Strategier for forebygging av kriminalitet: En helhetlig modell

Presentasjon om: "Strategier for forebygging av kriminalitet: En helhetlig modell"— Utskrift av presentasjonen:

1 Strategier for forebygging av kriminalitet: En helhetlig modell
Senter for ekstremisme-forskning (C-REX) Strategier for forebygging av kriminalitet: En helhetlig modell Tore Bjørgo Professor ved Universitetet i Oslo og Politihøgskolen (bistilling), leder for Center for Research on Extremism (C-REX): Right-Wing Extremism, Hate Crime and Political Violence

2 Hva er kriminalitetforebygging?
Kriminalitetsbekjempelse og kriminalitetsforebygging er to sider av samme sak: Det handler om å redusere fremtidig kriminalitet Kriminalitetsforebygging er en hovedoppgave for forebyggerne i politiet, men også for hele politiet Men kriminalitetsforebygging er en oppgave for langt flere enn politiet – vi er alle kriminalitetsforebyggere!

3 Målsetning for min bok:
Utvikle en helhetlig modell for forebygging av kriminalitet, som integrerer både de strafferettslige, sosiale og situasjonelle forebyggingsmodellene Bruke forebyggende mekanisme som basisprinsipp: hvordan et virkemiddel reduserer kriminalitet Vise hvordan ulike forebyggingsaktører og deres virkemidler kan og bør samspille og utfylle hverandre Modellen skal kunne tilpasses og anvendes på de fleste former for kriminalitet egne seg for strategiske analyser være intuitiv og lett forståelig gjøre det lettere å se nye muligheter for å forebygge kriminalitet

4 Den sosiale forebyggingsmodellen
Utgangspunkt: Det finnes flere konkurrerende forebyggingsmodeller som (tilsynelatende) ikke lar seg teoretisk og praktisk integrere med hverandre Den strafferettslige forebyggingsmodellen (almenprevensjon og individualprevensjon) Den sosiale forebyggingsmodellen Den situasjonelle forebyggingsmodellen De ulike modellene er for snevre og har ikke noen naturlig plass for de andre perspektivene. Resultat: En ideologisert debatt om hvilken strategi som er ”best”, ”mest effektiv” eller ”evidensbasert”. Individualprevensjon (spesifikk avskrekking, altså ideen om at «brent barn skyr ilden», og inkapasitering) og almenprevensjon (etablere normer, generell avskrekking). Gjøre noe med årsakene til at noen blir kriminelle. Risikofaktorer, beskyttelsesfaktorer. Øke anstrengelsene, øke oppdagelsesrisikoen, redusere gevinstene, redusere provokasjonene, fjerne unnskyldningene Plukker disse tre tradisjonelle forebyggingsmodellene fra hverandre og trekker ut deres essensielle forebyggende mekanismer, hva står vi tilbake med da? Jeg endte opp med disse ni forebyggende mekanismene: Alternativt: En mer helhetlig modell basert på kriminalitetsforebyggende mekanismer.

5 En generell modell for kriminalitetsforebygging: Ni forebyggende mekanismer
Bygge normative (moralske) barrierer mot kriminelle handlinger Redusere rekruttering til kriminelle miljøer og aktiviteter gjennom å fjerne eller redusere samfunnsmessige og individuelle årsaker og prosesser som fører til kriminalitet Avskrekking ved å få potensielle gjerningspersoner til å avstå fra kriminelle handlinger gjennom trussel om straff Avverging av kriminelle handlinger ved å oppdage og stanse dem før de gjennomføres Inkapasitering (uskadeliggjøring) ved å frata gjerningspersoner evnen til å gjennomføre nye kriminelle handlinger Beskytte sårbare mål mot kriminelle handlinger, fjerne anledninger Redusere skadevirkninger fra kriminelle handlinger Redusere gevinster fra kriminelle handlinger Exit og reintegrering: Hjelpe personer som har vært involvert i eller straffet for kriminalitet tilbake til et normalt liv Denne generelle modellen må spesifiseres for konkrete kriminalitetstyper for å bli en forebyggingsstrategi!

6 Analytisk design i gjennomgang av forebyggingsstrategier:
Hvilke forebyggende mekanismer er de ulike strategiene basert på? Hvilke virkemidler gjør strategiene bruk av for å aktivere de tilhørende mekanismene? Hvem er hovedaktørene som besitter de relevante virkemidlene? Hvem er målgruppene for virkemidlene? Hva er styrkene og de positive bivirkningene ved virkemidlene? Hva er begrensingene, kostnadene og de negative bivirkningene ved virkemidlene? Med hovedaktører menes her de som har ansvar for å iverksette de mest aktuelle virkemidlene innenfor de ulike strategiene. I tillegg til hovedaktørene kan det også være noen aktører som kan spille ulike biroller innenfor strategien. Politiet er en hovedaktør innenfor flere av forebyggingsstrategiene (særlig avskrekking, avverging og inkapasitering), men spiller mer tilbaketrukkede roller innenfor strategier hvor andre forebyggingsagenter har hovedrollene. Når det gjelder å beskytte sårbare mål, redusere gevinstene ved kriminalitet, redusere skadevirkninger, bygge normative barrierer mot kriminalitet, forebygge rekruttering eller rehabilitering, så kan andre spille mer sentrale roller. Det kan være kommunen, rettsapparatet og fengselsvesenet, nyhetsmedier, ulike politiske myndigheter, sikkerhetsfirmaer, frivillige organisasjoner, sosiale nettverk, skole, politiske aktivister eller religiøse ledere. Det er derfor viktig med et konstruktivt samspill mellom ulike aktører innenfor og på tvers av ulike forebyggingsstrategier, hvor ulike aktører forstår og respekterer aktørers roller og virkemidler. (Målgruppene diskuteres på neste bilde) Når man skal velge blant mulige virkemidler, bør derfor styrkene og fordelene veies opp mot begrensningene, kostnadene og de mulige negative bivirkningene ved virkemidlene. Innenfor en avvergingsstrategi kan en slik avveining for eksempel føre til at man velger tidlig intervensjon med dialog og advarsel fremfor å vente til noen har begått tilstrekkelig alvorlige handlinger til at de kan straffeforfølges.

