Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 8. Pengekravrettslige problemstillinger Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling høsten 2006 Sondre.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 8. Pengekravrettslige problemstillinger Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling høsten 2006 Sondre."— Utskrift av presentasjonen:

1 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 8. Pengekravrettslige problemstillinger Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling høsten 2006 Sondre Dyrland og Herman Bruserud

2 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Pengekravsrettslige problemstillinger – Innledning Hva er pengekravsrettens gjenstand? –Pengefordringers liv og død –Hvordan fordringen blir til, behandles i andre sammenhenger Hvilke problemstillinger som blir behandlet i denne sammenheng –Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) –Foreldelse –Motregning –Erstatningsansvar for misligholdelse av pengeforpliktelser

3 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Kontraktsbrudds- sanksjoner Hvor er vi nå? Forpliktelsers ordinære liv og oppfyllelse

4 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) Innledning (Kravets opprinnelige kreditor) Cesjonar (Kravets nye kreditor) (Kravets debitor) Kravet Cesjon Kravet Cedent Debitor cessus

5 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) Forholdet mellom cedent og cesjonar –I alminnelighet »Hovedsynspunktet: Kreditorbeføyelsene og den øko. interesse går over fra cedent til cesjonar Cedent Cesjonar Debitor cessus C

6 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) –Veritasansvar – gbl. § 9 (gjeldsbrev) »Veritasansvaret Hovedregelen: Cedenten svarer for at kravet eksisterer – gbl. § 9 første pkt. –Antas å omfatte at fordringen helt eller delvis ikke eksisterer, total og partiell vanhjemmel og når fordringen mangler rettslige egenskaper den etter cesjonsavtalen skulle ha –Antas også å omfatte både opprinnelige og etterfølgende ”mangler” ved fordringen eller cedentens rett til den Unntak –Ikke ved gaver eller hvor cesjonaren visste at kravet ikke eksisterte eller hadde grunn til mistanke om det – gbl. § 9 andre pkt. –Ansvarsfraskrivelser og hvor kravet selges som omtvistet Ansvarets omfang: Oppfyllelsesinteressen »Kort om forholdet til kjl. § 41 Regel om rettsmangler ved kjøp – vil i mange tilfeller gi samme resultat som gbl. §9 Gbl. §9 går lengre enn jkl. § 41 i enkelte henseender –Rent objektivt erstatningsansvar for etterfølgende ”mangler” følger ikke av kjl. § 41, men antas å følge av gbl. § 9 innenfor dens rammer

7 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) –Bonitasansvar – gbl. § 10 (gjeldsbrev) »Cedenten har som utgangspunkt intet ansvar eller risiko for debitor cessus’ betalingsevne eller –vilje »Cedenten kan påta seg slikt ansvar (bonitasansvar) Får i mange henseender samme stilling som en kausjonist – de nærmere vilkårene ansvaret kan gjøres gjeldende under må avgjøres ved tolking av ansvars- /risikopådragelsen –Kan omfatte bare betalingsevnen – får noenlunde samme stilling som en simpel kausjonist –Kan omfatte både betalingsevnen og –viljen – får noenlunde samme stilling som en selvskyldnerkausjonist »Enkelte særlige regler om avhendelse av vekselobligasjon ved endossement i gbl. § 10 siste pkt., samt regler i sjekkl., veksel. –Analogisk anvendelse av gbl. §§ 9 og 10 på muntlige pengekrav? »Trolig grunnlag for dette

8 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) Forholdet mellom cesjonar og cedentens hjemmelsmann –Gbl. § 25 (enkle gjeldsbrev) »Erververen (cesjonaren) oppnår som utgangspunkt ikke bedre rett enn overdrageren (cedenten) »Pro forma-tilfellene – avtl. § 34 (forarbeidene til gbl.) Mulig det også er enkelte andre tilfeller som faller inn under regelen, jf. juridisk teori Cedent Cesjonar Debitor cessus C Hjemmelsmann

