Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning

Presentasjon om: "Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning
Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur Noen viktige egenskaper ved II Infrastrukturer har alltid en installert base Hva kan vi lære av Internet Utvikling/drift og vedlikehold forutsetter en annen tilnærming og er mer krevende en for IS Hvorfor er II-perspektivene viktig Hva er en II for eforvaltningen Infrastruktur og nettverksøkonomi Sammenkobling av infrastrukturer ,

2 Hva er en infrastruktur?
En generell definisjon (Webster dictionary) A substructure or underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc.“ Eksempler på tradisjonelle infrastrukturer Fysiske infrastrukturer: Veier, jernbane, flyplasser, strøm-, vann-, søppelhåndtering, kloakk,.. Tradisjonelle kommunikasjoner: Telefon, radio, TV, Kunnskapsinfrastrukturer Skoler, biblioteker, universiteter og forskningsinstitusjoner, etc

3 Eksempler på nye elektroniske (digitale) infrastrukturer
Nasjonale (basis) kommunikasjonsinfrastrukturer Telekommunikasjonsnett: ISDN, Internet, GSM, UMTS... Nasjonal basis informasjonsinfrastruktur Internett med WWW-applikasjoner Sektorvise informasjonsinfrastrukturer Privat: Transport/reiseliv,, banksektoren (BBS++) Offentlig: Nasjonalt helsenett, Nødnettet,… Bedrifts- og konsernspesifikke infrastrukturer Hydro, Statoil, dagligvarekjedene, … Servicefunksjoner som infrastrukturer : Elektroniske Betalingssystemer [PKI: Public Key Infrastructure]

4 Hva karakteriserer en informasjonsinfrastruktur – I
Åpen (ikke lukket, ) dvs. alle spesifikasjoner, grensesnitt mm er tilgjengelig og veldokumentert , f eks. Internett , men ikke Apple plattformen) Felles for alle (som den er ment for) Deles av mange (kan også være et problem: spam, virus, ) Muliggjørende (enabling) Svært viktig for innovasjoner Gjennomsiktig- transparent: alle behandles i utgangspunktet likt Den filtrerer eller «skjuler» ikke noe, (jf Facebook sensur, google skjulte rangeringskriterier Standardisert – ofte lagdelt og modularisert Gir større fleksibilitet og kan endringsdyktighet Lang levetid – bygger på installert base (evigvarende?) Kan ikke (uten videre) glemme fortida (eks:spor-bredde, Querty-tastatur,. Sosio-teknisk konstruksjon Både tekniske, organisatoriske, økonomiske (og sosiale) faktorer Kilder Hanseth ( 2002) , McGarthy (1996)

5 Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer
Bestemt, avgrenset formål Toppstyrt utvikling Begrenset levetid Kan erstattes med et nytt (gjennom ’revolusjon’) Baseres på sentral kontroll Standardisering etter behov Infrastrukturer Generelt, bredt formål Delvis utviklet neden i fra Ingen start- eller ’dødsdag’ Alltid en forhistorie Må utvikles skrittvis (evolusjonært) Ingen har full kontroll Ofte uventede sideeffekter Standardiserte grensesnitt og ofte standard formater/protokoller

6 Hva karakteriserer en infrastruktur - II
Ruhleder og Star peker også på disse egenskapene : Heterogen –mange ulike typer komponenter Hele tiden under utvikling (evolving) Bygger på en installert base Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner ’Usynlig’ (taken as granted) , først synlig ved sammenbrudd Kan ikke konstrueres, må gradvis utvikles

7 Installert base Infrastrukturer kan aldri bygges på ‘bar’ bakke
Noe eksisterer allerede Den installerte basen omfatter Node i nettverket; utstyr og programvarer, Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis Protokoller, standarder, standardiseringsorganer, Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon, Den installerte basen er et heterogent ’nettverk’ av menneskelige og tekniske komponenter Kan bare bli modifisert og utvidet – aldri helt glemt Eks: Qwerty –tastaturet, sporbredden på togskinner Strategi for utvikling/vedlikehold: Drifting og kultivasjon (jf Ciborra)

8 De kan brukes mot ulike systemløsninger
Noen generelle informasjonssystemer får etter hvert karakter av informasjonsinfrastrukturer De åpner seg mot flere brukermiljøer og bruksmåter – som en felles basis De kan brukes mot ulike systemløsninger De oppviser stabilitet over tid De oppfattes som ’standard’ og får en standardiserende effekt Kan møte nye behov hos både tilbydere og (for)brukere Eks Elektronisk betalinsgsystemer, Felles bookingssystemer,, Digitale pasientjournaler i helsesektoren Samordnet opptak, studentweb’en, osv inne utdanningssystemet Hva innebærer dette i praksis for arbeidet med videreutvikling og drift? Kan Facebook i dag betraktes som en II ?