7 Noen hovedbegreper: Mekanisme – hvordan handlinger eller virkemidler forårsaker en virkning, som for eksempel reduksjon i en bestemt form for kriminalitet. Virkemiddel – de konkrete tiltak eller metoder som iverksettes for å aktivere en mekanisme som skal gi en bestemt virkning. Strategi – å sette tilgjengelige virkemidler og ressurser inn i en handlingsplan for å oppnå et bestemt resultat. Dette er en modell rettet mot praksis, men vi må ha litte grann teori i bånn, og avklare noen begreper. Strategi handler i denne sammenheng om å sette tilgjengelige virkemidler og ressurser inn i en handlingsplan for å oppnå et bestemt resultat, for eksempel å redusere bestemte aktørers evne til å gjennomføre spesifikke handlinger, som terroraksjoner. Strategier bygger derfor på forestillinger om visse mekanismer – en prosess hvor noen faktorer eller virkemidler innvirker på andre elementer og forårsaker en bestemt virkning. En forebyggende mekanisme er altså en forklaringsmodell for hvordan visse virkemidler kan skape en bestemt effekt. Viktig poeng at slike virkemidler kan ha utilsiktede bivirkninger ved at de også kan komme til å aktivere andre mekanismer enn det som var hensikten. For eksempel kan hardhendte repressive tiltak skape raseri og øke rekrutteringen til gjenger eller voldelige ekstremistgrupper. Det er viktig å skille strategi/mekanisme fra virkemiddel. Samme virkemiddel (f.eks. arrestasjon) kan bevirke ulike mekanismer (f.eks. avskrekking, avverging eller inkapasitering), og dermed inngå i flere forebyggingsstrategier samtidig, men har ulik forebyggende funksjon i hver av disse strategiene. Tilsvarende kan ulike virkemidler aktivere samme mekanisme, slik både arrestasjon og eksponering i media kan bidra til at et terrorplott avverges.

8 Mer om forebyggende mekanismer
En forebyggende mekanisme er en teoretisk forklaring på hvordan et bestemt virkemiddel fører til en reduksjon i kriminalitet. Noen mekanismer er mentale prosesser (f.eks. avskrekking), andre er fysiske (f.eks. inkapasitering) Et virkemiddel kan aktivere flere mekanismer samtidig Noen virker i samme retning, og gir en forsterket effekt Andre er virker i motsatt retning enn tilsiktet, og gir altså negative bivirkninger Noen virkemidler aktiverer den ønskede mekanismen i noen bestemte kontekster og ikke i andre Noen ‘mekanismer’ er ren ønsketenkning — tiltaket virker ikke i det hele tatt, eller virker mot sin hensikt! Eksempel på at et og samme virkemiddel kan aktivere flere mekanismer: Fengsling kan være et virkemiddel innenfor avskrekking, avverging og inkapasitering. Eksmpel på at ulike virkemidler kan aktivere samme mekanisme: Både arrestasjon og alarmering kan avverge et terroranslag eller andre kriminelle planer. Overfor en notorisk promillekjører kan både fengsling, inndragning av førerkort og at kona tar bilnøkkelen fra en beruset ektemann værevirkemidler for å aktivere den samme mekanismen - inkapasitering.

9 Hvem er tiltakene er rettet inn mot?
Forebygging rettes mot hele befolkningsgrupper eller alle innenfor en bred kategori, f.eks. alle skoleelever eller flypassasjerer (”universell / primærforebygging”). Forebygging rettes mot avgrensede risikogrupper som står i fare for å utvikle seg i negativ retning eller mot handlinger som potensielt kan representere en fare (”selektiv / sekundærforebygging”). Forebygging rettes mot problemgrupper og individer som utviser faktisk problematferd, f.eks. deltakelse i voldelige ekstremistgrupper eller kriminelle gjenger (”indikert / tertiærforebygging”). Forebygging rettet mot ofrene for kriminalitet for å redusere konsekvenser eller risiko for gjentatt viktimisering.

10 En generell modell for kriminalitetsforebygging
Mekanismer som skal forebygge at en kriminell handling skjer Bygge normative barrierer Redusere rekruttering Avskrekking Avverging Inkapasitering (proaktivt) Beskytte sårbare mål, fjerne anledninger Mekanismer når en kriminell handling har skjedd Redusere konsekvenser / skadevirkninger Mekanismer for å hindre at en kriminell handling skjer igjen Redusere gevinster Rehabilitering Inkapasitering (reaktivt)

11 Normdannelse mot å begå kriminelle handlinger
Mekanisme: Forsterke motforestillinger og moralske barrierer mot å begå kriminalitet; fjerne unnskyldninger og rettferdiggjøring. Virkemidler: Oppdragelse og positiv sosialisering, eksemplets makt, lovgivning, holdningskampanjer, debatt og ytringer Aktører: Foreldre, positive rollemodeller, skole, lovgivere, politiske og ideologiske ledere, opinionsdannere, media, likesinnede, etc. Målgrupper: Brede befolkningsgrupper (særlig barn og unge), men også risikogrupper og aktive kriminelle eller ekstremister (primær, sekundær, tertiær) Fordeler: Virkemidler er positive og demokratiske, lite repressive og ukontroversielle. Integrert i oppvekst og sosialisering Ulemper og begrensninger: Noen har ingen moralske skrupler; normative barrierer kan falle under visse omstendigheter, slik at også moralske personer kan begå grusomme handlinger

12 Normdannelse mot aksept av vold
Utgangspunkt: ”Terrorisme” handler om illegitim bruk av vold. ”One man’s terrorist, the other person’s freedom fighter” Mekanisme: Redusere radikalisering ved å forsterke motforestillinger og normative barrierer mot bruk av vold og terrorisme; fjerne unnskyldninger og rettferdiggjøring. ”Winning hearts and minds.” Aktører: Lovgivere, politiske og ideologiske ledere, opinionsdannere, media, skole, foreldre, likesinnede, etc. Målgrupper: Brede befolkningsgrupper, men også potensielle og aktive terrorister (primær, sekundær og tertiær) Virkemidler: Lovgivning, offentlige uttalelser, holdnings-kampanjer, demonstrasjonstog, debatt og andre ytringer Fordeler: Virkemidler er demokratiske, lite repressive og ukontroversielle. Lave kostnader. Ulemper og begrensninger: Noen har ingen moralske skrupler; normative barrierer kan falle under visse omstendigheter, slik at også moralske personer kan begå grusomme handlinger.

13 Bygge normative barrierer mot bilkjøring i rus
Spesielt blant unge og uerfarne bilførere øker risikoen for å bli drept dramatisk etter inntak av alkohol – risikoen øker mer enn 900 ganger med over 0,5 i promille. I 22 % av dødsulykkene i trafikken i perioden 2005–2012 har ruspåvirkning sannsynligvis vært en medvirkende faktor. I snitt omkommer ca. 30 personer hvert år i trafikkulykker der alkohol var en medvirkende faktor. Andre beregninger har gitt ca. 34 dødsofre pr. år. Dette tilsvarer nesten de årlige tallene for forsettlig og overlagt drap i Norge i samme tidsperiode (i snitt 35 drap pr. år). Og da er andre former for ruspåvirkning holdt utenfor. Promillekjøring er altså en tilnærmet like dødelig kriminalitetsform som drap. Likevel blir promillekjøring av mange sett på som en relativt mild form for kriminalitet, eller (i noen land) bare en forseelse som ikke er straffbar før en ulykke eventuelt inntreffer. Ulykkesrisiko ved ulike promillenivåer sammenliknet med edru fører.

