Hva får vi som innbyggere?

Presentasjon om: "Hva får vi som innbyggere?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva får vi som innbyggere?
Bredt og mangfoldig tjenestetilbud Standardmeny av tjenester i alle kommuner – mindre ulikheter enn man skulle tro Lover sikrer likhet – lokaldemokratiet sikrer variasjoner Lise: Vi møter kommunen i alle faser av livet - fra barnehagen til sykehjemmet - og som innbygger i en norsk kommune får vi et bredt og mangfoldig tjenestetilbud. Alle landets kommuner gir en grunnpakke eller en standardmeny av tjenester - og det er mindre forskjeller mellom tjenestetilbudet enn det kommunenes ulike økonomi, størrelse og geografi skulle tilsi. Kommunekelneren – her i form av en ordfører – har på menyen i dag/dagens meny: Oppvekst og skole Pleie og omsorg Kultur og fritid Det er også mer på menyen som vi ikke ser på i dag som f eks. vei, vann, avløp, brannvesen, by- og stedsutvikling, helse- og sosialtjenester og mye mer. Denne kelneren (snur meg og viser på sliden) tilbyr nær sagt de samme tjenestene innenfor eks pleie og omsorg uavhengig av hvor du bor i landet Det er likevel slik at det er variasjoner i velferdstilbudet for som vi vet er tjenestene tilpasset den lokale virkeligheten. Lover og regler sikrer standardnivå for alle – men lokale prioriteringer avgjør om det f eks i en kommune blir prioritert å bygge en lenge etterlengtet idrettshall eller om en annen kommune velgfer å bygge om barne- og ungdomsskolen. Ved siden av at lokaldemokratiet har betydning er det åpenbart at kommunenes økonomi og størrelse også gir utslag på tjenestetilbudet. Det er disse faktorene som skaper ulikhet i tjenestetilbudet Hva kan vi si om tilbudet på enkeltsektorer?

2 Lise: Vi skal se på sektorene Oppvekst og skole Pleie og omsorg Kultur og fritid Til sammen utgjør dette gjennomsnittlig mellom 70-80% prosent av totale velferdsutgifter til kommunen

3 Kommunene leverer Barnehagen: Skolen: Pleie og omsorg:
Åtte av ti har plass, nesten full dekning – men lokalprioriteringer gir forskjeller Skolen: Solid standardmeny – men nesten halvparten så mange elever per lærer i små kommuner med god økonomi som i de andre Pleie og omsorg: Flere enn ni av ti får enerom – alle bruker en tredjedel av budsjettet på sektoren Kultur og fritid: Standardmenyen inneholder idrett, kulturskole og bibliotek Christian: I de fleste kommunene får alle som ønsker det plass i barnehagen – åtte av ti barn – og den statlige satsingen virker etter hensikten Sammenliknet med for to-tre år siden er det nå i de fleste kommunene langt lettere å få en plass til barna. La oss så se på skolen: innholdet og omfanget av undervisningen er svært regulert og tilbudet er gjennomgående det samme over hele landet organiseringen av undervisningen og hvor mange elever en lærer har ansvar for påvirker tilbudet hver enkelt får Lise: Standardmenyen innenfor pleie og omsorgsektoren er gjennomgående lik over hele landet. Alle kommuner får flere eldre – flere greier seg selv lenger, men de som trenger hjelp krever mye. Mange får et tjenestetilbud – men det er også ventetider. Det er interessant å legge merke til at alle kommuner bruker litt over en tredjedel av kommunens totale driftsutgifter på sektoren. Men som alle i salen vet er det vanskelig å vite hvor mange som vil få et behov og hvilken type tjeneste de får et behov for i løpet av et år. (Problemer med å dimensjonere tilbudet bidrar til at kostnadene lett øker i løpet av et år – det her kommunene ofte opplever at de er vanskelig å styre budsjettene.) Også innenfor kulturen er det en standardmeny i kommunen. Det er idrett – som har en sterk posisjon i sektoren - kulturskole, bibliotek. I større kommuner er standardmenyen både mer mangfoldig og større.

