Formålet med opplæringen er å gi informasjon om hva seksuell helse innebærer. Reproduktiv helse skal vektlegges. Det skal også informeres om helsemessige.

Presentasjon om: "Formålet med opplæringen er å gi informasjon om hva seksuell helse innebærer. Reproduktiv helse skal vektlegges. Det skal også informeres om helsemessige."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Formålet med opplæringen er å gi informasjon om hva seksuell helse innebærer. Reproduktiv helse skal vektlegges. Det skal også informeres om helsemessige og eventuelle strafferettslige konsekvenser ved rusmiddelmisbruk.

3 Befolkningens helse Alle har ansvar for å ivareta egen helse.
1 Befolkningens helse Alle har ansvar for å ivareta egen helse. Helsemyndighetene gir råd og veiledning om hvordan man kan ivareta egen helse, for eksempel råd om fysisk aktivitet og kosthold og informasjon om skadevirkninger av alkohol og tobakk. Helsemyndighetene jobber også med tiltak for å forebygge sykdom, som for eksempel vaksiner, tuberkuloseundersøkelser og forebygging av seksuelt overførbare infeksjoner. Forebyggende helsearbeid er regulert av blant annet folkehelseloven og smittevernloven. Helsemyndighetene jobber forebyggende på flere områder. De gir for eksempel råd og veiledning om kosthold og fysisk aktivitet og sammenhengen mellom kosthold og helse. Det er opp til hver enkelt å bestemme i hvor stor grad man ønsker å følge myndighetenes helseråd. Men når det gjelder forebygging av alvorlige sykdommer hos barn, er det svært viktig at barn blir vaksinert. Helsemyndighetenes arbeid er regulert av blant annet folkehelseloven og smittevernloven. I dette temaet legges det vekt på obligatorisk tuberkuloseundersøkelse, vaksinasjonsprogram for barn, reproduktiv helse, seksuelt overførbare infeksjoner samt skadevirkninger av tobakk, alkohol og narkotika.

4 Obligatorisk tuberkuloseundersøkelse
2 Alle asylsøkere og flyktninger må gjennomgå en obligatorisk tuberkuloseundersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å hindre smitte av tuberkulose. Personer som er smittet, får behandling. Tuberkulose er en sjelden sykdom i Norge i dag, men på verdensbasis er tuberkulose én av de mest alvorlige infeksjonssykdommene fordi så mange er smittet. Rundt en tredjedel av verdens befolkning er trolig smittet av tuberkulose. For å hindre tuberkulosesmitte blir asylsøkere, flyktninger og andre nyankomne personer fra land der mange er smittet av tuberkulose, innkalt til tuberkuloseundersøkelse. Undersøkelsen er obligatorisk og skal gjennomføres i løpet av 14 dager etter at man har kommet til Norge (jf. tuberkuloseforskriften §§ 3-1 og 3-2). Det tas enten en røntgenundersøkelse av lungene eller en blodprøve, eventuelt begge deler. Det er bare ubehandlet lungetuberkulose som smitter andre. Personer som er smittet, får behandling. For mer informasjon, se Folkehelseinstituttets temaside om tuberkulose.

5 Vaksinasjonsprogram for barn
3 Helsemyndighetene anbefaler at alle barn gjennomfører et vaksinasjonsprogram for å forebygge alvorlige sykdommer. Vaksinasjonsprogrammet inneholder vaksiner mot blant annet: Meslinger Røde hunder Kusma Difteri Polio Alle foreldre får tilbud om å vaksinere barna sine. Formålet med vaksinasjonsprogrammet er at barn og unge skal være motstandsdyktige mot smittsomme sykdommer som kan gi alvorlige helseskade. Både helsemyndigheter og forskere anbefaler at barn vaksineres. For å hindre epidemier i befolkningen er det viktig at så mange som mulig er vaksinert % av befolkningen må være vaksinert for å få en sykdom under kontroll, avhengig av hvor smittsom sykdommen er. Vaksinene gis både på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten fra barnet er cirka 6 uker til det er 15 år. Basisvaksinasjonen foregår i spedbarns- og småbarnsalder. Påfyll av vaksiner gis i skolealder. For mer informasjon, se Folkehelseinstituttets vaksinasjonsveileder

