Et grunnlag…… Verden består ikke av de «normale» og «de med rus/psykiske problemer»; den består av folk, som alle kan oppleve psykiske og følelsesmessige.

Presentasjon om: "Et grunnlag…… Verden består ikke av de «normale» og «de med rus/psykiske problemer»; den består av folk, som alle kan oppleve psykiske og følelsesmessige."— Utskrift av presentasjonen:

1 Et grunnlag…… Verden består ikke av de «normale» og «de med rus/psykiske problemer»; den består av folk, som alle kan oppleve psykiske og følelsesmessige plager en eller flere ganger i livet. Wilson og Beresford (2002) Bærum2016_maritborg

2 Et grunnlag…. «Jeg vil ikke bli fiksa. Det er ikke nyttig å bli møtt av en «besserwisser» som skal fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt. Jeg vet jeg har problemer. Fagpersonene trenger ikke å fortelle meg det. Det er veldig ydmykende. Men dersom de er litt ydmyke og ikke dømmer meg når de møter meg så skapes det respekt». Bærum2016_maritborg

3 Ulike forståelser og definisjoner… Definisjonen og betydningen av recovery vil variere, alt avhengig av hvem som spør og fortolker, hvilken sammenheng dette gjøres i, for hvilket publikum og med hvilket formål (Jacobsen, 2001). Bærum2016_maritborg

4 Recovery ’Komme seg videre’ (recovery) er en prosess Det handler om å ta tilbake alt som er tapt; rettigheter, roller, ansvar, avgjørelser, muligheter, støtte og hjelp Det handler ikke om å bli kvitt symptomer, men å ha et liv. Om hvordan komme seg dit og hvordan andre kan hjelpe. Holde håpet levende Laurie Curtis (1998) Bærum2016_maritborg

5 Recovery Ikke spes behandling/metode/modell Alt personen selv gjør Gjenskape tilhørighet i nærmiljøet og en identitet utenfor problemene sine Skape seg et liv på Kunnskap om reco. må knyttes til livssit (Davidson et al 2009) «Revovery av et liv» imroc Bærum2016_maritborg

6 Recovery - røtter Røtter i bruker- & aktivistmiljøer – erfart kunnskap «nedenfra» Kunnskap utviklet gjennom levde erfaringer «Nothing about me without me» Opprør Bærum2016_maritborg

7 Recovery-røtter Opprør mot utenforskap i samfunnet generelt & tjenestene fattigdom, ikke bli regnet m, ikke få jobb & ha forventinger… ikke møtt som en person som vet og kan mye Opprør i et fellesskap Bevegelse…sammen med andre … Organiserte seg….ble synlige og tydelige ift nødvendighet av endring Bærum2016_maritborg

8 Recovery - godt politisk forankret Internasjonal politikk & satsning WHO: «Mental Health Action Plan 2013-2020». FNs Konvensjonen om rettigheter til personer med funksjonshemning er nå ratifisert i Norge Norsk helse- og velferdspolitikk…siste 30-40 år Aktiv bruker/ pasientrolle/Personens plan Samarbeidsorientering ROP-retningslinjen 2012 ( nr 37) Sammen om mestring: Veileder for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Bærum2016_maritborg

9 Beslektede begrep Forebyggende & helsefremmende samarbeid Salutogenese & helsebegrep Resilience & endringsstrategier Sosialt nettverksarb – Åpen dialog Empowerment Personorientert hjelp Bærum2016_maritborg

10 Sosiale og personlige prosess Recovery som en personlig prosess beskrives med ulike dimensjoner; håp og tro på egne muligheter, opplevelse av mening, ta kontroll og anerkjenne at psykisk helseproblemene kun er en begrenset del av en selv. Håndtere psykiske problemer – både personlig og sosiale, arbeide for et godt liv, oppleve tilhørighet, læring og utvikling og relasjoner og samarbeid med andre. Bærum2016_maritborg

11 Recovery….. «Ah…jeg vil vel beskrive det å « komme seg» som å fungere normalt, i den forstand at….. Jeg jobber, og det tar en stor, stor del av min tid og mine krefter, antakeligvis for mye. Jeg er gift, og det er en veldig viktig del…..Med normal tenker jeg på å holde fast i alle de sakene som bare skal gjøres, som å handle og vaske og betale regninger og ha ressurser nok til å leve videre…» Bærum2016_maritborg

12 Sosiale og personlige prosesser Mennesker: dynamisk forhold m omgiv. Sosiale faktorer: fremme - hindre menneskers utvikling. Kontroll over eget liv og verds sos roller – være i et felleskap ( recovery nurturing envir m, Helen Glover) Tilknytning til sosiale miljøer og positiv identitet forutsetter fravær av diskriminering og stigma, samt levekår som bidrar til et verdig liv. Bærum2016_maritborg

13 Naturlige prosesser Mange finner måter å komme seg ut av avhengighet uten profesjonell hjelp Klingemann & Klingemann Tro at det er mulig Stigmatiserende miljøer: barriere mot endring Bolig/øk/ tilhørighet/hverdagslivet Erfaringsmedarbeidere/ Likepersoner Bærum2016_maritborg

14 Recovery…. Recovery: personenes innsatser i det og skape seg et meningsfullt liv i lokalmiljøet. Egeninnsats- med/uten prof hjelp. Recovery-orienterte praksiser: det fagpersoner gjør/tilbyr for å støtte personen i arbeid med å komme seg videre. Støtte på personlig nivå (relasjonen) og organisasjons- & samfunnsnivå ( lobbyist, rettigh., antistigma, lokalmiljøutv) Bærum2016_maritborg

15 CHIME- ramme for recovery Tilhørighet Håp Identitet Mening Empowerment Leamy, Bird,Le Boutillier, Williams & Slade ( 2011) Bærum2016_maritborg