14 Bygge normative barrierer mot bilkjøring i rus
Prosentandel av bilførere i ulike europeiske land som hadde alkoholinnhold i blodet høyere eller lik 0,5 promille.

15 Bygge normative barrierer mot bilkjøring i rus
Mekanisme: Å få bilførere til å avstå fra kjøre under ruspåvirkning fordi det er galt og uansvarlig. Virkemidler: Lovgivning, håndheving, kjøreopplæring, holdningskampanjer, sosial påvirkning. Aktører: Lovgivere, politi, kjøreskoler, Trygg Trafikk, MA, skole, familie, venner, kolleger… Målgruppe: Alle bilførere, men også passasjerer. Fordeler: Holdningsendring fører til atferdsendring, sparer mange menneskeliv i trafikken. Billig tiltak. Begrensninger: Mange kroniske ruskjørere har generelt svake moralske normer, og ofte kriminelle eller rusavhengige. De er lite påvirkbare. Reduksjon i promillegrense fra 0,5 til 0,2 promille førte til at «kjørepilsen» forsvant. Det er ikke lenger sosialt akseptert å drikke litt før man setter seg bak rattet. En innstramming av promillegrensen til et lavere nivå fører typisk til en reduksjon i antall dødsulykker på 6–16 %. Den normative mekanismen virker sammen med den avskrekkende mekanismen, og forsterker hverandre gjensidig. Jeg kjører ikke etter at jeg har drukket alkohol av to grunner: Det er galt, og jeg frykter de negative konsekvensene (tap av førerkort, skandale, konsekvenser for jobben…). Et stort flertall av fyllekjørere er også anmeldt, siktet eller domfelt for andre typer kriminalitet, og tilhører ofte miljøer hvor fyllekjøring og andre lovbrudd er tolerert eller endog gir status. Kriminelle er overrepresentert i alvorlige trafikkulykker. Mens den lovlydige og velintegrerte delen av befolkningen ganske raskt internaliserer mer restriktive normer for promillekjøring når lovreglene skjerpes, er kroniske lovbrytere og rusavhengige langt vanskeligere å påvirke på denne måten. Da må det gjøres bruk av andre forebyggingsmekanismer (avskrekking, inkapasitering, avverging, skadereduksjon, rehabilitering).

16 Redusere rekruttering til kriminelle aktiviteter og miljøer
Mekanismer: Hindre at noen begynner å begå lovbrudd. Redusere den samfunnsmessige grobunn for fremvekst av kriminalitet ved å fjerne/redusere årsaker. Redusere individuelle risikofaktorer og forsterke beskyttelsesfaktorer. Fange opp utsatte grupper før de kommer inn i en kriminell løpebane. Virkemiddel: Sosio-økonomisk utjevning, tidlig intervensjon, integrering, politiske prosesser, sosial utvikling, likestilling, … Aktører: Foreldre, skole, sosialetater, ungdomsarbeidere, politiske aktører, frivillige organisasjoner, m.fl. Målgrupper: Hele befolkningsgrupper og risikogrupper og utsatte individer (primær- og sekundær-forebygging) Fordeler: Kan gi positive effekter på flere felt enn kriminalitet. Begrensninger og bivirkninger: Ingen enkelt hovedårsak til at noen blir kriminelle. Komplekse prosesser. Ofte vanskelig å gjennomføre effektive tiltak (f.eks. fjerne dype sosiale problemer, rotfestede konflikter, individuelle faktorer, sosial bakgrunn) Kan ta lang tid før tiltak gir effekt; vanskelig å måle effekter, virker ikke på alle Tiltak koster, men å ikke gjøre noe koster mer.

17 Redusere rekruttering til terrorisme og voldelig ekstremisme
Mekanismer: Redusere den samfunnsmessige grobunn for fremvekst av terrorisme ved å fjerne/redusere årsaker (”root causes”), og å redusere individuelle motiver/frustrasjoner og innflytelsen til radikaliseringsagenter. Redusere forutsetninger og foranledninger. Aktører: Ungdomsarbeidere, politiske aktører, NGOer, meglere, m.fl. Målgrupper: Hele befolkningsgrupper og risikogrupper for voldelig radikalisering (primær og sekundær) Virkemiddel: Konfliktløsning, integrering, politiske prosesser, sosial utvikling, likestilling, rettssamfunn, m.m. Fordeler: Kan gi positive effekter på flere felt enn terrorisme Begrensninger og bivirkninger: Det finnes ingen enkelt hovedårsak til individuell radikalisering eller fremvekst av terrorisme i et samfunn. Komplekse prosesser. Ofte vanskelig å gjennomføre effektive tiltak (f.eks. fjerne dype sosiale problemer, rotfestede konflikter, individuelle faktorer) Tar ofte lang tid før tiltak gir effekt; vanskelig å måle effekter Ofte andre årsaker som vedlikeholder terrorisme enn de som forårsaket at terrorismen oppstod

18 Redusere etablering av og rekruttering til kriminelle og voldelige ungdomsgjenger
Forebyggende mekanisme: Redusere årsaker og prosesser som gjør at kriminelle gjenger oppstår og at ungdom går inn i gjengene. Redusere risikofaktorer, forsterke beskyttelsesfaktorer Virkemiddel: Bredt spekter av sosiale forebyggingstiltak. Tilby alternative kilder til trygghet og tilhørighet. Støtte til unge ofre for mobbing, ran og vold. Trygghetsguider. Konfliktløsning. Unngå å skape eller bekrefte gjengidentitet. «Demontere» gjenger. Aktører: Skole, ungdomsarbeidere, foreldre, politi, barnevernet, ”trygghetsleverandører”. Nyhetsmedier. Målgruppe: Potensielle deltakere i gjeng, spesielt ungdom med utpregede risiko- og sårbarhetsfaktorer, volds- og mobbeofre. Fordeler: Kan avbryte en kriminell karriere tidlig, før den unge har fått et kriminelt rulleblad og ødelagt sin fremtid. Reduserer risikoen for å skade andre og selv bli skadet. Begrensninger og negative bivirkninger: Gjengintervensjoner kan bekrefte gjengidentitet. Fare for stigmatisering. Noen tiltak er ressurskrevende. Individuelle årsaker: 1. svak sosio-økonomisk bakgrunn, ingen fremtid, søker alternative kilder til status. 2. traumer, kriminelle familiemedlemmer, oppdratt med vold, fulle av aggresjon, søker action 3. Søker beskyttelse i en gjeng. (Eks.: Drapsmannen til Benjamin Hermansen, Joe Erling Jahr, svensk skinhead. Foreldre og skole må ta ungdoms offererfaringer på alvor!) Gruppeprosesser: Konflikt med andre grupper/gjenger. Thrasher: ”Gjenger fødes i strid og næres av konflikt” Stemples som gjeng, blir gjeng (eks.: Valla-gjengen) På samfunnsnivå: Fattigdom og slumområder med svak sosial og polisiær kontroll gir grobunn for dannelse av gjenger. Men dette er verken nødvendige eller tilstrekkelige årsaker til at gjenger oppstår. Til målgrupper: Særlig utsatt er mobbeofre og andre ungdommer som føler seg svake og truet alene, og som har svakt selvbilde og som har mislyktes på skolen. Til Begrensninger: Innsats mot å stanse etablering av en ”gjeng” kan lett bli en selvoppfyllende profeti. Unngå så lenge som mulig å stemple en problematisk ungdomsgruppe som gjeng! ”! Ikke alle gjeng-liknende grupper er ”farlige”. Ungdommer har ofte urealistiske forventninger om hva de kan bli uten å gjøre en solid innsats på skolen (lege, advokat, etc.).

