Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild Jansen, AFIN 1 Infrastrukturer for offentlig styring eller privat monopoler Forelesning 18.11.04 Temaer: Noen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild Jansen, AFIN 1 Infrastrukturer for offentlig styring eller privat monopoler Forelesning 18.11.04 Temaer: Noen."— Utskrift av presentasjonen:

1 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 1 Infrastrukturer for offentlig styring eller privat monopoler Forelesning Temaer: Noen viktige egenskaper ved II - kort repetisjon Eksempler på noen infrastrukturer Infrastruktur og nettverksøkonomi Infrastrukturer for offentlig styring og regulering –Helsenett, skolenett, samordnet opptak, student-web Infrastrukturer for private monopoler –Eksemplet Microsoft Pensum Hanseth, Ole: Infrastructures. In Braa et al: Planet Internet, kap. 9 Hannemyr, G: Foucault i Kyberrommet, I Kap. 2 i Slaatto: Digital makt Hylland Eriksen: Ordets makt, The power og Word TH Kap. 6 i Slaatto: Digital makt.

2 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 2 Hva er en infrastruktur? En generell definisjon (Webster dictionarry) A substructure or underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc.“ Eksempler på tradisjonelle infrastrukturer Fysiske infrastrukturer: –Veier, jernbane, flyplasser, strøm-, vann-, søppelhåndtering.. Tradisjonelle kommunikasjoner: – Telegraf, telefon, radio, TV, Informasjons- og kunnskapsinfrastrukturer – Skoler, biblioteker, universiteter og forskningsinstitusjoner, etc

3 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 3 Eksempler på nye IKT-baserte (digitale) infrastrukturer Nasjonale (basis) kommunikasjonsinfrastrukturer –Telekommunikasjonsnett: ISDN, GSM, UMTS... Nasjonal Informasjons Infrastruktur –Internett med WWW + applikasjoner Servicefunksjoner som infrastrukturer : – PKI (Public Key Infrastructure) – Elektroniske Betalingssystemer Bedrifts- og konsernspesifikke infrastrukturer Sektorvise informasjonsinfrastrukturer –Eks Nasjonalt helsenett, skolenett, kulturnett,... –Banksektoren, handelsnæringen, reiseliv/transportnæringen Men er disse informasjonsinfrastrukturer ?

4 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 4 Er dette en informasjonsinfrastruktur.. Nei, ikke uten videre !

5 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 5 Hva er en informasjonsinfrastruktur (II) En foreløpig beskrivelse: En informasjonsinfrastruktur er en standardisert IKT- basert infrastruktur som kan understøtte alle former kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom ulike brukergrupper på tvers av tekniske og organisatoriske løsninger og kulturelle forskjeller.

6 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 6 Hva karakteriserer en informasjons infrastruktur Åpen (ikke lukket) Felles for alle (som den er ment for) Delt av mange (kan også være et problem) Muliggjørende (enabling) Hele tiden under utvikling (evolving) Gjennomsiktig – og usynlig (før sammenbrudd) Standardisert og ofte lagdelt (jf Internett) Lang levetid: Ingen klar start eller slutt Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner Sosio-teknisk konstruksjon (teknisk og menneskelig) Rimelig grad av fleksibilitet Kilder Hanseth ( 2002), McGarthy (1996)

7 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 7 Hva omfatter en (IKT-basert) informasjonsinfrastruktur Kunnskap, kompetanse, erfaringer,… Felles regler for administrasjon, navne- tjenester, drift og vedlikehold, sikkerhet mm Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis mm Standarder, protokoller og andre felles konvensjoner for å sikre anvendelighet av programmer og data Et sett av applikasjoner med tilhørende data (informasjon) som gir ulike typer brukertjenester Basis programvarer som sikrer sikker transport av data i og mellom nettverkene, f eks. IP/TCP, …. Et eller flere fysisk nettverk av noder og linjer, bestående av maskiner, kabler og andre forbindelser,..

8 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 8 Hvordan bygge en infrastruktur : Eksempel på horisontal, modulær lagdeling

9 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 9 En alternativ infrastruktur arkitektur, vertikal lagdeling ISDNGSM Kommunikasjon (utveksling av data) mellom infrastrukturene kan bare skje på ’toppen’

10 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 10 Er Internett en informasjonsinfrastruktur? Åpen Ja Felles for alle Ja, både tilbydere og brukere Delt Ja, prinsippielt av alle Muliggjørende Ja Hele tiden under utvikling Ja Gjennomsiktig – og usynlig Ja (stort sett) Standardisert og lagdelt Ja Lang levetid: Ja, håper det Integrert del av praksis…Ja for stadig flere Sosio-teknisk konstruksjon Ja Internett må sies å oppfylle nær alle krav  en II

11 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 11 Er Studentweb’en en informasjonsinfrastruktur? Åpen Delvis Felles for alle For studentene, ikke ansatte Delt av mange Ja Muliggjørende Tja – nei Hele tiden under utvikling Ja Gjennomsiktig – og usynlig Nei Standardisert og ofte lagdelt Delvis (Html, XML,) Lang levetid: Trolig Integrert del av praksis…For mange, ja Sosio-teknisk konstruksjon Ja, Studentweb’en kan ikke sier å være en infrastruktur i dag, men kan kanskje bli det ?