4 Hva har vi gjort? Delt Norge inn i ti kommunetyper etter størrelse og økonomisk handlingsrom Sett på økonomisk handlingsrom etter at pålagte oppgaver er løst, og brukt følgende klassifisering: Romslig økonomisk handlingsrom Middels økonomisk handlingsrom Mindre økonomisk handlingsrom Brukt nøkkeltall fra KOSTRA for å sammenlikne de 10 typene på tvers av sektorene oppvekst/skole, pleie- og omsorg og kultur. Christian: 4

5 Norge i kommunetyper Små utkantkommuner med fraflytting
Små utkantkommuner (ofte) med kraftinntekter Kommuner med regionsentra – typisk i Finnmark Små kommuner fra alle fylker Mellomstore kommuner – typisk på Vestlandet Norgeskommunen De fire store byene Små og mellomstore kommuner i Sør-Norge Nær store byer Store kommuner i pressområder Lise: Dette er inndelingen av kommune-Norge – etter økonomisk handlingsrom og størrelse. Kommunegruppene som er markert i sort blir eksemplifisert i det følgende. Disse er:

6 Kvalsund Alta Ålesund Hol Gran Rælingen Modum Rømskog Stavanger
Christian: I tillegg til sammenlikningen mellom kommunetyper er grunnlaget vårt samtaler og intervjuer i ti kommuner helt ned på virksomhetsnivå. Kommunene er valgt som uttrykk for sine kommunetyper etter Økonomi Størrelse Geografi Politisk farge på kommunestyret Rælingen Modum Rømskog Stavanger Randaberg

7 Plass til nesten alle 8 av 10 barn har plass i barnehagen - det betyr full dekning i de fleste kommunene Hvis 9 av 10 barn ønsker å gå i barnehagen er det ikke plass til alle 1 av 3 er førskolelærer Nye bygg – og behov rehabilitering Christian: Kommunene hadde veldige ulike utgangspunkt da det nasjonale barnehageløftet startet – for noen var det enkelt – for andre var det en stor utfordring å kunne gi alle som ønsket det barnehageplass. Som vi vet er det fortsatt kommuner – særlige de største kommunene – hvor det ikke er kapasitet til alle. Åtte av ti barn får plass. I forhold til hvor mange som søker seg til barnehagen betyr det at de fleste kommunene har full barnehagedekning. Etterspørselen har økt samtidig som tilbudet har gått opp. Lise: Det betyr at dersom ni av ti barn ønsker å gå i barnehagen er det/blir det ikke plass til alle. Utfordringene er med andre ord fortsatt store i mange kommuner. Utfordringen er størst for barna under 3 år. Det gjelder alle kommuner – uansett størrelse og økonomisk handlingsrom. Hvis ni av ti barn ønsker å gå i barnehagen vil det også bli krevende å skaffe plass til alle barn mellom 0 og 5 år. Endringer i kontantstøtteordningen vil f eks påvirke dette. For barn i pressområder er det vanskeligere å skaffe plass selv om disse kommunene bruker mest penger på sektoren. En av årsakene er at andelen barn som søker om plass gjennomgående høyere enn i de mindre kommunene, og de er vekstkommuner med ung befolkning. Det har altså blitt flere barnehageplasser men hvordan er det å gå i barnehagen for dagens småfolk? Hver tredje voksen barna møter er utdannet førskolelærer – det gir et pedagogisk tilrettelagt tilbud - men det er også en utfordring å skaffe kvalifisert arbeidskraft til alle barnehagene. Det er bygget mange nye barnehager – men samtidig er det et også behov for rehabilitering. Vi skal se hvordan velferdstilbudet er i en av kommunetypene: 7

8 Barnehagetilbudet i små utkantkommuner (ofte) med kraftpenger
Alle får plass – men ikke nødvendigvis i nærmeste barnehage Prioritert barnehager i lokalmiljøet Bruker omlag 3 prosent av driftsbudsjettet på barnehagen Hver tredje voksenperson er førskoleutdannet Noe vanskeligere å få tak i fagutdannede Fleksible åpningstider Lise: Nå skal vi gå tilbake til en av kommunetypene vi presenterte i sted – små utkantkommuner med romslig økonomi. Det er 32 av disse. I denne type kommuner er det plass til alle som ønsker det – men ikke nødvendigvis i nærmeste barnehage selv om de legger vekt på å tilby barnehageplass i lokalmiljøet. Christian: Pkt 3: Sammenliknet med andre kommuner bruker kommuner som dette størst andel av kommunens totale budsjett på barnehage. Nesten dobbelt så mye i prosent av budsjettet som de kommunene som har minst økonomisk handlingsrom bruker. Pkt 4: I disse kommunene er hver tredje voksenperson utdannet førskolelærer og det er snittet for kommune-Norge. Pkt 5: Men det er i noe større grad enn i andre kommuner, vanskeligere å få tak i førskoleutdannede.

