ABC Psykiske sykdommer i eldre år Bruk av legemidler hos eldre

Presentasjon om: "ABC Psykiske sykdommer i eldre år Bruk av legemidler hos eldre"— Utskrift av presentasjonen:

1 ABC Psykiske sykdommer i eldre år Bruk av legemidler hos eldre
Angst ABC Psykiske sykdommer i eldre år Bruk av legemidler hos eldre Anna Jerkovics Fagkonsulent alderspsykiatri Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Versjon Alle bilder: Martin Lundsvoll, Aldring og helse

2 Bruk av legemidler og psykofarmaka hos eldre
I Norge ordineres omlag halvparten av alle reseptbelagte legemidler til personer over 65 år. Eldre bruker flere legemidler en noen gang og forbruket øker. Heftet inneholder: Legemiddelbruk blant eldre – Aldringsprosessen kan påvirke effekten av legemidler –Polyfarmasi – Bivirkninger – Hvilke legemidler brukes av eldre? – Brk av psykofarmaka – Legemidler mot demens –Antikolinerge preparater – Tiltak for bedre legemiddelbehandling av eldre Med høy alder følger økt risiko for flere sykdommer som i sin tur gir økt legemiddelbruk.

3 Aldringsprosessen kan påvirke
Aldringsprosessen kan påvirke effekten av legemidler. En del legemidler får sterkere effekt mens noen få legemidler får svakere effekt. Ikke alle legemidler er tilstrekkelig utprøvd på eldre mennesker og derfor vanskelig å forutse virkningen av enkelte legemidler og legemiddel kombinasjoner.

4 Farmakodynamiske endringer
Farmakodynamikk – hvordan legemiddelet virker på kroppen. Legemidler med antagonistisk effekt blokkerer kroppens reseptorer. Legemidler med agonistisk effekt stimulerer reseptorene på samme måte som kroppens egne signalstoffer slik at cellene blir mer aktive. Antagonistisk effekt - legemidler som konkurrerer m kroppens egne signalmolekyler om bindningssetene og kan blokkere reseptorene slik at signalstoffene ikke får aktivert cellene. Alle aldersrelaterte endringer i reseptorene vil kunne påvirke effekten av legemidler.

5 Farmakokinetiske endringer
Farmakokinetikk: Hvordan kroppen håndterer legemidlet. Høy alder påvirker den farmakokinetiske prosessen: Nedsatt blodflyt og bevegelse i tarmen kan medføre til redusert opptak. Mer fett og mindre vann i kroppen påvirker fordelingen av legemidler i kroppen. Dette påvirker virketiden. Fettløselige legemidler får lengre virketid. Vannløselige legemidler skilles raskere ut. Den viktigste aldersbetingede farmakokinetiske endringen er reduksjon i nyrefunksjonen. Alder er en av mange faktorer som påvirker de ulike farmakokinetiske prosessene. Distribusjonsprosessen påvirkes ved at kroppens sammensetning endrer seg og inneholder relativt sett mer fett og mindre vann.

6 Polyfarmasi Bruk av fem eller flere legemidler samtidig.
Bruk av flere legemidler enn det er indikasjon for (unødvendig legemiddelbruk)

7 Konsekvenser av polyfarmasi
Forhøyet risiko for: fall hospitalisering død nedsatt funksjonsnivå økt skrøpelighet dårligere ernæringsstatus Vanlige problemer: overdosering unødvendig legemiddelbruk uhensiktsmessig valg av legemiddel underbehandling utilsiktede interaksjoner dårlig etterlevelse av legemiddelbehandlingen

8 Interaksjoner (og etterlevelse)
Interaksjon er når effekten av et legemiddel endres på grunn av samtidig inntak av et annet legemiddel, rusmiddel eller næringsmiddel Farmakodynamiske interaksjoner er når legemidlene forsterker eller hemmer effekten av hverandre uten at mengden av aktivt virkestoff endres. Farmakokinetiske interaksjoner er når et legemiddel påvirker opptak, transport, nedbrytning eller ekskresjon av et annet legemiddel og konsentrasjonen endres. Farmakokinetiske interaksjoner er nesten alltid uønsket

9 Bivirkninger Eldre mennesker har høyere bivirkningsrisiko og er mer sårbare for bivirkningssymptomene. Omkring hver tiende sykehusinnleggelse av eldre mennesker skyldes legemiddelbivirkninger. Flere sykdommer og plager + økt legemiddelforbruk + endret farmakokinetikk og dynamikk + flere interaksjoner og nedsatt legemiddeltoleranse bidrar til økt forekomst av legemiddelbivirkninger i eldre år.

10 De vanligste legemiddelgruppene hos eldre > 70
Blodfortynnende midler Vanndrivende midler (Diuretika) Blodtrykksmidler Kolesterolsenkende midler (Statiner) Lettere smertestillende midler Antibiotika Astma og KOLS- midler Diabetesmidler Midler mot lavt stoffskifte Vitamin/mineral tilskudd Midler mot forstoppelse Antidepressiva Sovemedisiner Beroligende medisiner Blodfortynnende: Warfarin (Marevan) & Acetylsalisylsyre ( Albyl – E) Diuretika: forbundet m høy risiko for bivirkninger som blodtrykksfall, dehydrering og elektrolyttforstyrrelser. Blodtrykksmidler: Betablokkerere dempende effekt på hjertet. ACE –hemmere og A-II – blokkere. Hjerte - og karmidler er den legemiddelgruppa som oftest medvirker til dødsfall blant geriatriske pasienter på sykehus. Lettere smertestillende medikamenter som paracetamol o acetylsalisylsyre brukes hyppig bland eldre Paracetamol bør utgjøre fundamentet i all smertebehandling, og underbehandling er faktisk et like hyppig problem som overdosering. Antibiotika: eldre er mer utsatt for infeksjoner enn yngre for eks urinveisinfeksjoner Viktig å være oppmerksom på at flere typer antibiotika kan påvirke effekten av andre legemidler. Forekomsten av diabetes og hypoterose øker m alder: Mange får problemer m forstoppelse, også grunnet legemidler. Lite jern eller B12, mange trenger også D-vitamin og kalsium for å forebygge benskjørhet.

