ELSA DAGEN 2009 kort om advokatfirmaet Schjødt Pengekravsrett: - Oversikt over motregning Tingsrett: - Oversikt over hevd Advokatfullmektig Bernt.

Presentasjon om: "ELSA DAGEN 2009 kort om advokatfirmaet Schjødt Pengekravsrett: - Oversikt over motregning Tingsrett: - Oversikt over hevd Advokatfullmektig Bernt."— Utskrift av presentasjonen:

1 ELSA DAGEN kort om advokatfirmaet Schjødt Pengekravsrett: - Oversikt over motregning Tingsrett: - Oversikt over hevd Advokatfullmektig Bernt Kallevik Dahlsveen Advokatfullmektig Thomas Lerøy

2 KORT OM SCHJØDT Et av Norges største advokatfirma Ca 200 ansatte
Ca 150 advokater Kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og Brussel Arbeidsområder

3 SCHJØDTS TILBUD TIL STUDENTER
Traineeordning F.o.m. tredje studieår Praksisplass for studenten Viktig rekrutteringsordning for firma Skriveplass Studenter som skriver mastergradsoppgave Hovedsamarbeidspartner med ELSA

4 PENGEKRAVSRETT Oversikt over motregning Advokatfullmektig Thomas Lerøy

5 MOTREGNING – PRAKTISK OPPGJØRSFORM
Bruk av motregning praksis Veldig praktisk oppgjørsform Viktig ved økonomiske problemer hos en part Motregning i konkurs – mer komplisert Mål med dagens forelesning Avgrensninger

6 Motregning med pengekrav
Med motregning menes at et krav (”hovedkrav”) avregnes i en forpliktelse (”motkrav”), slik at kravet og forpliktelsen faller bort så langt de beløpsmessig dekker hverandre. Offensiv og defensiv motregning Frivillig og tvungen motregning A Debitor Kreditor Hoved- krav Motkrav Kreditor Debitor B

7 Motregningsrettens begrunnelse
Rimelighetshensyn Samfunnshensyn Effektivitet (Kredittskapende effekt) A Debitor Kreditor Hoved- krav Motkrav Kreditor Debitor B

8 Innblikk i motregningsretten
Alminnelige, ulovfestede motregningsregler Motregning uten at de alminnelige motregningsvilkår er oppfylt Nektelse av motregning selv om de alminnelige motregningsvilkår er oppfylt A Debitor Kreditor Hoved- krav Motkrav Kreditor Debitor B

9 Alminnelige, ulovfestede motregningsregler
Rettskilder Ingen generelle lovregler Rettspraksis Reelle hensyn Juridisk teori A Debitor Kreditor Hoved- krav Motkrav Kreditor Debitor B

10 Ulovfestede motregningsvilkår
Tre hovedvilkår Gjensidighet Komputabilitet Oppgjørsmodent Motregningserklæring A Debitor Kreditor Hoved- krav Motkrav Kreditor Debitor B

11 Gjensidighet A Debitor Kreditor Hoved- krav Motkrav Kreditor Debitor B
Hovedregel Hovedkrav og motkrav består mellom samme personer – selskap Må være oppfylt når motregning erklæres Unntak Avtalt motregning kan skje selv om det ikke foreligger gjensidighet Lovbasert motregning kan skje selv om det ikke foreligger gjensidighet Gbl § 25 Gbl § 26 A Debitor Kreditor Hoved- krav Motkrav Kreditor Debitor B

12 Komputabilitet A Debitor Kreditor Hoved- krav Motkrav Kreditor Debitor
Motkravet må kunne oppfylle hovedkravet Kravets gjenstand Penger, ulik valuta Gbl § 7 Unntak Lov Deknl § 8-1(2) Avtale A Debitor Kreditor Hoved- krav Motkrav Kreditor Debitor B

13 Motregningserklæring
Må erklære motregning Nødvendig og tilstrekkelig Alminnelige krav til dispositive utsagn A Debitor Kreditor Hoved- krav Motkrav Kreditor Debitor B

14 Oppgjørsmodent A Debitor Kreditor Hoved- krav Kreditor Debitor B
Oppgjørsmodne Frigjøringstiden må være kommet for hovedkravet Motkravet må være forfalt Gbl § 5 A Debitor Kreditor Hoved- krav Kreditor Debitor B

15 Motregningserklæring
Må erklære motregning Nødvendig og tilstrekkelig Alminnelige krav til dispositive utsagn A Debitor Kreditor Hoved- krav Motkrav Kreditor Debitor B

16 Avtaleregulert motregning
Eks. hvor en normalt begrenser motregningsretten Låneavtaler Pant i enkle pengekrav Eks. hvor en normalt utvider motregningsretten Rammeavtaler for derivattransaksjoner Husleieavtaler A Debitor Kreditor Hoved- krav Motkrav Kreditor Debitor B

17 Oppsummering Oppgjørsform, ikke betaling
Alminnelig motregningsregler følger av ulovfestet rett Tre vilkår Komputabilitet, motkravet må kunne oppfylle hovedkravet Hovedkrav og motkrav må være oppgjørsmodne Gjensidighetsvilkår, hovedkrav og motkrav må bestå mellom de samme to parter Motregning må erklæres Bygger på rimelighet og rettferdighetsbetraktninger Samfunnshensyn Effektivitet (Kredittskapende effekt)

18 TINGSRETT Oversikt over hevd advokat Birgit Midtbust

19 HVA ER HEVD? EN MÅTE Å VINNE RETT PÅ
Forenklet: Bruk som eier over tid gir man rett som eier Begrunnelse Ønske om å opprettholde etablerte rettsforhold Passitivitet Hevd er et unntak: Hovedregelen er at rettmessig eier skal få tilbakeført tingen/eiendommen Hevd kan reparere rettsvern og opprinnelig rett

20 PERSONELLE VILKÅR HVEM KAN HEVDE OG HVEM KAN DET HEVDES FRA?
Fysiske personer Sammenslutninger Folk i ei bygd eller grend, jf. hevdsloven § 8 annet ledd Hvem kan det hevdes fra? Alle berettigede Kan også hevde for staten Strenge regler ved hevd fra allmenning, jf. Rt s. 805 Kan ikke hevde på Svalbard eller bi-landene

21 MATERIELLE VILKÅR HVA KAN HEVDES?
Hevdsloven § 1: ”Etter denne lova kan det vinnast hevd på eigedomsrett eller bruksrett til ting. Med ting er meint fast eigedom, lausøre og rettsgilde verdepapir. Med verdepapir er meint omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokument og omsetningspapir som representerer retten til ein part i eit selskap. Likt med bruksrett er rekna handpanterett. …” To rettigheter: ”Eigedomsrett eller bruksrett” Hevdsobjekt: ”Ting” Husk unntakene i tredje og fjerde ledd

22