9 Velferdstilbudet i skolen
Norge nr 4 i OECD i penger på barnetrinnet Variasjon mellom 27 % og 36 % av netto driftsutgiftene – landet 31 % I storbyene nærmere 14 elever pr lærer – i små kommuner i underkant av 8 elever 3-5 elever per PC 92% av elevene går på skoler med mer enn 100 elever Christian: Pkt 1 Norge ligger som nummer 4 mht barneskolen (etter Luxembourg, USA og Sveits) og nummer 3 mht. ungdomsskolen (etter Luxembourg og USA). Kilde: Education at a Glance, OECD, 2007). Pkt 2 Vi har tidligere sagt at elevene får et skoletilbud som er gjennomgående likt over hele landet i omfang og innhold – fordi det er sterke nasjonale føringer i skolesektoren: fag og timefordeling, rett til nærmeste skole, Gruppestørrelser – ikke større enn den gamle klassedelingsregelen! spesialundervisning. Likevel forskjeller mellom kommunene hvor mye penger som går til skolen. Kommuner med mindre økonomisk handlingsrom må bruke en større andel av budsjettet på skole enn de med middels og romslig økonomi for å oppfylle kravene. Pkt 3 Stor forskjell mellom kommunene i antallet elever per lærer, men kvaliteten på undervisningen besvares ikke nødvendigvis av dette tallet. Det som er sikkert et at de lærerne som jobber i grunnskolen har avgjørende betydning for tilbudet til hver enkelt elev. En mindre andel av elevene får et tilbud med høy lærertetthet. Lise: Pkt 4 Elevene har fått bedre tilgang til PCer de siste årene. I små kommuner med romslig økonomi er det færrest elever bak hver PC – i store kommuner er det trangere om plassen. Norge har gjennomført et løft på IT infrastruktur de siste årene – dagens elever har tilgang – utfordringen er å ta dette i bruk i undervisningen. Pkt 5 Flere får undervisning på større skoler. Over 50 % av elevene går på skoler med mer enn 300 elever. 8 % av elevene går på skoler med mindre enn 100 elever. Det er opp til lokalpolitikerne å bestemme skolestruktur og størrelse.

10 Skoletilbudet i de store byene
Bruker om lag 28 prosent av driftsbudsjettet på skolen På hver elev mellom 6 og 15 år brukes det kroner Det er 5 elever per PC Det er 13 elever per lærer Store skoler – større fagmiljøer Rehabiliterte og nye skolebygg – men også stort etterslep Christian: Nå går vi tilbake til en annen kommunetype vi presenterte i sted – det er storbyene. Storbyene har middels økonomisk handlingsrom og det er fire av dem Pkt 1: Kommunegruppen ligger i nedre sjikt i andel av budsjettet brukt på skolen – andelen varierer mellom 27 og 35 prosent. PKt2: Til undervisningen for hver elev er det kroner – dette er i nedre sjikt da snittet i kommunene for øvrig varierer er mellom 60’ – 110’ pr elev. Pkt 3: Elevene har fått bedre tilgang til PCer også her – men bak hver PC sitter det fem elever mot tre elever i små kommuner med romslig økonomi. Lise: Pkt 4: I de store kommunene er det lengre mellom lærerne enn i små kommuner med god økonomi. Spennet i antallet elever per lærer er mellom åtte og fjorten. Krever god organisering for å få til tilrettelagt opplæring for alle. Pkt 5: Skolene er gjennomgående langt større i store byer enn i mindre kommuner. For elevene kan det ha den fordelen at det er flere sosiale miljøer å finne tilhørighet i. For lærerne er det flere kollegaer å spille på – og gir grunnlag for større fagmiljøer. Pkt 6: Nye bygg – og behov rehabilitering

