Panorama Vg1 Kapittel 4 Sjangrer Del 2: Skjønnlitteratur, episk diktning Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre rede for mangfoldet.

Presentasjon om: "Panorama Vg1 Kapittel 4 Sjangrer Del 2: Skjønnlitteratur, episk diktning Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre rede for mangfoldet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Panorama Vg1 Kapittel 4 Sjangrer Del 2: Skjønnlitteratur, episk diktning Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangrer og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken romme de spiller i offentligheten -vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land -hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid © MorgueFile.com

2 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer Skjønnlitteratur Første sjangerlæren vi kjenner til er fra Aristoteles (300-tallet f.Kr) – Han delte litteraturen inn i sjangrene drama, lyrikk og epikk – Inndelingen brukes fortsatt Både muntlig og skriftlig diktning regnes i skjønnlitteraturen -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

3 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer Episk diktning Episke tekster = fortellende tekster Oppdiktede episke tekster = episk diktning Episk, fra gresk epos (ord, ytring): det som er sagt Soge og saga har samme betydning Alltid en forteller eller fortellerstemme i episk diktning, en som fører ordet Inneholder en eller flere hendelser som til sammen skaper en handlingsgang Vanligvis med personer eller andre vesener (dyr, fantasifigurer osv.) -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

4 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer Muntlig og skriftlig fortelling Episk diktning har opphav i muntlige fortellinger Eventyr, myter, vandrehistorier og sagaer er eksempler på dette Muntlige fortellinger blir spredt ved at de fortelles fra person til person – Endrer seg litt fra gang til gang – Nytt diktes inn, annet sløyfes – Mange gjentakelser og ofte enkel og stram struktur med tydelige konflikter (jf. eventyrene)  Lett å huske Vi ser sporene etter det muntlige opphavet i flere skriftlige tekster i dag, som eventyrene, sagn osv. -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

5 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer Episk diktning: kunnskap og underholdning Oppdiktede fortellinger er en av de rikeste kildene til kunnskap – Vi kan få innsyn i andre menneskers opplevelser og tanker – Vi kan også kjenne igjen trekk ved oss selv eller bli oppmerksom på egne fordommer Fortellinger i alle tider brukt for å vise hva som er rett og galt – Noen blir fortalt til skrekk og advarsel, andre viser forbilledlige handlinger og holdninger Fortellinger fra fortiden brukes til å forstå vår egen identitet (f.eks. sagaene) -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

6 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer Myter Ulike betydninger: – en type fortellinger om guder og helter – usanne forestillinger om personer og fenomener – en fortelling om hvordan vi kan forstå verden og tilværelsen En kulturs samlede myter og fortellinger = mytologi Myter er ikke sannhet, men de kan si mye om hvordan det er å være menneske – Sier ofte noe om uforklarlige og sterke krefter i tilværelsen (ondskap, kjærlighet, skaperkraft og visdom) -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

7 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer Novelle, roman og saga – Novelle ”Novelle” er fransk og betyr nyhet. Opprinnelig navnet på tekster som fortalte noe dramatisk eller overraskende En kort tekst som i konsentrert form forteller en historie Ofte få personer med Noen få, sentrale situasjoner og hendelser skildret Lite overflødig er med Novellen er kort  en har ”dårlig tid”  må gripe leseren raskt og starte handlingen Stor variasjon i fortellemåte -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

8 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer – Roman En episk tekst med en viss lengde, lengre enn novellen Kan ha en omfattende handling med mange hendelser, episoder, personer og konflikter Plass til grundige skildringer av personer og miljø Er ulike både i motiv, tema og skrivemåte Har undersjangrer, som kriminalroman, oppvekstroman, fantasy- roman, historisk roman, kjærlighetsroman og flere andre -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

9 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer – Sagaer Fortellinger skrevet ned på Island på 1200-tallet med handling lagt til perioden 800-1000 Handler om helter og slekter på Island i dramatiske konflikter – vennskap, fiendeskap, ære, svik og hevn Ættesagaer (om stormannsslekter på Island), kongesagaer (om norske konger) og lygesagaer (eventyraktig innhold) Kunstverk, basert på virkelige hendelser – gir seg ut for å være sanne Særegen fortellemåte: sagastil eller sagarealisme – Personene skildret utenfra – Følelser skildres kun gjennom ytre tegn – Tilsynelatende objektive og direkte skildringer – Bruk av underdrivelser (litotes) – Innslag av vers -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