9 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) –Analogisk anvendelse av gbl. § 25 på muntlige pengekrav »Synes å være enighet om at bestemmelsen skal anvendes analogisk

10 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) Dobbeltsuksesjon – gbl. § 29 (enkle gjeldsbrev) –Forholdet mellom cesjonaren og cedentens avtaleparter – gbl. § 29 (2) »Første erverver oppnår normalt rett, men rom for godtroekstinksjon Cedent Cesjonar Debitor cessus C Annen avtalepart med cedenten Avtale

11 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) –Forholdet mellom cesjonaren og cedentens kreditorer »Hvor kreditorbeslaget er eldst Utlegg –Synes å være noe uenighet i teorien om hvorvidt utleggstakers rettigheter kan ekstingveres av godtroende avtaleerverver hvor utlegget ikke er notifisert til debitor cessus Cedent Cesjonar Debitor cessus C Cedentens kreditor

12 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) Konkursbeslag –Konkursboets rettigheter kan ikke ekstingveres av godtroende avtaleerverver – kkl. § 100 »Hvor avtaleervervet er eldst Utlegg –Utleggstaker vil ekstingvere tidligere avtaleerverv som ikke er sikret rettsvern ved notifikasjon til debitor cessus før utlegget sikres rettsvern – gbl. § 29 (1) Konkursbeslag –Konkursboet vil ekstingvere tidligere avtaleerverv som ikke er sikret rettsvern ved notifikasjon til debitor cessus forut for konkursåpningen – gbl. § 29 (1) –Analogisk anvendelse av gbl. § 29 på muntlige pengekrav? »Bestemmelsens andre ledd – Rt s. 778 (Sirkusteltdommen), men Hagstrøm er kritisk »Bestemmelsens første ledd – uenighet i teorien om den kan anvendes analogisk

13 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) Forholdet mellom cesjonar og debitor cessus –Debitors stilling normalt uberørt (men endring av betalingssted vil ofte foreligge) – gbl. § 25 (enkle gjeldsbrev) »Vil kunne miste simulasjonsinnsigelse, jf. avtl. § 34 »Debitor vil kunne fraskrive seg sine rettigheter etter gbl. § 25 Begrensninger i forbrukerkredittkjøpsforhold, jf. kredittkjl. § 8a Cedent Cesjonar Debitor cessus C

14 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) »Analogisk anvendelse av gbl. § 25 på muntlige pengekrav? Synes å være enighet om at bestemmelsen skal anvendes analogisk –Må cesjonaren finne seg i at debitor cessus fortsatt behandler cedenten som kreditor? »Forsinkelse med betalingen som oppstår fordi cesjonaren ikke har fremskaffet fyldestgjørende bevis for sitt erverv av fordringen må regnes som forhold på cesjonarens side – medfører ikke mislighold av betalingsforpliktelsen fra debitor cessus »Cedenten kan være legitimert til å motta oppfyllelse – gbl. § 27 (kvitteringslegitimasjon) (enkle gjeldsbrev) Den aktsomt godtroende debitor cessus kan oppfylle med frigjørende virkning overfor cedenten Analogisk anvendelse av bestemmelsen på muntlige pengekrav? –Synes forutsatt i teorien at bestemmelsen kan anvendes analogisk »Cedenten kan kanskje til en viss grad også være legitimert i andre relasjoner, jf. juridisk teori

15 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foreldelse Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Kontraktsbrudds- sanksjoner Hvor er vi nå?