19 Avskrekking Mekanisme: Øker kostnadene ved å begå kriminalitet gjennom trussel om straff og/eller uformelle sosiale sanksjoner; redusere motivasjon slik at potensielle lovbrytere velger å avstå. Faktorer: Oppdagelsesrisiko, straffens alvorlighet, rask reaksjon. Virkemiddel: Strafferettslige reaksjoner (fengsel, bøter eller rettighetstap). Uformelle sosiale sanksjoner som uthenging i media, negative reaksjoner fra familie, venner eller arbeidsgiver. Aktører: Politi, rettsapparat, fengselsvesen, sosial omgangskrets, nyhetsmedier. Målgrupper: Aktive og potensielle lovbrytere (tertiær og sekundær) Fordeler: Trussel om straff kan ha betydelig effekt på noen kriminalitetsformer og potensielle lovbrytere, særlig når det gjøres rasjonelle kost/nytte-avveininger. Begrensninger og bivirkninger: Tvilsom effekt overfor mer spontante og affektpregede former for kriminalitet, og når oppdagelsesrisikoen er liten. Fengselsstraff er et kostnadskrevende virkemiddel Fengsel kan ha sterke negative bivirkninger og redusere mulighetene for rehabilitering

20 Avskrekking mot terrorisme
Mekanisme: Øker kostnadene ved terrorisme gjennom trussel om straff/gjengjeldelse; redusere motivasjon; velger å avstå Aktører: Politi, rettsapparat, militært forsvar, myndigheter Målgrupper: Aktive og potensielle terrorister (tertiær og sekundær) Virkemiddel: Represjon, kraftig voldsbruk, straff, økonomiske og diplomatiske sanksjoner Fordeler: Kan være særlig effektivt overfor statlige sponsorer av terrorisme Kan øke støtten til myndighetene i hjemmeopinionen Begrensninger og bivirkninger: Tvilsom effekt overfor svært motiverte terrorister, særlig selvmordsaksjonister Vanskelig å ramme aktører som ikke kan lokaliseres Kan lett ramme uskyldig tredjepart, for eksempel familie av selvmordsbombere Kan gjøre staten til speilbilde av terroristene Bidrar til voldsspiralen, gjør ikke noe med årsakene Kan spille inn i terroristenes strategi for krisemaksimering: Myndigheter reagerer på måter hvor de svekker seg selv

21 Avskrekking av MC-relatert kriminalitet ved å øke kostnadene
Mekanisme: Øke kostnadene ved deltakelse i kriminalitet og kriminelle MC-gjenger gjennom trussel om straff og uformelle negative sosiale sanksjoner; ”gjøre live surt for dem”, redusere motivasjonen for deltakelse Virkemidler: Strafferettslig forfølgelse, stadige kontrolltiltak, øke de sosiale kostnadene ved deltakelse i miljøet, innreiseforbud, skjenkebevilling, plan- og bygningslov, forbud mot å bære ”colours” på utesteder, frata sikkerhetsklarering, våpenløyve, nektes adgang til USA, etc. Aktører: Politi, rettsapparat, lokale myndigheter, lokalt næringsliv, sivilsamfunnet, media Målgrupper: Aktive og potensielle deltakere i 1%-gjenger, og de som gjør bruk av deres kriminelle tjenester Fordeler: Viser at outlaw-gjenger ikke kan stille seg utenfor loven og rettssamfunnet. Kan bidra til at deltakere trekker seg ut fordi kostnadene blir for høye. Begrensninger og bivirkninger: Straffereaksjoner krever rettslig bevisføring og dom; vanskelig å bevise at MC-klubber er kriminelle organisasjoner; vitner blir ofte skremt til taushet. Uformelle sanksjoner kan få preg av diskriminering. Fengselsstraff er bare én av flere mulige negative sanksjoner. Virkemiddel kan være tap av yrkesmessige oppdrag for gjengdeltakere eller brukere av deres kriminelle tjenester (rørleggerbedrift i Lier brukte Bandidos til pengeinnkreving mot en dårlig betaler (eventuelt en tvist om betaling for dårlig utført arbeid); ble slått opp i Drammens Tidende, måtte legge ned bedriften og starte opp på nytt. (Dette er også normdannende!) Flere byer (bl.a. Lillestrøm) har innført forbud mot å bære ”colours” på utesteder (gjelder ryggmerker, men også fotballdrakter!).

22 Avverging av kriminelle handlinger
Mekanisme: Oppdage og stanse en kriminell handling før den blir gjennomført (to faser) Virkemiddel avhenger av kriminalitetsform, for eksempel: Overvåkning, avlytting, infiltrasjon og andre skjulte metoder Arrestasjoner i forkant av en kriminell handling Alarmsystemer mot innbrudd, overvåkningskameraer med utrykning Tidlig intervensjon med bekymringssamtale, dialog, advarsel eller veiledning Forbud og intervensjon mot «grooming» av mindreårige Aktører: Etterretning, politi, naboer, publikum, m.fl. Målgrupper: Aktive og potensielle kriminelle (tertiær og sekundær) Fordeler: Målrettet og konkret, hindrer gjennomføring av ondsinnede handlinger, redder liv og eiendom, reduserer lidelser. Høy legitimitet. Jo tidligere i fasen avvergingen skjer, jo mindre risiko og skade Begrensninger og bivirkninger: Oppdager ikke alt; noen planlagte kriminelle handlinger slipper gjennom Overvåkning og arrestasjoner kan ramme uskyldige, stigmatisering Kan avverge for tidlig (til domfellelse) eller for sent Skal man intervenere mot noen som kanskje vil begå en kriminell handling − eller kanskje ikke?