6 Helsetjenester for asylsøkere
4 Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente har samme rett til helsetjenester som alle andre. Alle som er bosatt i en kommune, har rett til en fastlege. Asylsøkere må ha et D-nummer for å få tildelt en fastlege. Kommunen har ansvar for at alle som har lovlig opphold i kommunen, får nødvendig helsehjelp. Dette gjelder også for asylsøkere uten fast opphold. Personer som har fått endelig avslag på søknad om beskyttelse (asylsøknad), har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Helsedirektoratet anbefaler at asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente får tilbud om en helseundersøkelse i løpet av de tre første månedene etter ankomst. Alle som bor i en kommune, har rett til en fastlege. En fastlege er en fast allmennlege. Fastlegen kan henvise pasienter videre til spesialister og sykehus. For å ha rett til fastlege må man enten ha en folkeregistrert adresse i Norge, eller være asylsøker og ha D-nummer. Når en pasient ikke snakker norsk, skal det brukes tolk. Det er forbudt å bruke barn som tolk for å formidle informasjon fra helsevesenet til pasienten. For mer informasjon om helseundersøkelse, se Helsedirektoratets veileder for helsetjenestetilbudet for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente For mer informasjon om rett til fastlege, se Helsedirektoratets veileder for helsetjenestetilbudet for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente For mer informasjon om D-nummer, se Skatteetaten og Altinn.

7 Seksuell helse God seksuell helse innebærer en positiv holdning til seksualitet og seksuelle relasjoner, fri fra tvang, diskriminering og vold. Alle har rett til selv å velge partner. Alle som er over 16 år, som er seksuell lavalder i Norge, har rett til å bestemme hvem de ønsker å ha sex med, og når dette skal skje (samtykke). 5 Det er en grunnleggende menneskerett å bestemme over egen kropp, helse og seksualitet. Alle har rett til selv å velge partner, rett til frihet fra vold og rett til selv å velge om man vil ha barn og om man ønsker å være seksuelt aktiv. Dette er kjernen i seksuell helse. Reproduktiv helse er en sentral del av seksuell helse (se neste lysbilde). For mer informasjon om seksuell helse, se Regjeringens strategi for seksuell helse. For mer informasjon om seksuelle rettigheter, se Amatheas nettside.

8 Reproduktiv helse Reproduktiv helse er en del av seksuell helse og omfatter blant annet: Trygg graviditet og fødsel Familieplanlegging og tilgang til prevensjon Forebygging og behandling av seksuelt overførbare sykdommer 6 Begrepet «reproduktiv helse» handler blant annet om graviditet og fødsel, tilgang til prevensjonsmidler og vern mot seksuelt overførbare sykdommer (se neste lysbilde).

9 Graviditet og svangerskapskontroll
Gravide kvinner får tilbud om svangerskapskontroll med medisinsk oppfølging, råd og veiledning gjennom hele graviditeten. Alle gravide får tilbud om ultralydundersøkelse i løpet av svangerskapets uke 17 til 19. 7 Kvinner som tror de er gravide, kan selv ta en graviditetstest. En slik test kan kjøpes på apotek eller i dagligvarebutikker. De kan også ta direkte kontakt med fastlegen for å få undersøkt om de er gravide. Alle gravide får tilbud om svangerskapskontroll, enten hos fastlege eller hos jordmor på helsestasjonen. For å sikre at mor og barn har det bra, blir det gjennomført undersøkelser og tatt prøver gjennom hele svangerskapet. Svangerskapskontroll er et gratis og frivillig tilbud. Faren til barnet er velkommen til å være med. Gravide får tilbud om ultralydundersøkelse i løpet av uke 17 til 19 i svangerskapet. Hensikten med undersøkelsen er å fastsette tidspunkt for fødselen (termin), undersøke om fosteret utvikler seg normalt, og om kvinnen venter flere enn ett barn. Det er særlig viktig at gravide kvinner som er kjønnslemlestet , tar kontakt med helsevesenet i god tid før fødselen. Helsedirektoratet har brosjyrer på flere språk om graviditet, fødsel og barseltid.

