Delevaluering av prosjektet Haugalandsløftet

Presentasjon om: "Delevaluering av prosjektet Haugalandsløftet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Delevaluering av prosjektet Haugalandsløftet 2011-2017
Evalueringsarbeid gjennomført av Statped FoU våren 2017 Ved Eli Marie Killi og Siv Hillesøy

2 Oppdrag Februar 2017: Bestilling Overordnet tema: ‘Læringsmiljø’
Sentrale spørsmål: Har den allmennpedagogiske kompetansen blitt styrket slik at flere barn/elever inkluderes i det ordinære tilbudet? Kan barna merke at de ansatte har fått bedre kompetanse på inkludering enn for fem år siden? Ikke spørsmålsstillinger om ‘veien videre’ Evalueringsarbeidet er gjennomført i perioden april-juni 2017

3 Gjennomføring av evalueringen
Fokusgruppeintervju Strategisk utvalg: Barnehage, skole og PPT - ansatt- og ledernivå En stor og (minst) en liten kommune Deltakerne skulle ha deltatt i Haugalandsløftet fra starten av (AU) Tematisert intervjuguide Intervjuene ble transkribert og analysert (tematisk innholdsanalyse) Drøftinger på grunnlag av: Fokusgruppeintervjuene Andre delevalueringer i Haugalandsløftet Nyere forskning om inkluderende læringsfellesskap (relasjonelt perspektiv)

4 Å skape inkluderende læringsfellesskap
Forskning om inkluderende læringsfellesskap: Styrke det allmennpedagogiske tilbudet Spesialpedagogisk tilbud i innenfor fellesskapets rammer. Haugalandsløftet: Kompetanseheving Utviklingsarbeid (Være sammen, Relasjonell klasseledelse) Barnehage og skole: ulike steder i prosessen Kritiske aspekter: Ressurser Samarbeid barnehage/skole og PPT Kompetanse, holdninger og vilje «Det skal i alle fall være veldig spesielt for at en skal være utenfor. Og lærerne argumenterer for at elever bør være i fellesskapet»

5 Å styrke den allmennpedagogiske kompetansen
Kompetanseheving gjennom: Kursorganisering Utviklingsarbeid Kompetansehevingen har: Nådd mange og bidratt til å heve kvaliteten på pedagogiske tilbud Felles kunnskapsgrunnlag, felles språk, tenkning og holdninger Godt grunnlag for samarbeid Kritiske aspekter: Vektlegging av allmennpedagogisk vs spesialpedagogisk kompetanse Deltakelse Implementering «Før når vi var med i «prosjekt», for det var litt i anførselstegn hvis du sammenligner med hvordan det er nå, var det kanskje et kurs eller to og så var det over. Da skulle det liksom gå av seg selv, men det gjør det jo ikke. For det er på en måte implementeringen som er arbeidet»

6 Frivillighet versus forpliktende deltakelse
«Implementeringen er arbeidet» Krevende prosesser som i det daglige må konkurrerer med andre arbeidsoppgaver Suksesskriterier: Praksisnært og relevant innhold Virksomhetsledere som tar tak Støttefunksjoner Kritiske aspekter: Varierende grad av deltakelse Frivillighet versus forpliktende deltakelse Forankring på eiernivå «Det skulle vært en mye klarere forventning, i Haugalandsløftet, forpliktelse for at skoleeier, barnehageeier skulle vært på, og i stor grad sammen med PP-tjenesten, at vi ikke kunne velge oss ut. […] Så i forhold til kvalitetssikring på overordnet nivå, så er det der en mangel. Det er en akilles på en måte.»

7 Konkluderende refleksjoner
Deltakelse i Haugalandsløftet har vært viktig i arbeidet mot et mer inkluderende læringsmiljø i barnehager og skoler: Støtte i Questbackene som viser at: Allmennpedagogiske kompetanse er styrket slik at flere barn inkluderes i det ordinære tilbudet Implementering av kunnskap i praktisk pedagogisk virksomhet, erfaringsdeling i kollegiet og kompetanse for tidlig innsats Virksomheter som har utnyttet mulighetene som er gitt i Haugalandsløftet, sitter igjen med et læringsutbytte som andre ikke opplever å ha fått. Mulig følge: «strekk i laget». Spørsmål: Kan høy grad av frivillighet, få forpliktelser og ulike forutsetninger for deltakelse i Haugalandsløftet, ha medvirket til å gjøre strekken større?

8 Kritiske synspunkter = konstruktive innspill til videre arbeid
Det er behov for ytterligere vektlegging av en mer dynamisk forståelse av samspillet mellom barnet/barnets forutsetninger og de ressursene og mulighetene som ligger i fellesskapet. Det finnes et antatt uutnyttet handlingsrom når det gjelder å tilrettelegge for inkluderende læringsmiljø som bygger på prinsippet om tilpasset opplæring. Videre utviklingsarbeid i kommunene vil ha stor nytte av en koordinerings- og støttefunksjon tilsvarende den funksjonen Haugalandsløftet har hatt (katalysator, igangsetter og støtte) Kompetanseheving og implementeringsarbeid forankres på alle nivåer fra virksomhetsnivå til politisk og administrativt ledelse i kommunen.

9 Takk for oppmerksomheten og Lykke til med det videre arbeidet!
«Og vi har jo vært på masse kurs, og det har vært mye bra i Haugalandsløftet. Og det handler jo om hvordan vi kan få tatt det i bruk, sånn at det blir et verktøy og at alle skoler får integrert det, sant?» Takk for oppmerksomheten og Lykke til med det videre arbeidet!