Fakultetsoppgave JUS 3111, Avtalerett innlevering 21. september 2018

Presentasjon om: "Fakultetsoppgave JUS 3111, Avtalerett innlevering 21. september 2018"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fakultetsoppgave JUS 3111, Avtalerett innlevering 21. september 2018
Gjennomgang 22. oktober (15:15 – O24 Storsalen) v/Jon Gauslaa

2 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Generelt om oppgaven og dens problemstillinger Oppgaven har en angitt tidsramme på 4-5 timer. Den ber om en analyse og vurdering av de fullmaktsrettslige spørsmålene i dommen. Om analyse og vurdering gjøres parallelt eller hver for seg er uten betydning. En parallellføring kan bidra til at fremstillingen ikke blir for referatpreget, men gir en fare for at vurderingen kan komme i bakgrunnen. Oppgavens ordlyd innebærer at du må fokusere både på flertallets og mindretallets behandling av de fullmaktsrettslige spørsmålene, men avgrense mot de generelle avtalerettslige sidene ved dommen. Oppgaven gjelder avtalerett, ikke i rettskildelære/metode. Fokus må ligge på Høyesteretts materiellrettslige behandling av de fullmaktsrettslige spørsmålene, ikke på rettskildebruken, men det kan sies noe kort om dette.

3 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Rettslig problemstilling og resultat I en domsanalyseoppgave er det viktig å komme raskt til analysen. Sakens faktum og partenes anførsler bør derfor ikke utbroderes i detalj. Det er tilstrekkelig å gi en kort omtale av dommens rettslige problemstilling og resultat. Saken gjaldt tvist mellom Optimogården og påstått fullmaktsgiver Ernst & Young Den overordnede rettslige problemstillingen var om bindende avtale var inngått. Dette var dels et spørsmål om den antatte fullmektigen Solbakk hadde fullmakt/ legitimasjon til å binde Ernst & Young, og dels om det forelå tilstrekkelig enighet til at avtale kunne anses inngått. Det siste spørsmålet skal ikke behandles. Gitt at Ernst & Young ikke var bundet, var det reist et subsidiært krav om erstatning fra Optimogården mot Solbakk jf. al. § 25. Heller ikke dette trenger behandles.

4 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Rettslig problemstilling og resultat Resultatet ble at et flertall på fire dommere la til grunn at Solbakk i kraft av kombinasjonsfullmakt var legitimert til å inngå avtale på vegne av Ernst & Young, og at bindende avtale var inngått. Flertallet trengte derfor ikke ta opp det subsidiære spørsmålet om Solbakk pliktet å betale erstatning til Optimogården (forutsatt at Ernst & Young ikke var bundet). Mindretallet (1 dommer) konkluderte med at Solbakk ikke var legitimert og at Ernst & Young derfor ikke var bundet, men anså ikke vilkårene for at Solbakk var erstatningsansvarlig overfor Otpimogården etter avtaleloven § 25 som oppfylt.

5 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Analyse av domsgrunnene: Det sentrale er å få frem hvilke argumenter og momenter retten bruker og vektlegger for å komme frem til resultatet, og hvordan dette gjøres. Du må være bevisst på at domsgrunnene skal kommenteres, ikke gjenfortelles. Flertallet angir det rettslige utgangspunktet i avsnitt 32: For å inngå avtale med Optimo må Solbakk ha hatt fullmakt eller vært legitimert til å binde Ernst & Young Det slås fast at han ikke kunne binde selskapet etter aksjeloven §§ 6-30 og 6-32 om styrets og daglig leders kompetanse, og at han var ikke tildelegert kompetanse. Heller ikke avtalelovens fullmaktsregler kunne gi grunnlag for binding (avsnitt 33). Solbakk hadde ikke «uttrykkelig fullmakt» (frasagnsfullmakt eller oppdragsfullmakt, jf. §§ 13, 16 og 18) til å inngå avtalen. Stillingsfullmakt (§ 10) var ikke anført. Dette slås fast uten begrunnelse, og det er heller ikke nødvending. Det dreier seg om rettslige kjensgjerninger, som ikke krever noen nærmere vurderinger.