16 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foreldelse Lovgrunnlaget –Lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr. 18 (fl.) (det som behandles her) –En del spredte særlige bestemmelser om foreldelse i lovgivningen »Bestemmelsene i fl. supplerer de særskilte bestemmelsene – fl. § 30 –I utgangspunktet er fl. preseptorisk til gunst for skyldneren – fl. § 28 nr. 1 »Fristforlengelse kan vedtas etter at fordringen er oppstått innenfor visse rammer – fl. § 28 nr. 1 siste pkt. »Visse særregler i fl. § 28 nr. 2 og 3

17 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foreldelse Gjenstand for foreldelse – fl. § 1 nr. 1 –”Fordring på penger eller andre ytelser (…)” »Grunnlaget for fordringen er som utgangspunkt uten betydning for hvorvidt fordringen er gjenstand for foreldelse Må skille mellom fordringen og rettsforhold –Det underliggende rettsforhold kan være en fordring men behøver ikke være det »Penger Både norsk og utenlandsk valuta »Ikke bare fordringer på penger som foreldes, men må være ”ytelse” Fordringer på unnlatelser eller at noen andre skal tåle noe foreldes ikke

18 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foreldelse »Tinglige rettigheter foreldes ikke Krav som utelukkende bygger på eiendomsrett Sikkerhetsretter foreldes som utgangspunkt ikke, men foreldelse kan inntre som sidevirkning av foreldelse av den fordring som sikkerhetsretten skal sikre – fl. § 27

19 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foreldelse Foreldelsesfristen –De grunnleggende begreper UtgangspunktUtløp Fristens lengde Tidslinje

20 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foreldelse –Foreldelsesfristens utgangspunkt »Hovedregelen – fl. § 3 nr. 1 Den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve oppfyllelse –Forfallsdagen ved fortidig fastsatt forfall –Den dag man tidligst kunne fremsette påkrav ved forfall ved påkrav »Misligholdskrav – fl. § 3 nr. 2 Den dag da mislighold inntrer –Normalt leveringen ved mangler og avtalt leveringstidspunkt ved forsinkelse –Mislighold av ”immaterielle oppdrag” – tapet må trolig ha inntrådt før foreldelsesfristen kan begynne å løpe (imidl. noe uenighet i juridisk teori) –Hvor kravet forutsetter at kreditor har hevingsrett som utnyttes – uenighet i teorien om foreldelsesfristen først begynner å løpe når hevingsretten inntrer »Ekstraordinært forfall – fl. § 3 nr. 3 Hvor fordringen bringes til førtidig forfall ved heving og lignende –Den dag da fordringshaveren varsler debitor at han gjør hevingsgrunnen el.l. gjeldende

21 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foreldelse »Garantikrav – fl. § 3 nr. 4 Selger eller tidligere omsetningsledd har påtatt seg garanti for salgstingen ved å påta seg avhjelp eller annet ansvar Foreldelsesfristen løper fra den dag da kjøperen gir varsel om det forholdet fordringen grunner seg på – senest utløpet av garantitiden Fordringen må bygge utelukkende på garantien og ikke også følge av deklaratoriske misligholdsregler »Krav på skadeserstatning m.v. Foreldelsesfristen begynner å løpe når skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige - fl. § 9 nr. 1 Den særskilte 20-årsfristen i fl. § 9 nr. 2 – fra opphøret av ansvarsgrunnlaget –Gjelder ikke ved enkelte personskader som er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet – fl. § 9 nr. 2 siste pkt. Bestemmelsen gjelder ikke krav som springer ut av kontrakt med mindre det gjelder krav på erstatning for personskade – fl. § 9 nr. 3 »Enkelte særregler fl. §§ 4-8

22 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foreldelse –Utløp »Hovedregelen: På en dag som tilsvarer den dagen som er fristens utgangspunkt – fl. § 29 nr.1 »Helgedag eller dag som er likestilt med helgedag – den nærmest påfølgende virkedag – fl. § 29 nr. 2

23 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foreldelse –Foreldelsesfristens lengde »Hovedregelen – fl. § 2 Den alminnelige fristen er 3 år »Særskilte foreldelsesfrister – fl. §§ 4-9 Den eneste vi går inn på her – § 9 for krav på skadeserstatning m.v. –I utgangspunktet 3 års frist, men annet utgangspunkt enn det regulære –Lengstefrist på 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte – fl. § 9 nr. 2 første pkt.Noen unntak fra lengstefristen ved enkelte personskade som er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed tilsvarende virksomhet – fl. § 9 nr. 2 andre pkt.