23 Avverging av planlagte terroranslag
Mekanisme: Hindre terrorister i å gjennomføre anslag gjennom å avsløre aksjoner i forkant. To faser: Oppdage og stanse Aktør: Etterretning, (sikkerhets)politi, publikum, media Målgrupper: Aktive og potensielle terrorister Virkemiddel: Overvåkning, avlytting, infiltrasjon og andre skjulte metoder Arrestasjoner i forkant Tidlig intervensjon med dialog og advarsel Bekymringssamtaler med radikaliserte personer (og foreldre) Sikkerhetskontroller Informasjonsdeling mellom ulike etater og informasjon til publikum Fordeler: Målrettet og konkret, redder liv, reduserer lidelser Høy legitimitet, styrker tilliten til politi og myndigheter Kan bryte en potensiell voldsspiral og opptrapping Begrensninger og bivirkninger: Oppdager ikke alt; noen planlagte aksjoner slipper gjennom Overvåkning og arrestasjoner kan ramme uskyldige, stigmatisering Kan avverge for tidlig (til domfellelse) eller for sent Har vi personell og kompetanse til å forstå hva som er under oppseiling?

24 Avverging av bilkjøring i rus
Mekanisme: Stoppe et forsøk på å kjøre bil under påvirkning av alkohol eller narkotika før en ulykke hender, og (fortrinnsvis) før kjøringen starter. Virkemidler: Familiemedlem eller venn beslaglegger bilnøklene til en påvirket bilfører Politikontroll med alko-test Alkohollås installert i alle biler eller i biler eiet av personer med en forhistorie med fyllekjøring, hindrer bilen fra å starte Aktører: Familiemedlemmer og venner, politiet, lovgivere, bilprodusenter Målgruppe: Personer som forsøker å kjøre bil under påvirkning av rusmidler (tertiærforebygging) Fordeler: Kan redde liv og redusere lidelser på grunn av ulykker forårsaket av kjøring i rus Kan forhindre tap av førerkort, sosial skade og skandale Begrensninger og negative bivirkninger: Venner eller familiemedlemmer våger eller bryr seg ikke med å gripe inn Obligatorisk alkohollås i alle biler kan oppleves som meningsløst bryderi for bilførere som aldri vil finne på å kjøre under påvirkning av rusmidler Økonomiske kostnader ved å installere alkohollås Alkosperresystemer kan manipuleres, virker ikke for narkotiske stoffer Avverging ved politikontroll kan medføre tap av førerkort og få alvorlige økonomiske og sosiale konsekvenser

25 Avverging av innbrudd i private hjem
Mekanisme: Stoppe tyver som forbereder eller forsøker å bryte seg inn i en bolig før de lykkes i å ta seg inn og stjele verdisaker. Virkemidler: Innbruddsalarmer med sirene og/eller varsling til vaktelskap Inngripen fra sikkerhetsvakter eller politi Jage vekk eller pågripe innbruddstyven Organisert “Aksjon nabohjelp” Påpasselige huseiere og naboer som griper inn for å skremme vekk eller forstyrre potensielle (innbruddstyver) En sinna, bjeffende hund Etterretning og inngripen fra politiet overfor omreisende innbruddsbander Aktører: Boligeiere, sikkerhetsselskaper, naboer, politi Målgruppe: Aktive innbruddstyver i det de forsøker å bryte seg inn Fordeler: Hindrer tap av verdisaker og personlige eiendeler Kan redusere skade på dører og vinduer og innbo Reduserer psykiske belastningerved å ha hatt fremmede inntrengere i hjemmet Begrensninger og negative bivirkninger: Innbruddstyven kan allerede ha forårsaket betydelig skade og frykt Risikabelt for boligeier/nabo å gripe inn mot potensielt farlige kriminelle Alarmsystemer med varsling til vaktselskap medfører betydelig økonomisk kostnad Alarmsystemer kan manipuleres eller omgås. Virker ikke alltid avskrekkende.

26 Inkapasitering (uskadeliggjøring)
Mekanisme: Frata (potensielle) lovbrytere evnen til begå en kriminell handling Virkemiddel: Arrestasjon, fengsling, maktbruk, redusere tilgang til økonomiske ressurser, våpen og andre innsatsmidler Aktører: Politi, rettssystem, fengsel, kontrollregimer Målgrupper: Hovedsakelig aktive, men også potensielle lovbrytere (tertiær og sekundær) Fordeler: Kan være effektivt for å sette gjengangerkriminelle, sentrale aktører og begrensede miljøer ut av spill for en periode Kan redusere konkrete kriminalitetsproblemer Begrensninger og bivirkninger: Tvilsomt hvor mye effekt denne strategien har på større kriminelle miljøer med stor nyrekruttering Maktbruk kan virke forsterkende på bl.a. rekruttering til ekstremisme. Hard represjon kan undergrave statens moralske legitimitet Kan undergrave langsiktige forebyggingsstrategier Kostbart å holde (potensielle) kriminelle i fengsel lenge Fengsel kan ha skadelige bivirkninger

27 Inkapasitering (uskadliggjøring) av terrorister
Mekanisme: Frata (potensielle) terrorister kapasiteten til å gjennomføre voldelige aksjoner Aktør: Politi, militære styrker, fengsel, kontrollregimer Målgrupper: Hovedsakelig aktive, men også potensielle terrorister (tertiær og sekundær) Virkemiddel: Arrestasjon, fengsling, dødelig vold, maktbruk, redusere tilgang til økonomiske ressurser, våpen, eksplosiver og andre innsatsmidler Fordeler: Kan være effektivt for å sette nøkkelaktivister og grupper med begrenset medlemsmasse ut av spill Statlige kapasiteter finnes for å utføre dette Begrensninger og bivirkninger: Tvilsomt hvor mye effekt denne strategien har på grupper med stor rekruttering og sterk sosial basis Kan virke forsterkende på rekruttering og ekstremisme. Represjon kan undergrave statens moralske legitimitet Kan undergrave langsiktige forebyggingsstrategier Kostbart å holde (potensielle) terrorister i fengsel lenge