6 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Analyse av domsgrunnene: Flertallet skisserer den rettslige problemstillingen i avsnitt 33 til 35. Fordi Solbakk ikke internt hadde myndighet til å binde Ernst & Young, vil en bindende avtale med Optimogården forutsette at han var legitimert utad. Når det ikke foreligger fullmakt på lovfestet grunnlag, er det derfor spørsmål om Solbakk på ulovfestet grunnlag var legitimert til å inngå avtalen. Flertallet viser i avsnitt 34 og 35 til juridisk teori (Lassen og Giertsen) og slår fast at spørsmålet vil bero på medkontrahentens berettigede forventninger. Mer konkret er spørsmålet om «forskjellige omstendigheter i samvirke» har gitt medkontrahenten (Optimogården) rimelig grunn til å tro at fullmakt foreligger. Med andre ord er kombinasjonsfullmakt det fullmaktsalternativet som vurderes.

7 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Analyse av domsgrunnene: Flertallet viser i den konkrete vurderingen (36 til 43) til avtalens art, Solbakks stilling og opptreden under forhandlingene, og forhold hos Ernst&Young sentralt. For Ernst&Young var det en «relativt begrenset avtale» (avsnitt 36). Dette styrket Optimogårdens forventning om at Solbakk hadde fullmakt. Solbakk var partner i Ernst&Young og daglig leder for Mo i Rana-kontoret, og hadde intern fullmakt til å gjøre innkjøp for opp til (avsnitt 37). Flertallet viser til at lederen for et lokalkontor ofte vil ha kompetanse ut over dette, f.eks. til å inngå leieavtaler og avtaler om oppdrag for den virksomheten lokalkontoret driver. Selv om det ikke forelå sedvane for at han kunne inngå avtalen i kraft av stillingsfullmakt, ble stillingen ansett som et relevant moment i helhetsvurderingen.

8 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Analyse av domsgrunnene: Kunne andre forhold (i tillegg til avtalens art og stillingen) gi berettigede forventninger? Flertallet viser i avsnitt 39 til 41 til at Solbakk under forhandlingene hadde videresendt en e-post til Optimos forhandler (Nilsen) fra Ernst & Youngs assisterende direktør (assistant director) Skuterud. I den e-posten Solbakk videresende til Nilsen kommenterte Skuterud et fullstendig avtaleutkast, men tok ikke signeringsforbehold. Dette har etter flertallets mening styrket Optimogårdens forventninger. Her kan det trekke en linje til avtaleloven §§ 13 og 16 om frasagnsfullmakt. E-posten er ikke ment for eller utformet på tenke på fremvisning til potensielle medkontrahenter, og kan derfor ikke anses å gi frasagnsfullmakt, men den vises likevel frem. Dette blir et moment i helhetsvurderingen (i likhet med at Solbakks stilling ble det).

9 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Analyse av domsgrunnene: I avsnitt 42 vektlegger flertallet at Ernst&Young ikke utad klargjorde at Solbakk bare skulle finne nye lokaler og forhandle, og heller ikke instruerte han om dette. Flertallet anlegger i avsnitt 43 en risikobetraktning: Selv om Ernst & Young sentralt hadde begrenset kjennskap til hva som foregikk, måtte de ha risikoen for å etablere rutiner internt som sikret at nødvendige forbehold ble tatt. Her kan det trekkes en parallell til prinsippet om at avtaler tolkes i disfavør av den parten som sto nærmest til å bringe klarhet i forholdene. Flertallet fant at avtalens begrensede omfang, Solbakks stilling, e-postkorrespondansen og manglende rutiner oss Ernst & Young, samlet ga Optimogården berettigede forventninger om at Solbakk var legitimert (avsnitt 44). I hovedsak vektlegges fullmaktsgiver forhold (manglende rutiner, manglende klargjøring utad). Også Solbakks stilling kan ses i et slikt lys. Han har ikke ansatt seg selv.