10 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer Hvordan er teksten laget? – Inn i teksten: Begynnelsen Viktig å tidlig fange leserens interesse og holde på den Mange muligheter, f.eks. – In medias res: rett inn i handlingen – Presenterende – Som eventyrene –... og mange andre -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

11 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer – Forteller og forfatter Viktig valg for forfatteren å bestemme hvem som skal fortelle historien – hva slags forteller, hvor synsvinkelen skal ligge Viktig skille mellom forfatteren og den som forteller – Forfattere er et levende menneske som sitter og skriver – Fortelleren er den som fører ordet i teksten Valg av forteller er et viktig virkemiddel i teksten -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

12 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer – Fortellertyper og synsvinkel Det finnes mange ulike fortellertyper – Førstepersonsforteller: jeg-forteller, deltar i historien – Autoral forteller: deltar ikke i historien, omtaler personene i andre- eller tredjeperson -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

13 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer Synsvinkel – Har å gjøre med hvor vi ”ser” hendelser og begivenheter fra i en tekst – Ulike synsvinkler » Personal synsvinkel: Synsvinkelen knyttet til en av personene i teksten (alltid i en jeg-fortelling) » Synsvinkelen kan både ligge fast og skifte mellom ulike personer » Refererende forteller: Når synsvinkelen hele tiden er utvendig, vi får ikke innblikk i tankene til personene » Allvitende forteller: Kan skifte mellom ulike synsvinkler – en slags allvitende synsvinkel. Ser og vet alt - alles følelser osv. – (Se modell side 161/88) -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

14 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer – Tidsrekkefølge Handlingen i episke tekster foregår over tid Ulike måter å presentere på – Kronologisk rekkefølge: Det eldste først osv. – Men like vanlig å bryte kronologien » Starte i midten » Starte med slutten, for så å ”nøste opp” – Bruk av frampek » Gir et varsel om hva som skal komme senere – Tilbakeblikk: » Se tilbake på noe som har skjedd -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

15 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer – Fortellemåte: referat, skildring og scene En skiller grovt mellom tre fortellemåter i episke tekster – Referat – Skildring – Scenisk framstilling Referat – Å gjengi handlinger med få ord og i store trekk – Forteller en på avstand og har oversikt -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

16 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer Skildring – En slags pause i handlingen – Fortelleren dveler ved detaljer – går nærmere – Kan også være tankereferat eller indre monolog Scenisk framstilling – Fortelleren viser hva som skjer i stedet for å kommentere og beskrive – ”Show - don’t tell” – Leseren ser for seg det som skjer, nesten som på en scene -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

17 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer – Språk og stil Stil: Noe typisk ved uttrykksmåten i teksten – Kan f.eks. være humoristisk, poetisk, ironisk eller eventyraktig – Men det er språket som skaper stilen Språk: ordvalg, setningsoppbygning, bruk av språklige bilder osv. Samspill mellom skrivemåten og det forfatteren skriver om, altså mellom utformingen og innholdet -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

18 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer – Personkarakteristikk Vanlig å skille mellom direkte og indirekte personkarakteristikk eller personskildring – Direkte personkarakteristikk » Når fortelleren eller en person i teksten forteller om en persons karaktertrekk eller utseende – Indirekte personkarakteristikk » Å vise karaktertrekkene til personene gjennom måten de oppfører seg på, det de sier eller måten de snakker på -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

19 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer Skiller også mellom dynamiske og statiske personer – Statisk person: Utvikler seg ikke – Dynamisk person: utvikler seg Skiller også mellom typer og sammensatte individer – Type: person med få karakteristiske egenskaper – Individ: mer kompleks person -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

20 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer – Miljøskildring Personer og hendelser foregår alltid i et miljø Ofte kan miljøet si mye om personene eller skape en bestemt stemning I noen tekster er personene også svært preget av miljøet, i andre tekster er miljøet nesten uten betydning -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten

21 Panorama Vg1 Gjennomgang Kapittel 4 Sjangrer – Slutten Vi kan grovt sett skille mellom to typer slutt – Lukket slutt » Gir et ”svar” eller en løsning på det som har vært konflikten – Åpen slutt » Overlater mer til leseren » Gir få svar, og ingen løsninger Langsom avslutning: ”roer seg ned mot slutten”, f.eks. i eventyr. Overraskende sluttpoeng: Bryter med forventningene om hva som skal skje -Skjønnlitteratur -Episk diktning -Hva er episk diktning? -Muntlig og skriftlig fortelling -Episk diktning: både kunnskap og underholdning -Myter -Novelle, roman, saga -Hvordan er teksten laget? -Inn i teksten