16 SYV EVIDENSBASERTE MELDINGER Recovery vurderes best av personen selv Mange mennesker med psykiske helseproblemer kommer seg Dersom en person ikke lenger møter kriteriene for en psykisk lidelse, har de ikke den lidelsen Diagnoser er ikke noe robust grunnlag Samarbeid med fagfolk er en av mange veier mot recovery Noen personer velger å ikke bruke psykiske helsetjenester Psykiske helseproblemer har ulik betydning i folks liv Slade, M. & Longdon, E. (2015). The empirical evidence about mental health and recovery: how likely, how long, what helps?’ MI Fellowship. London. Bærum2016_maritborg

17 Recoveryorientering: ulike strategier «Bottom-up»-prosess: starter med lokalt samarbeid mellom brukere, pårør, fagpers mm «Top-down»-prosess med implementering av konkrete modeller Miljøer som ser nødvendigheten av et paradigmeskifte endr hele org Miljøer som innfører mer avgrensede recoverymodeller Bærum2016_maritborg

18 Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: 30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011). 1. fremme medborgerskap (støtte personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i lokalmiljøet med fokus på rettigheter, sosial inkludering, lokalmiljøutvikling), 2. støtte til personens egen recoverymål (lydhørhet og lojalitet til personens mål og ønsker for livet sitt, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet) 3. samarbeidsrelasjoner (partnerskap og likeverd). 4. organisasjonsmessig lojalitet (ledelse, kultur og rammebetingelser som muliggjør radikale endringer), Bærum2016_maritborg

19 Strategier- recoveryorienterte praksiser ImROC Endre de daglige praksiser med brukere & nettverk som ikke er helh & tilgj & samarb-orienterte Forpliktende på alle nivå. Fokus på ledelse Bevissthet om stigma og brudd på rettigheter Erfar.medarbeidere Recoverycolleger: Co production & felles opplæringsprogram Recovery baserte dok- & evalssystemer Styrke mulighetene til et liv utenfor problemene Håpefulle praksiser Bærum2016_maritborg

20 Erfaringsmedarbeidere Lang tradisjon i rusfeltet - tema ifm recoveryorientering Ansatt erfaringsmedarbeidere i ulike deler av tjenestene Forskning og erfaringer: –Håp og gjenkjennelse –Bedre tilgang på tjenester –Hjelp i hverdagslivet og til problemløsning –Flere relasjoner og sosiale miljøer –Lobbyister og brobyggere –Synliggjør mangler og krenkelser i systemet –Ofte uklare roller og funksjoner –Ofte ansatt i prosjekt – utrygt Bærum2016_maritborg

21 Håpefulle støttespillere… Håpefulle hjelpere….ha tro på at det går bra Stå for håpet når det er på det mest «håpløse» Å sette seg inn i et medmenneskes situasjon innebærer å kunne se problemene, men også all kompetansen vedkommende har Å se hverdagen og hjelpetilbudene fra personens eget ståsted. Bærum2016_maritborg

22 Respekt da vi møtes. Litt fantasi…og det å bli møtt som et menneske……Det er vel det de har hatt felles…de som har vært til hjelp. De har ikke vært redde for å si at de ikke kan forstå helt hvordan jeg har det og hva jeg føler. Du trenger ikke å forstå situasjonen min for å være medmenneskelig. Bærum2016_maritborg Ulike erfaringer med hva som hjelper

23 Recovery in the Bin Kritikk: recovery fanges av tjenester og fagfolk. Tar ikke opp samf problemer og levekår og maktforhold “We believe in human rights and social justice!” https://recoveryinthebin.org/ Bærum2016_maritborg

24 What we believe - Nytt opprør… Opprør mot: innføre Recovery Modeller etter markedsorienterte tradisjoner For mange: urealistisk å ‘recover’ i sosiale/ øk sit og utenforskap: fattigdom, stigma, arb ledighet,dårlige boligforhold osv Kjerneområder verd å holde fast i, som autonomi og selvbestemmelse. Imot: recover på en spesiell måte på tjenestenes prinsipper Recovery:ikke en størrelse som passer alle Kan ikke bli kalibrert med tjenesters resultatmål. Bærum2016_maritborg

25 Kritiske refleksjoner Recovery light – recovery på liksom Nye manualiserte praksiser? «Rett form for recovery»? Kontrollen selv: reelle valgmuligheter? Kunnskapsgrunnlag Rammebetingelser: helhet, tilgj het og samarb orientering i våre NPM prosedyrer og tidsrammer Bærum2016_maritborg

26 Recoverykunnskap bidra med & til…. Personens liv i fokus, ikke problemer/ lidelse Forståelse: mye som kan føre til at folk sliter Bidra til å forstå hva hverdagslivet innebærer Kompetansen: å leve m det som er vanskelig/ hender Tro på folk. Jakte på muligheter Bærum2016_maritborg

27 Personer som aktive & kompetente Person! Motsatt ’psykiatrisk pasient’ eller ’ rusmisbruker’ Se jobben folk gjør – la den enkelte være i førersetet Oppgjør med pessimisme Oppgjør med «fagfolk vet best» Håp og muligheter Bærum2016_maritborg

28 Recovery kan bidra til å opptatt av… Bevissthet om omgivelser -noen støtter reco - noen hindrer -hva gis det mulighet til? Inviteres til? Hva som hjelper? Folk vet mye sjøl/ hva haster det med? Trygt sted å bo Arbeid – meningsfullt å gjøre- bety noe for andre Noen rundt som vil vel Penger

29 Å møte folk som folk….. « Jeg vil ikke ha det du har å tilby…..Jeg vil ha det samme som du har» Patricia Deegan Bærum2016_maritborg