10 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Analyse av domsgrunnene: Ifølge flertallet er det avgjørende for om Solbakk kunne binde Ernst & Young om Optimogården var i aktsom god tro om at Solbakk hadde kompetanse/fullmakt. Dette vurderes «sammen med spørsmålet om Nilsen var i aktsom god tro om det var inngått avtale» (avsnitt 45, jf. avsnitt 71 flg.). Flertallet besvarer spørsmålet bekreftende. Nilsen kunne ikke klandres for å ha trodd at avtale var kommet i stand. Han kjente Solbakk som en pålitelig fagmann med en ledende stilling i et seriøst firma. Det var ikke uvanlig at en mann i hans stilling kunne inngå slike avtaler (avsnitt 75). Dette vil typisk også etablere legitimasjon/berettigede forventninger. Det kan derfor spørres om godtrovurderingen i relasjon til fullmaktsspørsmålet har selvstendig betydning ved siden av legitimasjonsvurderingen i avsnitt

11 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Analyse av domsgrunnene: Det er viktig å få frem hva uenigheten mellom mindretallet og flertallet består i. Mindretallet er enig i at ulovfestet representasjonsrett/kombinasjonsfullmakt supplerer de lovfestede fullmakstypene (avsnitt 85). På dette punktet er det ingen dissens. Mindretallet får klarere frem enn flertallet at det er fullmaktsgivers (ikke fullmektigens) forhold som er avgjørende for om berettigede forventninger foreligger (avsnitt 85). Flertallet er neppe uenig i dette, jf. at også flertallet i stor grad vektlegger Ernst & Youngs forhold (manglende rutiner, manglende klargjøring utad). Mindretallet uttaler dessuten bare at fullmaktsgivers forhold er «avgjørende», ikke at fullmektigens forhold er irrelevant i helhetsvurderingen.

12 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Analyse av domsgrunnene: Mindretallet kan ikke se at det forelå «disposisjoner eller opptreden» som «i kombinasjon» kunne gi Optimogården rimelig grunn til å tro at Solbakk hadde fullmakt (avsnitt 86). Det forelå dermed etter mindretallets syn ingen berettigede forventninger. Mindretallet bedømmer sakens omstendigheter annerledes enn flertallet. Mindretallet anså ikke det forholdet at avtalen skulle undertegnes av ledelsen i Ernst & Young sentralt som en intern formalitet (avsnitt 87). E-postkorrespondansen vurderes slik at den tilsier at Solbakk ikke var legitimert, jf. vektleggingen av at Skuterud i eposten uttrykker sin «foreløpige vurdering» (avsnitt 88). I motsetning til flertallet vektlegger ikke mindretallet at avtalen hadde et begrenset omfang, og mindretallet vektlegger heller ikke Solbakks stilling i særlig grad (avsnitt 86).

13 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Vurdering av domsgrunnene: Du må gjøre en selvstendig vurdering av domsgrunnenes rettslige kvalitet. En kritisk tilnærming er ingen forutsetning for en vellykket vurderingsdel, men saklig og godt begrunnet kritikk gir god uttelling. Oppgaven ber ikke eksplisitt om en vurdering av prejudikatverdien, men fornuftige betraktninger om dette vil gi uttelling. Når det gjelder prejudikatverdien, kan det poengteres at kombinasjonsfullmakt er kjent fra underrettspraksis (RG 1966 s. 512 og RG 2001 s. 477) og juridisk teori. I Rt s. 410 bekrefter Høyesterett at dette er en ulovfestet type selvstendig fullmakt, som supplerer de lovfestede (stillingsfullmakt, frasagnsfullmakt). Det stor forskjell på en antakelse i teori/underrettspraksis og en bekreftelse i Høyesterett. I denne relasjonen har dommen prejudikatverdi, jf. senere HR A.