28 Inkapasitering av innbruddstyver
Mekanisme: Frata eller redusere innbruddstyvers evne til å gjennomføre nye kriminelle handlinger. Virkemiddel: Etterretning, etterforskning, DNA-spor, fengsling, VIC-prosjekter. Aktører: Politietterforskere, påtalemyndigheten, rettsapparat, fengselsvesen. Målgruppe: Personer som gjentatte ganger begår innbrudd og tilsvarende vinnings­kriminalitet. Fordeler: Kan gi en betydelig reduksjon i innbrudd i et område når de mest aktive innbruddstyvene blir satt ut av spill for en tid. Begrensninger og kostnader: Høy økonomiske og sosial pris å holde mange personer i fengsel over lang tid. Avtagende gevinst. VIC-prosjekter medfører rettssikkerhetsproblemer. Det viktigste virkemidlet når det gjelder inkapasitering, er sette notoriske innbruddstyver i fengsel, slik at de fysisk hindres i å begå innbrudd for en lang tid fremover. Dette har vært et av hovedmålene for politiets forsterkede satsing på etterforskning av boliginnbrudd, med særlig sikte på å sette mobile vinningskriminelle bak lås og slå, og å utvise dem fra landet etter endt soning. Flere av prosjektene kunne rapportere høye tall for domfelte og utviste vinningskriminelle. I perioden fra oppstarten 1. juni 2009 og frem til 1. august 2013 hadde Etterretnings- og vinningsavsnittet ved Majorstua politistasjon fått domfelt 310 vinningskriminelle med en samlet straff på ca. 210 år i fengsel, og fått utvist 182 utenlandske vinningskriminelle personer. Det er dermed mange årsverk i kriminell aktivitet som ikke blir utført. Det er et mindretall av de kriminelt aktive som står for en svært stor del av kriminaliteten. I noen byer og lokalsamfunn kan det dreie seg om bare én eller noen svært få personer som står bak de aller fleste boliginnbruddene. Dermed kan det kan føre til en kraftig nedgang i denne typen vinningsforbrytelser dersom denne ene eller flere av de mest aktive blir satt i fengsel. Dette er bakgrunnen for at politiet har opprettet såkalte gjengangerprosjekter eller VIC-prosjekter (Very Important Criminals), dvs. å rette spesiell oppmerksomhet mot de meste aktive vinningskriminelle i distriktet, basert på en definert liste.

29 Beskytte sårbare mål Mekanismer:
Gjøre det vanskeligere å kunne gjennomføre en spesifikk kriminell handling, slik at det krever større anstrengelser og mer ressurser Øke risikoen for å bli oppdaget og stanset Identifisere og fjerne muligheter for spesifikke typer lovbrudd Påvirker både kapasitet og intensjon Virkemiddel: Stort spekter av mulige tiltak, avhengig av kriminalitetsform Adgangskontroll, kameraovervåkning, sikkerhets- og alarmsystemer, bagasjesjekk, barrierer rundt utsatte bygninger og områder, etc. Aktører: Mange! Boligeiere, sikkerhetsvakter, kontrollorganer, etc. Målgrupper: Skal påvirke aktive og potensielle lovbrytere (tertiær og sekundær), men tiltakene rammer ofte alle i brede kategorier (primær). Skal også beskytte potensielle ofre mot fare. Fordeler: Har ofte klare reduserende effekter på spesifikke problemer Begrensninger og bivirkninger: Kan skape et kontrollsamfunn: Storebror-syndromet Svært kostnadskrevende; ingen ende på mulige mål for kriminalitet Kan forskyve kriminalitetsproblemer fra ”harde” til ”mykere” mål (displacement)

30 Beskytte sårbare mål mot terrorangrep
Mekanismer: Gjøre det vanskeligere å kunne gjennomføre en spesifikk aksjon, slik at det krever større anstrengelser og mer ressurser Øke risikoen for å bli oppdaget og stanset Identifisere og fjerne muligheter for spesifikke typer terroraksjoner Virkemidler: Stort spekter av beskyttelssestiltak (adgangskontroll, bagasjesjekk, vakthold, livvakter, etc.) Aktører: Mange! Plasseiere, kontrollmyndigheter, politi, sikkerhetsvakter, private sikkerhetsfirmaer, m.fl. Målgrupper: Primært aktive and potensielle terrorister, men virkemidlene berører i praksis alle. Fordeler: Målbar reduksjon på noen typer terrorangrep (f.eks. flykapringer). Kan også redusere annen kriminalitet. Begrensninger, kostnader og bivirkninger: Svært kostnadskrevende; ingen ende på mulige terrormål Symptombehandling; fjerner ikke årsaker til problemet «Target hardening» kan forskyve problemet mot «mykere» mål Dette handler om situasjonell forebygging.

31 Beskytte boliger mot innbruddstyver
Mekanismer: Gjøre det vanskeligere å gjennomføre et innbrudd, slik at det krever større anstrengelser og mer ressurser Øke risikoen for å bli oppdaget og stanset Identifisere og fjerne muligheter for innbrudd Virkemiddel: Sikre vinduer og dører med solide låser, belysning, installere boligalarm, årvåkne naboer Aktører: Boligeiere, vekterselskap, politi, kommunale planmyndigheter, Aksjon nabohjelp, m.m. Målgrupper: Skal få aktive eller potensielle innbruddstyver til å avstå fra å forsøke å seg inn. Fordeler: Sikringstiltak kan ha betydelig effekt på å redusere innbrudd, særlig i kombinasjon. Begrensninger og bivirkninger: Usikker hvilken effekt innbruddsalarmer har. Mulig forskyvningseffekt. Noen av virkemidlene er kostbare, bl.a. alarm med utrykning. Viktig at politiet og andre etater gir støtte til utebransjen og andre næringsdrivende som er er under press fra klubbene. Ikke la dem etablere dominans eller få privilegier. Næringsdrivende som går til klubbene for å få hjelp til å inndrive gjeld fra dårlige betalere, risikerer å bli satt under sterkt press i neste omgang. Politiet bør advare næringsdrivende og andre som nærmere seg 1%-klubbene. Honningfeller. Dette bringer oss til spørsmålet om å redusere skadevirkningene av MC-gjengenes virksomhet.

32 Redusere skadevirkningene av kriminalitet
Mekanisme: Redusere skadevirkninger gjennom tiltak og intervensjoner som er planlagt og forberedt før en eventuell kriminell handling eller krisehendelse oppstår Virkemidler: Avhenger av kriminalitetsform: Krisehåndtering, akutt bistand, medisinsk og psykologisk oppfølging, krisesenter, sprøyterom, legalisering av narkotika, splintfolie, sikkerhetsbelte, gjenopprettelse av samfunnsfunksjoner, m.m. Aktører: Politi, brannvesen, helsevesen, forsikringsbransjen, div. myndigheter, frivillige organisasjoner, venner/familie Målgruppe: Ofrene for kriminalitet – enkeltpersoner, grupper, institusjoner og samfunnet som helhet Fordeler: Reduserer lidelser for ofrene, gjenoppretter trygghet og tillit til myndigheter og andre mennesker Ulemper og begrensninger: Kan være kostnadskrevende, svak krisehåndtering undergraver trygghet og tillit. Kan komme i motsetning til kriminalitetsbekjempelse (narko-legalisering).