9 Hvordan bygges (informasjons)infrastrukturer ??

10 Slik ?

11 Eller slik ?

12 Noen sentrale prinsipper for bygging av Internett
Lagdeling : Programmene er delt i vertikale lag som bygger på hverandre, men utveksler data gjennom enkle formater Eks. E-post (SMTP) bygger på TCP, som bygger på IP,… Modularisering Funksjoner og tjenester atskilles i programmer som arbeider selvstendig Eks: e-post, filoverføring og WWW er helt adskilte tjenester Minimumsløsninger Hver tjeneste er så enkel som mulig Ende-til-ende løsninger Minimal funksjonalitet i nettverket (infrastrukturen) Hva er motargumentene (ulempene) ved disse prinsippene

13 Lagdeling «Enkelt å bygge nye etasjer – eller tilleggsrom

14 Bygg modulært – etter enkle grunnprinsipper
«Uendelige» muligheter og variasjoner, forutsatt at grensesnitts-regler overholdes

15 TCP/IP-modellen Bruker-tjenester Det fysiske Nettet TCP IP
.. Modularisert og lagdelt Vekt på enkelhet, minimal funksjonalitet og standarder Fleksibelt med veldefinere grensnitt, tjenestekvalitet og funksjonalitet Skille mellom protokoll og tjeneste. TCP IP Det fysiske Nettet

16 Internett rkitekturen - skjematisk

17 Ulike lag i Internetts arkitektur forenkelt
. Aplikasjonsdefinerte protokoller : Social medier mm Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e-post, filoverføring, www Ende-til-ende utveksling av data Adressering og ruting Ende-til-ende utveksling av data, Kontroll av linjer/forbindelser,……. Kontroll av linjer/forbindelser SMTP, Telnet, FTP, DNS, HTTP,… Internett: IP Transport: TCP Lokalnett, ISDN, ASDL,..

18 II SOM STORE, KOMPLEKSTE SOSIO-TEKNISKE SYSTEM (Margunn Aanestad, Ifi)
Ruhleder og Star (1996) peker også på disse egenskapene : Hele tiden under utvikling (evolving) Bygger på en installert base Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner ’Usynlig’ (taken as granted) , først synlig ved sammenbrudd 3 påstander Infrastrukturer kan rulles ut, men må kultivereres (vanne, luke/tynne, beskjære, tilpasse,.) Terrenget er ikke plener (greenfields : flate, jevn,) men naturlig terreng (brownfield: bakkete, ujevne, vehetasjon Ikke «grand design» strategi, men små, skrittvise «piloter,..)  Klarlegge ulike risiki

19 Eller slik ?

20 Er Internett en informasjonsinfrastruktur?
Åpen Ja Felles for alle Ja, både tilbydere og brukere Deles av alle Ja, prinsipielt av alle Muliggjørende Ja Hele tiden under utvikling Ja Gjennomsiktig – og usynlig Stort sett ja Standardisert og lagdelt Ja Lang levetid: Ja, vi håper det? Integrert del av praksis… For mange, ja Sosio-teknisk konstruksjon Ja Installert base Ja : men hva var den? Internett må sies å oppfylle nær alle krav  en II Hva med Apple, MS Windows, Facebook?

21 Difis nasjonale fellesløsninger Fra Stig Hornnes 11.10)
Felles digital infrastruktur Transport | Faktura | Dokument Åpen Tilgjengelig for alle Enabling Deles av alle Transparent Standardisert Sosial-teknisk konstruksjon Evivvarende .. .. Nasjonal arkitektur Difi har ansvar for å utvikle, drifte og å forvalte ei rekke IT-løysningar som er tilgjengelege for forvaltninga når dei skal utvikle sine tenester på nett. Nasjonale fellesløysingar som gjer manuelle prosessar digitale. Hvilke av disse kan sies å oppfylle «kravene» til å være en II