24 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foreldelse –Tilleggsfrister – fl. §§ »Den viktigste i praksis: Uvitenhet og andre hindringer – fl. § 10 Løper et selvstendig løp ved siden av de ordinære frister Manglende nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren – fl. § 10 nr. 1 –F.o.f. faktiske forhold men kan trolig også unntaksvis tenkes tilfeller av unnskyldelig rettsvillfarelse –Foreldelse inntrer tidligst 1 år etter at fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik nødvendig kunnskap – en viss undersøkelsesplikt –Terskelen – hovedsynspunktet: Foranledning til å forfølge kravet Hindringer for å gjøre kravet gjeldende som ikke skyldes kreditor selv – fl. § 10 nr. 2 –Uovervinnelig hindring – force majeure-situasjoner –Foreldelse inntrer tidligst 1 år etter at hindringen opphørte Ingen av bestemmelsens tilleggsfrister kan forlenge foreldelsestiden med mer enn 10 år – fl. § 10 nr års fristen etter fl. § 9 nr. 2 forlenges ikke etter bestemmelsen – fl. § 10 nr 3

25 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foreldelse Avbrytelse av foreldelsesfristens løp – fl. §§ –De mest praktiske avbrytelsesmetodene (de eneste vi behandler her) »Erkjennelse – fl. § 14 Uttrykkelig eller ved handling overfor fordringshaveren Ikke tilstrekkelig at kravet beskrives, men ikke nødvendig at erkjennelsen fremstår som selvstendig grunnlag for kravet »Rettslige skritt, tvangsfullbyrdelse og konkursanmeldelse/-begjæring – fl. §§ 15, 17 og 18 Rettslige skritt for å få materiell avgjørelse av kravet –Normalt ved forliksklage eller stevning –Fremsettelse eller påberopelse av kravet til motregning under sak som er reist mellom partene Begjæring om tvangsfullbyrdelse hvor fordringshaveren har tvangsgrunnlag for kravet –Krav om utlegg eller dekning Konkursbegjæring og anmeldelse av krav i en allerede åpnet konkurs »Noe forskjellige rettsvirkninger av de ulike avbrytelsesmetodene – fl. §§ 20 flg.

26 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foreldelse Virkninger av inntrådt foreldelse –Tap av retten til oppfyllelse – fl. § 24 –Mister normalt motregningsrett – fl. § 26 »Unntak Hvis motregningsrett er avtalt Hovedkrav og motkrav er konnekse, og hovedkravet er oppstått før motkravet ble foreldet –Noen særskilte bestemmelser – fl. §§ 25 og 27

27 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Motregning Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Kontraktsbrudds- sanksjoner Hvor er vi nå? Forpliktelsers liv og oppfyllelse

28 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Motregning Innledning og kort om begrepsbruken A (Den som erklærer motregning) B Krav Motregningserklæring Hovedkrav Motkrav (Den som erklærer motregning) (Den motregning erklæres overfor) A (Den som erklærer motregning)

29 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Motregning Motregning er en oppgjørsmetode (surrogat) Virkningen av motregning –Motkravet og hovedkravet blir gjort opp i den grad de dekker hverandre –Virkning ex nunc fra motregningserklæringen har kommet frem –Mulig virkning ex tunc ved konnekse krav i enkelte henseender

