+ Om journalistikken og livet etter døden Sigurd Allern, Universitetet i Oslo.

Presentasjon om: "+ Om journalistikken og livet etter døden Sigurd Allern, Universitetet i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 + Om journalistikken og livet etter døden Sigurd Allern, Universitetet i Oslo

2 + Demokratiargumentet  ”Uten journalistikk finnes det ikke noe demokrati, men uten demokrati finnes det heller ingen journalistikk” (James Carey, 1999)  Mediene som kanal, arena og aktør  Public service og pressestøtte  Men er journalistikk avhengig av journalister?  Og er journalistikk avhengig av tradisjonelle nyhetsmedier?

3 + Medier er ikke journalistikk  Medier kan formidle alle typer budskap, for eksempel underholdning, reklame, propaganda, børsmeldinger, værmeldinger, personlige bilder og ytringer  Bare deler av mediene forvalter den journalistiske institusjonen, og noen melder seg ut av den, som TV3 og TV Norge – eller Blondinbella

4 + Dystert scenario for pressen  Mange snakker om papiravisens død.  Inntektene fra nye medier kompenserer ikke inntektsbortfall i avisene  Mange, også i avisbransjen, opptrer offentlig som om begravelsen er nær

5 + ”Newspaper Extinction Timeline” (Russ Dawson, australsk medieanlytiker: www.futurexploration.net) LandAntatt dødsår USA2017 Storbritannia, Island 2019 Norge, Canada2020 Danmark2023 Sverige, Sveits, Polen 2025 Tyskland2030 Japan, Kina (storbyene) 2031 Russland, Tyrkia2036

6 + Et selvoppfyllende profeti?  Noen snakker avisen ned, satser utelukkende digitalt og lar papiravisen betale kalaset  Andre stritter imot, prøver å kombinere avisutvikling med inntektsgivende digitale tilbud  Ulike strategier:  Satsing på alle plattformer  Restriktiv satsing på nett  Betaling på nett

7 + To mediehus om utviklingen  Norsk mediebransje i dramatisk endring. En stadig mindre andel leser aviser.. (A-pressens forklarer hvorfor de kjøper Edda Medias aviser)  ”Norske avishus går bedre, og har større utviklingsmuligheter enn det A-pressen gir inntrykk av (Polaris media)

8 + Grunn til forsiktig optimisme?  ”… Papiropplaget er stabilt, og inntekter fra nett og andre digitale medier er i sterk vekst” (Medieselskapet Jærens avis)  ”..vern om papirutgaven må være en sentral del av framtidsstrategien” (forsker Sigurd Høst, 2012)

9 + USA og EU er ikke hele verden  Det trykte avisopplaget stiger i Asia og Latin- Amerika, spesielt i India  Antallet avistitler i verden har blitt flere  Størst fall for gratisaviser  Nyheter på nett og mobil lages i stor grad av gamle avishus

10 + Journalistikken – en Zombie?  Finansieringen fungerer ikke  Publikum er ikke interessert  Et homogent samfunn med behov for felles nyheter finnes ikke lengre  Journalistikken en Zombie som vakler vider  Nettverksamfunnet er svaret  (Mark Deuze, 2006)

11 + Journalistikk av folket for folket?  ”Plutselig vet ingen –ingen! – hva det vil si å være journalist…  …på mindre enn ti år har yrket falt sammen i biter, blitt løst opp, splittet”  (mediekommentator Anders Mildner, Sverige)

12 + Har brukerne overtatt?  Amatørjournalistens bidrag:  Tips og historier  Bilder  Kommentarer  Men hvem velger ut og redigerer?  Gratis arbeidskraft!

13 + Brukernes to roller  ”Forskningen viser at brukerne primært får en rolle som materialinnsamlere ved ulykker og kriser… og alternativt bidrar med mykere materiale som feriebilder og morsomheter”  Brukerne anvendes også som distributører – og for å kommentere ferdig materiale (Michael Karlsson, medieforsker)

14 + Forskningens foreløpige konklusjoner  Tradisjonelle journalistisk idealer og normer er etter 17 år med internett i liten utstrekning endret  Samfunnsinteresserte bloggere bruker i stor grad etablerte journalistiske normer  Den største anerkjennelsen for nye medierøster er å bli anerkjent og omfavnet av de gamle, etablert mediene

15 + Skillet journalistikk og PR  Bearbeidet informasjon med nyhetsinteresse på et publikumsmarked  Sannhetskrav og kildekritikk  Sjangrer: Nyhet, feature, kommentar  Redaktøransvar  Etisk ansvar  Bearbeidet informasjon styrt av avsender  Sannhet i den grad den tjener avsender  Kildestyrte budskap som informasjonssubsidier  Utnyttelse av journalistiske formater Normative kravPublic relations

16 + VISA satser på sosiale medier i OL  Kampanje knyttet til Sommerolympiaden i London: GO WORLD  Idrettsfans i 70 land skal få bruke facebook.com/visa til å hilse sin fans med kommentarer og bilder  Visa tilbyr også Twitter (@teamvisa, hashtag #VISAGOWORLD  VISA YOUTUBE channel

17 + Kampen om kundene  ”Mengdene av data som Facebook og Google samler har to bruksmåter.  For brukerne gir de personlig relevante nyheter og resultater  For annonsører er dataene nøkkelen til å finne kjøpere  Gmail, Gchat, Google Voice osv. handler om å låse dine vaner og informasjonsbehov til konsernet

18 + Journalistikken som institusjon  Normer og sjangerkrav og forventinger deles av journalister og publikum  Relasjoner mellom journalister og deres kilder. Etablerte former for samhandling  Sannhetskrav og etisk selvregulering  Ideologien om et ”samfunnsoppdrag” – en kontrakt  ”Uten å gripe det historiske og samfunnsmessige ved journalistikken, har vi en fattig forståelse av denne viktige aktiviteten” (Martin Eide, 2011)  150 år med forventinger knyttet til medienes roller og betydning for den offentlige smtalen

19 + Pengene eller livet  Ordet og pengene  Børsnotering og avkastningskrav  ”Slanking” og utsvetting  Lavkostnadsjournalistikk  ”Snill journalistikk” som høster reklame  News of the World som skrekkeksempel

20 + Kvalitetsjournalistikkens pris  Kunnskaper og kildenettverk  Tid til undersøkelser, kryssjekking og kildekritikk  Ressurser til reportasjer  Prioritering av publikumsdialog  Public service og alternative medier  Pålitelighet og troverdighet som merverdi