22 Infrastrukturer og nettverksøkonomi
Økonomiske fordeler øker med størrelsen Verdien øker ved vekst i antall brukere F eks. verdien (nytten) av en standard øker med antall brukere Nettverks eksternaliteter Skjer ved at en markedsaktør påvirker andre uten at det blir betalt noen kompensasjon Positive og negative eksternaliteter + Nye tjenester øker verdien for andre tilbydere og brukere - Spam, virus, kø/kapasitetsproblemer … Sti-avhengighet og Innlåsning (lock-ins) Tidlige designvalg kan ha svært uheldige konsekvenser Låst til eksisterende ’standard’ løsninger , eks Querty- tastaturet, sporbredden på toget (installert-base problemeatikk) Tidlig standardisering kan føre til dårlige løsninger De beste alternativer går ikke alltid av med seieren, jf kampen om universell video-standarder, og nå ulike digitale signatur-løsninger

23 Installed base som en aktør
Re-enforcing mechanisms In order to work, it must be aligned with the existing Larger installed base More complements produced Further adoption Greater credibility of standards Reinforces values to users

24 Integrasjon og sammenkobling
To grunnleggende ulike typer integrasjon eller sammenkobling av infrastrukturer Vertikal integrasjon, som innebærer at applikasjoner knyttes til en bestemt infrastruktur, Typisk i telenettene, som f eks. SMS som en integrert del an mobiltelefonnettet Horisontal integrasjon, dvs samvirke mellom nettverk på ulike lag, Internett, LAN - WLAN Såkalt konvergens er blant annet knyttet til integrasjon på ulike nivåer

25 Vertikal integrasjon Karakteristiske trekk
Hver nett har egne løsninger på alle nivåer, som regel lukket Datautveksling mellom nett forutsetter konvertering på alle lag Eksempler er dagens Apple, Facebook, tidligere MS Windows,..

26 Horisontal Integrasjon (samvirke)

27 Dekomponere informasjonsinfrastrukturer
Strukturer og lag av infrastrukturer

28 Ulike tilnærminger til utvikling av infrastrukturer
Topp-styrt utvikling Målet er den rasjonelle og fullstendige, perfekte løsningen Søker å inkludere alle gode ønsker og behov Spesifikasjonsdrevet: fossefallsmetoden ’Lukket’ verden og sentralisert kontroll Monolittisk organisasjon Som regel implementert revolusjonært (alt på en gang) Nedenfra-opp utvikling eksperimentell og iterativ Involverer flere bruker og miljøer Starter med minimumsløsninger Akseptere kompromisser og søker pragmatiske løsninger ”Det gode er ikke det bestes fiende”

29 Internet som ”felleskomponenter” Hva kan vi lære?
modellen Telebransjen/deler av IT-bransjen Prosessen Eksperimentell, evolusjonær, bottom-up Spesifikasjonsdrevet, topp-styrt, Arkitektur Distribuert, ende-til-ende, lagdelt & modulært (horisontal integrasjon Sentralisert, vertikalt integrert, mest mulig funksjonalitet i nettet Governance struktur Løst koordinert basert på få prinsipper. Åpne standarder Sterk koordinering og styring. (delvis) lukkede standarder DND-seminar

30 Internett modellen The TCP/IP tilnærmingen
Utgangspunkt i behovet for å knytte sammen ulike nett Basert på lagdeling og horisontal integrasjon Minimumsfunksjonalitet på nett-laget og lavere lag Balansere standarder og fleksibilitet Åpenhet Dubleringer og konvertere (oversettere/gateways) Minimale standarder Foreløpige, gradvis forbedringer Hvilke aspekter er relevante Både tekniske og menneskelige Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter (installert base – positive eksternaliteter

31 Noen lenker Bakgrunnslitteratur:
- Ciborra et al: From Control to drift, kap. 2,4 and 5 Hanseth, Ole: From Systems to Networks and infrastructures Offentlige dokumenter : ODIN: Standardisering/NOSIP: Samferdselsdepartementet: , f eks. POst- og teletilsynet Helsenett: Det nasjonale helsenettet bygges opp gjennom regionale helsenett i de 5 helseregionene Utdanning.no

32 Hvorfor en teorier om infrastrukturer viktig
En teori gir en mer presis beskrivelse av egenskapene ved en II Eks hva skiller en infrastrukturer fra informasjonssystemer i En teori kan gi bedre forståelse av hvordan infrastrukturer utvikles og endres Internet, OSI, ’ERP’-systemer Kan derved også gi oss kunnskap og erfaringer hvordan vi kan utvikle/vedlikeholde nye infrastrukturer, f eks. Hvordan lykkes med å skape arkitektur for elektronisk samhandel hvordan etablere en felles elektronisk pasientjournal Hvordan etablere felles digitale signaturer/PKI