10 Barselomsorg og oppfølging fra helsestasjonen
De fleste fødsler i Norge skjer på sykehus. Etter at mor og barn har kommet hjem, får foreldrene og den nyfødte oppfølging fra den lokale helsestasjonen. Barnet får oppfølging fra helsestasjonen til 5-årsalderen. 8 De aller fleste fødsler skjer på sykehus. På grunn av dette er det svært lav dødelighet i Norge for mor og barn under fødsel. Mor og barn ligger vanligvis på sykehuset i to til tre dager etter fødselen. Noen reiser også hjem fra sykehuset like etter fødselen, andre må ligge lenger på grunn av komplikasjoner. Det er ikke uvanlig at mor og barn blir overført til et pasienthotell like etter fødselen. Dette er et tilbud for pasienter som ikke trenger medisinsk tilsyn hele døgnet. På noen pasienthoteller kan man få familierom der far også kan bo under oppholdet. Etter at mor og barn har kommet hjem, får de oppfølging og veiledning fra helsestasjonen i barselperioden. Denne perioden regnes fra barnet er født til cirka 6 uker etter fødselen. Det er vanlig at familien får besøk av en helsesøster i løpet av barselperioden. Da kan man spørre om ting man lurer på, for eksempel amming, stell av barnet og søvn. Norske helsemyndigheter ser på amming som viktig og anbefaler at spedbarn får morsmelk som eneste næring de seks første månedene. Helse myndighetene anbefaler også at barnet deretter delammes hele det første leveåret. Foreldrene får tilbud om kontroll på helsestasjonen fra det er nyfødt til det er 5 år. Der får de råd og veiledning om amming, vaksinasjon, ernæring, barnets motoriske og psykososiale utvikling, språkutvikling og tannhelse. Kontroll på helsestasjonen er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. Hvis barnet blir sykt eller trenger medisinsk behandling, må foreldrene kontakte fastlegen eller legevakt.

11 Familieplanlegging og prevensjon
Familieplanlegging innebærer retten til selv å bestemme om man vil ha barn, hvor mange barn man vil ha, og når dette skal skje. Prevensjonsmidler skal hindre graviditet. 9 Kondom P-piller Kondom Spiral Begrepet «familieplanlegging» brukes ofte i sammenheng med prevensjon fordi prevensjonsmidler gjør at kvinnen kan planlegge graviditet ut fra sin livssituasjon. Kvinnen har rett til selv å bestemme om hun vil ha barn, når hun vil ha barn og hvor mange barn hun vil ha. Seks uker etter fødselen er det vanlig at kvinnen går til kontroll hos fastlegen. I forbindelse med kontrollen vil legen også snakke om familieplanlegging og prevensjon. Prevensjonsmidler skal hindre graviditet. I samarbeid med fastlegen kan kvinnen få hjelp til å finne prevensjon som passer. Prevensjonsmidler er ikke gratis, men ungdom mellom 16 og 20 år kan få økonomisk støtte til prevensjon. Det finnes også en tablett som kvinnen kan ta like etter et ubeskyttet samleie for å hindre uønsket graviditet. Dette kalles «nødprevensjon» eller «angrepille». Nødprevensjon kan kjøpes på apoteket uten resept.

12 Rett til selvbestemt abort
Kvinnen har rett til selv å bestemme om hun ønsker å ta abort eller ikke. Hvis en kvinne ønsker å ta abort, må dette skje innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Etter 12. uke er det strenge regler for å få innvilget abort. 10 Kvinners rett til selvbestemt abort er regulert av abortloven. Hvis en gravid kvinne ikke ønsker å føde barnet, kan hun frem til utgangen av svangerskapets uke 12 få utført en abort ved å ta kontakt med fastlegen, helsestasjon eller sykehus. Kvinner som ønsker abort etter 12. svangerskapsuke, må søke om dette. I søknaden må kvinnen forklare hvorfor hun ønsker å ta abort. Kvinnen kan henvende seg direkte til sykehuset eller ta kontakt med fastlegen sin. Det er strenge vilkår for å få innvilget abort etter uke 12. Abort er ikke tillatt når det er grunn til å tro at fosteret er levedyktig. For mer informasjon, se helsenorge.no «Til deg som vurderer abort».