11 Bruk av psykofarmaka Antidepressiva:
Trisykliske antidepressiva (TCA) - de eldre antidepressive preparatene. SSRI-preparatene – de nyere antidepressive preparatene. SSRI er foretrukket til eldre grunnet færre bivirkninger en TCA. Effekten av antidepressiva hos personer med depresjon og demens er begrenset og ikke- farmakologisk behandling bør foretrekkes til denne gruppen. 50 % av alle sykehjemspasienter bruker et antidepressivum. SSRI øker serotonin mengden i hjernen – ved depresjon har man for lite serotonin.

12 Bruk av psykofarmaka Beroligende medikamenter: Benzodiazepiner (BZD)
Bør begrenses til 2 – 4 uker for å unngå toleranseutvikling eller misbruk. Diazepam (Valium, Vival, Stesolid) er fettløselige og har lang virketid. Oxazepam (Sobril) bør foretrekkes til eldre grunnet at det farmakokinetiske egenskapene er relativt upåvirket av aldersrelaterte forandringer. Bivirkninger: muskelsvakhet, sedasjon, ustøhet,fall og kognitive forstyrrelser. Bruk av Diazepam over lang tid gir økt risiko for å utvikle demens. De kognitive bivirkningene forsvinner ikke alltid etter at legemidlene seponeres. Sedasjon - avslappet tilstand preget av ro eller lett søvn;

13 Bruk av psykofarmaka Antipsykotika:
2 generasjoner antipsykotika. Annen generasjonen - «atypiske» Av de nyere er det kun Risperidon som er godkjent for behandling av alvorlige atferdsforstyrrelser og psykose hos pasienter med demens i Norge. Effekten er usikker og det er risiko for alvorlige bivirkninger. Seponering fører ikke til forverring av symptomene. Bruken bør derfor begrenses og gis kun i nødsfall til personer med alvorlig aggresjon. 1/3 av sykehjemspasienter med alvorlig demens brukte for noen år siden et antipsykotisk middel. Antipsykotika: Tendensen er at bruken er på vei nedover. Alvorlige bivirkninger (cerebrovaskulære hendelser og død hos personer m demens). Flere studier har vist at seponering ikke fører til forverring av symptomene. Bruken bør derfor begrenses og gis kun i nødsfall til personer m alvorlig aggresjon.

14 Bruk av psykofarmaka Sovemedisiner:
Z –hypnotika, innsovningstabletter, har kort virketid og brukes oftest til eldre. Bivirkning: fare for fall. Spesifikke forskrivningskriterier er blitt utarbeidet for å begrense forskrivingen av psykofarmaka til eldre. 5 % av hjemmeboende eldre over 70 år, og mer enn 30 % av alle sykehjemspasienter bruker tre eller flere psykofarmaka samtidig. Sovemedisiner: Mange får søvnforstyrrelser m økende alder og har behov i kortere eller lengre perioder. Det høye forbruket av psykofarmaka blant eldre er bekymringsfullt fordi legemidlene er forbundet med høy bivirkningsrisiko, som for eks redusert kognisjon, muskelsvakhet, trøtthet, fall og hoftebrudd. Atferdsforstyrrelser og psykiatriske symptomer (APSD) ved demens er mye av årsaken til det høye forbruket av psykofarmaka blant sykehjemspasienter.

15 Legemidler mot demens Legemidlene mot demens kan stabilisere hele eller deler av symptombildet hos noen pasienter i en tidsbegrenset periode. Acetylkolinesterasehemmerne (KEH): Kolinesterasehemmere reduserer nedbryting av acetylkolin. Høy risiko for bivirkninger. Godkjent for symptomatisk behandling av mild til moderat grad av Alzheimers demens. Positiv effekt på kognitiv funksjon. Memantin: Positiv effekt på funksjonsevne og atferdsforstyrrelser ved moderat til alvorlig grad av Alzheimers demens. Usikker effekt på kognisjon. Lite bivirkninger. Noen få pasienter opplever en kortvarig bedring av symptomene. Acetylkolinesterasehemmerne: 25 år på markedet. Acetylcolin er viktig for blant annet. Hukommelsen. Bivirkninger – kvalme, oppkast, diare, økt svetting og urininkontinens. KEH: Vist beskjeden positiv effekt på atferd og ADL. Effekten taper seg over tid og kan være vanskelig å avgjøre når behandlingen skal avsluttes.

16 Antikolinerge preparater
Finner vi hovedsakelig innenfor: Antidepressiva Antipsykotika Antihistaminer Legemidler mot urininkontinens Risiko for perifere bivirkningssymptomer ved bruk av antikolinerge legemidler – kan mistolkes som aldersrelaterte plager og føre til ytterligere medisinering. Eldre mer utsatt for antikolinerge bivirkninger og demenssykdom øker sårbarheten ytterligere. Perifere bivirkningssymptomer: tørre slimhinner, urinretensjon, dilaterte pupiller, tåkesyn, økt intraokulært trykk, obstipasjon, varmeintoleranse og økt hjertefrekvens.

17