30 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Motregning Motregningserklæringen –Motregningserklæringens karakter »Kan forhåndsavtales at motregning skal skje automatisk »Motregningserklæringen har både påbuds- og løftevirkninger Det felles virkningstidspunktet må være etter den alminnelige påbudsregelen – når den er kommet frem til hovedkravets kreditor Hvem kan motregne overfor hvem? –Normalt motkravets kreditor som kan erklære motregning »Kan imidlertid erklæres av en som er legitimert til å råde over motkravet, såfremt den det er erklært motregning overfor er i god tro

31 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Motregning –Motregning må erklæres overfor den som har retten til å gjøre hovedfordringen gjeldende (normalt kreditor etter hovedfordringen) »Kan imidlertid fremsettes overfor den som er legitimert til å gjøre hovedkravet gjeldende, såfremt motregneren er i god tro

32 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Motregning De alminnelige motregningsvilkår (tvungen motregning) –Gjensidighet »Kravene må stå mellom de samme parter Kreditor (for hovedkravet) behøver ikke å finne seg i å bli avkompensert med et krav en tredjemann har på ham DebitorTredjemann K1 K2 K2 kan som utgangspunkt ikke benyttes til motregning for å avkompensere K1 (hovedkravet) Kreditor (Debitor i forhold til tredjemann)

33 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Motregning Kreditor (for hovedkravet) behøver ikke å finne seg i å bli avkompensert med et krav som debitor har på tredjemann Kreditor Debitor (Kreditor i forhold til tredjemann) Tredjemann K1 K2 K2 kan som utgangspunkt ikke benyttes til motregning for å avkompensere K1 (hovedkravet)

34 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Motregning –Motkravet må være et rettslig krav »I motsetning til en ”naturlig forpliktelse” Men det finnes unntak – eks. foreldede fordringer som oppfyller visse vilkår, jf. fl. § 26 –Komputabilitet »Må ikke foreligge kvalitativ forskjell mellom forpliktelsene – enkelte særlige problemstillinger reises hvor kravene er i forskjellig valuta – gbl. § 7 –Kravene må være oppgjørsmodne »Motkravet må være forfalt »Hovedkravets frigjørelsestid må være kommet

35 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Motregning Unntak fra gjensidighetsvilkåret –Unntak fra utgangspunktet om at kreditor ikke behøver å finne seg i å bli avkompensert med krav som tredjemann har på ham »Skyldforholdet var opprinnelig gjensidig og basert på en og samme kontrakt, jf. Rt s. 840

36 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Motregning –Unntak fra utgangspunktet om at kreditor ikke behøver å finne seg i å bli avkompensert med krav som debitor har på tredjemann »Særskilt regulering i gbl. § 26 hvor hovedkravet er knyttet til et enkelt gjeldsbrev Cedent Debitor cessus Cesjonar M Cesjon H H

37 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Motregning Debitor cessus kan motregne overfor det overdratte krav (hovedkravet) med krav (motkrav) på cedenten under visse vilkår –Han har ervervet motkravet på cedenten før han fikk kunnskap om eller noen tanke om overdragelsen av hovedkravet –Må være en situasjon hvor debitor cessus kan påregne å motregne uten at dette betinger mislighold av egen forpliktelse (hovedkravet) Analogisk anvendelse av bestemmelsen for muntlige fordringer? –Synes å være lagt til grunn i teorien og Rt s. 504 (Factoring Finans) »Konnekse krav Alminnelig antatt at begrensningene i gbl. § 26 ikke kommer til anvendelse »Særskilt regulering i gbl. § 18 hvor hovedkravet er knyttet til et omsetningsgjeldsbrev – går ikke inn på det her

38 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Motregning Innskrenket motregningsrett i forh. til de alm. vilkår –Avtalte begrensninger –Lovbestemte begrensninger »Uttrykkelige begrensninger Eks. finansavtl. § 29, aml. § 55 nr. 3, kommunel. § 53 nr. 1 og 3, asl. og asal. § 2-12 (2) »Begrensninger pr. analogislutninger Mulig analogi etter reglene om beslagsfrie midler i deknl. »Særskilte begrensninger knyttet til bankers motregningsrett – gås ikke inn på her –Motregningsposisjon ervervet ved utilbørlig opptreden? »Noe uenighet i teorien om motregning avskjæres hvor det er eget mislighold som gir debitor motregningsposisjon

39 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd (Kontraktsbrudds-) sanksjoner Hvor er vi nå?