14 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Vurdering av domsgrunnene: Blant forhold som kan gjøres til gjenstand for kritiske merknader kan nevnes: Flertallet uttaler i avsnitt 45 at en forutsetning for at Solbakk kunne binde Ernst & Young er at Optimogården var i god tro om hans kompetanse. I avsnitt 44 har imidlertid flertallet konkludert med at Solbakk var legitimert.   Fordi den gode troen vil bygge på Solbakks legitimasjon, vil vurderingen av god tro ha begrenset selvstendig betydning ved siden av vurderingen av om han var legitimert. Det er vanskelig å tenke seg at Optimogården kan ha hatt berettigede forventninger om Solbakks fullmakt/kompetanse, uten å ha vært i aktsom god tro med hensyn til dette. Rent redaksjonelt kan det kritiseres at flertallet ikke behandler spørsmålet om god tro i direkte tilknytning til spørsmålet om fullmakt/legitimasjon, men i tilknytning til spørsmålet om avtalebinding.

15 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Vurdering av domsgrunnene: Flertallet trekker i avsnitt 45 en parallell mellom godtrovurderingen i relasjon til fullmaktspørsmålet og godtrovurderingen etter avtaleloven § 11 om overskridelse av instruks, og aksjeloven § 6-33 om myndighetsoverskridelse. I disse tilfellene vil spørsmålet om det er grunnlag for binding bero på avtalepartens gode tro, men Rt s. 410 gjelder ikke overskridelser av instruks eller myndighet. Formuleringen «jf. tilsvarende avtaleloven § 11 og aksjeloven § 6-33» kan derfor synes noe misvisende. Medkontrahentens gode tro er dessuten bare et moment ved vurderingen av om prosessen mellom partene har kommet så langt at det er grunnlag for binding selv om avtalen ikke er signert, men ikke et vilkår får binding I avsnitt 71 uttrykker flertallet seg uklart når det gjelder dette.

16 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Vurdering av domsgrunnene: Uttrykksmåten i avsnitt 34 kan gi inntrykk av at kombinasjonsfullmakt og toleransefullmakt er samme fullmaktstype. Det er ikke helt treffende. Kombinasjonsfullmakt innebærer at flere faktorer etter en samlet vurdering har skapt berettigede forventninger hos medkontrahenten. Ved tolkeransefullmakt er det primært fullmaktsgivers passivitet som vektlegges. Det kunne vært tydeliggjort at saken gjaldt en mulig kombinasjonsfullmakt. Flertallet kunne også, slik mindretallet gjør, tydeliggjort at fullmaktsgivers forhold er avgjørende for om det foreligger berettigede forventninger hos motparten. Mindretallets tolkning og vurdering av epostkorrespondansen fremstår kanskje vel så treffende som flertallets.

17 «Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s
«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Vurdering av domsgrunnene: Rettskildebruken fremstår i hovedsak som forsvarlig. At verken flertallet eller mindretallet ikke viser til lovgivning (ut over å slå fast at aksjeloven og avtaleloven ikke har regler som kan avklare fullmaktsspørsmålet) er ikke kritikkverdig. Det er også akseptabelt at flertallet ikke viser til underrettspraksis (lav rettskildeverdi), men bare til juridisk teori for å slå fast at det finnes ulovfestede fullmaktstyper som supplerer de som er lovfestet i avtaleloven. Dette har lenge vært alminnelig antatt, og er ikke omstridt i teorien. Et uttrykk for dette er at også at mindretallet på dette punktet ikke har supplerende bemerkninger. En mulig innvending er at reelle hensyn i større grad kunne vært anført for å begrunne hvorfor avtalelovens fullmaktstyper må suppleres med ulovfestede former for fullmakt. Rettens oppgave er imidlertid å avgjøre tvisten mellom partene. Brede generelle redegjørelser for hvilke reelle hensyn som begrunner de (ulovfestede) reglene som anvendes, kan ikke forventes.

18 Takk for oppmerksomheten!
Lykke til på eksamen!