11 Velferdstilbudet i pleie og omsorg
Flere får tilbud om hjemmehjelp og institusjonsplass i små kommuner med romslig økonomi 9 av 10 får enerom på sykehjemmet - med unntak i de store byene Flere får hjemmetjeneste Overraskende liten forskjell i ressursinnsats Lise: Innenfor pleie og omsorg tilbyr alle kommunene en standardmeny. Pkt 1: Alle kommuner får flere eldre – flere greier seg selv lenger, men de som trenger hjelp krever mye. i små kommuner med romslig økonomi får flere hjemmehjelp og plass på institusjon Det betyr at terskelen den eldre må skritte over, er lavere her enn i alle andre kommuner. Kommunene forsøker å gi de eldre et tilbud tilpasset den enkeltes behov, enten det er hjemmehjelp eller sykehjemsplass. Hvor lang tid det tar å få tjenesten avhenger av hvilket tilbud du trenger. Hjemmetjeneste kan du få i løpet av et par uker mens en institusjonsplass kan ta flere måneder. Pkt2: Om du først trenger plass ved en institusjon er det størst sannsynlighet for å få enerom om du ikke bor i en av de fire store kommunene. flere enn ni av ti får enerom i kommuner som har færre enn innbyggere. Åtte av ti får enerom i de fire storbyene. Christian: Pkt 3: Tendensen er at flere eldre ønsker å bo lenger hjemme og flere klarer seg selv lenger Tilbudet av hjemmetjenester til de eldre har økt siste par årene Pkt 4: Gitt at kommunene har ulike utfordringer er det overraskende at sju av ti kommunegrupper bruker om lag like mye penger på sektoren, 35 prosent – uavhengig av økonomi og kommunestørrelse. Gitt at dette er en sektor det er vanskelig å styre – ser det ut til at alle kommuner har lagt sin egen rammebetingelse. Vi skal se nærmere på velferdstilbudet i en av kommunetypene:

12 Pleie- og omsorgstilbudet i ”Norgeskommunen”
Bruker 38 prosent av driftsbudsjettet på pleie og omsorg 7 % over 67 år har plass på 20 % over 67 år har tilbud om hjemmetjeneste Omfanget av hjemmehjelp varierer Christian: Nå skal vi se på en kommunegruppe kalt Norgeskommunen. Årsaken til navnet er at dette er den største kommunegruppen med 116 kommuner. Disse kommunene har middels økonomisk handlingsrom, har mellom 3000 og innbyggere og finnes over hele landet. Pkt 1: Pleie og omsorg får en større andel av kommunens budsjett i disse kommunene. I snitt 38 prosent mot rundt 35 prosent de aller fleste andre kommuner. Pkt 2: Som eldre i en slik kommune, vet du at 15 av hundre jevnaldrende over 67 år får plass på institusjon. Det er midt på treet i forhold til andre kommuner. I små kommuner og i de fire store byene er det noen flere eldre som har plass på institusjon. I kommuner med mindre økonomisk handlingsrom er det færre som har plass. Lise: PKt 3: Hvis du har behov for hjemmetjeneste, får en av fem tilbud om dette i Norgeskommunen. Bare i de små kommunene er det flere som mottar tilbud. Pkt 4: Hvor mye hjemmehjelp du får varierer fra kommune til kommune - fra 2 timer per uke til halvannen time hver tredje uke. Det er med andre ord store forskjeller avhengig av hvor du bor. Pkt 5: for alle kommunetyper gjelder at de tilbyr i ulikt omfang andre tjenester til de som bor hjemme: (behov for fysioterapi – i snitt er det 16 min per beboer i uken på sykehjemmet – for hele landet er tilbudet i snitt fra 15 til 25 minutter)

13 Velferdstilbudet i kultur og fritid
Mellom 3 og 6 prosent av driftsbudsjettet til kultur Kulturskole tilbys i alle kommuner - små kommuner bruker mest Bibliotek til alle – men ikke alltid Mer idrettskommuner enn kulturkommuner? Samarbeid med frivillige og lokalt næringsliv Christian: Denne sektoren er ekstra følsom for økte inntekter. De med lite økonomisk handlingsrom prioriterer denne sektoren når det kommer mer penger til kommunene siden den har vært nedprioritert på bekostning av skole og pleie- og omsorg. Kultur og idrett kan styrke kommunens attraktivitet som bosted ! Pkt 1 Stor variasjon i bruk av penger på sektoren – mellom tre og seks prosent av totalbudsjettet går til kultur. Færre tilbud er pålagt – det gjelder bl.a. krav om kulturskole og bibliotek – det er også felleselementene i den kulturelle standardmenyen i alle kommuner i tillegg til idrett. Kommuner med romslig økonomisk handlingsrom og de store kommunene bruker mest penger på kultur. Pkt 2: Alle tilbyr kulturskole. Selv om små kommuner bruker mest penger er tilbudet bredest i større kommuner. Årsaken er mer mangfold i kommunen og bedre tilgang på ulike lærekrefter. Gj snitt kulturskole pr innb varierer fra 100 til 400. Bykommuner og de med mindre økonomisk handlingsrom bruker minst pr innbygger Pkt 3: Barn, unge og voksne i alle landets kommuner har et bibliotektilbud. De med romslig økonomi bruker mest – ofte små kommuner. Spennet er fra 200 til 600 kroner. Lise: Pkt 4: Norge er en idrettsnasjon. Det kommer tydelig frem i kommune-Norge. Idretten får fra 200 kroner til 700 kroner per innbygger. I samarbeid med frivilligheten, staten og lokalt næringsliv tilbyr kommunene et variert og omfattende tilbud til innbyggerne. Ballbinger i lokalmiljøet, ofte flere idrettshaller, svømmebassenger og ulike idrettsarenaer. De med lite og middels økonomisk handlingsrom ligger relativt likt – av disse bruker by- og bynære kommuner noe mer. Små kommuner med romslig økonomi bruker mest.