40 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser Innledning DebitorKreditor Pengeforpliktelse Misligholdes – hvilket tap for kreditor? Rentetap e.l.Kurstap Annet tap

41 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser –Hvor grunnlaget for pengeforpliktelsen er en kontrakt »I prinsippet gjelder de samme sanksjonsreglene for mislighold av pengeforpliktelser som ved mislighold av andre forpliktelser I gjensidig bebyrdende kontraktsforhold kan for eksempel vesentlig mislighold av pengeforpliktelser gi pengekreditor hevingsrett En del misligholdssanksjoner er enten ikke aktuelle eller må ”tilpasses” pengeforpliktelsens karakter »Imidlertid en del særregulering av erstatningsspørsmålet – pengeforpliktelser har en del særtrekk man ikke finner ved andre forpliktelser

42 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser Erstatning for rentetap –Forsinkelsesrenteloven av 17. des nr. 100 »Noe særregulering rundt omkring i lovgivningen »Anvendelsesområde - § 1 ”pengekrav på formuesrettens område” –Utelukker f.o.f. typiske offentligrettslige krav og typiske familierettslige krav Loven er deklaratorisk med unntak for lovens § 4 (særlige regl. i forbrukerforhold) »Vilkårene for renteplikt etter loven - § 2 ”når kravet ikke innfris ved forfall” – de to gruppetilfellene –Hvor forfall er fastsatt i forveien – renten løper fra forfallsdag –Hvor forfall ikke er fastsatt i forveien – renten løper fra én måned etter at fordringshaveren har sendt skriftlig påkrav med oppfordring om å betale

43 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser Betalingsforsinkelsen må ikke være fremkalt ved forhold på fordringshaversiden (kreditorrisiko) Intet krav om økonomisk tap for kreditor for ileggelse av ordinær forsinkelsesrente »Forsinkelsesrentens størrelse – § 3 Fastsettes halvårlig av Finansdepartementet –Pr. dags dato: 9,75% Kan ikke kreves rentesrente Kan kreves ordinær avtalt kredittrente i stedet »Rentetap e.l. utover forsinkelsesrenten – § 3 siste ledd Hjemmel for å gi erstatning for rentetap eller lignende som ikke dekkes av forsinkelsesrenten Fastsettes ”under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers” – skal generelt mye til »Særlige regler i forbrukerforhold – § 4 –Rentetap som ikke faller inn under forsinkelsesrentel. – avsavnsrente »Rt s. 71 – vurderes etter vanlige erstatningsrettslige regler

44 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser Erstatning for kurstap –Lov om gjeldsbrev av 17. feb nr. 1 § 7 (2) »Ansvarsregel som oppstiller en presumsjon for at kreditor har lidt kurstap hvor kursen på gjeldsbrevets pålydende har sunket i forhold til betalingsstedets myntenhet – tilsvarende kursfallet »Oppstilles en del unntak fra utgangspunktet i gbl. § 7 (3) –Gjeld som ikke er knyttet til gjeldsbrev »Usikkert om presumsjonsregelen i gbl. § 7 kan anvendes analogisk

45 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser Erstatning for annet tap enn rentetap og kurstap –Mulig man kan operere med en alminnelig regel om objektivt ansvar med unntak for oppfyllelseshindringer for mislighold av pengeforpliktelser »Argumenteres for av Hagstrøm »Uansett en del begrensninger i et slikt eventuelt prinsipp i lovgivningen


Laste ned ppt "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 8. Pengekravrettslige problemstillinger Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling høsten 2006 Sondre."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google