Skjønnlitteratur FANTASI og VIRKELIGHET Kpt 7, Kontekst Basisbok

Presentasjon om: "Skjønnlitteratur FANTASI og VIRKELIGHET Kpt 7, Kontekst Basisbok"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skjønnlitteratur FANTASI og VIRKELIGHET Kpt 7, Kontekst Basisbok
Gyldendal Norsk Forlag 2006

2 Tre typer skjønnlitteratur:
1. Episk/fortellende diktning Novelle Eventyr Roman Fabel Fortelling 2. Lyrisk/Poetisk diktning Viser Salmer Dikt Rocketekster

3 Tre typer skjønnlitteratur:
3.Dramatisk diktning Tekster som fremføres på en scene Skuespill Filmmanus Tv-manus Manus musikal I denne a-plan perioden skal du repetere fortelling, eventyr og novelle! Etter tentamen skal du skrive et julespill.

4 Kan du svare på dette? Hva er grunntrekkene i en fortelling?
Hva er typisk handlingsgang i et folkeeventyr? La oss si at du har ideen til en knakende god fortelling. Hvis du vil begynne med handlingen, hvilke tre måter kan du gjøre det på? Hvis du ikke vil begynne med handlingen først, hvilke fire andre måter kan du da bruke?

5 Kan du svare på dette? 2 Å skrive spennende betyr at du VIL noe med teksten din, slik at leseren ler/gråter/blir skremt/lei seg/glad når han/hun leser fortellingen din. Hvilke 7 knep kan du bruke for å skape spenning i din tekst?

6 Kan du svare på dette? 3 ”Skriv slik at leseren ser hendelsene for seg. Skriv slik at leseren kjenner spenningen. Da må du skrive slik at du ser hendelsene for deg og du kjenner spenningen på kroppen”. Kontekst Basisbok side 241. Fortell meg hvilke tre fortellerteknikker/fortellermåter du kan bruke. Og hva er ytre og indre spenning?

7 Kan du svare på dette? 4 Kan en fortelling bare ha en handling? Hva er i tilfelle vitsen med å ha flere handlinger i samme fortelling/film? Hvordan kan du bruke verbtider til å lage spenning i en fortelling? Hva betyr det at en forfatter av en fortelling må velge hvem som skal fortelle historien?

8 Novelle Få personer, få sider, ofte en handling/en hendelse og ett tema. Handlingen er det som skjer Temaet er det det egentlig handler om Ofte bruk av symboler Ofte fortettet språk (si noe uten å si det rett ut) Ofte åpen slutt/overraskende Ofte om noe avgjørende i livet til noen

9 Eventyr Ulike typer (dyreeventyr, skjemteeventyr og egentlig eventyr)
Blant annet: Det var en gang, ukjent hvor det foregår, faste typer går igjen, motsetninger, hovedperson er helten, gode hjelpere, tretallsloven, magiske tall, overnaturlig, magisk, lykkelig slutt Kunsteventyr Navnet på forfatteren er kjent H.C Andersen fra Danmark Brødrene Grimm fra Tyskland Folkeeventyr Ukjente forfattere, i Norge innsamlet av bl.a Asbjørnsen og Moe

10 Drama Lang tradisjon (antikkens tragedier, Shakespeares skuespill, Ibsen og Strindbergs titteskapsteater ) Nå: film og teater Drama et gresk ord, betyr handling. A) dramatisk hendelse B)alvorlig skuespill/film C) skolefag

11 Mer om drama Tragedie, komedie, skuespill, spillefilm, sketsj, revy, kabaret, opera, operette, musikal. Manus med replikker og sceneanvisninger. Replikker = hva skuespillerne skal si Dialogen = det som blir sagt/sunget. Monolog også mulig Sceneanvisning= hvordan forfatteren vil at det skal se ut på scenen, personene se ut og gjøre, replikkene skal sies.

12 Grunntrekk i en fortelling
Handlingen er kjernen Handlingen strekker seg over et tidsrom Noe setter handlingen i gang (person som vil noe – har et prosjekt, en konflikt eller noe uventet skjer) Det er bipersoner og hovedpersoner i fortellingen.

13 Typisk handlingsgang i eventyr
Presentasjon av hovedpersoner (bukkene bruse) Et prosjekt setter handlingen i gang (til seters De har et mål (de vil spise seg fete) Det er en hindring (trollet under brua) Det er en konflikt (trollet vil ta dem) Det er et vendepunkt (de vinner over trollet) Det er en belønning (de spiser)

14 Begynne en fortelling Begynn med begynnelsen, midt i handlingen in media res eller med slutten. Eller: presentere personene først, beskrive stedet der handlingen skal foregå, presenter konflikten eller henvend deg direkte til leseren. ”Den historien du nå skal høre….”

15 Å skrive spennende De 7 knepene er:
Utvide øyeblikket (fra sekund til sekund) Vis i stedet for å si Ikke avslør alt med en gang Frampek (gi hint om det som kommer) Øk tempoet ( korte setninger!) Bygg opp spenningen mot slutten Bruk kontraster

16 Fortellerteknikker Når du skal fortelle en historie, så kan du
1) Fortelle/beskrive det som skjer 2) Skildre det som skjer (personbeskrivelse, stedsbeskrivelse for å få frem lyder, lukter, hendelser og synsinntrykk) 3) Gjengi tanker og replikker Ytre spenning? Tenk actionfilm! Men ikke overdriv! Indre spenning? Det er hva personene tenker og føler inne i seg.

17 Handling i en fortelling
Jepp, en fortelling kan ha flere handlinger. Det kalles parallellhandling. Da hopper fortellingen mellom to situasjoner før de møtes. Mye brukt i film. Att döda et barn av Stig Dagerman.

18 Tid i en fortelling I en fortelling er verbene ofte i fortid (preteritum). Det er noe som har skjedd. Men du kan også skrive i nåtid (presens). Dramatisk presens vil si at du bytter fra preteritum til presens i noen korte setninger for å fremheve noe av teksten som spesielt viktig for spenningen.

19 Forfatteren må velge: Personal synsvinkel i en fortelling:
Forfatteren står innenfor fortellingen og forteller historien Jeg-fortelling . (Fortelling i 1. person) Forfatteren lar hovedpersonene være han/hun. Han-/hun-fortelling. (Fortelling i 3.person) Autoral synsvinkel i en fortelling: Forfatteren står utenfor og forteller historien. (Vanlig i norrøn sagalitteratur, eller sportsreportasje fotballkamp)