelse/ fysiske plager 8.Manglende evne til å lytte/bevisst unngåelse 17 TEGN PÅ AT MAN ER PÅVIRKET AV JOBBEN SIN (VAN DERNOOT LIPSKY, 2009)

30 9.Dissosiative øyeblikk. 10.Følelsen av at hjernen er en tesil 11.Følelse av å være hjelpeløs 12.Skyldfølelse 13.Frykt 14.Sinne og kynisme, manglende medfølelse 15.Manglende evne til å føle empati/nummenhet 16.Avhengighet 17.Grandiositet i forhold til ens egen jobb 17 TEGN…..

31 FAFO UNDERSØKELSE 2009 – VOLD OG TRUSLER PÅ ARBEIDSPLASSEN OPPGITTE KONSEKVENSER?

32 •Opprettholde empati for de en vokter over/skal hjelpe •Bevissthet om egne følelser og holdninger •Forventninger til arbeidet •Eget liv og bagasje - ulike belastninger forsterker hverandre •Alder, kjønn og erfaring UTFORDRINGER FOR ANSATTE

33 •Har vi tid til å bearbeide vanskelige situasjoner som vi opplever i en travel hverdag? MANGELFULL TID TIL Å KOMME SEG?

34  Hva tenker jeg om min rolle og funksjon i min jobb?  Hva er det med min historie og mine erfaringer som gjør meg bedre skikket/ mer sårbar for å jobbe på denne arbeidsplassen?  Hva er mine blindsoner, begrensninger, utfordringer - og i hvilken grad har jeg erfart å møte på disse? SPØRSMÅL TIL HJELP FOR EGENREFLEKSJON

35 HVA TRENGER VI?

36 FAFO UNDERSØKELSE 2009 – VOLD OG TRUSLER PÅ ARBEIDSPLASSEN HVA HJELPER DE UTSATTE?

37  Rammer og ledelse  Kunnskap  Team - gruppe  Individuelt NIVÅER FOR Å FOREBYGGE BELASTNINGER I ARBEIDET

38  Normalisering av fenomenet  Prioritering av kunnskapsutvikling og veiledning på arbeidsplassen  Ha temaet med seg når man organiserer arbeidet  Ikke individualisere reaksjoner og sykeliggjøre den som reagerer  Se det som et ledelsesansvar å holde fokus på temaet RAMMER OG LEDELSE

39  Kunnskap om de innsatte – unngå demonisering, forakt  Kunnskap hjelper oss i å bli mindre redd – trygghet gjør oss mindre utsatt  Kunnskap om konfliktdempende og forebyggende kommunikasjon KUNNSKAP

40  Hva fremmer slitasje og utbrenthet?:  Å ikke arbeide alene – trygge støttesystem  Mulighet til å utveksle erfaringer/ opplevelser  Åpenhet for å uttrykke vansker og utfordringer  Åpenhet for forskjellighet  Et ivaretagende miljø preget av glede og overskudd  Klare rutiner når ansatte utsettes for noe  Gjøre hverandre gode!  Viktig lederoppgave å legge til rette for slike rammebetingelser TEAM - GRUPPE

41  Utvikle trygghet i en relativt utrygg arbeidssituasjon -  Forståelse av hva som foregår  Rom til å få reflektert  Utvikling av faglig trygghet fremmes av støtte i organisasjon, ledelse og kollegaer INDIVIDUELT NIVÅ FOR Å FOREBYGGE BELASTNINGER I ARBEIDET

42

43  Den redde delen av hjernen får roe seg ned (amygdala og det limbiske system)  Den tenkende delen av hjernen får sjansen til å arbeide og gjenvinne kontroll (frontal cortex)  Demper kronisk skadelig stress TRYGGHET ØKER MENTALISERINGSEVNEN

44 ”Det beste rådet vi gir til våre kolleger angående deres private liv er å ha et” (Pearlman og Saakvitne, 1995)

45  Hammerlin, yngve & rokkan, tore. Med bidrag av Franck Orban (2012). Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen. Sluttrapport 2004 – 2010 mørketall. Kriminalomsorgens utdanningssenter – KRUS  Isdal, P. (2000): Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget.  Rokkan, T. (2007). Vold og trusler mot tilsatte i friomsorgen. Oslo: KRUS.  Svalund, j (2009). Vold og trusler om vold i offentlig sektor. FAFO-rapport 2009:30 LITTERATUR


Laste ned ppt "NÅR VI BLIR RAMMET AV JOBBEN PSYKOLOGSPESIALIST PER ØYSTEIN STEINSVÅG KRIMINAL- POLITISK KONFERANSE 13.-14.MARS 2014 NORSK KRIMINAL- OMSORG. FRAM OG TILBAKE."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google