13 Seksuelt overførbare infeksjoner
Seksuelt overførbare infeksjoner er infeksjoner som smitter gjennom seksuelt samvær, for eksempel: Klamydia Herpes Gonoré Syfilis Hiv Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som også beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner. 11 Både ubeskyttet samleie og munnsex kan føre til smitte av seksuelt overførbare infeksjoner. Mange seksuelt overførbare infeksjoner gir ingen symptomer, særlig for kvinner. Det er derfor viktig å teste seg ved partnerbytte. Personer som mistenker at de er smittet av en seksuelt overførbar infeksjon, må oppsøke lege for å teste seg. Hvis en person med vilje smitter andre med en seksuelt overførbar sykdom, kan man straffes med fengsel. Det samme gjelder hvis man har sex uten å bruke kondom når man vet at man er smittet.

14 Hiv (humant immunsvikt-virus)
Hiv er et virus som kan utvikle seg til sykdommen aids. Hiv smitter på tre måter: Ved ubeskyttet sex Via blod Fra mor til barn Hiv smitter ikke ved vanlig sosial omgang. Det finnes medisiner som kan holde hiv-infeksjonen under kontroll og gjøre at den som er smittet, lever som normalt. Behandlingen er gratis. 12 Hiv er et virus som kan utvikle seg til aids hvis man ikke får behandling. Aids er en livstruende sykdom. Hiv kan smitte gjennom ubeskyttet sex, det vil si uten bruk av kondom. Hiv kan også smitte via blod, for eksempel gjennom deling av sprøyter for narkotika. I noen land kan man bli smittet gjennom blodoverføring, men ikke i Norge. Viruset kan også smitte fra mor til barn i svangerskapet, ved fødsel og ved amming. Hiv smitter ikke ved vanlig sosial omgang, som for eksempel klemming, håndhilsing og bruk av samme toalett og dusj som den smittede. Hiv smitter heller ikke ved å spise mat som en hiv-positiv har laget eller ved å drikke av samme glass som en som er smittet. En person som er smittet av hiv, får medisinsk behandling slik at den smittede kan leve som normalt. Det er svært viktig med medisinsk oppfølging om man ønsker å bli gravid. Det finnes ingen behandling som kan gjøre hiv-smittede helt friske. Viruset vil fortsatt finnes i kroppen selv om man får behandling. Det er svært viktig å gå på kontroller for å holde virusnivået nede.

15 Røyking og bruk av snus Røyking og bruk av snus er helseskadelig.
Det finnes flere tiltak som skal begrense helseskader ved bruk av tobakk: Det er høye avgifter på alle tobakksvarer. Det er forbudt å reklamere for tobakksvarer. Det er forbudt å røyke innendørs, med unntak av i private hjem. Forbudet gjelder også for offentlig transport. Mange av tiltakene er regulert av tobakksskadeloven. Det er regler for hvor mye tobakk man kan ta med seg fra utlandet. 13 Røyking er helseskadelig, både for den som røyker og for den som oppholder seg i rom hvor det røykes. Passiv røyking er svært helseskadelig for små barn. Det er også helseskadelig å bruke snus. Staten har lagt høye avgifter på tobakksvarer for å begrense bruken. Det er derfor dyrt å kjøpe røyk og snus i Norge. Mange av tiltakene som skal begrense helseskader ved bruk av tobakk, er regulert av tobakksskadeloven. Man må for eksempel være 18 år for å kjøpe og selge tobakk, og det er forbudt å reklamere for tobakk i alle sammenhenger. Det er forbudt å røyke innendørs, unntatt i private hjem. Det samme gjelder for røyking på offentlige transportmidler som tog, buss, taxi, t-bane og ferje, også på stasjoner. Det samme gjelder for røyking i for eksempel møterom, arbeidslokaler, på skoler og sykehus. Røykeforbudet er innført for at alle skal kunne oppholde seg i et røykfritt miljø, og fordi passiv røyking er helseskadelig. Det er begrensninger på hvor mye tobakk man kan ta med seg inn i Norge.