14 Kultur og idrettstilbudet i små og mellomstore kommuner i Sør-Norge
Bruker rundt 3,5 prosent av totale driftsutgifter på kultur Tilbud om musikk- og kulturskole rundt om i kommunene Lærerkrefter kan være vanskelig å rekruttere til alle instrumenter og estetiske fag Ofte filialer av biblioteket i kommunen Alle lag og skoler kan bruke kommunens svømmehall og idrettsanlegget. Bruker over 300 kroner per innbygger på idrett. Lise: Nå skal vi dere med til den siste av kommunegruppene som ble presentert innledningsvis. Det er 48 kommuner i denne gruppen, de er små og mellomstore, ligger i Sør-Norge og har mindre økonomisk handlingsrom. Pkt 1 Kommunene bruker rundt 3,5 prosent av totale driftsutgifter på kultur – det er i nedre sjikt av hva alle landets kommuner bruker på kultur Pkt 2 Barn og unge utnytter tilbudet om kulturskole – som også er rundt om i bygda Pkt 3 Men det er noe mer vanskelig for en mindre kommune enn for en større kommune å få rekruttert lærere til alle retningene – bredde i tilbudet er større i større kommuner Christian: Pkt 4 Biblioteket – bruker 220 kroner på biblioteket – som ofte har flere filialer i kommunene Pkt 5 Barn, unge og voksne har høy tilgjengelighet til idrettsanleggene i kommunen.

15 Alle får standardmenyen
Mindre variasjon i velferdstilbudet enn forventet Kommuner med god økonomi kan tilby mer enn en standardmeny til innbyggerne Bredde og mangfold inkludert i standardmenyen – mindre individuell tilpasning Utvidelse av velferdstilbudet – hva kan befolkningen forvente seg? Christian: Pkt 1: Hva forteller velferdsbildene oss? Vi møter kommunen hver eneste dag og blir tilbudt en rikholdig standardmeny av tjenester I barnehagen på skolen I hjemmetjeneste, omsorgsboligen og på sykehjemmet På idrettsbanen og biblioteket Når vi ser på tilbudet i alle kommunene så er det mindre variasjon enn forventet. Dette på tross av ulikt økonomisk utgangspunkt, antall innbyggere og hvor i landet kommunen ligger. Pkt 2: Ingen kommuner har full à la carte meny men 6,5 prosent av befolkningen bor i kommuner som har økonomisk handlingsrom til å tilby noe ekstra i tillegg til standardmenyen. Det kan f eks være i valget mellom hjemmebasert og sykehjem, hvilken barnehage, faste hjemmehjelpere Lise: Pkt 3: Det er høye forventninger til tjenestetilbudet fra innbyggerne – og 93,5 prosent av oss bor i en kommune hvor vi kan forvente en standardmeny. Det er mindre rom for individuell tilrettelegging i denne menyen. Samtidig er det nettopp bredden i kommunenes tilbud – det at så mange behov blir likt ivaretatt fra plass i barnehagen via læring i skolen og idrettsutfoldelse, til hjemmehjelp og plass på sykehjem – det er dette som utgjør en standardmeny av velferdstjenester. Mediene fokuserer på problemer, enkelttilfeller – og konflikter – det er deres jobb. De fokuserer ikke på det som fungerer. Og som vi nettopp har vist er menyen av det kommunene tilbyr både innholdsrik og omfattende – vi kan forvente av kommunene et solidt og langsiktige arbeid som skal til for å lage en rikholdig meny. (reminder) Som ordføreren vi så i videoen er opptatt av at innbyggerne fortjenerer det beste Kommunene skal bestrebe seg på å bli bedre hele tiden, men for at forventningsgapet ikke skal bli for høyt er utrolig viktig at alle typer kommuner ikke lover mer enn det som kan leveres. - Det er ingen grunn til å legge skjul på alt det som er bra ved dagens velferdstilbud i kommune Norge, og de lokale spesialitetene som tilbys kan kanskje fremheves enda mer !

16