33 Redusere skadevirkningene fra terrorhandlinger
Mekanisme: Redusere skadevirkninger gjennom intervensjoner som er planlagt, forberedt og trent før en eventuell krisehendelse oppstår Aktører: Politi, brannvesen, helsevesen, gissel-forhandlere, div. myndigheter, frivillige organisasjoner, venner/familie Målgruppe: Ofrene for terror – enkeltpersoner, grupper, institusjoner og samfunnet som helhet Virkemidler: Krisehåndtering, akutt bistand, psykologisk oppfølging, gjenopprettelse av vitale samfunnsfunksjoner, kommunikasjon, forhandlinger om løslatelse av gisler, m.m. Fordeler: Reduserer lidelser for ofrene, gjenoppretter trygghet og tillit til myndigheter Ulemper og begrensninger: Kostnadskrevende, svak krisehåndtering undergraver trygghet og tillit

34 Redusere skade ved bilkjøring i rus
Mekanisme: Redusere mest mulig av skadevirkningene for fører, passasjerer og andre selv om noen likevel kjører i rus. Virkemidler: Bruk av bilbelte for alle i bilen, bilbeltekontroller, gode veier med midtdeler. Aktører: Lovgiver, politi, kjøreskoler, bilfabrikanter, sjåfører og passasjerer. Målgruppe: Alle bilister, men særlig de som kjører bil i rus, og deres passasjerer. Unge bilførere. Fordeler: Bilbelte og andre sikkerhetstiltak redder mange liv. Generelle tiltak virker også overfor berusede bilførere. Kostnader og begrensninger: De mest notoriske og farlige russjåførene er mindre lovlydige, og dermed mindre tilbøyelige til å følge pålegg om bilbelte. Det er ikke alltid vi kan forebygge at kriminelle handlinger skjer. Likevel kan vi gjøre forebyggende tiltak i forkant som reduserer skaden. Per Sandberg, da han var medlem av Samferdselskomiteen, sa at «Vi må bygge veiene så sikre her i landet at vi kan kjøre i fylla uten å komme til skade!» Han var inne på noe. Men det finnes billigere måter å redusere skadene fra fyllekjøring på. For eksempel ved å ikke kjøre i fylla…

35 Redusere gevinstene fra kriminalitet
Mekanisme: Gjøre kriminelle handlinger mindre attraktive ved å redusere utbyttet; derved redusere motivasjon. Virkemidler: Inndra kriminelt utbytte, innfarging av stjålne pengesedler, tiltak mot helerivirksomhet, ikke handle som terrorister ønsker, etc. Aktører: Politiske myndigheter, toll og skatteetat, banker, næringsliv, nyhetsmedier, sivilsamfunn … Målgruppe: Kriminelle aktører og de som vurderer å begå kriminelle handlinger (tertiær og sekundær) Fordeler: Kan redusere fremtidige lovbrudd ved å vise at kriminalitet ikke lønner seg. Ulemper og begrensninger: Kan være vanskelig å oppnå, dilemmaer, gisler kan miste livet, etc.

36 Redusere gevinstene fra terrorhandlinger
Mekanisme: Gjøre bruk av vold mindre attraktivt ved å redusere utbyttet; redusere motivasjon. Grunnspørsmål: Hva prøver terroristene å oppnå? Aktører: Politiske myndigheter, næringsliv, nyhetsmedier, gisselforhandlere, sivilsamfunn … Målgruppe: Terroristiske aktører og de som vurderer å bruke terror (tertiær og sekundær) Virkemidler: Ikke handle slik terrorister ønsker Fordeler: Kan redusere fremtidige terrorhandlinger og befeste myndigheters legitimitet Ulemper og begrensninger: Vanskelige dilemmaer, gisler kan miste livet, ”patriotisk journalistikk”

37 Redusere gevinstene fra kriminalitet og deltakelse i MC-gjenger
Mekanisme: Gjøre deltakelse i kriminelle aktiviteter og MC- gjenger mindre attraktivt ved å redusere det kriminelle utbyttet og den sosiale statusen knyttet til medlemskap i HA og Bandidos Virkemidler: Inndragning av kriminelt utbytte, ”plukke fjæra av dem”, uroe miljøet så mye at deltakelse blir en sosial belastning, forbud mot vester med «colors» (ryggmerker) på utesteder, redusere makten, statusen og de sosiale godene Aktører: Politi, politiske myndigheter, kontrollorganer, næringsliv, nyhetsmedier, sivilsamfunn Målgruppe: Deltakere i outlaw MC-gjenger, deres støttegrupper og de som vurderer å slutte seg til miljøet (tertiær og sekundær) Fordeler: Kan redusere fremtidige kriminelle handlinger og rekrutteringen til miljøet Ulemper og begrensninger: Noen tiltak krever rettslig hjemmel. Enkelte tiltak kan virke trakasserende og diskriminerende. Ikke alle HA-medlemmer er kriminelle. Inndra inntekter som stammer fra kriminalitet, og gjenstander, kjøretøy og eiendom som det ikke kan godtgjøres er finansiert av lovlig inntekt. Dette var en suksess med gjengprosjektet i Oslo. Gikk også på familien som tok imot En av de viktigste sosiale gevinstene ved deltakelse i 1%-klubber er stor tilgang på seksuelt tilgjengelige jenter! Det er påfallende hvor stor sex appeal disse gutta har, til tross for at mange av dem ikke er stort å se på. Kan man gjøre noe for å få disse jentene til å holde deg litt mer unna disse kriminelle gutta? Jeg vet ikke svaret, men tror det ligger noen muligheter her for å gjøre miljøet mindre attraktivt.

38 Redusere gevinster fra boliginnbrudd
Mekanisme: Gjøre innbrudd mindre profitabelt, slik at potensielle tyver velger å avstå. Virkemidler: Gjemme eller låse inn attraktivt tyvegods. Vanskeliggjøre omsetning av tyvegods. Regulering (bevilling) og kontroll. Gjøre eiendeler og produkter sporbare. Aktører: Boligeiere, politiet, tollvesenet, Posten, pantelånere, bruktforhandlere, Finn.no Målgruppe: Potensielle innbruddstyver og helere. Fordeler: Når det blir vanskeligere å tjene raske penger på innbrudd, blir det mindre attraktivt. Kostnader og begrensninger: Det er ikke godt dokumentert at dette faktisk bidrar til å redusere forekomsten av innbrudd. Politiet forsøker å undergrave helerimarkedet <indeks: s >gjennom å føre kontroll med brukthandelvirksomheten, for derved å hindre omsetning av stjålet gods. De som ønsker å drive legal brukthandelsvirksomhet, må derfor søke politiet om bevilling. Politiet kan nekte å utstede en bevilling, eller trekke en bevilling tilbake, dersom politiet har grunn til å frykte misbruk. Men mye fraktes ut av landet. Toll, posten…

39 Få lovbrytere til å avslutte sin kriminelle karriere
Mekanisme: Få aktive kriminelle til å avslutte sin involvering i kriminalitet – før i stedet for senere.