16 Alkohol Alkohol er et vanlig og lovlig rusmiddel som ofte drikkes i sosiale sammenhenger og ved festlige anledninger. Misbruk av alkohol er både et helseproblem for den enkelte og et stort samfunnsproblem. Det finnes flere regler som skal begrense bruken av alkohol. 14 Diskusjon: Har du gjort deg noen tanker om bruk av alkohol? Alkohol er et lovlig og vanlig rusmiddel i Norge. De fleste drikker øl og vin i moderate mengder, ofte i forbindelse med måltider eller i sosiale sammenhenger. Det er også mange som ikke drikker alkohol i det hele tatt. Noen drikker imidlertid for mye og for ofte, slik at de utvikler et alkoholproblem. Misbruk av alkohol skaper store problemer, både for den som er drikker for mye, og for familie og venner. Mange ulykker, skader og kriminelle handlinger er knyttet til bruk av alkohol. Alkoholmisbruk er derfor også et stort samfunnsproblem. Misbruket fører blant annet til økt sykefravær og kostnader knyttet til medisinsk behandling. Myndighetene bruker ulike virkemidler for å begrense forbruket av alkohol. Ett eksempel på dette er høye avgifter på alkoholholdige drikkevarer. Et annet eksempel er at vin og brennevin bare selges på Vinmonopolet, som eies av staten. Et tredje eksempel er aldersgrensen på 18 år for kjøp av øl og vin og 20 år for kjøp av brennevin. Det er forbudt å kjøre bil når man er påvirket av alkohol. Se også «Hverdagslige temaer og sosial omgang»/«Trafikksikkerhet».

17 Narkotika Narkotika er rusfremkallende stoffer.
All bruk, oppbevaring og salg av illegale narkotiske stoffer er forbudt. Bruk av narkotika er et stort samfunnsproblem. Opiumvalmue Khat Heroin Cannabis 15 Diskusjon: Hvilke rusmidler er lovlige og ulovlige i land du kjenner til? Begrepet «narkotika» brukes om stoffer som er klassifisert som narkotika og som fremkaller rus. Narkotiske stoffer er som regel sterkt vanedannende. Hvilke stoffer som klassifiseres som narkotika, varierer fra land til land. Narkotikaforskriften inneholder en oversikt over hvilke stoffer som regnes som narkotika i Norge. I motsetning til alkohol, som er et lovlig rusmiddel i Norge, er narkotika illegale rusmidler. Noen narkotiske stoffer brukes medisinsk og foreskrives av lege, som for eksempel i forbindelse med narkose ved operasjoner og smertestillende medikamenter. Slik bruk er lovlig så lenge medikamentet brukes slik legen har anbefalt/bestemt. Misbruk av narkotika er et stort samfunnsproblem. Misbruket fører ofte til at man mister jobben, ikke klarer å fortsette med utdanning og mister det sosiale fellesskapet. Narkotiske stoffer selges på det illegale markedet, og det er dyrt for narkomane å skaffe daglige doser. Dette fører til mye kriminalitet, som salg av narkotika, innbrudd og ran. Mange narkomane får derfor et kriminelt rulleblad. Samfunnet har store utgifter til behandling og rehabilitering, rettssaker, fengselsplasser og trygdeutbetalinger som følge av narkotikamisbruk.

18 Strafferamme for bruk og salg av narkotika
Bruk av narkotika kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder. Salg av narkotika kan straffes med fengsel i inntil 10 år. Salg av store mengder narkotika kan straffes med fengsel i inntil 21 år. Smugling av narkotiske stoffer kan straffes med fengsel i inntil 21 år. 16 Det er straffbart både å bruke og å selge narkotika i Norge. Bruk av narkotika kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder. Salg av narkotika kan straffes med fengsel i inntil 10 år. Straffen for salg av store mengder narkotika er fengsel i inntil 21 år. Smugling av narkotiske stoffer inn til Norge har en strafferamme på 21 års fengsel. Det er også forbudt for privatpersoner å importere legemidler fra land utenfor EU/EØS uten særskilt tillatelse. Det er heller ikke tillatt å importere stoffer eller legemidler som regnes som narkotika.