12 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 12 Hva er installert base Infrastrukturer kan aldri bygges på ‘bar’ bakke Den installerte basen omfatter blant annet –Node i nettverket; utstyr og programvarer, –Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell –Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis –Protokoller, standarder, standardiseringsorganer, –Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon,  Den installerte basen er et heterogent ’nettverk’ av menneskelige og tekniske komponenter  Kan bare bli modifisert og utvidet – aldri helt glemt Eks: Qwerty –tastaturet, sporbredden på togskinner Se Hanseth, side 202-3

13 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 13 Infrastrukturer og nettverksøkonomi Økonomiske fordeler øker med størrelsen –Verdien øker ved vekst i antall brukere –F eks. verdien (nytten) av en standard øker med antall brukere Nettverks eksternaliteter –Skjer ved at en markedsaktør påvirker andre uten at det blir betalt noen kompensasjon –Positive og negative eksternaliteter Sti-avhengighet og Innlåsning (lock-ins) –Låst til eksisterende installert base av løsninger, arbeidspraksis, kompetanse, organisering, kunnskap, Jf eks Querty-tastaturet, gamle programsystemer, eksisterende kabling (telefonnettet),… Tidlig standardisering kan føre til dårlige løsninger. De beste alternativer går ikke alltid av med seieren, Se Hanseth, side

14 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 14 Gisle Hannemyr : Forbrukerrettigheter og teknologiske sperrer Nettfiltre som sperre på Internett –Eks. Cybercontrol Kunnskap som middel for kontroll eller motmakt –DCMA eller åpen programvarer Mikromakt som disiplinerende makt Standarder og åpen programvare som del av kunnskapsmessig infrastruktur Digitale ’portvakter’ –F eks. digitale kopisperrer, Internett som infrastrukturer for å sikre forbrukerne eller beskytte (deler av ) næringslivet rettigheter

15 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 15 Hylland Eriksen: Ordets makt – The power of Word Er Windows/MS Office en Infrastruktur? Hvilke rolle spiller.doc..xls.,.ppt-formatene? Hvorfor bruker vi ikke standard-alternativene (.Html,.pdf,.. Hvilken makt har MicroSoft over oss brukere –Teknisk –Økonomisk –Juridisk –Sosial og kulturelt

16 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 16 Er Windows og MS en Informasjonsinfrastruktur? Lisensbetingelser, kopisperrer,..Spesielt definert for å beskytte Microsoft ApplikasjonsprogrammerKan ha avvik fra aksepterte standarder WWW gjennom Internett explorer Bruker også ikke-standard deler av.html,… MS Office: Word, Xcel, PPt,..Ikke standard og ikke fullt innsyn i koden Windows OSIkke –standard, delvis lukket MaskinvarerStandard maskinvare TCP/IPBrukes som standard

17 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 17 Offentlige infrastruktur for styring og kontroll ? Noen eksempler på nye [forsøk på] infrastrukturer i norsk forvaltning ODIN: Helsenettet Skolenettet.no Public Key Infrastructure (PKI) (under etablering, se Samordna opptak ( ) Internt ved UiO: Student-web, I Hvilken grad vil disse fungere etter hensikten, vil avhenge av om oppfyller de grunnleggende krav til en infrastruktur, og blir forstått og akseptert av brukerne.

18 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 18 Hvordan kan felles informasjonssystemer bli infrastrukturer? Basere seg på åpne tekniske standarder –IP/TCP, HTML, XML, SQL,… Tilby grensesnitt tilpasset ulike brukergrupper (og for ulike typer funksjonshemninger: blinde, Ikke stille spesielle krav til utstyr og programvarer Akseptere at brukere og brukermiljøer har forskjellige behov og bruksmønstre Akseptere at ’samme’ data kan forstås og fortolkes ulikt av ulike miljøer

19 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 19 Hvordan kan ’infrastrukturer’ virke ekskluderende Direkte gjennom Fysisk ved at alle ikke har tilgang –Eks. mangel på linjer eller PC’er Tekniske sperrer –Ikke-standardløsninger, faktiske sperrer, krav til utstyret, vanskelig for blinde,… Økonomisk – prissetting mm Indirekte gjennom: Krav til kunnskaper og ferdigheter Språklige og kulturelle forhold Organisatorisk

20 DRI2001 H04 - Forelesning Arild Jansen, AFIN 20 Hvorfor en teorier om infrastrukturer viktig En teori gir en mer presis beskrivelse av egenskapene ved en II –Eks hva skiller en infrastrukturer fra informasjonssystemer En teori kan gi bedre forståelse av hvordan infrastrukturer utvikles og endres –Internet/WWW, mobiltelefonnett, nye tjenestenettverk Kan derved også gi oss kunnskap og erfaringer hvordan vi kan utvikle/vedlikeholde nye infrastrukturer, f eks. –Hvordan lykkes med å skape arkitektur for elektronisk samhandel –hvordan etablere en felles elektronisk pasientjournal –Hvordan etablere felles digitale signaturer (PKI)


Laste ned ppt "DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild Jansen, AFIN 1 Infrastrukturer for offentlig styring eller privat monopoler Forelesning 18.11.04 Temaer: Noen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google