40 Sammenhengen mellom alder og kriminell atferd
Lovbrudd Alder Illustrasjonstall, kurven finnes i mange varianter avhengig av kriminalitetstype og datagrunnlag

41 Alder og kriminell atferd: Hva skjer hvis man kan få lovbrytere til å slutte å begå kriminalitet tidligere?

42 Få lovbrytere til å avslutte sin kriminelle karriere
Mekanismer: Få aktive kriminelle til å avslutte sin involvering i kriminalitet − før i stedet for senere. Virkemidler: Arbeidstrening, jobb, nye pro-sosiale nettverk, alternativer til vold, aggresjonsmestring, rusbehandling, Exit- og rehabiliteringsprogrammer, familieforpliktelser Aktør: Kriminalomsorgen, frivillige organisasjoner, næringsliv, kjærester og familie, pro-sosiale venner og kolleger Målgruppe: De som er involvert i kriminalitet (tertiær) Fordeler: Kan få kriminelt belastede individer og ekstremister inn i et bedre liv Kan redusere lidelser for deres ofre og pårørende Sparer samfunnet for store utgifter Begrensninger og bivirkninger Kan ta lang tid og kreve mye ressurser å snu vanekriminelle Ikke alle lar seg endre

43 Få terrorister til å slutte med terror
Mekanismer: Få aktive terrorister til å avslutte sin involvering i terrorisme, individuelt eller kollektivt Aktør: Myndigheter, rettsapparat, NGOer, fredsmeklere… Målgruppe: De som er involvert i terrorisme (tertiær) Virkemidler: Amnesti, vitneprogrammer, forhandlinger, politiske prosesser, alternativer til vold, hjelp til avhoppere, resosialiserings- og deradikaliseringsprogrammer Fordeler: Kan få slutt på terrorkampanjer Kan redusere vold og lidelser Kan redusere terrorgruppers størrelse og motvirke rekruttering Kan gi viktig etterretningsinformasjon og vitnemål i rettssaker Begrensninger og bivirkninger Amnesti kan misbrukes Vanskelig å akseptere for terroristenes ofre Kan undergrave rettsprinsipper og rettsbevissthet

44 Få deltakere i kriminelle MC-gjenger til å trekke seg ut
Bakgrunn: HA/Bandidos/Outlaws har etablerte prosedyrer for å slutte ”in good standing” eller ”in bad standing”. Mange slutter. Mekanismer: Få aktive gjengmedlemmer og støttespillere til å avslutte sin involvering, individuelt eller kollektivt Virkemidler: Vitnebeskyttelse for de som slutter i ”bad standing”, hjelp til avhoppere (Exit-program), jobbtilbud, påvirkning fra kjærester, redusere «kritisk masse» Aktører: Politi/rettsapparat, ex-medlemmer, frivillige (bl.a. religiøse) organisasjoner, lokale myndigheter, kjæreste/familie Målgruppe: De som er aktivt involvert i MC-gjenger som medlemmer eller støttespillere (tertiær-forebygging) Fordeler: Kan redusere gjengenes størrelse og motvirke rekruttering, redusere individets kriminalitet og få et bedre liv Begrensninger og bivirkninger: De som slutter ”in bad standing” er utsatt for alvorlige represalier. Noen avhoppere går over i annen kriminell virksomhet. Exit-program koster mye. En dansk studie viser at det er overraskende stor gjennomstrømning gjennom disse «rocker»-klubbene. De fleste slutter på egenhånd, men noen trenger hjelp. Dansk Exit-program for rockere og bandemedlemmer, drevet av politiet i samarbeid med kommunene og fengselsvesenet. Noen akseptable hovedveier ut: Få seg en kjærest og/eller barn, få seg jobb, eller å ”se lyset” gjennom en grunnleggende endring av livet, for eksempel gjennom en religiøs omvendelse. Det hender at noen MC-klubber ”fryses” fordi de ikke har tilstrekkelig mange aktive medlemmer av tilstrekkelig kvalitet på frifot til å kunne drive virksomheten. Viktig å forsøke å hindre at klubben startes opp igjen.

45 En generell modell for kriminalitetsforebygging: Ni forebyggende mekanismer
Bygge normative (moralske) barrierer mot kriminelle handlinger Redusere rekruttering til kriminelle miljøer og aktiviteter gjennom å fjerne eller redusere samfunnsmessige og individuelle årsaker og prosesser som fører til kriminalitet Avskrekking ved å få potensielle gjerningspersoner til å avstå fra kriminelle handlinger gjennom trussel om straff eller andre negative konsekvenser Avverging av kriminelle handlinger ved å stanse dem før de gjennomføres Inkapasitering (uskadeliggjøring) ved å frata gjerningspersoner evnen til å gjennomføre nye kriminelle handlinger Beskytte sårbare mål mot kriminelle handlinger, fjerne anledninger Redusere skadevirkninger fra kriminelle handlinger Redusere gevinster fra kriminelle handlinger Exit og rehabilitering: Hjelpe personer som har vært involvert i eller straffet for kriminalitet tilbake til et normalt liv

46 Anvendelser… Denne generelle modellen blir i boken tilpasset og anvendes på et bredt spekter av kriminelle problemer: Innbrudd i bolig Kriminelle ungdomsgjenger Bilkjøring i rus Organisert kriminalitet med utspring i outlaw MC-klubber Terrorisme Senere (i neste bok?) vil jeg ta for meg Hatkriminalitet Sjørøveri i Somalia Seksuelt misbruk av barn på internett Familievold … Nå skal jeg demonstrere alle de ni forebyggende mekanismene med eksempler hentet fra de fem ulike kriminalitetsformene som dekkes av boka. Det blir altså noen smakebiter.

47 Til gruppearbeid: Forslag til kriminalitetsformer som kan analyseres med den helhetlige forebyggingsmodellen Seksuelle overgrep mot barn på internett Familievold (i norsk familie eller innvandrerfamilie) Korrupsjon i offentlig virksomhet (f.eks. i politi, eller kommune) Seksuelle overgrep mot unge kvinner på offentlig sted «Party-voldtekt» blant ungdommer som kjenner hverandre Angrep på asylmottak (f.eks. brannstiftelser) Skolemassakre Ran av pengetransport Utvikling av et narkotikamiljø blant unge i en småby Lommetyveri Ta for dere én kriminalitetsform og velg to-tre mekanismer. Beskriv mekanismen, relevante virkemidler, målgrupper, aktører, fordeler og ulemper/kostnader/bivirkninger ved de aktuelle virkemidlene.

48 You have seen the movie…
… now read the book!